Elsker mannen min

[Gjest Utlogget nå]

Hei

Jeg og mannen min har det kjempefint sammen. Jeg elsker ham over alt på jord, han er verdens herligste mann og jeg vet jeg er superheldig som har ham. Det er ikke tvil i mitt sinn om at det er han jeg vil være sammen med hele resten av livet.

Men så har det seg slik at jeg egentlig ikke er så veldig forelsket i ham lenger... Jeg synes han er kjekk og sånn, men det er liksom ikke den samme gnisten. Han har lagt på seg litt siden vi ble sammen, og tenner meg ikke like mye lenger, selv om vi har god sex flere ganger i uka. Nå vet jeg jo at dette ikke er uvanlig. Forelskelsen går jo over etter hvert, og går over til en dypere kjærlighet, en tilknytning til personen som er mer bindende. Det er nok det jeg føler for mannen min nå.

Men så er det denne andre mannen. Han er en felles venn, og jeg har kjent ham i flere år nå. Han er så djevelsk kjekk, og veeeldig karismatisk. Vi har vært på et litt uskyldig småflørtende nivå veldig lenge, noe mannen min vet om og synes er helt greit, fordi han vet jeg aldri ville gått noe lenger enn det. Og jeg har heller ikke tenkt til det. Men det plager meg skikkelig, at jeg skal tenke på ham så mye. Jeg vet jo at jeg ikke ville hatt noe forhold til denne mannen, uansett om jeg ikke hadde hatt min mann, fordi han er ikke typen til noe langvarig forhold. Men jeg har altså en sånn skikkelig lyst til å ha sex med denne karen. Jeg fantaserer om det noen ganger, av og til også for å bli tent for å kunne ha sex med mannen min. Og så skammer jeg meg så fryktelig over det etterpå...

Er jeg en dårlig person? Er dette vanlig, egentlig? Så lenge jeg motstår fristelsen, og ikke gjør noe med det, så er det vel ikke så ille? Eller? Uff, jeg har så dårlig samvittighet overfor mannen, for jeg vet at han fremdeles forguder meg...

[Gjest Gjest]

Spør mannen din om lov. Sier han nei må du enten godta det eller finne deg et nytt ekteskap du kan havarere.

[Gjest Bolledeig]

Jeg og mannen min har det kjempefint sammen. Jeg elsker ham over alt på jord, han er verdens herligste mann og jeg vet jeg er superheldig som har ham. Det er ikke tvil i mitt sinn om at det er han jeg vil være sammen med hele resten av livet.

Det er naivt at man skal kunne gå gjennom hele livet og aldri bli betatt av eller tenne på noen andre personer enn mannen/kjæresten vår. Vi er tross alt bare mennesker Det er handlingene våre som gjør forskjellen. Når du i tillegg kan dyrke en nærmest fantasiverden med den andre personen vil det selvsagt virke mer attraktivt enn den "grå hverdagen" ellers. Men det betyr på ingen måte at det ville vært noe bedre i virkeligheten.

Du svarer deg selv veldig greit egentlig, det er han du har lyst å være med, la fantasien være en fantasi

Endret 20. juli 2009 av Bolledeig

[Gjest Gjest]

Jeg har det samme måte bortsett fra at mannen min ikke vet at jeg er forelsket i denne mannen. Jeg har faktisk vært forelsket i denne mannen i 3 år uten å kunne sagt det til noen. Det er ikke ofte vi sr hverandre og det er uansett bare i korte øyeblikk hvor vi ikke får sjangsen til så mye privat prat men kjemien DEN er der.

Vi har rotet såvidt på en fest en gang og det var jeg som sa at vi ikke kunne drive på slik og at vi var for fulle til å vite hva vi drev med.

Men jeg tenker ofte på hva som hadde skjed hvis jeg ikke hadde stoppet han. Sukk... Ulykkelig forelsket, men ute av stand til å gi opp forholdet jeg er i.

[Gjest Gjest]

Du burde spørre mannen din om hva han synes om en trekant. Du behøver ikke trekke inn noe navn til å begynne med. Enkelte menn tenner faktisk på å se på at kona har sex med andre, eventuelt å delta selv. Dette oppstår gjerne etter flere års samliv, kanskje han kjeder seg litt også? Men da må du regne med at han kanskje ønsker noe lignende med en annen kvinne også, men ikke nødvendigvis. Jeg snakker av erfaring...

Hilsen Mann på 33 år.

[Gjest Gjest_Andre_*]

Du burde spørre mannen din om hva han synes om en trekant. Du behøver ikke trekke inn noe navn til å begynne med. Enkelte menn tenner faktisk på å se på at kona har sex med andre, eventuelt å delta selv. Dette oppstår gjerne etter flere års samliv, kanskje han kjeder seg litt også? Men da må du regne med at han kanskje ønsker noe lignende med en annen kvinne også, men ikke nødvendigvis. Jeg snakker av erfaring...

Hilsen Mann på 33 år.

Helt enig med deg, trekant er veldig god ide. Min kjæreste tok opp dette med meg engang og var faktisk en heeeelrlig opplevelse for meg og henne.

Hilsen Mann 27

[Solskinnsbolla]

Hei

Jeg og mannen min har det kjempefint sammen. Jeg elsker ham over alt på jord, han er verdens herligste mann og jeg vet jeg er superheldig som har ham. Det er ikke tvil i mitt sinn om at det er han jeg vil være sammen med hele resten av livet.

Men så har det seg slik at jeg egentlig ikke er så veldig forelsket i ham lenger... Jeg synes han er kjekk og sånn, men det er liksom ikke den samme gnisten. Han har lagt på seg litt siden vi ble sammen, og tenner meg ikke like mye lenger, selv om vi har god sex flere ganger i uka. Nå vet jeg jo at dette ikke er uvanlig. Forelskelsen går jo over etter hvert, og går over til en dypere kjærlighet, en tilknytning til personen som er mer bindende. Det er nok det jeg føler for mannen min nå.

Men så er det denne andre mannen. Han er en felles venn, og jeg har kjent ham i flere år nå. Han er så djevelsk kjekk, og veeeldig karismatisk. Vi har vært på et litt uskyldig småflørtende nivå veldig lenge, noe mannen min vet om og synes er helt greit, fordi han vet jeg aldri ville gått noe lenger enn det. Og jeg har heller ikke tenkt til det. Men det plager meg skikkelig, at jeg skal tenke på ham så mye. Jeg vet jo at jeg ikke ville hatt noe forhold til denne mannen, uansett om jeg ikke hadde hatt min mann, fordi han er ikke typen til noe langvarig forhold. Men jeg har altså en sånn skikkelig lyst til å ha sex med denne karen. Jeg fantaserer om det noen ganger, av og til også for å bli tent for å kunne ha sex med mannen min. Og så skammer jeg meg så fryktelig over det etterpå...

Er jeg en dårlig person? Er dette vanlig, egentlig? Så lenge jeg motstår fristelsen, og ikke gjør noe med det, så er det vel ikke så ille? Eller? Uff, jeg har så dårlig samvittighet overfor mannen, for jeg vet at han fremdeles forguder meg...

Selv om det er tærende med slike dilemmaer, må jeg si jeg synes du er heldig og! Du synes ektemannen din er verdens herligste og dere har sex flere ganger i uka!! I tillegg går du rundt og er forelska i en annen som også liker deg!!

Du sier at mannen din vet om han andre, har du foreslått åpent forhold?

Jeg synes ikke du er en dårlig person, jeg tror det er VELDIG vanlig å være forelsket i andre underveis i et fast parforhold. Ille og ille?! Går det an å ha det bedre? JA. Hvis jeg hadde hatt det som deg, ville jeg ha følt meg ille! Uansett om du gjør noe med det eller ikke, så har du det ille. Så NOE må du gjøre!

[kristian82]

Hei

Jeg og mannen min har det kjempefint sammen. Jeg elsker ham over alt på jord, han er verdens herligste mann og jeg vet jeg er superheldig som har ham. Det er ikke tvil i mitt sinn om at det er han jeg vil være sammen med hele resten av livet.

Men så har det seg slik at jeg egentlig ikke er så veldig forelsket i ham lenger... Jeg synes han er kjekk og sånn, men det er liksom ikke den samme gnisten. Han har lagt på seg litt siden vi ble sammen, og tenner meg ikke like mye lenger, selv om vi har god sex flere ganger i uka. Nå vet jeg jo at dette ikke er uvanlig. Forelskelsen går jo over etter hvert, og går over til en dypere kjærlighet, en tilknytning til personen som er mer bindende. Det er nok det jeg føler for mannen min nå.

Men så er det denne andre mannen. Han er en felles venn, og jeg har kjent ham i flere år nå. Han er så djevelsk kjekk, og veeeldig karismatisk. Vi har vært på et litt uskyldig småflørtende nivå veldig lenge, noe mannen min vet om og synes er helt greit, fordi han vet jeg aldri ville gått noe lenger enn det. Og jeg har heller ikke tenkt til det. Men det plager meg skikkelig, at jeg skal tenke på ham så mye. Jeg vet jo at jeg ikke ville hatt noe forhold til denne mannen, uansett om jeg ikke hadde hatt min mann, fordi han er ikke typen til noe langvarig forhold. Men jeg har altså en sånn skikkelig lyst til å ha sex med denne karen. Jeg fantaserer om det noen ganger, av og til også for å bli tent for å kunne ha sex med mannen min. Og så skammer jeg meg så fryktelig over det etterpå...

Er jeg en dårlig person? Er dette vanlig, egentlig? Så lenge jeg motstår fristelsen, og ikke gjør noe med det, så er det vel ikke så ille? Eller? Uff, jeg har så dårlig samvittighet overfor mannen, for jeg vet at han fremdeles forguder meg...

Så lenge du ikke handler på det og er utro mot mannen din bør du vel ikke føle deg så ille. I alle fall en million ganger så ille om du bestemte deg for å knulle han 1 gang bak ryggen på mannen din. Men seff, uansett vanskelig og man føler seg vel litt "slu og ond" om man egentlig fantaserer om en annen osv. mens ektemannen/kona sitter 1 meter bortafor i sofaen.

[Gjest Gjest]

Livet er fullt av slike fristelser som legges ut som feller for oss. Dersom vi går i fella, får det alltid negative konsekvenser for oss på et eller annet tidspunkt. Husk ordtaket "se, men ikke røre". Det kan være lurt å holde seg til det. Jeg er selv en eldre mann som har opplevd mange fristelser opp gjennom årene, men har alltid heldigvis klart å ikke gå i fella. Jeg har dermed hatt et lykkelig ekteskap med min kone som ikke ville vært mulig om jeg hadde gått i disse fellene. Jeg har flere kamerater jeg har kjent hele livet som har gått i disse fellene og felles for dem er at lykkerusen ble kortvarig og sitter i dag som ensomme eldre menn uten et lykkelig familieliv å støtte seg til. Mitt råd: Hold deg til mannen din. Flørt gjerne, men gå aldri lenger.

[leirbål]

Nei du er ikke et dårlig menneske som er forelsket i en annen enn mannen din.

Men hvorfor gi forelskelsen næring ved å førte med ham siden det plager deg?

Ført med mannen din istedenfor, så blomstrer nok forelskelsen litt mer der også.