Mammaliv!

[Gjest Alabama]

Skjønner at du blir bekymra når du blør. Og det er bra også. Mange som ikke tar sånne ting på alvor.

Kanskje det bare er heftig som har skylden?

[Mirabella76]

Skjønner at du blir bekymra når du blør. Og det er bra også. Mange som ikke tar sånne ting på alvor.

Kanskje det bare er heftig som har skylden?

Enda meir blod i dag! Har blødd friskt blod igjen, og det kom ein ganske stor blodflekk i trusa. Og når eg kjenner etter, så er det fortsatt meir blod "der inne". Usj, dette her er rett og slett skikkelig ekkelt...

No er eg iallfall sikker på at det ikkje berre kan ha vore litt blod i EL-slimet. For no er det 2 dagar sidan eg fekk positiv EL-test, og eg har ikkje noko EL-slim lenger. Eg blør berre rett og slett litt kvar dag, og har gjort det sidan EL-testen vart positiv første dagen.

Eg tenkte faktisk også at det kunne vera som var skyld i blødningane. Men no er det 2 dagar sidan sist, så det er heilt usannsynlig at det kan vera grunnen. Eg tenker også på at det kan vera noko tull etter aborten eg hadde i mars. Men egentlig synst eg det også virkar litt rart. For eg var til gynekolog etter MAen, når blødningen etter aborten var over. Og alt såg kjempefint ut, og det var ingen restar igjen inne i livmora. Så kvifor skal eg då begynna å blø igjen no?

Nei, dette er noko dritt. Eg blir så redd og bekymra.

Endret 30. april 2011 av Mirabella76

[*Joyce*]

Jeg hadde en uforklarlig/rar blødning en drøy uke etter at jeg sluttet å blø etter MAen, den varte i en snau uke. Blødde en god del mer enn det du beskriver, men det var heller ikke en normal mensblødning - mindre blod, og bare annerledes, uten å gå for mye inn på detaljene. Så hva det var aner jeg ikke. Skal til legen til uka og tenkte å nevne det da. Men nå har jeg en normal mens, som begynte 3 uker etter denne blødningen. Spent på om EL dukker opp om et par uker...

Vet ikke helt hva som foregår hos deg, men jeg tror ikke det er helt uvanlig med litt under oppførsel i syklusen etter MA. Det er ihvertfall inntrykket jeg får når jeg leser rundt omkring.

[Mirabella76]

Jeg hadde en uforklarlig/rar blødning en drøy uke etter at jeg sluttet å blø etter MAen, den varte i en snau uke. Blødde en god del mer enn det du beskriver, men det var heller ikke en normal mensblødning - mindre blod, og bare annerledes, uten å gå for mye inn på detaljene. Så hva det var aner jeg ikke. Skal til legen til uka og tenkte å nevne det da. Men nå har jeg en normal mens, som begynte 3 uker etter denne blødningen. Spent på om EL dukker opp om et par uker...

Vet ikke helt hva som foregår hos deg, men jeg tror ikke det er helt uvanlig med litt under oppførsel i syklusen etter MA. Det er ihvertfall inntrykket jeg får når jeg leser rundt omkring.

Ja, det virkar jo absolutt som at det er ganske vanlig med litt syklustull etter ein MA. Men det eg synst er så rart, er at eg plutselig begynnar å blø no, når eg ikkje har gjort det før. Eg blødde jo ikkje noko før mensen kom, etter at MA-blødningen ga seg. Hadde synst det var mindre rart om eg hadde begynt å blø igjen slik du gjorde, før du hadde fått mensen tilbake etter aborten. Men eg får berre venta til IKM, og sjå om mensen kjem som normalt då, om eg ikkje er gravid. Så får eg ta ein telefon til gynekologen min, tenker eg. Sikkert lurt av deg også å spørja kva den blødningen du hadde, kom av. Eg håpar jo sjølvsagt at blødningen min kjem av at hormona i kroppen min er litt i ulage enda, etter aborten. Har iallfall funne ut at eg ikkje skal lesa meir om "blødninger utenom syklus" på nettet, for då blir eg berre så bekymra.

I ettermiddag kom det forresten enda litt meir brunfarga blod. No kan det godt gi seg, altså!

Kryssar fingrane for at du får EL denne syklusen! Eg hadde jo EL denne syklusen, altså første syklusen etter MAen. Eller, 100% sikker kan ein vel aldri vera - men eg fekk iallfall positive EL-testar på riktig tid i syklusen!

Endret 1. mai 2011 av Mirabella76

[Luremegpå]

Offda! Så kjedelig at kroopen din tuller sånn med deg da!

Håper den kommer seg, og at du finner ut hva det er som foregår!

Ha en fin kveld

[Mirabella76]

Offda! Så kjedelig at kroopen din tuller sånn med deg da!

Håper den kommer seg, og at du finner ut hva det er som foregår!

Ha en fin kveld

Ikkje noko kjekt med tullekropp, nei!

Eg har heldigvis ikkje blødd noko meir i går og i dag! Verken friskt blod, eller brunfarga blod. Så no håpar eg virkelig at blødningane over for godt. Eg blødde faktisk litt både friskt blod og brunfarga blod kvar einaste dag, i ei heil veke i strekk - så no får det jammen vera nok!

Eg skal ta det opp med gynekologen min, når eg skal dit neste gang. Så får me sjå om ho kan gi meg eit svar på kva blødningane kan koma av.

Ha ein riktig fin kveld, du også!

Endret 3. mai 2011 av Mirabella76

[Mirabella76]

Der kom mensen (12. mai), ein dag før eg hadde rekna med! Lurte litt på når eg egentlig kom til å få mensen, sidan eg hadde 3 dagar på rad med positiv EL-test denne syklusen. Pleier kun å ha 1 eller 2 dagar med positiv test, til vanleg. Men eg tok utgangspunkt i siste dag med positiv EL-test, for det pleier alltid å stemma. Altså pleier mensen å koma eit bestemt antal dagar etter siste dag med positiv EL-test, enten eg har kun 1 eller fleire dagar på rad med positiv test. Men altså ikkje denne gangen...

Men det er vel umulig å ha fått positiv EL-test dagen etter eggløysing. Så eg kan ikkje heilt forstå det. Ein mulighet er jo at eg har hatt ein dag kortare lutealfase denne syklusen. I så fall skikkelig frustrerande, for lutealfasen min pleier alltid å vera på 14 dagar - og eg vil IKKJE at den skal bli noko kortare enn det!

Hadde ingen forventningar om klaff denne syklusen, sidan eg blødde litt i ei heil veke rundt EL. Tyder vel på hormonkluss, og at kroppen min ikkje er heilt tilbake til normalen igjen enda, etter MAen. Eg har heller ikkje kjent antydning til nokon graviditetssymptom. Men ein har jo alltid eit bittelite håp når det nærmar seg IKM, så eg blir alltid like skuffa når mensen dukkar opp enda ein gang.

Då er eg i gang med PP22 (PP2 etter MA). Og eg tvilar på at det blir noko klaff denne syklusen heller. Mannen min reiser nemlig på jobb i Nordsjøen rett før eg ventar EL. Når skal det egentlig bli vår tur? Eg synst denne her prøvetida er utrulig frustrerande. Åra berre går, eg fyller 35 seinare i år. Skal eg nokon gang få oppleva å bli mamma igjen?

Endret 12. mai 2011 av Mirabella76

[*Joyce*]

[pusilus]

[Marikke]

*Titte innom*

Ville bare si hei. Jeg har ikke lest hele dagboka di, altså, men jeg har fulgt med litt på prøverforumet.

Selv fikk jeg ei lita jente i fjor sommer, og vi skal snart begynne prøvingen med nummer to. Det blir spennende!

Ønsker deg alt godt, og håper at du snart ruger på en liten spire!

[Mirabella76]

*Titte innom*

Ville bare si hei. Jeg har ikke lest hele dagboka di, altså, men jeg har fulgt med litt på prøverforumet.

Selv fikk jeg ei lita jente i fjor sommer, og vi skal snart begynne prøvingen med nummer to. Det blir spennende!

Ønsker deg alt godt, og håper at du snart ruger på en liten spire!

Kjekt at du tittar innom dagboka mi, Marikke!

Håpar virkelig at eg snart får ein ny liten spire i magen, ja - og at spiren held seg på plass heilt fram til termin neste gang.

Jenta mi på 2 1/2 år er så opptatt av babyar, og har lyst til å bli storesøster. Ho vil aller helst bli storesøster til ein liten jentebaby, sa ho til meg i dag. Godjenta mi, ho er så skjønn og god! Er berre så utrulig lei meg for at me ikkje klarar å gi henne søsken. Kan jo ikkje seia for mykje til henne om akkurat dette. Eg har likevel sagt til jenta mi at eg også ønskjer meg veldig ein liten baby, men at mamma ikkje har klart å få nokon baby i magen sin enda. Når eg seier at eg ikkje har klart å få nokon baby i magen min enda, så spør sjølvsagt jenta mi om kvifor ikkje. Då kan eg ikkje svara noko anna enn at eg ikkje veit kvifor - men at eg håpar det snart skjer, sånn at ho kan få bli storesøster.

Eg vart så lei meg etter denne samtalen med jenta mi, at tårene trilla - for eg synst det er så urettferdig at jenta mi ikkje skal få bli storesøster snart! Mi herlige jente, som elskar både dokker og ekte babyar! Ho leikar med dokkene sine heile tida. Matar dei, byttar bleie på dei, legg dei i vogna når dei skal sova, har samling for dei osv. Og då mormora hennar spurte henne i helga kva ho likte aller best å leika med, så svarte ho "babyane mine"! I det siste har ho også begynt å fortelja at ho leikar at ho er storesøster til dei minste barna på avdelingen i barnehagen, og at ho passar på dei. Så ho er veldig opptatt av babyar, og no har ho altså også bestemt seg for at ho vil bli storesøster til ein liten jentebaby! Og eg ønskjer så utrulig sterkt å få oppfylt ønsket hennar. Men vil det nokon gang skje? Vil jenta mi nokon gang få bli storesøster, og vil eg få oppleva å bli mamma igjen? Eg blir så redd og lei meg når eg stiller meg sjølv desse spørsmåla, for eg veit ikkje svaret.

Ønskjer iallfall deg masse lykke til med prøvinga på nr 2! Håpar det går raskt for dåke, og at du slepper å gå gjennom det samme som meg, i jakta på eit søsken til jenta di.

Endret 19. mai 2011 av Mirabella76

[Marikke]

Takk for lykkønskning! Ja, jeg håper det går fort og greit å bli gravid igjen. Det tok åtte måneder med den første, så jeg regner med å måtte smøre meg med litt tålmodighet. Men jeg prøver å ikke ta noen sorger på forskudd.

Søte lille jenta di Skjønner godt at det er tungt når hun spør om hvorfor det ikke er noen baby i magen.

Krysser fingre og tær for at du snart kan gi henne gode nyheter!

[Mirabella76]

Takk for lykkønskning! Ja, jeg håper det går fort og greit å bli gravid igjen. Det tok åtte måneder med den første, så jeg regner med å måtte smøre meg med litt tålmodighet. Men jeg prøver å ikke ta noen sorger på forskudd.

Søte lille jenta di Skjønner godt at det er tungt når hun spør om hvorfor det ikke er noen baby i magen.

Krysser fingre og tær for at du snart kan gi henne gode nyheter!

Det tok akkurat 8 månader for meg også, å bli gravid med førstemann. Så eg hadde jo ikkje rekna med at det kom til å gå kjempefort denne gangen heller. Men at eg etter 2 år med prøving fortsatt ikkje skulle ha fått baby i magen min, det hadde eg virkelig ikkje trudd. Men ingen vits i å ta sorgene på forskudd, nei. Eg var optimistisk i starten, og det må sjølvsagt du vera også. Ingen grunn til å tru at det ikkje skal gå greit, før ein i det heile tatt har prøvd. Dessuten seier ein jo at ein lettare blir gravid, viss ein er avslappa, og ikkje stressar med det. Men etter 2 års prøving, skal eg innrømma at akkurat det ikkje er så lett lenger.

Ja, eg håpar virkelig at eg snart kan gi jenta mi gode nyheter! Eg vart så glad då eg vart gravid i februar, og gleda meg til eg kunne fortelja jenta mi at ho skulle bli storesøster i oktober, rett før ho fyller 3 år. Men så langt kom eg dessverre aldri. Jenta mi begynnar å bli så stor, og åra rasar avgårde. Eg som hadde sett for meg 2 tette. Det blir det ikkje noko av no. Eg får vera glad, viss eg i det heile tatt klarar å gi jenta mi søsken. Det er målet mitt no!

I dag fekk eg enda eit eksempel på kor opptatt jenta mi er av babyar. Mora til ei som jenta mi går i barnehagen med, hadde med seg babyen sin, då eg var for å henta jenta mi i barnehagen. Og jenta mi sette seg rett ned på golvet, og begynte å kosa babyen forsiktig på kinnet. Ho spurte om det var ein jentebaby, og eg svarte ja. Jenta mi nekta å koma for å kle på seg. Ho sat der lenge og klappa babyen forsiktig på kinnet, om og om igjen - heilt til mora skulle gå, og tok babyen med seg. På vei heim i bilen, snakka jenta mi masse om denne jentebabyen, og sa at ho også ville ha ein sånn jentebaby. Og eg blir sjølvsagt like lei meg kvar gang slike situasjonar oppstår - fordi eg ikkje kan seia til jenta mi at "Ja, du skal snart bli storesøster!" Håpar virkelig den dagen kjem, der eg kan seia desse orda til henne.

Endret 20. mai 2011 av Mirabella76

[Pasjonsblomst]

hei på deg Mirabella!

Tenk at jeg aldri har sett dagboka di før... me bad (er mest inne i mine innlegg, så det forklarer vel endel)

Skjønner så absolutt at du ønsker å bygge familien din større, og gi jenta di et søsken men hun har sikkert mer tålmodighet enn deg.. eller? Nå har jeg ikke lest hele historien din, men vil iallfall følge deg videre..

Håper lykken nærmer seg

[dreia]

[Mirabella76]

hei på deg Mirabella!

Tenk at jeg aldri har sett dagboka di før... me bad (er mest inne i mine innlegg, så det forklarer vel endel)

Skjønner så absolutt at du ønsker å bygge familien din større, og gi jenta di et søsken men hun har sikkert mer tålmodighet enn deg.. eller? Nå har jeg ikke lest hele historien din, men vil iallfall følge deg videre..

Håper lykken nærmer seg

Så kjekt at du fann dagboka mi, og vil følgja meg vidare, Aurelia! Velkommen skal du vera!

Det å gi jenta mi søsken, betyr utrulig mykje for meg, ja. Så eg håpar virkelig at det ordnar seg for oss til slutt! Det synst eg jammen eg fortener, eg som alltid (heilt frå eg var barn sjølv), har ønska meg 4-6 barn! Då synst eg ikkje det er for mykje å be om eit barn til, sånn at jenta mi slepper å veksa opp som enebarn.

Jenta mi har nok meir tålmodighet enn meg, ja. Men eg veit at jo eldre ho blir, jo meir kjem ho til å lura på og spørja om kvifor ho ikkje har søsken. Når eg ser kor opptatt ho allerede er av dokker og ordentlige babyar, i ein alder av 2 1/2 år, så er eg ikkje i tvil om at jenta mi hadde blitt glad for å få bli storesøster.

[pusilus]

Innom med en

[Mirabella76]

Positiv EL-test i dag (25. mai), på CD14. Så syklusen min ser ut til å vera i orden på det området iallfall, med EL til normal tid, uten Pergo. Før eg vart gravid i februar, hadde eg hatt mange månader med EL allerede på CD12/CD13, og det synst eg var litt for tidleg.

Problemet er berre at det er andre ting, som ikkje er som dei skal vera. Forrige syklus blødde eg litt kvar dag i ei heil veke, frå og med første dag med positiv EL-test. Denne syklusen har eg blødd litt kvar einaste dag så langt. Mensen var vel heilt over etter 7 dagar. Og allerede dagen etter, kom det blankt slim med blod i. Det har fortsett å koma litt blod kvar dag, enten inni blankt slim, eller som svakt rosafarga utflod. I dag då eg fekk positiv EL-test, kom det ganske mykje EL-slim, som var heilt rødt! Det var ein god del meir enn det har vore dei andre dagane. Og i ettermiddag kom det igjen ein god del rødt slim.

Uff, eg blir så utrulig redd! Det er nesten 2 veker til eg har time hos gynekolog, og eg skjønnar ikkje korleis eg skal halda ut å venta så lenge. Eg som aldri før nokon sinne har blødd mellom menstruasjonane - og no blør eg kvar dag! Og sidan eg har blødd meir i dag, så har eg også blitt enda meir redd. Dumme kroppen min, som heile tida finner på noko nytt tull, som gjer meg så redd og bekymra! Dette orkar eg ikkje lenger. Alle dei bekymringane eg har hatt, sidan me starta prøvinga igjen sommaren 2009. Skal det virkelig aldri ta slutt?

Endret 25. mai 2011 av Mirabella76

[Knøttet]

Uff, ikke godt å gå rundt og være så bekymret. Du får ikke time tidligere hos gynekologen hvis du ringer og forklarer, eller?

[Marikke]