Usikker på sykepleier yrket...Hjelp

[Gjest Gjest]

Hei..

Jeg er sykepleier student og ferdig med 2.året nå.. Har gjennom hele studiet sålangt vært usikker på om det er det rette, og at det kanskje ikke er så smart alikevel...Pga tungt arbeid, turnus og lav lønn..

Kunne ikke tenkt meg å jobbe lenge på sykehus eller sykehjem.

Vil ikke bli utbrent før jeg fyller 35.. Vil helst ha en jobb der jeg kan ta vare på meg selv, min egen helse for å på denne måten gjøre en best mulig jobb. Kroppen min reagerer veldig på stress, og mister bl.a. hår i (eller etter) stressende perioder.

bare lurer på om jeg skal hoppe av nå, men da vet jeg ikke hva annet jeg skulle gjort/begynt på....

Eller er det lurt å ta utdannelsen ferdig, og deretter gjøre noe annet evt. noen som vet hvilke muligheter jeg har?

Ser for meg å jobbe på en klinikk e.l. kanskje på en hudklinikk, men hørt(av en venninne) at det er vanskelig å få jobb innen det...Noen som vet???

Har hørt at flere sykepleiere velger å jobbe innen alternativ behandling, og tenker at dette kan være noe for meg.. Må man da ta tilleggsutdanning?

Hilsen Usikker Jente

[Gjest Gjest]

Du har bare 1 år igjen før du har en høyskoleeksamen, jeg ville absolutt gjort ferdig det siste året også. Det er mange muligheter til å bygge videre på den grunnutdannelsen du da har. Som du sier så jobber mange sykepleiere innen alternativ medisin/behandling. Du kan ta tilleggkurs i flere typer behandling, og sykepleiereksamen kan være et godt grunnlag fordi du da allerede har kunnskap om bl.a. anatomi o.l.

Slutter du nå så har du jo ingen vitnemål på hva du faktisk har lært disse to årene.

[Gjest Gjest]

Du har bare 1 år igjen før du har en høyskoleeksamen, jeg ville absolutt gjort ferdig det siste året også. Det er mange muligheter til å bygge videre på den grunnutdannelsen du da har. Som du sier så jobber mange sykepleiere innen alternativ medisin/behandling. Du kan ta tilleggkurs i flere typer behandling, og sykepleiereksamen kan være et godt grunnlag fordi du da allerede har kunnskap om bl.a. anatomi o.l.

Slutter du nå så har du jo ingen vitnemål på hva du faktisk har lært disse to årene.

Enig med gjesten her! 1 år går fort unna også...

dessuten, finnes andre felt du kan få jobb som sykepleier enn bare sykepleieyrker.

[Honey]

Du bør absolutt fullføre. Egen erfaring viser at det er stor forskjell på å være spl.stud. og ferdig utdannet spl i jobb. Det er mye mer morro å jobbe når man endelig er ferdig og får en ordentlig jobb. Det finnes utrolig mange muligheter, men det kan hende du må starte på et sted du i utg.pkt. ikke kunne tenke deg. Men det kan hende du blir positivt overrasket. Det finnes utrolig mange muligheter. I psykiatrien unngår du i alle fall i stor grad tunge stell og typiske oppgaver mange ser på som tunge. Dessuten er det ofte bedre betalt og lettere å klatre på karrierestigen. Når du kommer i arbeidslivet får du mer "tyngde" og kan kanskje finne en retning du gjerne vil og evt ta videreutdanning for å spesialisere deg. Håper du kommer til å trives. Lykke til!

[Gjest Gjest]

Tusen takk for svar! Jeg har bestemt meg for å fullføre! Har hele tiden tenkt at jeg burde det, men jeg hørte et eller annet sted at når man har sykepleier utd, er det vanskelig å få andre jobber, da mener jeg vanlige jobber... (visstnok fordi man er overkvalifisert) hva tenker dere om det?

Ellers håper jeg at jeg finner finner noe jeg trives med og som føles givende. det var jo derfor jeg begynte på utdannelsen. Men tanken på det jeg nevner over her (tungt arbeid, effektivitet, dårlig lønn, turnus) gjør at det ikke føles så givende alikevel. Har begynt å tenke at det at yrket er givende, bare er en illusjon. men tror det viktigste er å ha et positivt sinn, og få øynene opp for de mulighetene man har.

Var i praksis i psykiatri nå, og det var kjempespennende. aldri lært å mye som jeg gjorde i den perioden! Men var også til tider tøft (selvmord o.l.) men helt klart noe jeg vil vurdere!

[fruktbærende]

Tusen takk for svar! Jeg har bestemt meg for å fullføre! Har hele tiden tenkt at jeg burde det, men jeg hørte et eller annet sted at når man har sykepleier utd, er det vanskelig å få andre jobber, da mener jeg vanlige jobber... (visstnok fordi man er overkvalifisert) hva tenker dere om det?

Ellers håper jeg at jeg finner finner noe jeg trives med og som føles givende. det var jo derfor jeg begynte på utdannelsen. Men tanken på det jeg nevner over her (tungt arbeid, effektivitet, dårlig lønn, turnus) gjør at det ikke føles så givende alikevel. Har begynt å tenke at det at yrket er givende, bare er en illusjon. men tror det viktigste er å ha et positivt sinn, og få øynene opp for de mulighetene man har.

Var i praksis i psykiatri nå, og det var kjempespennende. aldri lært å mye som jeg gjorde i den perioden! Men var også til tider tøft (selvmord o.l.) men helt klart noe jeg vil vurdere!

Jeg vil så absolutt anbefale deg å fortsette når du bare har 1 år igjen. Fint å se at du har kommet frem til den konklusjonen selv.

Etter å ha jobbet noen år merker jeg selv at det som sliter er turnusarbeid. Å jobbe kvelde, helger når venner/familie har fri er det som sliter på meg. Ikke er det lett å finne noe bare på dagtid heller...

[Gjest Gjest]

Jeg vil så absolutt anbefale deg å fortsette når du bare har 1 år igjen. Fint å se at du har kommet frem til den konklusjonen selv.

Etter å ha jobbet noen år merker jeg selv at det som sliter er turnusarbeid. Å jobbe kvelde, helger når venner/familie har fri er det som sliter på meg. Ikke er det lett å finne noe bare på dagtid heller...

Nei det er akkurat det jeg tenker på! nå har jeg ikke familie, men om noen år har jeg det... og når det da er vanskelig å finne noe på dagtid, så sliter man.. Har fått inntrykk av det er mange sykepleiere som sliter på det omerådet, og det er mange om beinet på de dagtid jobbene som finnes der ute! hmm..

[fruktbærende]

Nei det er akkurat det jeg tenker på! nå har jeg ikke familie, men om noen år har jeg det... og når det da er vanskelig å finne noe på dagtid, så sliter man.. Har fått inntrykk av det er mange sykepleiere som sliter på det omerådet, og det er mange om beinet på de dagtid jobbene som finnes der ute! hmm..

Og de som har dagjobbene er gjerne eldre sykepleiere med en del års erfaring som ikke gir slipp på dagjobbene heller.

Jeg har enda ikke familie, men kan ikke skjønne hvordan jeg skal få det til å gå opp med en samboer som jobber mye, og til tider er bortreist i opptil mnd av gangen. Blir stressa av å tenke på det.

Du får satse på å få jobb som avdelingssykepleier, ass.avd.spl (som har sjelden helg og kveldsvakter) tjenesterådgiver, fagansvarlig sykepleier m.m. Nå og da dukker de opp stillinger på ulike klinikker så håpet er ikke ute.

Håper jeg ikke tar fra deg motet, jeg bare sier hva jeg selv erfarer.

Hadde jeg kunne tatt årene om igjen, vill ejeg tatt førskolelærerutdanning...

[Honey]

Jeg ser at det veldig lett for å fokusere på det negative her. Jeg har to små barn under tre år og en mann som er borte 12 timer i forbindelse med jobb hver dag. Men jeg jobber deltid natt og har derfor masse tid med barna utenom jobb. En sykepleier jobber faktisk færre timer i en 100 % stilling enn f.eks. en som jobber i butikk. Og det er ikke manger jobber i dag som ikke har uregelmessige arbeidstider uansett. Man kan ta en deltidsstilling og jobbe så mye ekstra man bare orker om man vil, og på den måten jobbe lite eller mye i fht f.eks. jobben til mannen sin osv. Det finnes en del videreutdanninger som kan medføre at man kommer til å jobbe dagtid, som f.eks. helsesøster. Lønnen begynner dessuten å ta seg opp litt og en sykpleier i 100 % stilling i hjemmesykpleien tjener nesten 400 000 kr.