hvorfor må alt skje nå?

[Gjest Gjest_fortvilet_*]

jeg har ikke peiling på hva jeg skal gjøre, morgendagen kan bli bedre, men den kan forbli slik og,..... jeg går til psykolog, gjort det i mange år pga alvorlige psykiske problemer. ting går jo bedre en det gjorde, og jeg så ikke for meg at jeg skulle ha noe problemer med å ha en liten "ferie" fra behandlingen ettersom behandler er på ferie.

men, nå tårner det seg opp. jeg er sliten og vet ikke hvordan det blir å vente 4 uker før jeg har time igjenn.

fikk vite i dag at svigerforeldrene mine skal skille seg, det kom ikke ut av det blå, men det er jo alltid leit og blir en vanskelig situasjon.

jeg har mitt og ting jeg ikke kan snakke med andre enn behandler om som bare blusser opp.

jeg vet faktisk ikke hva jeg skal gjøre, jeg orker ikke noe innleggelse, det blir det bare mer styr av enn hjelp, og ja jeg kan sikkert ringe et sted, men det er jo ikke så lett å buse ut med noe til noen jeg aldri har snakket med før.

jeg vet ikke hvorfor jeg skriver her heller, men det er på en måte godt å bare skrive, samtidig som at det ikke er bare i en dagbok.

har tatt noe beroligene (som jeg skal når ting blir vanskelig) og snart skal jeg ta kveldsmedisiner og forhåpentligvis sove.

men jeg sover lite om dagen, rundt 5-6 timer, det er normalt for noen men for en medisinfylt kropp burde det vært mer, jeg spiser for lite og trener for mye. stresser. orker ikke å slappe av. jeg var på kino i kveld og da måtte jeg sitte stille og tankene rotet seg sammen.

hadde jeg sovet mer, spist mer og trent mindre ville sikkert ting vært sunnere, men tvilsomt bedre, det er jo en grunn til at det blir slik.

jeg føler meg bare så liten og hjelpeløs. hvorfor måtte behandler ha ferie akkurat nå.

jeg tenker jeg prøver å trene det bort, så får jeg bare en større smell senere, kjempesmart. jeg må bare fortsette kjøret mitt - jeg kan ikke slappe av, det blir bare krise, alt blir bare kaos i hodet.

jeg er fortvilet.

[Gjest Gjest]

Kjedelig at behandler har tatt ferie når du føler du trenger hjelp, men du kan jo prøve å ringe Mental Helse? Tror kanskje det finnes flere slike hjelpetelefoner. IKS har vel også en telefon du kan ringe angående spiseforstyrrelser. Dersom du føler at det viktigste er at du får "lettet på trykket" kan det jo være mye hjelp i å ringe en slik telefon. De har taushetsplikt og du kan være anonym. Ser at du skriver at det ikke er så lett å snakke til en fremmed, men slik jeg ser det er det den beste løsningen akkurat nå. Og du trenger jo en løsning, ikke å se flere problemer enn nødvendig. Du kan også be om en hastetime hos fastlegen din, hvis du er komfortabel med å snakke med vedkommende.

Jeg har også lyst til å si et par ting, de er ment som råd og i beste mening, så jeg håper du ikke misforstår dem: Du sier at du ikke må slappe av, men egentlig er det jo det du trenger. Kaoset er der fordi du hele tiden presser det unna (jeg aner jo ikke noe om årsakene til problemene dine, de er sikkert alvorlige nok, men ofte er det jo flere mindre viktige ting man blir gående og tenke på og "løse" uroen med, som trening, spiseforstyrrelser, bekymring om hvordan en skal ordne ditt eller datt, uten at en egentlig ønsker å gjøre det som dukker opp av ideer osv - og disse tingene kan du egentlig tillate deg å la ligge...). Prøv å sette deg ned i to minutter, lukk øynene og ha oppmerksomheten på pusten. Pust naturlig, prøv evt å puste avslappet og litt dypt, men ikke anstreng deg for å få det til. Hvis du ikke får noen positiv effekt whatsoever av dette så er det ok. Men hvis du synes det hjelper bittelitt, så prøv igjen, kanskje litt lenger neste gang. Hvis det dukker opp tanker er det helt greit, men flytt oppmerksomheten forsiktig tilbake til pusten. Dette kan kanskje hjelpe deg å holde tankene litt unna.

Ellers er det også sånn at beroligende og sovemedisiner også kan gi urofølelse. Hvis du bruker sovemedisin eller innsovningstabletter hver kveld er det ikke så rart om du er urolig dagen/kvelden etter. Prøv å ikke bekymre deg altfor mye over at du sover "for få" timer selv om du går på medisiner. Kanskje du ville vært like trøtt etter flere timers søvn, kanskje det er en bivirkning av en eller annen medisin du bruker. Dette bør du vel forøvrig også ta opp med lege/psykolog, det kan hende det går an å gjøre noe med det.

[Gjest Gjest_fortvilet_*]

hei gjest!

tusen takk for et støttende svar. dagen i dag er ikke bedre. og ting begynner å synke inn for mannen min og jeg må støtte han på best mulig måte.

orker ikke skrive så mye mer akkurat nå, men det var et fint svar som jeg setter pris på - takk.

[Gjest Gjest]

Det er fint du kan støtte mannen din, men husk å ta vare på deg selv også. Hvis det blir for tungt for deg å støtte nå, så prøv å si fra om det, gjerne finn ut sammen hva du kan og hva du ikke orker (kanskje det er "lett" å ta hensyn, ikke kreve at han skal være blid og ha overskudd, mens det kan være vanskelig å lytte og komme med råd og trøst, ikke vet jeg).

[Mangomadness]

Håper det går bra med deg! Typisk at det skjer mye når psykologen din har ferie, akkurat det samme skjedde med meg denne uken! Du kan dra på legevakten og snakke med et akuttpsykriatisk team der, men som du sier er det ikke lett å åpne seg for noen man ikke kjenner.

Vet hvor vanskelig det er å være der for noen når man har det vanskelig selv. Jeg og kjæresten min var lagt inn på akuttpsykriatisk samtidig, og jeg har aldri følt at jeg klarte å stille opp så lite som da. Men kanskje det hjelper litt for deg å være der for kjæresten din? For meg hjelper det litt å slippe å fokusere på min egen smerte noen ganger.

Vet ikke om du fikk noe ut av dette svaret, men jeg håper det orner seg for deg