Mammaliv!

[pusilus]

Jeg går på medisiner for både det ene og det andre nå, østrogen, progesteron og prednisolon (det siste pga endometriosen) I forbindelse med IVF får man progesteronstøtte etter innsetting så framt det ikke er frys i naturlig syklus. Jeg har selv fundert over mulighetene for lutealfasesvikt og progesteronmangel, men når de fleste mine lutealfaser ligger på 10-11 dager anser jeg det ikke som noen stor krise nå som vi får hjelp Desuten er jeg vel et av de untakene som bekrefter regelen på at en lutealfase alltid skal ha samme lengden.

Men du Mirabella, jeg kom til å tenke på ferskforsøket mitt der det var EL sprøye, uttak og hele pakken. Da fikk jeg mensen to dager før testdag selv om jeg gikk på progesteron. En ting er i alle fall sikert, medisinene gjør rare ting med kroppene.

Håper du får en god natts søvn

[Klematis]

Kjedelig å høre at magefølelsen din var riktig... Krysser fingrene for at dere kommer kjapt i gang med IVF'en og at det er det som skal til!

[Mirabella76]

No er eg frustrert og forvirra...igjen!

Eg har i dag fått resultatet av AMH-prøven, som eg tok i september. AMH var på 17. Er det bra eller dårlig?

Eg forstår ærlig talt ingenting no. Eg tok nemlig AMH-prøve i januar i år, og då var AMH på 42,2. Det var veldig høgt, og tyda på at eg hadde store eggreservar. Fekk oppgitt i brevet eg fekk i posten, at normalverdien var mellom 2,2 og 48,5.

Derfor fekk eg litt angst i dag, då eg fekk resultatet av den nye AMH-prøven. For det første så er jo resultatet heilt annleis enn AMH-prøven eg tok tidlegare i år. Og for det andre så er AMH mykje lavare no enn då, og det er jo ikkje akkurat noko positivt. Og korleis i alle dagar kan AMHen gå så drastisk ned, i løpet av så kort tid?

Ho eg snakka med i telefonen då eg ringte til Fertilitetsklinikken, visste ikkje noko om kva normalverdiane var. Ho sa berre at dei hadde fått nye referanseverdiar på AMH-prøven, i forhold til tidlegare. Så at eg derfor ikkje kunne samanlikna dette resultatet med det resultatet eg fekk forrige gang.

Reknar ikkje med at dåke som les dagboka mi anar noko om kva dei nye verdiane for AMH-prøven er. Men viss nokon har peiling, så blir eg kjempeglad for svar! Eg er nemlig livredd for at AMH på 17 ikkje er bra nok.

__________________

[Mirabella76]

Jeg går på medisiner for både det ene og det andre nå, østrogen, progesteron og prednisolon (det siste pga endometriosen) I forbindelse med IVF får man progesteronstøtte etter innsetting så framt det ikke er frys i naturlig syklus. Jeg har selv fundert over mulighetene for lutealfasesvikt og progesteronmangel, men når de fleste mine lutealfaser ligger på 10-11 dager anser jeg det ikke som noen stor krise nå som vi får hjelp Desuten er jeg vel et av de untakene som bekrefter regelen på at en lutealfase alltid skal ha samme lengden.

Men du Mirabella, jeg kom til å tenke på ferskforsøket mitt der det var EL sprøye, uttak og hele pakken. Da fikk jeg mensen to dager før testdag selv om jeg gikk på progesteron. En ting er i alle fall sikert, medisinene gjør rare ting med kroppene.

Håper du får en god natts søvn

Ja, det er nok godt mulig at du har lutealfasesvikt og progesteronmangel, sidan du har så kort lutealfase. Men då er det jo bra at du får medisinar no når du er i gang med forsøk, sånn at lutealfasen forhåpentligvis blir lang nok. Eller, eg håpar sjølvsagt aller helst at du allerede er gravid, slik at du aldri finner ut av kor lang lutealfasen ville ha blitt om mensen hadde kome.

Håpar det er medisinane som gjer rare ting med kroppen min, sidan du også har opplevd å få mensen 2 dagar før tida i forbindelse med forsøk.

Eg sov heldigvis veldig bra i natt, og håpar både eg og du får sova godt denne natta! Det er spennande tider for deg no, pusilus. Tenk om du allerede har ein liten spire i magen din. Eg kryssar iallfall fingrane for deg, og håpar du er mykje heldigare med dette forsøket ditt, enn det eg var med mitt.

Endret 19. oktober 2011 av Mirabella76

[Mirabella76]

Kjedelig å høre at magefølelsen din var riktig... Krysser fingrene for at dere kommer kjapt i gang med IVF'en og at det er det som skal til!

Ja, den dårlige magefølelsen min var dessverre riktig. Men det var faktisk ikkje berre dårlig magefølelse det var snakk om i dette tilfellet. Eg har nemlig lært meg å kjenna igjen bittesmå tegn på at kroppen min kan vera gravid. Det er minimalt eg kjenner, men eit stikk i livmorområdet 5 DPO er eit "must", har eg funne ut. Då veit eg iallfall at det er håp om at eg kan vera gravid! Denne syklusen kjente eg ikkje noko slik stikking verken 5 DPO eller nokon andre dagar, og då visste eg at håpet var ute. Det einaste "positive" er at eg slapp å pina meg gjennom heile lutealfasen med å lura på om eg var gravid eller ikkje - for eg visste allerede 5 dagar etter eggløysing at eg ikkje var det. Rart, men sant.

Håpar virkelig at det er IVF som skal til for oss, ja. Takk for fingerkryssing!

[Klematis]

Google 'blåboka haukeland' og så vil du kunne finne referanseområdet på AMH-prøven. Regner med at den er innenfor, for hvis den ikke er det pleier referanseområdet opplyses sammen med resultatet.

[Mirabella76]

Google 'blåboka haukeland' og så vil du kunne finne referanseområdet på AMH-prøven. Regner med at den er innenfor, for hvis den ikke er det pleier referanseområdet opplyses sammen med resultatet.

Eg ringte fertilitetsklinikken og ba om å få svaret på AMH-prøven, og det einaste ho fann var talet 17. Det stod ikkje noko om referanseområde, eller om resultatet var normalt eller ikkje.

Eg fann dessverre ingenting om AMH-prøven der, så eg vart ikkje så mykje klokare. Men no fekk eg nettopp ein oversikt over AMH-resultat inne på SG.

Tabellen er slik for AMH pmol/l:

Optimal 28,6-48,5

Satisfactory: 15,7-28,6

Low Fertility 2,2-15,7

Very low/undetectable 0,0-2,2

For AMH ng/mL er den:

O: 4,0-6,8

S: 2,2-4,0

L: 0,3-2,2

VL: 0,0-0,3

Endret 20. oktober 2011 av Mirabella76

[Mirabella76]

I mitt tilfelle er det jo ingen tvil om at det er den øverste tabellen som har blitt brukt både når eg tok AMH- prøve i januar, og no i september. Verdiane i den andre tabellen er jo altfor lave til at det kan stemma, med tanke på mine resultat på 42,2 og 17. Så då stemmer det altså ikkje det dama eg snakka med i telefonen sa, at det hadde kome eit nytt referanseområde sidan forrige AMH-prøve eg tok. Då må denne forandringa ha kome før den tid, og at dei brukte den andre tabellen tidlegare.

Dette er i alle fall ein dårlig nyhet for meg, for det betyr at resultatet mitt på AMH-prøven denne gangen, er mykje dårligare enn sist. Med AMH på 17, så er eg jo nesten nede i "Low fertility".

Det er jo veldig usannsynlig at AMH skal kunne synka så drastisk på mindre enn 1 år. I så fall kan det vera slutt på eggreservane mine når som helst! Men eg trur kanskje at den første AMH-prøven eg tok, var feil. For eg reagerte veldig på at eg hadde så høg AMH, og dermed veldig store eggreservar, med tanke på alderen min (fyller snart 35), og det at eg har hatt kortare og rare syklusar sidan august i fjor.

Har høyrt at viss AMH-prøven ikkje blir fryst ned med ein gang etter prøvetaking, før den blir sendt avgårde til analyse, så kan AMH stiga og gi for høgt resultat. Så eg trur nok dessverre at det er denne siste AMH-prøven som er riktig, og då er det som sagt jammen ikkje lenge før eg er nede i "Low fertility", ut frå tabellen. Huff, kjenner at eg vart skikkelig lei meg no. Eg som har vore så optimistisk med tanke på AMHen min, og trudd at eg hadde store eggreservar - og så viser den nye AMH-prøven akkurat det motsatte.

[pusilus]

Jeg vil bare si at damer med mye lavere AMH enn 17 har blitt gravid, og vi snakker da om de som har hatt så lav AMH at de ikke har fått hjelp i det offentlige. Ikke gi opp Mirabella dere kommer til å lykkes igjen, det er jeg sikker på.

[Klematis]

Hadde skrevet et langt innlegg til deg med linker til diverse og greier, men så mistet jeg nettilgangen og alt forsvant...

Kort fortalt: Haukeland begynte å analysere AMH først i februar, så prøven din i januar ble antagelig sendt bort til et annet laboratorium. Kan forklare at verdiene ble ulike.

De to tabellene du viser har samme referanseområde, bare i ulike enheter (omregningsfaktor er 7,14). At de endrer referanseområde betyr bare at de revurderer grensene for hva som er innenfor normalen, og skal ikke gjøre at to tall med samme enhet ikke kan sammenlignes.

Her er også en link til en artikkel om AMH (se side 6-8). Har ikke lest hele, men legg merke til figur 2. AMH varierer veldig gjennom syklus (nesten 3 ganger så høy rett før EL i forhold til i god tid før EL). Vet ikke hvor nøye de var på å ta prøvene dine på samme tidspunkt i syklusen?

AMH i det lavere området kan indikere lave eggreserver og/eller at en kan være lite mottakelig for stimulering. På samme måte kan verdier i den høye enden av området bety at en har lett for å bli overstimulert. Du reagerte jo flott på stimulering, så jeg hadde ikke vært bekymret!

Edit: La inn en link og noe info om en artikkel jeg fant.

Endret 20. oktober 2011 av Klematis

[Mirabella76]

Denne dagen har ikkje akkurat vore den beste. Eg har vore lei meg, tenkt mykje, og har ikkje orka å gjera noko særlig. Etter mine berekningar, skulle eg nemlig ha hatt termin i dag! Tenk, i desse dagar skulle endelig godjenta mi ha blitt storesøster - men slik skulle det dessverre ikkje bli. I staden sit eg her og er trist og lei meg, og fryktar at eg aldri meir skal få oppleva å bli mamma igjen, og at jenta mi aldri skal få bli storesøster.

Eg hadde så store forhåpningar til sprøyteforsøket me nettopp har vore gjennom, der eg fekk FSH-stimulering for å modna egg. Og eg skal ærlig innrømma at forhåpningane mine vart enda større, når gynekologen såg 3 fine og modne egg på UL rett før eggløysing. Då tenkte eg at kanskje var eg så heldig at eg klarte å bli gravid innan termindatoen min. Det hadde nemlig betydd veldig mykje for meg, og hadde gjort termindatoen min til ein glad dag, i staden for ein trist dag. Men dessverre lykkast me ikkje denne gangen heller, og termindatoen må passerast uten ein ny liten spire i magen. Det er så utrulig vondt å tenka på. Tidlegare i dag vart eg plutselig så forferdelig trist, at eg berre måtte setja meg rett ned på golvet og grina. Alt følest så håplaust og vanskelig for tida.

Og det gjer det heller ikkje bedre at eg nettopp har fått resultatet av AMH-prøven, som var mykje lavare enn forventa. Det gjer berre angsten min for at eg kanskje aldri vil klara å bli gravid igjen, enda sterkare. Føler at håpet blir mindre og mindre for kvar dag som går, uten at eg har klart å bli gravid på nytt. Og det er virkelig ikkje noko kjekt å gå rundt og føla at tida går frå meg, og at det når som helst kan vera for seint for meg å få fleire barn. Eg som alltid har ønska meg stor familie, minst 4 barn! Og no veit eg ikkje om me nokon gang klarar å gi jenta vår søsken ein gang. Det var ikkje slik det skulle bli

Hadde det ikkje vore for at eg allerede er mamma til verdens skjønnaste jente, så anar eg virkelig ikkje korleis eg skulle ha kome meg gjennom dette her. Når det er så utrulig tøft å gå gjennom dette her, sjølv om eg har eit barn frå før - korleis i alle dagar skulle eg då ha hatt det om eg var barnlaus, og frykta at eg aldri nokon gang kom til å få oppleva å bli mamma? Eg tør faktisk ikkje tenka på det ein gang, for det å få vera mamma betyr alt for meg! Jenta mi var så skjønn i dag, då ho kom heim frå barnehagen. Kom mot meg, og sa "Eg elskar mammaen min!", og så la ho armane rundt halsen min og ga meg ein god klem. Då vart eg så glad inni meg, og tenkte at kva skulle eg ha gjort uten godjenta mi. Ho betyr alt for meg i denne verden, og eg unner henne så veldig å sleppa å veksa opp som enebarn.

Endret 20. oktober 2011 av Mirabella76

[Mirabella76]

Jeg vil bare si at damer med mye lavere AMH enn 17 har blitt gravid, og vi snakker da om de som har hatt så lav AMH at de ikke har fått hjelp i det offentlige. Ikke gi opp Mirabella dere kommer til å lykkes igjen, det er jeg sikker på.

Nei, eg kan jo ikkje gi opp! Det kjem eg aldri til å gjera, så lenge eg ikkje veit 100% sikkert at alt håp er ute. Men likevel er det så forferdelig vanskelig å klara å vera optimistisk, når ingenting går som eg hadde håpa på. Og iallfall ikkje etter at me har vore prøvarar i meir enn 2 år, uten at det har gått veien. Då stagnerar eg liksom heilt, og har berre lyst til å gi opp alt. Men så kan eg jo ikkje det heller, sidan eg har eit så utrulig sterkt ønske om å bli gravid igjen! Det skal ikkje vera enkelt, dette her.

Kjekt å høyra at du har tru på at me skal lykkast igjen! Det er eg sikker på at dåke kjem til å gjera også, og eg har stor tru på at dette fryseforsøket ditt endar opp med graviditet! Eg unner deg så veldig at det skal gå bra denne gangen, og at du endelig skal få oppleva å bli mamma du også! Eg synst du er kjempeflink til å halda motet oppe, sjølv om du har enda lenger prøvetid bak deg enn det eg har. Beundrar deg for det!

[pusilus]

Først av alt en til deg Mirabella. Jeg vet hvor vond en slik dag kan være

Jeg kan ikke snakke for noen andre når jeg skal svare på noe du kanskje ikke egentlig spurte om. Det jeg gjør når jeg tenker at det kan godt være at jeg ikke får oppleve det å bli mor, det er å fylle hverdagen min med mennesker og ting som gjør meg glad og gir meg energi. Planlegge ting med mine som jeg kan se frem til. Ja så klart har jeg dager der jeg sipper og gråter som en annen tulling, men slike dager trenger man alle som en uansett hva det er som er motbøren i livet. Man trenger en ventil, og da er tårer for meg bedre enn noe annet.

En av de tingene jeg har vært opptatt av så lenge så mine venninner har fått barn, det er 12 år siden de første kom, er å være en god vennninne og en grei og artig "tante" for barna deres. Det har gitt meg mye glede.

Jeg har også drømmen og håpet, jeg er fast bestemt på å ikke gi meg! Jeg skal bli mamma en gang jeg også.

Jeg håper så inderlig for deg at drømmen din går i oppfyllelse om ikke så alt for lenge

[Mirabella76]

Hadde skrevet et langt innlegg til deg med linker til diverse og greier, men så mistet jeg nettilgangen og alt forsvant...

Kort fortalt: Haukeland begynte å analysere AMH først i februar, så prøven din i januar ble antagelig sendt bort til et annet laboratorium. Kan forklare at verdiene ble ulike.

De to tabellene du viser har samme referanseområde, bare i ulike enheter (omregningsfaktor er 7,14). At de endrer referanseområde betyr bare at de revurderer grensene for hva som er innenfor normalen, og skal ikke gjøre at to tall med samme enhet ikke kan sammenlignes.

Her er også en link til en artikkel om AMH (se side 6-8). Har ikke lest hele, men legg merke til figur 2. AMH varierer veldig gjennom syklus (nesten 3 ganger så høy rett før EL i forhold til i god tid før EL). Vet ikke hvor nøye de var på å ta prøvene dine på samme tidspunkt i syklusen?

AMH i det lavere området kan indikere lave eggreserver og/eller at en kan være lite mottakelig for stimulering. På samme måte kan verdier i den høye enden av området bety at en har lett for å bli overstimulert. Du reagerte jo flott på stimulering, så jeg hadde ikke vært bekymret!

Edit: La inn en link og noe info om en artikkel jeg fant.

Så kjedelig at det lange innlegget ditt forsvant. Men tusen takk for at du tok deg tid til å skriva eit nytt innlegg!

Eg veit at den forrige AMH-prøven min vart sendt til Aker sykehus. Gjekk fleire månader før eg fekk svar på prøven, så eg trur det vart eitt eller anna rot. Denne gangen gjekk det mykje kortare tid før prøveresultatet var klart. Så godt mulig at denne AMH-prøven vart analysert på Haukeland der eg tok prøven, men det gløymte eg å spørja om.

Skjønnar ikkje heilt det der med kvifor AMH-prøven skal bli oppgitt i forskjellige enhetar. Men det er sikkert slik du seier, at dei to tabellane eg har lagt ut, har samme referanseområde.

Det stemmer ikkje det du seier, om at AMH varierer veldig i løpet av syklusen. Eg har nemlig funne ut at AMH er stabilt gjennom heile syklusen. Det kan du til og med lesa om i den første linken din. Eg har skumlest gjennom den andre linken du la ut, og i farten kan eg ikkje hugsa ein figur som viste AMH-nivået til ulike tider i syklusen. Den einaste figuren eg såg, var ein figur som viste korleis AMH synker med alder.

Trur eg tok AMH-prøven i lutealfasen begge gangane. Men eg tok berre prøven når det passa, og tenkte ikkje over kor eg var i syklusen, sidan eg hadde fått vita at det ikkje hadde nokon betydning for resultatet.

Ja, heldigvis reagerte eg bra på stimulering - og det er jo sjølvsagt som du seier, eit positivt tegn. Får virkelig håpa at det er IVF som skal til for oss, sjølv om eg ikkje tør å håpa på noko som helst, etter alle nedturane me har hatt.

Tusen takk for svar og interessante linkar!

Endret 20. oktober 2011 av Mirabella76

[Gjest imli]

Eg har drivi og sniklest her i det siste. Har jo fulgt deg litt før, men det er ei stund sida no. Trist å lesa at du ikkje har blitt gravid enno. Jammen er det mykje "greier" ein må gjennom. Føler meg veldig heldig som har blitt lett gravid to gonger. Håpar verkeleg du får oppleva og bli mamma igjen. Lukke til med forsøka

[Mirabella76]

No fann eg den figuren du nevnte, Klematis - og må seia at eg synst det virkar veldig rart om AMH-nivået faktisk varierer så mykje gjennom syklusen. Kvifor seier då legar/gynekologar + informasjon på nettet, at AMH er stabilt gjennom heile syklusen, og at AMH derfor kan takast når som helst i løpet av syklusen? Då er det jo rett og slett feilinformasjon. Ut frå denne figuren, ser det nemlig ut til at AMH er lavast heilt i starten av syklusen, og at det dermed er det ideelle tidspuktet å ta AMH-prøven på. Rett før eggløysing er jo AMH ganske mykje høgare. Mystiske greier.

Endret 20. oktober 2011 av Mirabella76

[Mirabella76]

Først av alt en til deg Mirabella. Jeg vet hvor vond en slik dag kan være

Jeg kan ikke snakke for noen andre når jeg skal svare på noe du kanskje ikke egentlig spurte om. Det jeg gjør når jeg tenker at det kan godt være at jeg ikke får oppleve det å bli mor, det er å fylle hverdagen min med mennesker og ting som gjør meg glad og gir meg energi. Planlegge ting med mine som jeg kan se frem til. Ja så klart har jeg dager der jeg sipper og gråter som en annen tulling, men slike dager trenger man alle som en uansett hva det er som er motbøren i livet. Man trenger en ventil, og da er tårer for meg bedre enn noe annet.

En av de tingene jeg har vært opptatt av så lenge så mine venninner har fått barn, det er 12 år siden de første kom, er å være en god vennninne og en grei og artig "tante" for barna deres. Det har gitt meg mye glede.

Jeg har også drømmen og håpet, jeg er fast bestemt på å ikke gi meg! Jeg skal bli mamma en gang jeg også.

Jeg håper så inderlig for deg at drømmen din går i oppfyllelse om ikke så alt for lenge

Sånne dagar er ikkje noko kjekke, nei. Merkar at denne dagen ikkje er heilt god heller. Har allerede måtta grina litt i dag også. Termindatoen min var enten i går eller i dag. Hugsar eg fann ut at terminen min kom til å bli rundt 20./21. oktober.

Sat akkurat og tenkte på MAen i mars. Såg klart og tydelig for meg det som skjedde den dagen, då eg blødde ut det som skulle ha blitt til babyen min, som eg skulle ha hatt her oss meg i desse dagar. Kjenner at eg i tida etter aborten har fortrengt det som skjedde då eg mista, og ikkje orka å tenka for mykje på det. Men i går og i dag så har alle desse vonde minna kome sterkt tilbake, og eg synst det er så forferdelig urettferdig det som skjedde.

Tusen takk for klemmen, pusilus - det trengte eg no!

Fint at du delar tankane dine med meg! Det er nok veldig lurt det du seier, om å fylla kvardagen med ting og mennesker som gjer deg glad og gir deg energi! Og eg synst du er kjempeflink, som klarar det. Eg klarar det innimellom, men altfor ofte lar eg dei negative tankane få ta overhånd, og eg føler meg trist og lei, og klarar ikkje å gleda meg ordentlig over andre ting. Heldigvis klarar eg alltid å gleda meg over jenta mi. Når eg er saman med henne, så føler eg meg glad og lykkelig. Så skal eg prøva å også bli flinkare til å gleda meg over andre ting, og å planleggja kjekke ting som skal skje fram i tid. For det er eg nok for lite flink til no, skal eg innrømma.

Synst også du er flink som klarar å gleda deg over at venninnene dine får barn, når du sjølv ikkje har fått oppfylt draumen din om å bli mamma. Eg merkar at eg sliter meir og mer med å takla at vennar, kjente og familie får barn så lett, når me ikkje får det til. Det er jo sjølvsagt ikkje det at eg ikkje gledar meg på andre sine vegne, for det gjer eg jo sjølvsagt. Det er berre det at eg synst det er så urettferdig at så mange andre skal få det til så lett, når me ikkje greier det. Og så tenker eg ofte på at kvifor skal det vera akkurat me som sliter, når eg alltid har ønska meg ein stor familie, heilt frå eg var liten sjølv? Eg som alltid har visst at eg ville ha 4-6 barn, og som har gleda meg til å bli mamma heilt frå eg var ei lita jente! Kvifor skal ikkje eg då få oppfylt draumen min - mens andre som kanskje aldri har hatt noko sterkt ønske om å få barn, klarar å bli gravide uten problem? Det er sånne tankar eg sliter mykje med, og det blir verre og verre etter kvart som åra går uten at eg blir gravid. Eg veit at ting ikkje blir noko bedre av at eg går rundt og deppar over dette - men samtidig så er det ikkje så lett å vera glad og optimistisk heile tida, når eg ikkje får oppfylt min store draum om å få bli mamma igjen.

Men eg skal prøva så godt eg kan å gjera som du foreslår, og fylla dagane med positive ting - så blir det kanskje litt lettare å koma seg gjennom dei tunge dagane også? Håpar virkelig at både mine og dine draumar snart går i oppfyllelse, ja - for no synst eg virkelig det er vår tur til å lykkast!

Endret 21. oktober 2011 av Mirabella76

[Mirabella76]

Eg har drivi og sniklest her i det siste. Har jo fulgt deg litt før, men det er ei stund sida no. Trist å lesa at du ikkje har blitt gravid enno. Jammen er det mykje "greier" ein må gjennom. Føler meg veldig heldig som har blitt lett gravid to gonger. Håpar verkeleg du får oppleva og bli mamma igjen. Lukke til med forsøka

Lenge sidan sist du var her inne, ja - så då er det koselig at du legg igjen eit lite spor i dagboka mi, og ikkje berre snikleser.

Ikkje noko kjekt å slita med å bli gravid, nei. Hadde aldri sett for meg at det skulle bli sånn som dette, då me starta opp prøvinga for meir enn 2 år sidan.

Ja, det er virkelig masse greier ein må gjennom, når ein strevar med å bli gravid. Du har all grunn til å føla deg kjempeheldig som har blitt lett gravid, for det å slita sånn som me gjer no, unner eg ingen. Det er lenge sidan prøvinga var spennande. No er den berre eit evigvarande slit, med mange bekymringar og vonde tankar. Håpar virkelig at me lykkast til slutt, sånn at eg ein gang kan tenka at det var verdt alt slitet!

Endret 21. oktober 2011 av Mirabella76

[pusilus]

Jeg har et par venninner jeg har trekt meg unna de siste årene, men det er ikke bare pga at de har blitt mødre, vi har rett og slett vokst fra hverandre som det så fint kalles.

Jeg kan love deg at når man fyller dagene med små hverdagslykker så blir det lettere å komme gjennom de tunge dagene også. Jeg er nemlig negativ av natur, men tok meg selv i nakken for noen år siden og gjorde noe med det. Jeg trakk frem små positive ting hver dag, skrev en liste og leste den før jeg la meg. Jeg vet ikke om andre har sett noe endring, men jeg kjenner meg lettere til sinns og har det bedre med meg selv.

Selv om dette hjelper for meg, så må jeg også tillate meg selv å ha dårlige dager og få lov til å forbanne verden mer enn jeg makter, uten det kommer man ikke videre.

Håper helgen gir deg noen bedre dager

[Mirabella76]

Jeg har et par venninner jeg har trekt meg unna de siste årene, men det er ikke bare pga at de har blitt mødre, vi har rett og slett vokst fra hverandre som det så fint kalles.

Jeg kan love deg at når man fyller dagene med små hverdagslykker så blir det lettere å komme gjennom de tunge dagene også. Jeg er nemlig negativ av natur, men tok meg selv i nakken for noen år siden og gjorde noe med det. Jeg trakk frem små positive ting hver dag, skrev en liste og leste den før jeg la meg. Jeg vet ikke om andre har sett noe endring, men jeg kjenner meg lettere til sinns og har det bedre med meg selv.

Selv om dette hjelper for meg, så må jeg også tillate meg selv å ha dårlige dager og få lov til å forbanne verden mer enn jeg makter, uten det kommer man ikke videre.

Håper helgen gir deg noen bedre dager

Så bra at du har klart å bli meir positiv, sjølv om du egentlig er negativ av natur. Skulle ønskja at eg også klarte det, men eg har ikkje klart det enda iallfall. Eg er nemlig også negativ av natur, og det kan vera ganske slitsomt til tider. Håpar eg kan læra litt av deg, sånn at eg klarar å fylla dagane med små kvardagslykker, som du så fint seier det! Men eg trur at eg treng litt tid på meg, for det er litt for mange ting som følest vanskelige for tida, til at eg klarar å fokusera på det positive i livet mitt.

Helga har heldigvis vore bedre enn resten av veka, så eg har hatt det greit.

Endret 23. oktober 2011 av Mirabella76