Stillingsprsent og barn i heimen

[Gjest Gjest]

Oppfatter og leser mange steder at livet med barn er slitsomt! Det jeg bare lurer på er hvor stor stillingsprosent har du og hvor slitsomt syns du det er med barn?

Jobber du for eksempel 100% og syns det er veldig slitsomt, eller jobber du 50% og syns det ikke er så slitsomt?

[Gjest Gjest]

50-75% - slitsomt

[Gjest Gjest]

Jeg var hjemmeværende med to tette, uten barnehageplass, og jeg opplevde det som veldig slitsomt!

Fikk ikke noe pusterom i det hele tatt...

Tror det hadde føltes litt lettere om jeg hadde hatt 3-4 timer om dagen på jobb.

[Gjest Gjest_Merete_*]

Her jobber begge 100%.

Vi syntes det er slitsomt, spes. levering/henting. Tidsklemma!!!!!

Men merker nå at alt begynner å bli mye bedre. Minstemann 3,5 og en på 6 år. Perfekt alder nå merker vi :rødme:

(Jeg er veldig glad i å jobbe, det samme er min mann. Vi har ikke lyst å jobbe mindre, og føler at mestring på arbeidsplassen gjør oss til bedre foreldre også)

[Gjest Gjest]

Her jobber begge 100% samt at jeg studerer fulltid ved siden av. Det er slitsomt, men hadde det ikke vært for studiene mine hadde det vært helt ok. Slitsomt i perioder og roligere i andre.

[Gjest Gjest_Merete_*]

jeg jobber ca 30 % stilling og min kjære 120%, vi har tre barn i alder 1-3-10, og jeg synes det til tider kan være veldig slitsomt.

Men mest positivt heldigvis

[Lovis]

Jobber 100% og har delt omsorg for 2. Slitsomt? Har vel i grunn ikke noe valg.

[Gjest Gjest]

Både jeg og mannen gikk ned til 75% da vi fikk barn, synes jo det er slitsomt uansett men hadde nok vært verre om vi begge skulle jobbet fullt

[Furstina]

Både min man och jag jobbar 100%

Han jobbar turnus och jobbar 5 eller 2 dagar uken. Vi förlorar visserligen varannan helg tillsammans men stressen i vardagen är betydligt mindre eftersom han tar fullt ansvar för barnen sina lediga dagar och dessutom har tid för annat praktiskt arbete hemma (tvätt, storhandling av mat, bliverkstäder, hantverkare och likande)

[Gjest Purple Haze]

Jeg hadde nok veldig greie unger, for jeg syns aldri det var så veldig slitsomt med små barn. Det var den beste tiden i livet mitt, og jeg hadde masse energi og overskudd.

Var alenemamma og jobbet mye. En 100% stilling, pluss at jeg jobbet som nattevakt de helgene ungene var hos far sin. Og jeg var støttekontakt et par kvelder i uka.

Da barna ble litt større,( 4 og 8 år) begynte jeg å studere. Pendlet nesten 10 mil hver dag, og jobbet noen helger i tillegg.

Har jobbet 100% hele tiden etter at utdannelsen var fullført.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde nok veldig greie unger, for jeg syns aldri det var så veldig slitsomt med små barn. Det var den beste tiden i livet mitt, og jeg hadde masse energi og overskudd.

Var alenemamma og jobbet mye. En 100% stilling, pluss at jeg jobbet som nattevakt de helgene ungene var hos far sin. Og jeg var støttekontakt et par kvelder i uka.

Da barna ble litt større,( 4 og 8 år) begynte jeg å studere. Pendlet nesten 10 mil hver dag, og jobbet noen helger i tillegg.

Har jobbet 100% hele tiden etter at utdannelsen var fullført.

Godt å høre at det faktisk er noen som ikke syns det er så ille!

Til dere som jobber redusert og syns det er slitsomt, hva gjør dere dagene dere har fri fra jobb?

[Gjest Gjest]

jeg jobber ca 30 % stilling og min kjære 120%, vi har tre barn i alder 1-3-10, og jeg synes det til tider kan være veldig slitsomt.

Men mest positivt heldigvis

Synes du virkelig at en slik fordeling av arbeidet utenfor hjemmet er akseptabel dersom dette betyr at du må ta brorparten av arbeidet i hjemmet?? Menn MÅ lære å ta sin halvdel av arbeidet med hjem og barn!!! Vi lever da ikke lenger på 50-tallet.

[Gjest Faerie]

Jeg jobber 80% og har to barn i barnehagealder. Grunnen til at jeg jobber redusert er at jobben m/reisetid er anstrengende og krever for mye energi. Med litt mindre stilling har jeg mer overskudd til ungene. Det er ikke ungene som tar all energien, det er jobben.

Både min mann og jeg vil jobbe noe redusert stilling og heller ha litt mer tid til familien, vi har bosatt oss landlig for å ha økonomisk mulighet til dette.

[Gjest Gjest]

Synes du virkelig at en slik fordeling av arbeidet utenfor hjemmet er akseptabel dersom dette betyr at du må ta brorparten av arbeidet i hjemmet?? Menn MÅ lære å ta sin halvdel av arbeidet med hjem og barn!!! Vi lever da ikke lenger på 50-tallet.

Nei, vi lever i 2009 og har den friheten til å bestemme over livet vårt akkurat slik som vi vil! Er dette greit for hun som skriver innlegget så skal du hoppe og drite i hva du syns.

[Chiquita]

Vi jobbe begge 100%, og mannen min har i tillegg en times reisevei til og fra jobb.

Vi har tre barn i barnehagealder

Han drar på jobb før vi står opp, og kommer tilbake etter at vi har kommet hjem fra jobb/bhg.

Jeg synes det er veldig slitsomt, siden det meste av ansvaret med barna faller på meg.

Mannen min synes at reiseveien tar mye av hans energi (ble tvangsflyttet, da hans tidligere jobb-avd ble nedlagt)

Men vi gjør det vi må.

Å jobbe redusert er ikke noe alternativ egentlig, da vi trenger pengene (selv om vi bor på landet)

[Leanne]

min mann jobber 100 %, jeg jobber 80 %.

Vi har to barn som går i barnehagen, den dagen jeg har fri har også de fri.. Vi bruker dagen til å kose oss Bake boller, male, lage jule/bursdagsgaver til andre, går på kafe, går på kino, går på biblioteket, drar på stranda eller bare slapper av hjemme uten å gjøre noe spesielt...

Grunnen til at jeg jobber 80% er ikke fordi jeg synes det er så slitsomt med barn, men fordi barna vokser så fort og jeg vil ta mer del i deres barndom... Er så koselig å være sammen med de

[Gjest Gjest]

Vi har i en periode over noen år jobbet 120% og vel så det, begge to. Vi synes det ikke er så slitsomt med barn likevel. Vi har felles fokus og er opptatt av tilstedeværelse, enten vi er på jobb eller er hjemme. Vi jobber som normalt på dagtid, ca 7.30-16, og igjen noen timer på kvelden hjemme. Dette gjør vi en periode for å bygge opp felles firma. Vi har et barn på 4 år som har to blide foreldre som er sammen hver dag, og vi er også sammen i helgene. Da går vi ofte turer i marka med overnatting. Barnet vårt er i barnehage fra 7.30-15.30 hver dag.

Man løser veldig mye med gode hverdagsrutiner. Jeg setter på en vaskemaskin hver morgen, tar ut om ettermiddagen mens jeg lager middag og setter på en ny maskin. Som et lite eksempel. Oppvaskmaskinen settes alltid på etter middag, det holder med en gang i døgnet, og da vaskes kjøkkenbord, benker og kum. Slike rutiner tenker jeg ikke på, jeg har bestemt meg for at det er greit og lurt for oss som familie at vi har et tett tidsskjema en periode. Jeg er ikke villig til å gå og sutre og slite meg ut over dette. Ting man uansett MÅ gjøre er det bare å bestemme seg for å like. Man kan styre og kontrollere mye av det som sliter en ut ved å bruke tankene.

I tillegg har vi delt oppgavene mellom oss, jeg handler aldri mat f.eks. Men jeg handler klær, gaver og ting til hjemmet. Og en viktig ting, vi har vaskehjelp hver 14. dag. Ellers tar vi begge oss av støvsuging og vasking av bad osv. Godt samarbeid er nøkkelen. Nå høres jeg jo grusomt bedrevitersk ut her merker jeg, men tenk gjennom dagen og planlegg - legg frem klær, pakk sekken, gjør hverdagen enkel. Så rekker man alt uten å slite seg ut.

Og - vi har bare ett barn. Jeg føler ikke at vi kunne hatt det slik hvis vi hadde 2-3-4 barn.

[Gjest -linnee]

Jobber 100%, alene med tre barn. Det er hektisk såklart, men jeg synes i grunn det går veldig greit. Unntaket er de få ukene foran jul og sommer, da blir det fort for mye som skjer både på skole, barnehage og med aktiviteter og aslutninger, pluss at du skal forberede til ferie. Løsningen for meg har vært å bruke litt av ferien min (har seks uker) til å ha en dag fri i uka måneden før jul og sommer, sånn at jeg får gjort unna litt hjemme.

Om noen år tenker jeg sikkert tilbake og sier "At jeg orket!", men akkurat nå går det på rutine, og vi har det ganske bra synes jeg! Og at fasen med småbarn og full jobb er litt slitsomt burde da strengt tatt ikke overraske noen... Jeg tenker med meg selv at livet går i faser, og nå er det litt hektisk, og det er greit :)

[Gjest Gjest]

Personlig synes jeg ungdomsårene er mye mer slitsomme en barneårene var...

Barneårene var mer hektiske, og det mest slitsomme var søvnmangelen den første tiden. (som for min del strakte seg over nesten 4 år ), men heller det enn to overhormonelle tenåringer, som tester grenser hele tiden, og som er i "frigjøringsfasen".

Jeg har en viss mistanke om at de tøffeste årene i oppveksten er lagt til slutten, slik at det skal være lettere å gi slipp når tiden er inne for at barna skal prøve seg på egen hånd... (les:flytte ut)

Akkurat som at den tøffeste tiden i svangerskapet er på slutten, slik at man skal "se fram til" fødselen og smertene den fører med seg.

[Dalila]

Personlig synes jeg ungdomsårene er mye mer slitsomme en barneårene var...

Barneårene var mer hektiske, og det mest slitsomme var søvnmangelen den første tiden. (som for min del strakte seg over nesten 4 år ), men heller det enn to overhormonelle tenåringer, som tester grenser hele tiden, og som er i "frigjøringsfasen".

Jeg har en viss mistanke om at de tøffeste årene i oppveksten er lagt til slutten, slik at det skal være lettere å gi slipp når tiden er inne for at barna skal prøve seg på egen hånd... (les:flytte ut)

Akkurat som at den tøffeste tiden i svangerskapet er på slutten, slik at man skal "se fram til" fødselen og smertene den fører med seg.

Hehehe, det tror jeg jammen du har rett i!!!

(Beklager at det er på siden av temaet...)

Jobber 80% og har delt omsorg for 2 barn. Helt greit.

Endret 10. juli 2009 av Dalila