Gå til innhold

Behandler du pene mennesker annerledes en mindre pene?


Gjest Kjekk

Anbefalte innlegg

Gjest Gjest_loopie83_*
Hun er driitsøt, men er for Lolita for min smak. Men pen. Kjent for å være alveaktig i moteverdenen.

Jeg har jobbet i Paris som designerassistent og sett mye skjønnhet. De aller peneste har vært russerne, franske jenter (men de man finner på gaten er dessverre ikke pene, ser ut som utvekslingsstudentene man ser i Oslo, blæh), noen pene polske har det vært, italienske var vakre. Noen fine norske har det vært, men de har ikke spennende nok ansikter dessverre. Og Iselin er en hest, fatter ikke hvorfor hun skal representere oss ....

Jeg er enig i at det finnes mange vakre italienske jenter! Italienske menn er heller ikke saa verst, eheh... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Gjest_OsloMann
Ha ha . Den som intet våger intet vinner !

Trasig at Oslomann ble dumpet så raskt ... men ettersom hun hadde allerede en mann som hun sa - så var han jo klar over risikoen ved å innlate forhold til henne. .Hun fikk sikkert også litt dårlig samvittighet etterpå .

Regner med Oslomann var ganske pågående selv på henne - så det bare ble slik .Hadde han tatt ting mer slowly - er det ikke sikkert det hadde endt slik .Han skrev selv det ble bare 1 natt etter en tur på byen med masse drinker .Regner med de var nokså fulle begge to da .Og det er vanskelig å gi noe bra førsteinntrykk når man er full - det gjelder dem begge , så sikkert dumt å havne til sengs så tidlig . Mulig hun var skuffet over han og omvendt ...- mulig derfor han ikke hørte mer fra henne - tror jeg !

Og hun gikk tilbake til han hun hadde .Kanskje hun tenkte at gresset var ikke grønnere på andre siden av gjerdet ...sån kan man tenke etter en slik natt hvor begge var litt for fulle - og mannen spesielt ikke presterte slik man forventet eller er vant til etc Hennes mann som hun hadde fra før - er sikkert en bra elsker - men ellers en dårlig match på andre områder . Ikke lett å finne en som passer på alle områder ...! Såkalt "Følsomme menn" er som oftest himla gode i sengen vanligvis ...he he

Kontra de menn som kjører på som en " kanin " ....he he

- hvem vet hva hun tenkte om Oslomann i ettertid ?

Hehe.. Det er utrolig artig og fascinerende å lese innleggene dine, for du er som oftest så til de grader på sporet ;) Du treffer jo ikke 100% hele tiden, men du er faktisk gjennomgående langt nærmere enn de aller fleste andre :)

Det er faktisk omtrent som du er "channeling" kreket. Hadde du som sagt ikke nevnt at du har vært i privat næringsliv lenge, og har bil og sertifikat, ville jeg definitivt følt meg veldig usikker på om du ikke faktisk *var* henne - vi møtte hverandre igjen i et annet forum en gang, skjønner du. Femme forum, eller hva det het. Er en side/et prosjekt som var veldig likt Kvinneguiden på alle måter (ikke bare diskusjonsforumene), men som ble lagt ned. De var vel ikke like flinke på forretningsdriften som KG er.

Men selv om dere skriver helt likt, så merker en at du er mer i vater enn henne, og har mer i hodet, mer bakkekontakt, mer reflektert rundt hva du opplever. Du er vel et par år eller mer eldre enn henne også, men likevel.. Hun kunne gitt alle de samme beskrivelsene av sitt liv og sine opplevelser som du gjør, med akkurat den samme, ganske unike setningsoppbyggelsen - litt stakkato, på en helt egen måte :) - men uten reflekterte tanker rundt hva hun opplevde i det hele tatt. Bare en masse utropstegn og spørsmålstegn på slutten av hvert avsnitt..

Anyways. Du har mye rett angående han andre elskeren. Det er helt rett at jeg tok henne fra ham. Og hun gikk tilbake til ham. (Selv om de hadde en ekstrem historikk med voldtektssak dem i mellom fram og tilbake i rettsapparatet, kun to år før, osv - noe jeg ikke visste om den gang.) Men tidsperspektivet ditt er feil. Dette må være fordi du ikke har lest om historien før :) Vi hadde ikke sex den natten jeg beskrev - som ble vår siste natt. Vi hadde sex en hel måned før dette, dvs forrige gangen hun var i Oslo og bodde hos meg, men i dette siste oppholdet, som varte tre netter, så påstod hun å ha mensen, så det ble veldig mye kosing, med henne kun i trusen, og masse oppmerksomhet fra min side på hele resten av kroppen hennes utenom skrittet, ikke minst brystvortene, hvor hun var utrolig følsom (kunne få rene brystvorteorgasmer, med helkroppsspasmer) osv. Under en av disse timelange seansene utbrøt hun plutselig, etter en evighet av bare stillhet og intens intim kos, "..jeg har aldri opplevd det sånt før.. !" Det brant seg fast i meg, den gang, dessverre, blindt forelsket og veldig lidenskapelig som jeg var.

Men mens hun hele resten av sommeren fram til dette (som var nøyaktig seks år siden, men de mest intense dagene i mitt liv, i alle fall hva angår intime forhold - siden hun var så intens, og trekantdramaet var så ekstremt osv) hadde vært veldig på meg og ofte hysterisk over hvor psyko og fæl og kontrollende han eksen var (den 15 år eldre elskeren av utenlandsk opprinnelse), så var hun denne helgen stadig mer svermerisk i stemme og blikk når hun snakket om ham. Hun begynte til å med å snakke om hvordan selv ikke han - "selv om han er minst 19-20 cm", sagt lettere henslengt, liksom - ikke kunne nå henne til bunns når hun var "vid og våt". Og hun snakket om hva han likte, f.eks. vi så på TV-showet "Rex" (ikke noe jeg liker) og hun ble grøtete i stemmen og blikket og sa det var typisk ham-show. Vi så en gjøgler på Aker Brygge, og hun mente det var en typisk "ham" (navnet) fyr osv osv.

Jeg er rimelig sikker på at de to hadde en seksuell kjemi som var relativt ekstrem. Og du har helt rett i at det stort sett var det eneste hun likte ved ham. Han fikk henne tilbake, men ikke uten å forlate kone og to barn i hjembyen vår, og flytte over fjellet etter henne. Han hadde lovet henne i flere år å separere seg og heller være med elskerinnen, altså kreket (verdens eldste historie og unnskyldningsserie.. ), men det ble aldri noe av. Jeg fikk imidlertid høre av både ham (senere) og henne (underveis) at han så på meg som den største trusselen noensinne. De to hadde hatt et sykelig av og på forhold i en årrekke (inkl. altså turer innom rettsapparatet i alvorlig forstand), hvor hun alltid fant en annen kjæreste i en kort periode, for så å bli kvitt denne igjen ved å være utro mot ham med denne heslige, utenlandske, 15 år eldre elskeren (som passet så dårlig sammen med henne utseende og stilmessig at folk som ikke kjente dem altså trodde han var halliken hennes). De fleste norske menn som finner ut at dama si banger på noe sånt, blir perplekse. Lett å slå opp med dem da. Men han hadde visst også en gang slått ned en av hennes norske kjærester. Han drapstruet meg en hel del. Og mens hun var hos meg i Oslo, mottok hun et abnormt antall meldinger og oppringninger fra ham. Han truet en hel masse, og tildels spesifikt, med å ta livet sitt osv.

Den sommeren to år før det forresten, da hun var 21 og bodde i Oslo også da, sammen med en følsom og fin samboer som hun var ekstremt utro mot med mange "typer", som hun kalte dem, kom også denne utlendingen over fjellet fra andre kanten av landet, flere ganger, som gift mann, tok helgeturer eller hva det var, bare for å plukke opp henne et sted i Oslo, kjøre henne ut til et skogholt e.l. et sted, og elske vilt med henne i bilen. Dette nevnte både hun (underveis i forholdet med meg) for meg, og han (i samtaler senere, han trengte en "skulder å gråte på", og valgte meg).

(Han gråt jo ikke, selvsagt, men han var veldig frustrert. 3-4 mnd eller mer etter at han flyttet til Oslo, og jeg var tilbake i min studieby, så hadde han hatt så mange ekstreme opplevelser med henne - inkludert haugevis av brudd og tre forskjellige politianmeldelser m.m - at han hadde et stort uttrykksbehov og følte for å ha lange telefonsamtaler med en som han visste også kjente hennes både gode og hennes svært så mørke/dramatiske sider godt. De hadde visst fortsatt et temmelig abnormt og superhett sexliv - han påstod både han og hun knapt kunne gå i flere dager etter maraton sexøkter, helt "gangsperr" i bekkenbunnen, så vidt jeg skjønte - men alt annet var bare blant det mest ekstremt turbulente du kan tenke deg.)

Uansett, første gangen jeg hadde sex med henne og ga henne orgasme, var tre måneder før dette. Og hun mente jeg var ekstremt flink med tunga. Dette var i hjembyen. Og så var det de to oppholdene hun hadde hos meg i Oslo. Sexen vi hadde første av disse, med full penetrasjon, var langt i fra så bra som jeg har på gode dager, men hun hadde slitt meg ut i dagesvis med å holde meg våken til 3-4 om natten med 3-4 timer lange nattlige telefonsamtaler (inkl tidvis telefonsex), mens jeg måtte opp og på jobb før åtte. Jeg presterer ikke like bra etter mange netter med dårlig søvn og mye stress pga at hun trengte hjelp med praktiske ting omtrent hele tiden - og maste "hull i hodet" på meg om de rareste ting (f.eks. at taxisjåføren hun tok til et jobbintervju - en tur jeg betalte for - kom med diverse sextilbud til henne osv, og hvorfor det, jo fordi han hadde spurt om hun var singel, og gåsa/kreket av en eller annen absurd grunn hadde svart ja - hun anser visst aldri seg selv som i et forhold utad, men det sier hun ikke til den hun ER i et forhold med - hun refererte jo ofte til vårt forhold, ikke minst når hun avleverte trusler og ultimatum; hvis ikke så og så etc, så var dette forholdet slutt, osv).

Hun mente videre at jeg hadde vært fantastisk i å massere g-punktet hennes med fingrene, men forstod ikke hvorfor jeg ikke brukte tunga mer på klitoris, og mindre på resten av hennes vulva osv. Uansett, han der elskerfyren var en gift mann, er 7-8 år eldre enn meg, var i bedre form for tiden, og kjente hennes kropp og ønsker inn og ut (bokstavelig talt). De hadde en uslåelig seksuell kjemi, det stemmer det. Jeg har kvinnelige fans rundt om i et enkelte forskjellige byer, som elsker meg som elsker, men med akkurat henne fikk jeg aldri det helt til, og det skyldtes mest hvor mye hun slet meg ut i dagene opp til våre møter, og at hun aldri ga det minste hint under sexakten hva hun ville ha mer av osv. Lik prinsessen på erten, og det gjelder det meste i hennes liv, så forventer hun å ha alt opp i hendene og perfekt - og hennes første impuls ser ut til å være å forkaste alt som ikke er opp til den aller høyeste standard hun har tidligere opplevd. Og det gjelder altså alt i hennes liv, inkludert "venninder", bosteder, arbeidsplasser, venner, alt - og helt uten hensyn til hva hun har gitt tilbake av kvalitet, og hva hun har mottatt av ganske store oppofrelser og hengitthet osv.

Vel, igjen, du var på sporet på mange måter, føler jeg, men kjente langt ifra hele historien - uansett, bra levert ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns dere er slemme med Oslomann nå !

Er da helt normalt å bli betatt og begeistret for en gammel flamme man har hatt - og det i mange år etterpå ! Helt normalt .Det har jeg også opplevd - bare så det er sagt ! Og jeg føler meg overhodet ikke patetisk av den grunn ! Føler meg heller faktisk HELDIG som har fått oppleve det og fått føle så sterkt for et annet menneske .Det er ikke en selvfølge - at alle vil få oppleve nemlig !

En skal være glad for slike opplevelser .Tenk på alle de som aldri får oppleve en heftig romanse ? Tenk allt de går glipp av !

Jeg skal gjenta det en siste gang - håper for din egen del at du har det vettet du selv påstår her. Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_OsloMann
Jeg skrev bare det alle her inne sitter og tenker

Aha, du er den (eller en av de) fullstendig anonyme gjestene, som bare kaller seg "gjest" og som mener seg å vite hva alle andre tenker - og snakker for disse. Du er en av dem som gir null av deg selv, kunne ikke falle deg inn å gå til den anstrengelsen å kalle deg selv noe spesifikt en gang, i all din anonymitet, så vi i det minste kunne skille deg fra alle de andre snylterske feigingene, som bare kaller seg "gjest", og som får et lite kick i sin antagelig usle hverdag av å angripe de som faktisk leverer noe av seg selv. Og angrepene er helt uten velkalibrerte begreper. Vit at du bruker patetisk/stakkarslig/patetisk feil. De begrepene indikerer nemlig medynk og at du ser at noen lider og føler sympati med dem. Det er ikke det du mener. Ordet du leter etter er "forakt". Men du er altså ikke særlig flink hverken med ord eller med det å uttrykke presist og korrekt hva du mener eller tenker. Ikke rart du er frustrert.

Men for all del, du, og alle de du mener at du snakker på vegne av (litt dumt at ingen av disse vet hvem du er og hvordan du kjenner dem) har rett til din mening. Men det er på ingen måte gitt at det er givende for forumet her at du ikke klarer å beherske deg selv, og når du først buser ut, ikke klarer å ta noe som helst slags humant filter på dine oppgulp, men bare buser ut med dine dårlig valgte ord og uttrykk av nedrigste rang, som om det var viktig for forumet å lese dette.

Jeg undertegner alle mine innlegg med "Gjest_OsloMann", så alle vet hvem de snakker med, og de som ikke liker meg vet hva de kan unngå. Ingen tvinger deg til å lese mine innlegg. Jeg presser dem ikke opp i ansiktet ditt. Nå svarte jeg til konkrete henvendelser fra Kristian82 og womenwomen (WW), og ikke til deg - som ingen vet hvem er, i all din "patetiske" anonymitet. Du står like fritt til å unnlate å lese mine "stakkarslige" innlegg, som du står til å la være å svare på dem, og slik sett beholde i alle fall et minstemål av integritet og selvrespekt. Ditt valg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_OsloMann
Jeg skal gjenta det en siste gang - håper for din egen del at du har det vettet du selv påstår her. Lykke til :)

Ja, for å leve et tamt liv hvor høydepunktene består i å observere fugler og sommerfugler og sånt, er jo virkelig noe å trakte etter ;) I sær når du avviser omtrent alt som er av objektivt vakre/sexy damer osv som uinteressante - sier jo ikke så rent lite. Du minner meg om en kar fra en roman jeg leste en gang, "Knekk meg litt kjærlighet". Jeg leser veldig få romaner, foretrekker det virkelige liv og all dynamikken og spenningen i det, men av en eller annen grunn kom jeg altså til å lese denne romanen. Kanskje fordi den var ganske tynn, og var lagt til Bergen - stedet jeg bodde, studerte og var ny i den gang.

Romanen tar for seg hvor utrolig tosidig, tungt, vanskelig, komplisert og til tider stygt (utnyttings)forholdet mellom menn og kvinner kan være. I sær hvor damene er vakre, som nyskutte roser, og mennene er fat cats/pengesterke osv. (Kan jo lure litt på hvorfor det alltid finnes tusener av naive unge damer som tror at lykken finnes hos pengesterke finansmenn, men det er i alle fall sånt, og vil alltid være det.)

Uansett, i en kort setning eller en innskutt bisetning eller hva det var, så nevner dene indelige forfatterinnen i forbifarten at "enkelte menn gir det hele helt opp, og vier livet sitt til å dyrke roser i i det lille hagebeddet sitt i stedet".

(Skal ikke påstå at jeg siterer helt korrekt - er ca 12 år siden jeg leste den.. )

Jeg kan aldri bli en som resignerer, kaster inn håndkleet og flykter. Jeg er som en møll mot en glasspære: Alt jeg ikke forstår, eller som virker som utfordringer for meg, kaster jeg meg mot igjen og igjen, til det enten dreper meg, eller til jeg endelig forstår og behersker det. Et liv levd i flykt og frykt, eller enda verre - ubevisst fortrengelse - er for meg helt utenkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_OsloMann
Ja, det er sant. Og ønsker du å finne en forklaring på hennes egentlig helt tragiske oppførsel - så les om Histrionisk personlighetsforstyrrelse.

Dette er jeg jo helt enig i. Jeg kom til den samme konklusjonen selv, etter noen gode tips forrige gang jeg var innom her, for ca seks måneder siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Gjest_OsloMann
Joda, men prøv å surre deg borti et slikt menneske selv, og se hvor lett det er da. Det unner jeg ingen. De er mestere på å manipulere andre.

Det har du også helt rett i. Det meste av galskapen fikk jeg jo kun innsikt i siden, fra andre. Hun klarte å framstille alt som om andre var psyko og etter henne osv.

Histrionisk er i Cluster B, og disse er de tøffeste neglene blant pf-ene. Terapeuter, selv veldig erfarne, som har med disse mesterlige manipulatorene å gjøre, skal normalt selv gå i korrigerende terapi hos en annen terapeut parallelt, for å justere for og avverge at de selv blir dratt inn i nettverket av løgner og virkelighetsvridninger som pasienten med helt tilforlatelig og troverdig mine lirer av seg.

Noe sier meg at du er eldre enn meg, og har en del livserfaring, tross alt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan aldri bli en som resignerer, kaster inn håndkleet og flykter. Jeg er som en møll mot en glasspære: Alt jeg ikke forstår, eller som virker som utfordringer for meg, kaster jeg meg mot igjen og igjen, til det enten dreper meg, eller til jeg endelig forstår og behersker det. Et liv levd i flykt og frykt, eller enda verre - ubevisst fortrengelse - er for meg helt utenkelig.

Tja, noen foretrekker å prøve å lære av sine erfaringer og feil, mens andre foretrekker å gjøre akkurat de samme feilene opp igjennom hele livet.

Jeg syns det første alternativet virker mest fornuftig, men folk er åpenbart veldig forskjellige :)

Det betyr ikke at jeg ville avvise en kvinne jeg følte var positiv for meg og mitt liv.

Derimot vil jeg gjøre det meste for å unngå mennesker med alvorlige personlighetsforstyrrelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Stjernedryss

OsloMann: Du fremstår som ekstremt ynkelig, patetisk, stuselig og ikke minst ynkelig. Her skriver du rett ut at du har latt deg utnytte av en dame som er sosialklient, forteller deg at hun utnytter andre menn ( :hakeslepp: ) og likevel stiller du opp med penger osv.

Egentlig ville jeg bedt deg finne en bra jente som hadde hyggelig personlighet, men det synes jeg rett og slett ikke du fortjener. Fortsett som du gjør, finne ynkelige sosialklienter gi dem penger og la deg utnytte!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest womenwomen
Hehe.. Det er utrolig artig og fascinerende å lese innleggene dine, for du er som oftest så til de grader på sporet ;) Du treffer jo ikke 100% hele tiden, men du er faktisk gjennomgående langt nærmere enn de aller fleste andre :)

Det er faktisk omtrent som du er "channeling" kreket. Hadde du som sagt ikke nevnt at du har vært i privat næringsliv lenge, og har bil og sertifikat, ville jeg definitivt følt meg veldig usikker på om du ikke faktisk *var* henne - vi møtte hverandre igjen i et annet forum en gang, skjønner du. Femme forum, eller hva det het. Er en side/et prosjekt som var veldig likt Kvinneguiden på alle måter (ikke bare diskusjonsforumene), men som ble lagt ned. De var vel ikke like flinke på forretningsdriften som KG er.

Men selv om dere skriver helt likt, så merker en at du er mer i vater enn henne, og har mer i hodet, mer bakkekontakt, mer reflektert rundt hva du opplever. Du er vel et par år eller mer eldre enn henne også, men likevel.. Hun kunne gitt alle de samme beskrivelsene av sitt liv og sine opplevelser som du gjør, med akkurat den samme, ganske unike setningsoppbyggelsen - litt stakkato, på en helt egen måte :) - men uten reflekterte tanker rundt hva hun opplevde i det hele tatt. Bare en masse utropstegn og spørsmålstegn på slutten av hvert avsnitt..

Anyways. Du har mye rett angående han andre elskeren. Det er helt rett at jeg tok henne fra ham. Og hun gikk tilbake til ham. (Selv om de hadde en ekstrem historikk med voldtektssak dem i mellom fram og tilbake i rettsapparatet, kun to år før, osv - noe jeg ikke visste om den gang.) Men tidsperspektivet ditt er feil. Dette må være fordi du ikke har lest om historien før :) Vi hadde ikke sex den natten jeg beskrev - som ble vår siste natt. Vi hadde sex en hel måned før dette, dvs forrige gangen hun var i Oslo og bodde hos meg, men i dette siste oppholdet, som varte tre netter, så påstod hun å ha mensen, så det ble veldig mye kosing, med henne kun i trusen, og masse oppmerksomhet fra min side på hele resten av kroppen hennes utenom skrittet, ikke minst brystvortene, hvor hun var utrolig følsom (kunne få rene brystvorteorgasmer, med helkroppsspasmer) osv. Under en av disse timelange seansene utbrøt hun plutselig, etter en evighet av bare stillhet og intens intim kos, "..jeg har aldri opplevd det sånt før.. !" Det brant seg fast i meg, den gang, dessverre, blindt forelsket og veldig lidenskapelig som jeg var.

Men mens hun hele resten av sommeren fram til dette (som var nøyaktig seks år siden, men de mest intense dagene i mitt liv, i alle fall hva angår intime forhold - siden hun var så intens, og trekantdramaet var så ekstremt osv) hadde vært veldig på meg og ofte hysterisk over hvor psyko og fæl og kontrollende han eksen var (den 15 år eldre elskeren av utenlandsk opprinnelse), så var hun denne helgen stadig mer svermerisk i stemme og blikk når hun snakket om ham. Hun begynte til å med å snakke om hvordan selv ikke han - "selv om han er minst 19-20 cm", sagt lettere henslengt, liksom - ikke kunne nå henne til bunns når hun var "vid og våt". Og hun snakket om hva han likte, f.eks. vi så på TV-showet "Rex" (ikke noe jeg liker) og hun ble grøtete i stemmen og blikket og sa det var typisk ham-show. Vi så en gjøgler på Aker Brygge, og hun mente det var en typisk "ham" (navnet) fyr osv osv.

Jeg er rimelig sikker på at de to hadde en seksuell kjemi som var relativt ekstrem. Og du har helt rett i at det stort sett var det eneste hun likte ved ham. Han fikk henne tilbake, men ikke uten å forlate kone og to barn i hjembyen vår, og flytte over fjellet etter henne. Han hadde lovet henne i flere år å separere seg og heller være med elskerinnen, altså kreket (verdens eldste historie og unnskyldningsserie.. ), men det ble aldri noe av. Jeg fikk imidlertid høre av både ham (senere) og henne (underveis) at han så på meg som den største trusselen noensinne. De to hadde hatt et sykelig av og på forhold i en årrekke (inkl. altså turer innom rettsapparatet i alvorlig forstand), hvor hun alltid fant en annen kjæreste i en kort periode, for så å bli kvitt denne igjen ved å være utro mot ham med denne heslige, utenlandske, 15 år eldre elskeren (som passet så dårlig sammen med henne utseende og stilmessig at folk som ikke kjente dem altså trodde han var halliken hennes). De fleste norske menn som finner ut at dama si banger på noe sånt, blir perplekse. Lett å slå opp med dem da. Men han hadde visst også en gang slått ned en av hennes norske kjærester. Han drapstruet meg en hel del. Og mens hun var hos meg i Oslo, mottok hun et abnormt antall meldinger og oppringninger fra ham. Han truet en hel masse, og tildels spesifikt, med å ta livet sitt osv.

Den sommeren to år før det forresten, da hun var 21 og bodde i Oslo også da, sammen med en følsom og fin samboer som hun var ekstremt utro mot med mange "typer", som hun kalte dem, kom også denne utlendingen over fjellet fra andre kanten av landet, flere ganger, som gift mann, tok helgeturer eller hva det var, bare for å plukke opp henne et sted i Oslo, kjøre henne ut til et skogholt e.l. et sted, og elske vilt med henne i bilen. Dette nevnte både hun (underveis i forholdet med meg) for meg, og han (i samtaler senere, han trengte en "skulder å gråte på", og valgte meg).

(Han gråt jo ikke, selvsagt, men han var veldig frustrert. 3-4 mnd eller mer etter at han flyttet til Oslo, og jeg var tilbake i min studieby, så hadde han hatt så mange ekstreme opplevelser med henne - inkludert haugevis av brudd og tre forskjellige politianmeldelser m.m - at han hadde et stort uttrykksbehov og følte for å ha lange telefonsamtaler med en som han visste også kjente hennes både gode og hennes svært så mørke/dramatiske sider godt. De hadde visst fortsatt et temmelig abnormt og superhett sexliv - han påstod både han og hun knapt kunne gå i flere dager etter maraton sexøkter, helt "gangsperr" i bekkenbunnen, så vidt jeg skjønte - men alt annet var bare blant det mest ekstremt turbulente du kan tenke deg.)

Uansett, første gangen jeg hadde sex med henne og ga henne orgasme, var tre måneder før dette. Og hun mente jeg var ekstremt flink med tunga. Dette var i hjembyen. Og så var det de to oppholdene hun hadde hos meg i Oslo. Sexen vi hadde første av disse, med full penetrasjon, var langt i fra så bra som jeg har på gode dager, men hun hadde slitt meg ut i dagesvis med å holde meg våken til 3-4 om natten med 3-4 timer lange nattlige telefonsamtaler (inkl tidvis telefonsex), mens jeg måtte opp og på jobb før åtte. Jeg presterer ikke like bra etter mange netter med dårlig søvn og mye stress pga at hun trengte hjelp med praktiske ting omtrent hele tiden - og maste "hull i hodet" på meg om de rareste ting (f.eks. at taxisjåføren hun tok til et jobbintervju - en tur jeg betalte for - kom med diverse sextilbud til henne osv, og hvorfor det, jo fordi han hadde spurt om hun var singel, og gåsa/kreket av en eller annen absurd grunn hadde svart ja - hun anser visst aldri seg selv som i et forhold utad, men det sier hun ikke til den hun ER i et forhold med - hun refererte jo ofte til vårt forhold, ikke minst når hun avleverte trusler og ultimatum; hvis ikke så og så etc, så var dette forholdet slutt, osv).

Hun mente videre at jeg hadde vært fantastisk i å massere g-punktet hennes med fingrene, men forstod ikke hvorfor jeg ikke brukte tunga mer på klitoris, og mindre på resten av hennes vulva osv. Uansett, han der elskerfyren var en gift mann, er 7-8 år eldre enn meg, var i bedre form for tiden, og kjente hennes kropp og ønsker inn og ut (bokstavelig talt). De hadde en uslåelig seksuell kjemi, det stemmer det. Jeg har kvinnelige fans rundt om i et enkelte forskjellige byer, som elsker meg som elsker, men med akkurat henne fikk jeg aldri det helt til, og det skyldtes mest hvor mye hun slet meg ut i dagene opp til våre møter, og at hun aldri ga det minste hint under sexakten hva hun ville ha mer av osv. Lik prinsessen på erten, og det gjelder det meste i hennes liv, så forventer hun å ha alt opp i hendene og perfekt - og hennes første impuls ser ut til å være å forkaste alt som ikke er opp til den aller høyeste standard hun har tidligere opplevd. Og det gjelder altså alt i hennes liv, inkludert "venninder", bosteder, arbeidsplasser, venner, alt - og helt uten hensyn til hva hun har gitt tilbake av kvalitet, og hva hun har mottatt av ganske store oppofrelser og hengitthet osv.

Vel, igjen, du var på sporet på mange måter, føler jeg, men kjente langt ifra hele historien - uansett, bra levert ;)

Ja jeg skjønner at det ikke er lett å bare glemme et kvinnfolk som har holdt på å knulle deg bokstavelig talt i hjel ...siden hun er så lidenskapelig anlagt .he he

Litt sånn dramatisk type kvinne - hvor det aldri blir kjedelig å være sammen med .Siden hun lager mye liv og røre overalt hvor hun drar .

Jeg er ganske dramatisk anlagt selv - elsker vanvittig heftig og intenst når jeg gjør det . Og bruker også å knulle mine elskere intenst oh hyppig - menn blir ganske sliten av meg etter noen dager med heftig sex - men får aldri nok av meg heller .Jeg er litt temperamentsfull og dramatisk .Noen sier at hadde ikke sexen vært så jævlig god - hadde de ikke orket meg i lengden ! he he Men det samme sier jeg om dem da : ) I noen forhold er det kunn den sexuelle kjemien som stemmer - ingenting annet desverre . Og man vil alltid sammenligne andre menn - med tidligere elskere og opplevelser .Jeg skjønner godt hvordan dramatiske forhold er .Har vært bortti dramatiske menn også .Som er så sykt god i senga og tenningen er så sterk , alltså sexuelle kjemien - at man klarer ikke holde seg unna - selv om de bare er en drittsekk egentlig . Og ingenting å samle på . Og man husker dem i mange år etterpå .

Livet er extra heftig for oss som er spesielt lidenskapelige og dramatiske : ) Tror jeg da . Mange eventyr & sorger og gleder ...he he

Men deilig at livet ikke er kjedelig i hverfall : )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_OsloMann
Disse tingene har du jo lagt ut om for en stund siden, i detaljer. Du må bli ferdig med denne dama. Det er jo du selv som har latt deg utnytte. Hun er som hun er, og skjønner ikke hvorfor du ikke bare slår deg til ro med det. De pengene dine er tapt. Aksepter det. Så lenge du er en voksen mann med alminnelig bra inntekt, skjønner jeg ikke at du bærer deg over det økonomiske tapet i flere år etterpå, når du gikk inn i det med åpne øyne. Du var puddelen hennes.

Skjønner godt poenget ditt og tankene dine. Men problemet er at vi ikke kommer fra vilt forskjellige steder av landet, men derimot har nær tilknytning til samme lille landlige region bak en middels norsk by. Og hun er fortsatt akkurat like flott og lekker, og jeg oppdaget henne nylig tråle rundt i nattelivet i hjembyen igjen. Jeg vet rett og slett ikke hvor jeg har henne!

Nå er jeg student igjen for tiden, og livet er dermed en hel del mer stillestående enn det til tider har vært. For et drøyt år siden hadde jeg et av hjembyens aller flotteste kontor, satt sammen med byens tingrettsdommere og noen forretningsadvokater, og drev med rekruttering på alle nivåer. Jeg kom borti en interessant CV og ringte damen opp angående en rekrutteringsjobb jeg jobbet med. Hvem jobbet hun for? Jo, moren til eksen (kreket).

Igjen, hadde kreket vært fra et helt annet sted i Norge, hadde dette vært null problem. Problemet er at jeg får henne og galskapen hennes trykket opp i ansiktet mitt, og som et svært stort hår i suppen min, når som helst og hvor som helst.

Greit at kreket selv har null utdannelse og er evig NAV-klient. Det gjør at hun har langt mindre troverdighet enn meg, og stort sett ikke kan gjøre meg eller mitt omdømme noe vondt. Men moren har posisjon og omdømme. Riktignok har moren vært sykemeldt i langt over et år, og snakket på byen sier visst (ifølge folk som har nevnt det for meg) at det skal ha en del med det å gjøre at hun har to veldig ville/umoralske døtre som har flyttet til Oslo og lever gale liv. Så det slår seg ut psykosomatisk på henne.

Men for meg er det vanskelig å benytte meg at nattelivet når kreket er på tokt i samme jaktmark, og som WW jo selv sier: Det er der de fleste finner sine partnere! (Er ikke helt sikker på om dette stemmer, men at det er en viktig arena er det ingen tvil om. Og en kveld blir for meg totalt ødelagt og avsporet om hun er i nærheten, og holder på. Kall meg svak som ikke hever meg over det, men personlig kan jeg ikke forestille meg hvordan en mann som hever seg over noe sånt, ser ut i sjelen. Da må en være hard og en kald fisk, rimelig avstumpet. Hun sendte meg gjennom noen ekstreme opplevelser, og mine inntrykk fra nære mannlige venner og venninner etc, er at flere andre ville gått til grunne, eller gjort noe som fikk dem i fengsel, om de opplevde det samme. Og jeg har begynt å skjønne hvorfor endel menn (og damer?) som ikke er disponert for alkoholisme genetisk sett, likevel blir det. Det er helt ekstremt hva hun har dratt meg igjennom, av opplevelser. Hun anmeldte meg mens jeg bodde i hjembyen og drev med rekruttering, fordi jeg sendte en mail med purring på pengene og en formaning om å ta ansvar for sitt eget liv. Jeg ble rutinemessig kalt inn til avhør, i samme distriktet hvor de hadde forsøkt å få henne bak lås og slå tidligere, grunnet forsøk på utpressing ved hjelp av falsk voldtektsanmeldelse - et STORT samfunnsproblem, og hovedårsaken til at mange voldtektsmenn går fri! - og en kan vel tenke seg selv hvor stor sympati hun fikk der.. Andre kan la seg lure, inntil videre, men her var det snakk om politietterforsker og jurist som var så mye på min side at vi begynte å le sammen og snakke om hvor gale enkelte damer var, og hvor viktig det var å finne ei normal og god ei. Hun hadde lagt ved diverse internettutskrifter, i tillegg til mailene (hun svarte, så jeg svarte tilbake), men politietterforskeren kunne ikke fatte hvordan det skulle være en politisak om jeg valgte å bearbeide de ekstreme inntrykkene ved å skrive om dem på nettet av og til, så lenge jeg ikke var i nærheten av å nevne hennes navn eller bosted. Henlagt på to dager som intet straffbart forhold. Neste og foreløpig siste anmeldelse var etter den fine og lange julehilsenen jeg sendte henne via Facebook nå i julen, hvor jeg gjorde alt jeg kunne for å invitere til et vennskapelig og uanstrengt, voksent og modent forhold oss i mellom, hvor vi lot hverandre leve våre liv i fred - men kunne si hei til hverandre og eventuelt snakke sammen litt ved tilfeldige møter som venner. I så fall skulle jeg ikke nevne pengene heller, siden hun nok likevel aldri var søkegod eller personlig ressurssterk nok til å gjøre noe med det. Dette var en veldig fin gest. Hun anmeldte det som trusler, komplett uforståelig. Henlagt på én dag, av kvinnelig politijurist i større politidistrikt på østlandet, som intet straffbart forhold. Politiet har definitivt begynt å endelig virkelig forstå hva slags menneske de har med å gjøre, og jeg lurer på akkurat hvor mange menn hun har anmeldt hvor mange ganger, så snart hun har slått opp via sms, og de ringer bare én gang, eller sender sms/mail og lurer på når pengene hun "lånte" muligens kan rulle inn på konto, en gang i framtiden.. )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg skjønner at det ikke er lett å bare glemme et kvinnfolk som har holdt på å knulle deg bokstavelig talt i hjel ...siden hun er så lidenskapelig anlagt .he he

Litt sånn dramatisk type kvinne - hvor det aldri blir kjedelig å være sammen med .Siden hun lager mye liv og røre overalt hvor hun drar .

Jeg er ganske dramatisk anlagt selv - elsker vanvittig heftig og intenst når jeg gjør det . Og bruker også å knulle mine elskere intenst oh hyppig - menn blir ganske sliten av meg etter noen dager med heftig sex - men får aldri nok av meg heller .Jeg er litt temperamentsfull og dramatisk .Noen sier at hadde ikke sexen vært så jævlig god - hadde de ikke orket meg i lengden ! he he Men det samme sier jeg om dem da : ) I noen forhold er det kunn den sexuelle kjemien som stemmer - ingenting annet desverre . Og man vil alltid sammenligne andre menn - med tidligere elskere og opplevelser .Jeg skjønner godt hvordan dramatiske forhold er .Har vært bortti dramatiske menn også .Som er så sykt god i senga og tenningen er så sterk , alltså sexuelle kjemien - at man klarer ikke holde seg unna - selv om de bare er en drittsekk egentlig . Og ingenting å samle på . Og man husker dem i mange år etterpå .

Livet er extra heftig for oss som er spesielt lidenskapelige og dramatiske : ) Tror jeg da . Mange eventyr & sorger og gleder ...he he

Men deilig at livet ikke er kjedelig i hverfall : )

Hmmmmm - har du noen gang tenkt på om du skulle kunne ha Histrionisk personlighetsforstyrrelse, ww? Egentlig kan jeg ikke tenke meg det, ettersom det typiske nettopp er å ikke kunne innse det selv. Jaja, heldigvis ikke mitt problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_OsloMann
OsloMann: Du fremstår som ekstremt ynkelig, patetisk, stuselig og ikke minst ynkelig. Her skriver du rett ut at du har latt deg utnytte av en dame som er sosialklient, forteller deg at hun utnytter andre menn ( :hakeslepp: ) og likevel stiller du opp med penger osv.

Egentlig ville jeg bedt deg finne en bra jente som hadde hyggelig personlighet, men det synes jeg rett og slett ikke du fortjener. Fortsett som du gjør, finne ynkelige sosialklienter gi dem penger og la deg utnytte!

Skal jeg si noe om hva jeg synes om ditt menneskesyn her? Hva legger du egentlig i sosialklient? Et undermenneske? Jeg skal love deg at om du møtte på henne på byen, så ville du aldri ha tenkt at her kommer en sosialklient. I alle fall ikke med det synet på slike som du later til å ha. Moren min har vært sosialklient i en periode, grunnet tøff skilsmisse og vanskelig arbeidsmarked den gang. Så da kan du dra dine egne konklusjoner om hva jeg antagelig tenker om deg og dine medmenneskelige evner.

For øvrig treffer jeg masse bra damer, og har gode og nære venninner. Jeg har hatt diverse lederverv og studerer et veldig seriøst og ansvarsfullt fag nå. Du vil neppe anta det er meg, om vi møttes "der ute". Men jeg ble nok mer eller mindre traumatisert av min eks, noe som kan komme tilbake om ting tilspisser seg igjen, f.eks. grunnet et kjipt og uventet møte, og som WW er inne på, så blekner jo også det meste annet, når man har vært i et så høyoktan og turbulent forhold som det der.. Men joda, har hatt rikelig med bra jenter med hyggelig personlighet jeg, siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Gjest
Hun mente videre at jeg hadde vært fantastisk i å massere g-punktet hennes med fingrene, men forstod ikke hvorfor jeg ikke brukte tunga mer på klitoris, og mindre på resten av hennes vulva osv.

Du tror andre mennesker er interessert i detaljer fra sexlivet du hadde med noen for flere år tilbake? Blir fascinert av at en såpasset velutdannet mann mangler totalt evnen til å sile ut relevant informasjon. Du skriver side opp og side ned om totalt uinteressante ting.

Uten at jeg har satt meg veldig inn i diagnosene, vil jeg tippe du er passe narcissistisk. Maken til hovering og selvbeundring som i dine innlegg har jeg ikke lest før... Bortsett fra i WW sine innlegg da. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_OsloMann
Hmmmmm - har du noen gang tenkt på om du skulle kunne ha Histrionisk personlighetsforstyrrelse, ww? Egentlig kan jeg ikke tenke meg det, ettersom det typiske nettopp er å ikke kunne innse det selv. Jaja, heldigvis ikke mitt problem.

WW har nok helt klart ikke det. Det er vesensforskjell på selvinnsikten mellom kreket og henne. Ellers er de veldig like, i alle fall i måten samfunnet rundt dem (les: menn) former deres virkelighet og muligheter på, men ww har tatt fullt ut ansvar for sitt eget liv, og reflekterer rundt eget ansvar osv. Dette er temmelig utenkelig hos kreket.

Det er snakk om en veldig ekstrem personlighet, ulikt alt annet jeg har vært borti. Du tar de mest kvalme og ekstreme egenskapene fra en normalt bitchy og prippen dame, blåser dem opp minst hundre ganger, og legger til ekstremt manipulative evner når det trengs for å innynde seg - og alt dette i en vever innpakning i ei dame med porselensdukkeansikt, høye kinnben, delikate ansiktstrekk og lyse og pastellfargede (helst rosa) klær som ser anstendige ut likefullt (ALDRI kort skjørt, f.eks.), så er du vel noenlunde i nærheten.. En vet stort sett ikke hva en har blitt truffet av, før en ligger igjen som et emosjonelt og (i enkelte tilfeller) finansielt kadaver - og hun er videre til neste "mark", helt uanfektet, smilende og koketterende, som om ingenting var hendt. Selvinnsikt og samvittighet er helt fraværende. Men hun kan føre seg og virker både ydmyk, imøtekommende og vever ved første møte. Og altså med et ekstremt tiltalende ytre, "utroling fin" som en hotellresepsjonist sa, og "en soleklar tier", som en annen resepsjonist og senere TV-kjendis sa (begge direkte til meg, i samtale).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten at jeg har satt meg veldig inn i diagnosene, vil jeg tippe du er passe narcissistisk. Maken til hovering og selvbeundring som i dine innlegg har jeg ikke lest før... Bortsett fra i WW sine innlegg da. ;)

Jeg er redd du har et godt poeng her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Gjest lille_kvinne
Du tror andre mennesker er interessert i detaljer fra sexlivet du hadde med noen for flere år tilbake? Blir fascinert av at en såpasset velutdannet mann mangler totalt evnen til å sile ut relevant informasjon. Du skriver side opp og side ned om totalt uinteressante ting.

Uten at jeg har satt meg veldig inn i diagnosene, vil jeg tippe du er passe narcissistisk. Maken til hovering og selvbeundring som i dine innlegg har jeg ikke lest før... Bortsett fra i WW sine innlegg da. ;)

Tror vi alle er ganske lei av å høre om denne eksen til oslo mann i hvert eneste tema han deltar i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

WW har nok helt klart ikke det. Det er vesensforskjell på selvinnsikten mellom kreket og henne. Ellers er de veldig like, i alle fall i måten samfunnet rundt dem (les: menn) former deres virkelighet og muligheter på, men ww har tatt fullt ut ansvar for sitt eget liv, og reflekterer rundt eget ansvar osv. Dette er temmelig utenkelig hos kreket.

Det finnes forskjellige grader av alt - fra det moderate til det ekstreme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest womenwomen
Hmmmmm - har du noen gang tenkt på om du skulle kunne ha Histrionisk personlighetsforstyrrelse, ww? Egentlig kan jeg ikke tenke meg det, ettersom det typiske nettopp er å ikke kunne innse det selv. Jaja, heldigvis ikke mitt problem.

Nå må ikke du la fantasien din løpe løpsk !

Jeg har absolutt ingen personlighets forstyrrelse . Bare forde jeg ikke er født kjedelig ....og lidenskaps løs

Har veldig orden på livet mitt i dag .Og alle mine X er har jeg et godt forhold til .Ser mange av dem faktisk blir fuktige på øynene fortsatt når de ser meg - sikkert forde de gjerne kunne tenkt seg enda litt mer sprell med meg - selv etter mange år !

Og jeg har aldri utnyttet menn økonomisk . Da jeg selv alltid har hatt penger selv .

Så var aldri penger jeg var ute etter - for å si det slik !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_OsloMann
Du tror andre mennesker er interessert i detaljer fra sexlivet du hadde med noen for flere år tilbake? Blir fascinert av at en såpasset velutdannet mann mangler totalt evnen til å sile ut relevant informasjon. Du skriver side opp og side ned om totalt uinteressante ting.

Uten at jeg har satt meg veldig inn i diagnosene, vil jeg tippe du er passe narcissistisk. Maken til hovering og selvbeundring som i dine innlegg har jeg ikke lest før... Bortsett fra i WW sine innlegg da. ;)

Ja, men det hjelper fint lite hva du mener om dette, så lenge du er fullstendig anonym og ikke har delt av ditt eget liv... Jeg er veldig åpen for at jeg kan være narcissist, me ndet holder ikke å bare høre det - jeg trenger i så fall en fornuftig, sammenhengende og uttømmende begrunnelse, som forklarer grundig hvorfor jeg er dette.

Jeg mener for øvrig at jeg er på et fag og i et miljø hvor det formelig kryr av narcissister. Høyere utdannelse generelt er tjukkfullt av narcissister, eller midlertidige narcissister (så lenge de er studenter og ikke en del av livets strøm, med fullt voksenansvar osv). Enkelte beskriver høyere utdannelse som en ren egotripp. Det er kanskje noe i det.

For øvrig så skjønner jeg ikke helt denne fordommen jeg møter på fra tid til annen, hos ellers oppegående mennesker med god evne til å uttrykke seg skriftlig, om at folk med høyere utdannelse liksom er bedre, av en høyere kvalitet, hevet over normale menneskelige drifter og svakheter. Min erfaring er ikke slik. Min erfaring er at folk med til dels svært lang, høy og tung utdannelse, fremdeles er vanlige mennesker av kjøtt og blod. Det som skiller oss ut, til dels, er at nettverkene vi har er temmelig mektige og innflytelsesrike, og at vi derfor i langt større grad enn arbeidere uten nettverk og utdannelse av slikt kaliber, kommer oss ut av vanskelige situasjoner (grunnet enten uhell eller vanskelig men forbigående livssituasjon) ved at våre venner i visse posisjoner unnskylder oss og hjelper oss ut av det og videre. Fullt vitende at om det fester seg noe på rullebladet osv, så vil det også reflektere dårlig tilbake på dem selv, som har tilbragt så mye tid osv sammen med personen de kjenner som har havnet i litt trøbbel. Legg til dette at systemene beskytter seg selv: Om en lege gjør en brøler og dreper en pasient, så vil legemiljøet og sykehuset oftest forsvare dette utad, og nedsable all kritikk og alle beskyldninger, inkludert fra pårørende, for å beskytte seg selv, mens innad har de knallhard internjustis. Det er ikke tilfeldig at leger er blant yrkesgruppene hvor det er mest selvmord - på tross av høy samfunnsstatus og gode lønninger osv.

(Dette var bare et eksempel, men jeg har endel innsiktt i det feltet.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...