hvordan setter man grenser ifht helsebegrensninger

[Gjest hared]

har noen begrensninger ifht helsa som kan variere fra tid til annen.

generelt kan det gå på ting som mat/alkohol/deltakelse på enkelte ting i perioder osv.

i de fleste situasjoner så holder det jo med en enkel forklaring - men ikke alle godtar dette virker det som....

jeg vil ikke virke sur og kjip, men synes det er veldig vanskelig å håndtere de som ikke klarer å forstå et nei.

ofte kan det være snakk om inntak av mat eller alkohol men ikke kan ha(både allergi, men også at man blir dårlig). jeg takker høflig nei, og så kommer gjerne mye masing: "jo, kom igjen - du må jo kunne slå deg litt løs, ikke vær så kjedelig" osv. jeg takker høflig nei, ettehvert som masingen fortsetter kan jeg forklare hva som er grunnen - men masingen bare fortsetter.

gjerne med å servere meg maten eller helle alkohol oppi glasset. og maset fortsetter......

et annet eksempel kan f.eks være et ønske om at jeg skal arrangere noe/delta på noe hvorpå jeg forklarer at jeg ikke er i form til det i en periode/at jeg bare må se det an på dagsformen - og så blir jeg bare overkjørt med at "vi stiller kl x hos deg, folk er invitert/ joda, du blir med."

akkurat det med å arrangere ting skjedde akkurat nå, det ble forventet at jeg skulle arrangere noe for en person, hvorpå jeg får beskjed om at alle er invitert hjem til meg - og jeg merket personen synes jeg var unødig vanskelig.

men jeg er jo sykemeldt fra jobb - og det er jo av en grunn.....

da vet jeg liksom ikke helt hva jeg skal si.....jeg prøver selv å ha et mest mulig positivt forhold til mine begrensninger, samtidig som jeg vet at det ikke er synlig utenpå i stor grad om jeg er i en dårlig eller god periode.

derfor har jeg ikke lyst å være sur og tverr, samtidig som det er utrolig vanskelig å sette tydelige nok grenser for enkelte....

hva i alle dager gjør man med de som "nekter" å ta hensyn fordi de ikke forstår selv min situasjon?

[Gjest Gjest]

Jeg er selv bærer av en kronisk sykdom som "ikke vises utenpå", og jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. I tillegg er jeg ikke en person som føler at jeg må drikke hver helg for å ha det moro.

Som du sier så blir det mye mas - mange ganger får jeg inntrykk av at det er opplest og vedtatt at man må drikke for å ha det moro. Mine nærmeste kjenner til sykdommen, så der går det stort sett greit, men man føler jo ikke alltid for å spre slike opplysninger i det vide og brede.

Er det noen som ikke tar et nei for et nei, så er det ofte best å ta tyren ved hornene. "XX, jeg skal ikke ha alkohol. Jeg greier meg helt fint uten/med en brus etc, så hvorfor plager det deg at jeg ikke drikker?"

Jada, det er kanskje frekt sagt, men er det egentlig frekkere enn folk som skal påtvinge deg alkohol eller ikke tar et nei for et nei når du sier at du ikke vil være med noe sted?

Ang. det at du plutselig står som festarrangør, så har jeg bare en ting å si: frekt!

Man inviterer ikke folk på fest hos en annen person på det viset der!

Hvis det du sier her stemmer, så ville jeg ha gitt blanke blaffen i om jeg ble oppfattet som sur og tverr. Skal jeg ha fest i mitt hjem, så skal jeg selv avgjøre når det skal være.

Utfra det du skriver her så virker det som om disse folkene er vant til at du går med på ting, og dermed overkjører deg og meningene dine fordi de vet at du ikke tar til motmæle når alt kommer til alt.

Kanskje det er på tide å sette ned foten litt?

[Veronica88]

Herregud, kan jeg bare spørre HVA du skal med slike venner? Og er det egen familie så kan du fremdeles kutte dem ut. Be dem dra en viss plass. Hvorfor skal du ofre helsa di for noen som er SÅ vanskelige mot deg?

Det jeg ville gjort er å fortelle "den vanlige gjengen" som inviteres blant dere (om det ikke er snakk om ulike personer og ulike gjenger), at du er kronisk syk og feiler X (gi sykdommen du har et ansikt, hver så snill.. du gjør det ikke bare for deg selv, men for alle andre som har den også. Så slipper kanskje andre folk å sitte i samme styret som deg, pga folk forteller om sykdommen og man da møter mer respekt).

Si at noen har for uvane å invitere folk hjem til deg når du ikke orker det, og at fra nå av, så vil ingenting være HOS DEG, med mindre DU SELV ringer rundt og inviterer. Ikke la dem tro på disse håpløse folkene. Da kanskje de ser alvoret også!!

Så synes jeg at du for din egen skyld, familien din, og nære vennesrs skyld, skal kutte ut disse menneskene fra livet ditt etterhvert. Da får du mer energi til å være med folk som RESPEKTERER DEG TILBAKE.

Dessverre så er det mange mennesker som ser en mening med livet og det er "slippe seg løs og være stupfull hver helg". Jeg har ikke selv noen kroniske sykdommer, men jeg har en gryende mistanke om at jeg KAN ha en tidlig versjon av fibromyalgi. Det kan bare være hypokonderi fra min side, men jeg har mange symtomper på det. Altså orker jeg ikke alltid å drikke, pga kroppen er redusert fra før av. Jeg har heller ingen diagnose jeg kan "skylde på", pga dette er bare meg og mine mistanker. Altså må jeg forklare i det vide og det brede hvorfor jeg tror dette (kort fortalt: mishandlet i hele oppveksten og en del forskere mener at dette kan føre til fibromyalgi osv i voksen alder).

Så hva gjør jeg? DROPPER Å GÅ PÅ FESTER MED SÅNNE FOLK. For jeg vet at "øøøh hvorfor drikker ikke du'a? Hvorfor skal du gå allerede nå'a? du er sååå kjip ass!!" garantert kommer. Og jeg orker ikke det. Og hvorfor gå på fest og bruke krefter når jeg gir totalt faen uansett? Jeg blir heller hjemme og slapper av, så gjør min samboer det han vil selv.

Jeg har også tatt det valget at jeg ikke orker å sløse den lille energien jeg har i perioder, på dårlige mennesker. Dvs, jeg har lite kontakt med familie og venner fra der jeg bodde før. Pga de ikke gir meg noe "tilbake", de bare suger krefter. Jeg omgås heller folk som tar et nei for et nei, som faktisk gidder å besøke meg UTEN at det er lørdagskveld og alkohol på gang. Man er ikke venner når man møtes under EN omstendighet??

Skriv en liste over alle du kjenner. stryk over de menneskene du ikke får noe igjen fra. Fjern dem fra msn, facebook osv, ikke se dem, ikke svar dem. Vis at du er lei oppførselen deres, og bruk litt krefter på å si NEI klart og tydelig. KREV at de godtar et nei. Ikke lyv at du ikke orker, si at du ikke VIL og at det skal godta. Kommer det folk til deg uanmeldt, så si det som det er: DE KOMMER UANMELDT!! OG DU ER SYKEMELDT! Jag dem ut, om det så er nære venner. Er de gode venner så respekterer de jo at de ikke er velkomne, i flokk, akkurat nå. Og da begynner de jo å spørre personen som ba dem komme tid, hvorfor de ble invitert til deg, uten at du orker det.

Beste måten å gi sånne folk en lærepenge på, er å fortelle alle rundt deg hva de gjør. Jo flere som kjefter/spør hvorfor de oppfører seg slik de gjør, jo fortere gir de seg.