Bistand og korrupsjon

[Larsern]

Aftenposten

Norge bør stoppe all u-hjelp.

Bistandspenger bidrar bare til å opprettholde et gjennomkorrupt samfunn

Hvilken holdning har egentlig folk til u-hjelp, er det for å bøte på egen samvittighet eller er det et reelt ønske (om enn naivt), å hjelpe de som er i nød?

Har lagt merke til at nødhjelpsvirksomhet har eksplodert de siste årene, og det er knapt et tidsskrift som kan åpnes uten at det er annonser på annehver side hvor det etterspørres penger for å hjelpe barn i den tredje verden. Selv er jeg veldig skeptisk til slike virksomheter, ettersom det er vanskelig å ha innsikt i aktørenes regnskap osv. for å kontrollere hvordan pengene fordeles. Eller er det meningen at man bare skal betale med et smil?

[Gjest No wonder women]

Jeg mener man bør opprette bistandsgruppen som reiser rundt å møter folka, de som virkelig trenger pengene for å opprette virksmheter eller gi til dem som allerede yter frivillig hjelp i landet.

[ViljaH]

Jeg er skeptisk til mange organisasjoner fordi bistand er blitt en forretning. Det skaper arbeidsplasser og inntekter i Norge. Veldig få av organisasjonene er åpne om hvor mye penger som går til "administrasjonsutgifter".

Jeg synes imidlertid bistand i seg selv er noe landet og hver enkelt bør bidra til. For meg handler det ikke om å bøte på dårlig samvittighet (der mistenker jeg SV ligger), men heller et ønske om å hjelpe dem som trenger en sjanse i livet hvor det ikke er noen.

Jeg synes bistand som den er idag er fryktelig misligholdt, det er et prestisjeprosjekt for Norge hvor det finnes alt for lite kontroll... Eksempel: et familiemedlem var på reise i Afrika, kom til et land hvor det i nærheten avhavna var stilt opp hundrevis av helt nye hvite lastebiler på rekke og rad og rustet. Bistand. Én bil var kjørt et stykke bortover til tanken ble tom. Ingen av de ømhjertede hadde tenkt på at biler trenger drivstoff. Slike eksempler finnes over hele den 3. verden.

Jeg har tro på prosjekter som er målrettede og har som har fokus på å skape selvstendige næringsmuligheter (f.eks. grave brønner, dele kompetanse på landbruk, skoler), og å bidra til å bygge opp sykehus og helsetjenester (vaksineprogram, aids-informasjon osv). Jeg har stor tro på microlån. Jeg liker også tiltak av ren humanitær art, som barnehjem for foreldreløse aids-barn.

Til sist så er jeg veldig skeptisk til at bistandspenger skal kanaliseres gjennom myndighetene i landet der de skal brukes - da ber man om korrupsjon. At Norge gir en stor slump penger til et lands statsbudsjett.... det må jo bare gå galt. Det må være et krav fra bistandsyter at bistandsmottaker ikke skal få lage alle reglene. Man tilbyr seg å gjøre ting, på en viss måte. Hvis bistandsmottaker ikke kan leve med den måten, så får de rett og slett si nei takk.

Bistand slik det praktiseres idag har en fæl tendens til å skape passive bistandsmottakere i landene det er ment å bidra positivt. Og det er en veldig farlig utvikling.

[Larsern]

Jeg mener man bør opprette bistandsgruppen som reiser rundt å møter folka, de som virkelig trenger pengene for å opprette virksmheter eller gi til dem som allerede yter frivillig hjelp i landet.

Dette høres jo veldig greit ut. Problemet er vel at de ikke får gjort særlig mye uten å måtte betale under bordet for å få tilgang til områder, tjenester etc. Å opprette en virksomhet krever mest sannsynlig vakthold hvis den ikke er 'betalt' for til de rette personene og vips så trenger man kanskje en armé for å drive et lite feltsykehus e.l.

Et vanlig problem er visstnok at nødsendinger med mat og klær havner i hendene til korrupte folk istedet for de som trenger dem, med det resultatet at det blir eller gitt til opprørssoldater.