Vært sykemeldt i 2 mnd

[Gjest Gjest]

Etter et hardt og brutalt samlivsbrudd, så ble jeg aktivt sykemeldt fra jobben min. Jeg jobbet da ca 70 % og dro hjem når ting ble for mye for meg da jeg hadde mye med søvnløse netter. Og at jeg noen ganger kom 1-2 timer senere pga jeg ikke sovnet før 6 om morgningen.

Jeg bedret meg etter 2 uker, men i det tidsrommet jeg var sykemeldt, så ble det så utrolig mye baksnakking og sure annsikter på jobben min og meg og min sykemelding. Jeg ble ikke tatt i mot godt på jobben min når jeg var der, og ting ble ikke noe lettere for meg. Sykemeldingen min strakk seg over 2 mnd, men jeg fortsatte å jobbe ca 70%.

Jeg tok en beslutning nå på å søke ny jobb da jeg har det greit med meg selv, eneste jeg sliter med er miljøet på jobben min.

Jeg har vært på noen intervjuer siste 2 ukene, og vil tro og regne med at jeg vil få meg en ny jobb innen august/september. Men hvis ikke, hva da?

Jeg kvier meg så sterkt på å komme tilbake på jobben, og jeg har jo ikke råd til å si opp. Nå har jeg ferie i 4 uker, og ser hvor bra jeg har det med meg selv om mitt liv nå som jeg har kommet meg bort fra jobben min.

Jeg måtte informere sjefen min om at jeg søkte nye jobber da jeg måtte ha attest fra han, og han sa at jeg gjorde lurt i å søke ny jobb nå, og at jeg faktisk ikke trengte å jobbe ut oppsigelsestiden min på jobben engang. Jeg har jobbet der i 5 år, og alle årene med hardt arbeid syns jeg burde veie opp med 2 mnd sykemelding.

Jeg vet ikke hva jeg gjør nå, det er 2 uker igjen til august, og jeg kan på en måte ikke bare takke ja til hvem som helst jobb heller bare for å ha en jobb, men jeg er ikke for kritisk heller. Men merker at jeg blir faktisk kvalm med tanken på å gå tilbake til min egen arbeidsplass nå og det skaper en indre uro i meg...

Jeg kan si opp nå, men vet også at huslånet mitt ikke betaler seg selv...

Hva gjør man i en sånn situasjon??

[Eskild]

Det finnes ingen ting mer smertefullt enn samlivsbrudd - i hvert fall hvis det har vært et brutalt et, som du beskriver.

Det første jeg lurer på er: Har du oppsøkt psykolog?

Det håper jeg inderlig. For det å bare være sykemeldt hjelper veldig lite. Jeg har vært sykemeldt over en lengre periode selv, og selv om jeg fikk slappet masse av og sovet lenge, så hjalp det ikke noe som helst. Jeg ble ikke noe mindre trett av å sove 12 timer hver dag, og jeg fikk ikke noe mer energi av å bare slappe av.

Man er faktisk nødt til å bruke energi for å få energi. En veldig god måte å få energi på er å trene. Det trenger ikke å være mye, kanskje bare gå en halvtimes tur. Så lenge du ikke bare sitter inne og ikke gjør noe.

Men, det viktigste i din situasjon er allikevel å snakke om det. Når er helt alene og tenker på problemene dine, kommer du aldri noe sted. Det ender med en tankekvern, hvor du bare straffer deg selv og angrer på fortiden og gruer deg til fremtiden - som igjen fører til at du ikke kan nyte nåtiden.

Hvis du ikke har kontakten en psykolog råder jeg deg til å gjøre dette omgående! Og hvis du har en virkelig god venn som du kan stole på - foreslår jeg at du forteller han/hun ALT. Det letter mye på trykket. Delt glede gir dobbelt glede, og delt sorg gir halv sorg!

----------

På en måte er jeg i din situasjon. Jeg har vært sykemeldt lenge, og nå skal jeg begynne å studere. Men, jeg vet ikke om jeg kommer inn på det studiet jeg ønsker meg, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre om jeg ikke gjør det. Dessuten, på grunn av det jeg har slitt med, føler jeg at jeg ligger langt bak vennene mine når det gjelder jobb, studier, kjærester og livet generelt. Jeg har mange ganger vurdert å skyte meg selv - men, vi får se hva som skjer...

[Gjest TS]

Det finnes ingen ting mer smertefullt enn samlivsbrudd - i hvert fall hvis det har vært et brutalt et, som du beskriver.

Det første jeg lurer på er: Har du oppsøkt psykolog?

Det håper jeg inderlig. For det å bare være sykemeldt hjelper veldig lite. Jeg har vært sykemeldt over en lengre periode selv, og selv om jeg fikk slappet masse av og sovet lenge, så hjalp det ikke noe som helst. Jeg ble ikke noe mindre trett av å sove 12 timer hver dag, og jeg fikk ikke noe mer energi av å bare slappe av.

Man er faktisk nødt til å bruke energi for å få energi. En veldig god måte å få energi på er å trene. Det trenger ikke å være mye, kanskje bare gå en halvtimes tur. Så lenge du ikke bare sitter inne og ikke gjør noe.

Men, det viktigste i din situasjon er allikevel å snakke om det. Når er helt alene og tenker på problemene dine, kommer du aldri noe sted. Det ender med en tankekvern, hvor du bare straffer deg selv og angrer på fortiden og gruer deg til fremtiden - som igjen fører til at du ikke kan nyte nåtiden.

Hvis du ikke har kontakten en psykolog råder jeg deg til å gjøre dette omgående! Og hvis du har en virkelig god venn som du kan stole på - foreslår jeg at du forteller han/hun ALT. Det letter mye på trykket. Delt glede gir dobbelt glede, og delt sorg gir halv sorg!

----------

På en måte er jeg i din situasjon. Jeg har vært sykemeldt lenge, og nå skal jeg begynne å studere. Men, jeg vet ikke om jeg kommer inn på det studiet jeg ønsker meg, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre om jeg ikke gjør det. Dessuten, på grunn av det jeg har slitt med, føler jeg at jeg ligger langt bak vennene mine når det gjelder jobb, studier, kjærester og livet generelt. Jeg har mange ganger vurdert å skyte meg selv - men, vi får se hva som skjer...

Begynte hos psykolog 2 dager etter bruddet. Og har gått til det siden. Etter 2 uker, så begynte jeg å trene igjen.

Har det greit med meg selv nå etter bruddet. Men det jeg sliter med er at jeg virkelig ikke vil tilbake på jobben min om 2 uker.

Jeg var innom en tur for å hente attesten jeg ba om, og det var kun ei som sa hei til meg. Godt gjort av 20 stk....

Jeg vil ikke bli brutt ned igjen nå som jeg har kommet meg såpass langt opp..

[Eskild]

Begynte hos psykolog 2 dager etter bruddet. Og har gått til det siden. Etter 2 uker, så begynte jeg å trene igjen.

Har det greit med meg selv nå etter bruddet. Men det jeg sliter med er at jeg virkelig ikke vil tilbake på jobben min om 2 uker.

Jeg var innom en tur for å hente attesten jeg ba om, og det var kun ei som sa hei til meg. Godt gjort av 20 stk....

Jeg vil ikke bli brutt ned igjen nå som jeg har kommet meg såpass langt opp..

Hvis du har problemer med å komme tilbake til din game jobb, så kan du jo prøve å skaffe deg en ny jobb.

Dette er selvfølgelig ikke bare bare, men for meg virker det som du rett og slett ikke trives på den jobben du nå har. Så selv om det krever litt arbeid fra din side, så synes jeg virkelig du burde begynne å lete ette en ny jobb. Jeg vet ikke hva slags jobb du har, eller hva slags kvalifikasjoner du har, men det er sikkert mer enn nok til å finne en ny arbeidsplass. Og jeg tror både dine nye og gamle arbeidsgivere vil forstå situasjonen din. Du er tross alt midt opp i en veldig vanskelig periode i livet ditt!

Og det er forresten fullt mulig å få sykemeldingen til å vare lenger - hvis du ønsker dette

EDIT:

PS: Med tanke på din bekymring over huslån ol. så kan du få trygd når du er sykemeldt over lengre tid. Det er faktisk ikke vanskelig å få det

Endret 13. juli 2009 av Eskild

[Gjest Gjest]

Hvis du har problemer med å komme tilbake til din game jobb, så kan du jo prøve å skaffe deg en ny jobb.

Dette er selvfølgelig ikke bare bare, men for meg virker det som du rett og slett ikke trives på den jobben du nå har. Så selv om det krever litt arbeid fra din side, så synes jeg virkelig du burde begynne å lete ette en ny jobb. Jeg vet ikke hva slags jobb du har, eller hva slags kvalifikasjoner du har, men det er sikkert mer enn nok til å finne en ny arbeidsplass. Og jeg tror både dine nye og gamle arbeidsgivere vil forstå situasjonen din. Du er tross alt midt opp i en veldig vanskelig periode i livet ditt!

Og det er forresten fullt mulig å få sykemeldingen til å vare lenger - hvis du ønsker dette

EDIT:

PS: Med tanke på din bekymring over huslån ol. så kan du få trygd når du er sykemeldt over lengre tid. Det er faktisk ikke vanskelig å få det

Men har du lest åpningsinnlegget i det hele tatt? Hun skriver jo at hun søker, er på intervjuer, og absolutt skal skifte jobb, men at det ikke kan skje fort nok.

[Eskild]

Men har du lest åpningsinnlegget i det hele tatt? Hun skriver jo at hun søker, er på intervjuer, og absolutt skal skifte jobb, men at det ikke kan skje fort nok.

Har lest det ja.

Tror du misforstod innlegget mitt

[Gjest TS]

Hvis du har problemer med å komme tilbake til din game jobb, så kan du jo prøve å skaffe deg en ny jobb.

Dette er selvfølgelig ikke bare bare, men for meg virker det som du rett og slett ikke trives på den jobben du nå har. Så selv om det krever litt arbeid fra din side, så synes jeg virkelig du burde begynne å lete ette en ny jobb. Jeg vet ikke hva slags jobb du har, eller hva slags kvalifikasjoner du har, men det er sikkert mer enn nok til å finne en ny arbeidsplass. Og jeg tror både dine nye og gamle arbeidsgivere vil forstå situasjonen din. Du er tross alt midt opp i en veldig vanskelig periode i livet ditt!

Og det er forresten fullt mulig å få sykemeldingen til å vare lenger - hvis du ønsker dette

EDIT:

PS: Med tanke på din bekymring over huslån ol. så kan du få trygd når du er sykemeldt over lengre tid. Det er faktisk ikke vanskelig å få det :

Nei jeg trives ikke i jobben min, og det ødelegger meg innvendig at jeg må mest sansynlig tilbake dit om om 2 uker, til et sted hvor jeg er lite velkommen.

Jeg har søkt på kansje 30 jobber, vært på 4 intervjuer og skal på 3 til denne uken.

Men er ikke alle som har stillingen klar fra august, og mange har gitt meg tilbakemelding at de ønsker meg i intervju i begynnelsen av august da det er ferieavikling hos de nå. Og det tar ofte 1-2-3 uker fra første intervjuet til man får evt jobben hvis det er 2 intervjuer man må på per jobb noe som det ofte er.

Og ja, jeg kan forlenge sykemeldingen min, men sjefen min vil nå gi meg en god referanse for å bli kvitt meg, og det vil han vel ikke akkurat gjøre hvis jeg sykemelder meg videre.

Det å være 29 år og trygdet er noe som strider litt mot mine prinsipper da jeg er en firsk person som veldig gjerne vil i jobb, en ny jobb!!

[Gjest trine lise]

huff.. syntes syndt på deg jeg! tror jeg da hadde sagt til sjefen (siden han vet hvordan det ligger ann med psyken fra før av) at du vil sykemelde deg til du får noe annet, og om han kan fortsatt være grei å gi deg en god slutt attest, siden du avhenger av det for å få en ny jobb.

han bør da ha forståelse for deg når du har det så tøfft fra før av. da hjelper det mindre av at de på jobben din oppfører seg som små drittunger som har blitt tatt fra lørdags godisen..

hærregud! jeg blir helt matt av enkelte oppførsler fra voksne mennesker! hvor har de lært manerer og ikke minst EMPATI OG SYMPATI!

minn deg på hele tiden at "ting ordner seg!" bare vent så skal du se

p.s du får dagpenger vettu. selvom det kan gå litt tid.

[Gjest Gjest_lagrima_*]

OBS: Man får ikke dagpenger før det har gått 8 uker dersom man sier opp selv.

[Gjest Gjest]

Jeg tror ikke det er noe annet alternativ enn å ta seg sammen og jobbe de to ukene. To uker er nesten ingenting og kommer til å gå fort.