spiseforstyrrelser

[Gjest sf-monster]

hei!

jeg har hatt spiseforstyrrelser i alle former, det begynte for 9 år siden.

jeg går fast til ernæringsfysiolog, hun mener jeg bør kaste vekta, noe jeg mener jeg ikke bør gjøre.

det har kommet til et punkt - jeg hater kroppen min, virkelig HATER den. jeg veier 67 kg og er 155 cm, jeg har gått ned fra 84 kg. på "det minste" var jeg 44 kg. ikke veldig tynn, men hadde en veldig anorektisk hverdag, hvor maten besto av en boks hermetisk sjampinjong og asparges, til nød litt grønsakssuppe. og mye trening. så snudde det og jeg la på meg tilsammen 40 kg. over forskjellige perioder, hadde litt nedgang mellom.

nå har kroppen stoppet på 65-67, uansett hvor mye eller lite jeg trener mat eller ikke, så står jeg fast.

jeg har hatt "ferie" fra behandlerne mine nå i flere uker, da de har ferie. men begynner igjen 10. august (som er en evighet til)

jeg har kanskje kommet frem til at jeg burde kaste vekta og fast begynne å veie meg hos ernæringsfysiologen en gang i uka. og at hun kan hjelpe meg med at jeg sunt kan gå ned til 53-55 kg.

jeg er bare så sliten av alt sammen.. uansett hva jeg gjør er det ikke lenger bra nok.

men kanskje dette er begynnelsen på en snuoperasjon?

[Gjest Gjest]

Hei - jeg synes det høres ut som en god ide å la ernæringsfysiologen ta over. Dersom du prøver å kontrollere, trikse og mikse med hennes forslag så langt, er det kanskje en av årsakene til at det ikke går den veien det skal (da tenker jeg ikke på antall kilo, men helhetlig). Man må jo prøve å samarbeide med behandleren sin

Ellers synes jeg egentlig det høres litt deilig ut å ha en vekt som er helt stabil, noe av frykten er vel ofte at den er vanskelig å kontrollere, men nå kan du på én måte slippe den frykten. Dersom du hadde klart å akseptere at du veier det du gjør nå, har du et godt utgangspunkt for å jobbe videre både med tanker og kropp. Det å kaste vekta og veie deg hos ernæringsfysiologen i stedet høres ut som et viktig skritt i riktig retning

[Gjest jane25]

hei.. du jeg har ikke noe godt svar her til deg.. men må bare si at det var skremmende rart å lese.. det er jo helt likt meg jo!! helt likt i kg, både på det minste og største... jøss.. følte bare at jeg måtte skrive det, så vet du i allefall at du ikke er alene med alle de tankene!

masse lykke til til deg!