Angst for å være alene

[Jenta24]

Jeg sliter med angst bare jeg skal være hjemme alene noen dager,skjønner ikke hvorfor. For jeg har bodd her jeg bor nå så lenge og føler meg trygg i huset vi bor i. Men likevel er jeg livredd og gruer meg flere dager i forveien når jeg vet at dagen kommer som jeg må være alene noen dager. Kvelden før samboeren min reiser gråter jeg meg ofte i søvn og når dagen kommer og han skal reise så kjenner jeg meg ikke igjen. Jeg er ikke slik når jeg er hjemme der jeg har vokst opp. Hvorfor skjer det?

Er det noen som sliter med det samme og som kan komme med tips og råd til meg?

Jeg sliter med depresjon fra før og har bipolar lidelse. Jeg går på lamictal mot det, og det hjelper jeg har ikke hatt noe depresjonsanfall siden jeg begynte på tablettene.

[Gjest Gjest]

Det du skriver mest om er at du gruer deg i forkant, men hvor ille er det når du først er alene? Er det verste å grue seg i dagene før, og så går det sånn delvis greit når du er alene? Det er typisk noen former for angst tror jeg.

Vet du noe om hvorfor det er ekstra kjipt å være alene? Er du ensom, er det lite å gjøre, trives du ikke i leiligheten etc? Og gjelder dette bare når samboern din er borte, eller hele tiden egentlig? Vet ikke helt hvor jeg vil hen, men jeg tror det kan være lurt å prøve å zoome inn på HVA det er som gjør det så vanskelig, og se om det går an å endre det på noen måte.

[Jenta24]

Jeg er mye redd etter jeg blir alene også, og det gjelder ikke bare når samboeren min reiser, er jeg alene og får besøk og når de reiser igjen blir jeg redd og engstelig igjen. Selv om jeg føler meg trygg i leiligheten,har kjæledyr som kan passe på meg,men likevel føler jeg meg utrygg. Samboeren min har reist mye i forbindelse med jobb og har vært bare borte ei natt allikevel har jeg vært livredd for å være alene og ikke klart å tenkt på noe annet.

Jeg føler meg ensom og kjeder meg når jeg er alene samtidig som jeg er redd for å sove alene. Noe som ikke er noe særlig greit. Jeg må sjekke at dørene er låst flere ganger før jeg legger meg til kvelden, jeg må sjekke at alle vinduer er stengt og at stekeovn og kokeplater er skrudd av.

Jeg er også redd det skal skje meg noe mens jeg er alene,siden jeg sliter med depresjon har jeg ofte at tanker om å skade meg selv og gjøre det slutt. Slike tanker streifer i hode mitt,og jeg er redd for at jeg skal gjøre det siden jeg har hatt en stemme i hode mitt som sier jeg ikke skal gjøre det. Så dette syns jeg ikke er noe koselig.

[Gjest Gjest]

Har du en psykolog e.l å snakke med? I såfall ville jeg tatt opp dette med vedkommende. Høres ut som du sliter såpass at det er lurt å ta ordentlig tak i det, så det ikke sklir ut og blir verre. Det er som du sikkert vet lett å lage seg mestringsstrategier som over tid gjør vondt verre.

Jeg ser jo i innlegget ditt at du rasjonelt sett vet at det ikke er så farlig å være alene, at leiligheten er trygg osv, men også at du er redd for å skade deg selv. Samtidig sier du jo at du ikke er deprimert nå fordi medisinen funker, det er jo ytterligere en faktor som gjør at jeg tenker at du er redd for noe som KANSKJE kan skje, ikke noe det er overhengede fare for at faktisk skal skje nå.

Har stemmen i hodet sagt at du IKKE skal skade seg, så er vel egentlig ikke denne en trussel i seg selv, og å høre stemmer er egentlig ikke så "farlig". Jeg tror egentlig mange friske mennesker på en måte hører stemmer i hodet, men at vi tolker det som vår egen og våre egne tanker (og det er det jo, det er aspekter ved tankevirksomheten DIN) og ikke tillegger det spesielt mye vekt. Jeg vet til og med om tidligere tungt schizofrene, psykotiske osv som lever godt med å fortsatt ha stemmer eller andre "hallusinasjoner", fordi de har lært å akseptere at de er der, men at man ikke trenger å høre på dem - og at man kan velge i større grad selv hva man vil og ikke vil vektlegge. Men det er klart det er en jobb som må gjøres for at man skal få til dette. Og helt uavhengig av, og viktigere enn, tankene mine om dette vil jeg gjerne understreke at jeg synes du skal ta dette opp med profesjonelle. Det er de som har best muligheter til å hjelpe deg med et opplegg så du kan få det bedre.

[Gjest Gjest]

Kunne skrevet akkurat det samme for få år siden.

Hadde og en mann som reiste svært mye i mange år. Han kan gjøre det ennå, men ikke fult så ofte.

Er ofte alene og har hatt denne uhyggelige følelsen. Sjekke komfyr, plate, dører, vinduer ets. og får ikke til å sove alene..

Hva som har vært til hjelp for meg er å teste ut forskjellige hobbyer som får tankene vekk fra det å fokusere på å være alene.

Har også funnet div spill, både på nett, barnas spillekonsoller, WII, spill på pc ol. Får å få tankene bort.

Se på eller leie en film har også vært kjekt til tider.

Liker du å lese er et tips å starte på en bok, eller en bokserie.

Ha på tv, eller radio slik at det ikke er stille i huset.

Har en venner eller naboer kan en innvitere de over på kaffe eller bare besøk.

Bruke noe av tiden på å ringe venner, familie og bekjente.

Jeg brukte mye av tiden på å søke på nett på å finne oppskrifter på ting jeg kunne lage. Både med mat, hobbyting ol. Også ting jeg kunne gjøre i hagen, søke opp planter for å se hva jeg hadde lyst å kjøpe når sesongen starter.

Kjøpte akvarie. Da var det å finne fisker, planter og utstyr til det. Har en ikke penger til det nå så går det ann å planlegge. Eller kjøpe brukt\privat som er vesentlig billigere.

Å holde fokus på ting som inntreserer og en kan bruke tid på er gjerne effektivt for å på en måte lære seg selv at det å være alene ikke er "farlig". At en kan kose seg tross i at det er bare deg.

Heller se på og fokusere på andre ting, en å sitte i en stol og la frykten komme for det å være alene. Etter min erfaring hadde jeg på følelsen at frykten holdt på å spise meg opp innvendig og ut. En må på en måte rive seg ut av det og tvinge seg til å fokusere på andre ting.

Lete bevist etter positive ting og fokusere på det.

VET det ikke er lett, spessielt ikke i starten. Men trøsten er at det går bedre og bedre ettervært.

For en tid tilbake var jeg "dritnervøs" og redd bare mannen min var hos naboen, på butikken en kort stund til og med. Da han var borte på reise var det helt grusomt.

MEN nå gjør det meg ingenting å være alene, selv flere dager om gangen. Er nesten så jeg gleder meg til å få huset for meg selv så jeg uforstyrret kan gjøre akkurat de tingene jeg har lyst til uten å bli forstyrret.

Hadde noen sagt det til meg for få år siden at jeg skulle skrive at jeg "synes det er kjekt alene hjemme" hadde jeg ikke trodd dem.

Det går an å komme seg ut av det. Men en må jobbe med det selv, og det kan ta litt tid. Men ting kan bli bedre.

Lykke til, håper noen av rådene kommer til nytte.

[Jenta24]

Kunne skrevet akkurat det samme for få år siden.

Hadde og en mann som reiste svært mye i mange år. Han kan gjøre det ennå, men ikke fult så ofte.

Er ofte alene og har hatt denne uhyggelige følelsen. Sjekke komfyr, plate, dører, vinduer ets. og får ikke til å sove alene..

Hva som har vært til hjelp for meg er å teste ut forskjellige hobbyer som får tankene vekk fra det å fokusere på å være alene.

Har også funnet div spill, både på nett, barnas spillekonsoller, WII, spill på pc ol. Får å få tankene bort.

Se på eller leie en film har også vært kjekt til tider.

Liker du å lese er et tips å starte på en bok, eller en bokserie.

Ha på tv, eller radio slik at det ikke er stille i huset.

Har en venner eller naboer kan en innvitere de over på kaffe eller bare besøk.

Bruke noe av tiden på å ringe venner, familie og bekjente.

Jeg brukte mye av tiden på å søke på nett på å finne oppskrifter på ting jeg kunne lage. Både med mat, hobbyting ol. Også ting jeg kunne gjøre i hagen, søke opp planter for å se hva jeg hadde lyst å kjøpe når sesongen starter.

Kjøpte akvarie. Da var det å finne fisker, planter og utstyr til det. Har en ikke penger til det nå så går det ann å planlegge. Eller kjøpe brukt\privat som er vesentlig billigere.

Å holde fokus på ting som inntreserer og en kan bruke tid på er gjerne effektivt for å på en måte lære seg selv at det å være alene ikke er "farlig". At en kan kose seg tross i at det er bare deg.

Heller se på og fokusere på andre ting, en å sitte i en stol og la frykten komme for det å være alene. Etter min erfaring hadde jeg på følelsen at frykten holdt på å spise meg opp innvendig og ut. En må på en måte rive seg ut av det og tvinge seg til å fokusere på andre ting.

Lete bevist etter positive ting og fokusere på det.

VET det ikke er lett, spessielt ikke i starten. Men trøsten er at det går bedre og bedre ettervært.

For en tid tilbake var jeg "dritnervøs" og redd bare mannen min var hos naboen, på butikken en kort stund til og med. Da han var borte på reise var det helt grusomt.

MEN nå gjør det meg ingenting å være alene, selv flere dager om gangen. Er nesten så jeg gleder meg til å få huset for meg selv så jeg uforstyrret kan gjøre akkurat de tingene jeg har lyst til uten å bli forstyrret.

Hadde noen sagt det til meg for få år siden at jeg skulle skrive at jeg "synes det er kjekt alene hjemme" hadde jeg ikke trodd dem.

Det går an å komme seg ut av det. Men en må jobbe med det selv, og det kan ta litt tid. Men ting kan bli bedre.

Lykke til, håper noen av rådene kommer til nytte.

Godt å høre at det er flere som har slit eller sliter med det samme. Jeg har nå tenkt å gå til investering av en liten radio jeg kan ha i leiligheten når jeg er alene,og som jeg kan flytte med meg inn på soverommet når jeg skal legge meg til å sove,slik at jeg da føler meg tryggere. Var også noen som prata på at fysisk aktivitet en time før du legger deg skulle hjelpe veldig mye på nattesøvnen, så det må jeg prøve ut.

Jeg kommer nok til å følge noen av rådene dine,blant annet det med å finne hobbyer,lese en bok,se på en film osv. Jeg kan jo se filmer som ikke samboeren min vil se, de kan jo jeg se når jeg er alene. Jeg er veldig glad i å bake og lage mat, så det kommer nok til å bli gjort en del fremover.

Er det andre som har flere tips og råd så tar jeg i mot de med takk:)