Holde seg sunn og slank i Hellas

[Gjest Jente17år]

Heisann

Nå har vi bestilt en reise til Hellas med familien, vi skal være der i 2 uker. Og nå kommer tvangstankene og bekymringene. Hvrdan skal jeg klare å holde meg sunn? Jeg kan ikke være bortskjemt og kreve spesialbehandling heller, men i det siste har jeg fulgt en veldig streng diett som innebærer kun sunn mat. Jeg får hetta av å spise mye/usunt (som noen av dere kanskje har lest i innleggene mine).

Det er så mye jeg er redd for; hvitt brød, flymat, mat på restauranter som jeg ikke vet næringsinnholdet i, raske karbohydrater, uregelmessige måltider, ja, lista er uendelig. I tillegg til at jeg ikke er på hjemmebane, og hvordan går det da med treningen? Det er vel uutholdelig å jogge hver dag (som jeg prøver å gjøre her hjemme) i den varmen.

Så nå er jeg skikkelig bekymret for at all fokuseringen på mat og trening de siste månedene kommer til å gå rett i dass de ukene der. Så jeg lurer på; hvor mye tror dere det egentlig vil påvirke kroppen min, å spise forholdsvis sunt, men ikke helt ideelt, slik jeg prøver på nå?

(Nå fokuserer jeg bare på det fysiske. Det kommer også til å bli utrolig vanskelig å spise mindre sunn mat fysisk. I går var jeg på besøk og det var pizza til middag, og etter den første biten ble jeg usikker på om jeg i det hele klarte å spise opp hele stykket, altså psykisk. Jeg er redd av hva den "sunne livsstilen" min har ført til. Den har jo tatt bort all livsgleden min.)

[The Kitten]

Jeg tror ikke det er sunt å være for streng med seg selv.

Når det gjelder gresk mat går jo den stort sett for å være veldig sunn. Det er derimot brus, alkohol, potetgull o.l. du bør være forsiktig med.

Skal dere bo på hotell har du kanskje mulighet for å trene der.

[Gjest Ludovie]

Heisann

Nå har vi bestilt en reise til Hellas med familien, vi skal være der i 2 uker. Og nå kommer tvangstankene og bekymringene. Hvrdan skal jeg klare å holde meg sunn? Jeg kan ikke være bortskjemt og kreve spesialbehandling heller, men i det siste har jeg fulgt en veldig streng diett som innebærer kun sunn mat. Jeg får hetta av å spise mye/usunt (som noen av dere kanskje har lest i innleggene mine).

Det er så mye jeg er redd for; hvitt brød, flymat, mat på restauranter som jeg ikke vet næringsinnholdet i, raske karbohydrater, uregelmessige måltider, ja, lista er uendelig. I tillegg til at jeg ikke er på hjemmebane, og hvordan går det da med treningen? Det er vel uutholdelig å jogge hver dag (som jeg prøver å gjøre her hjemme) i den varmen.

Så nå er jeg skikkelig bekymret for at all fokuseringen på mat og trening de siste månedene kommer til å gå rett i dass de ukene der. Så jeg lurer på; hvor mye tror dere det egentlig vil påvirke kroppen min, å spise forholdsvis sunt, men ikke helt ideelt, slik jeg prøver på nå?

(Nå fokuserer jeg bare på det fysiske. Det kommer også til å bli utrolig vanskelig å spise mindre sunn mat fysisk. I går var jeg på besøk og det var pizza til middag, og etter den første biten ble jeg usikker på om jeg i det hele klarte å spise opp hele stykket, altså psykisk. Jeg er redd av hva den "sunne livsstilen" min har ført til. Den har jo tatt bort all livsgleden min.)

Gresk kosthold er jo blant de sunneste i verden! Det er altså mye lettere å leve sunt der enn her i Norge. Spis gresk yoghurt, gresk salat, andre salater, auberginedip, fylte vinblader, kjøttboller, og grillet fisk og kjøtt, ++! Og drikk vann, rødvin og retsina. La være å spise for mye av brødet du får servert til middagen. Og voilà! Et supersunt kosthold!

[Twink]

Du kan jo svømme istedenfor å jogge? Dere har sikkert svømmebasseng på hotellet?

[Gjest Ludovie]

Gresk kosthold er jo blant de sunneste i verden! Det er altså mye lettere å leve sunt der enn her i Norge. Spis gresk yoghurt, gresk salat, andre salater, auberginedip, fylte vinblader, kjøttboller, og grillet fisk og kjøtt, ++! Og drikk vann, rødvin og retsina. La være å spise for mye av brødet du får servert til middagen. Og voilà! Et supersunt kosthold!

Og så vil jeg gjerne legge til en ting: Hvitt brød er så absolutt ikke sunt. Det gjør allikevel overhodet ikke noe om man spiser bare litt en sjelden gang. Det er helheten som teller!

Med andre ord: Slutt å tenke på enkelte matvarer som "forbudte" eller "syndige"! Forsøk heller å se på kostholdet ditt i et helhetsperspektiv. Selv Fedon spiser loff en gang i blant. Det har jeg fra særdeles pålitelige kilder!

[Møffi]

Jeg bruker og ta med en pakke knekkebrød eller to (wasa sport +) da jeg ikke blir mett av fint brød. Svømming høres også lurt ut, og hvis du kombinerer det med sunt matvett skal dette gå bra Husk dog at det er ferie - man har lov til å kose seg litt da!

[Gjest Gjest_Ylva Virvla_*]

Svøm 1000 meter hver dag. Drikk vann, og ikke brus. Så går det nok finfint!

[Gjest Gjest]

Du er 17 år gammel, ta en ferie! Kroppen din er ung og sterk, at du koser deg to uker i Hellas, spiser den deilige, sunne maten deres og svømmer og går tur, tar den ikke skade av!

Men når du får "angst" omtrent av et pizzastykke regner jeg med at du har en spiseforstyrrelse? Vet foreldrene dine dette? Velger de maten for deg? Du får vel velge hva du vil bestille?

[Gjest Ludovie]

Men når du får "angst" omtrent av et pizzastykke regner jeg med at du har en spiseforstyrrelse? Vet foreldrene dine dette? Velger de maten for deg? Du får vel velge hva du vil bestille?

Absolutt enig! Pizzastykker er også lov! Og ikke minst kan de inngå som del av et sunt kosthold. Kos deg på ferie!

Jeg er atskillig eldre enn deg, og jeg har aldri hatt vektproblemer (og nei, jeg kan ikke spise hva som helst uten å legge på meg). Jeg koser meg imidlertid med pizza, rødvin, ost, fett kjøtt osv, uten å legge på meg. Hemmeligheten er at dette ikke utgjør hoveddelen av kostholdet mitt, men at jeg spiser masse grønnsaker, belgfrukter osv, og at jeg bare bruker vann som tørstedrikk (pluss at jeg drikker masse vin, noe jeg imidlertid ikke vil anbefale sånn uten videre).

[Gjest Jente17år]

Neinei, foreldrene mine bestemmer ikke hva jeg skal spise, men jeg tviler på at vi skal spise ute hver kveld, vi pleier noen ganger å bare lage rask mat hjemme på hotellet, og jeg kan ikke kreve spesiaalbehandling hele tiden.

Når det gjelder spørsmålene om foreldrene mine vet at jeg har det sånn; mamma tror jeg ikke vet noe, hun hadde antageligvis overreagert og lagt meg inn på sykehus og hele pakka, og jeg vet at det ikke er så ille. Pappa har lagt merke til at jeg har begynt å være altfor sunn i det siste, og har sagt at han bekymrer seg for om jeg får i meg nok vitaminer og næringsstoffer, og har nå en stund insistert på at vi prøver en uke hvor han lager en ordentlig god og sunn middag hver dag, men "sunn" i betydningen menneskelig, ikke i betydningen null fett og null kalorier. Han er veldig "for" naturlig kosthold, mye frukt, grønnsaker, rent kjøtt og minst mulig behandlede meieriprodukter. Altså heller naturlig youghurt framfor en med 0,1 % fett og sukker. Han mener det at det er sunnere å leve et bekymringsløst liv og kanskje spise litt av det usunne innimellom, enn å tenke manisk på hva man putter i seg, selv om det er aldri så sunt. I dag sa jeg til han at jeg går med på den ene uka med "hans" mat, fordi jeg var redd selv for at det begynte å gå for langt. Jeg håper han passer på litt, for jeg vet egentlig ikke om jeg helt klarer å passe på megselv.

(Nå sporer jeg av, men dette er virkelig noe jeg trenger å få ut, jeg har lyst til å komme meg ut av denne sirkelen, og føler at å skrive om det hjelper, så usen takk hvis dere gidder å lese de eviglange innleggene mine som er så off topic som det går ann å bli.)

Og ja, det med et pizzastykke, jeg har et veldig anstrengt forhold til mat, derfor blir jeg også bekymret for en psykiske delen av å ikke helt ha kotrnoll over hva jeg spiser. Når jeg leser: gresk yoghurt, gresk salat, kjøttboller, kjenner jeg at til og med dette kan være vanskelig for meg. Når jeg er hjemme velger jeg den youghurten med mindre enn 1 % fett, og tar aldri olje i salaten, og plukker bort fetaosten. (Huff, hvis en annen hadde skrevet dette og jeg hadde lest det fra en utenomstående vinkel, hadde jeg med en gang tenkt - spiseforstyrrelser).

Og forresten, det er ikke treningsmuligheter på hotellet, men det står at mange drar til det stedet i Hellas fordi det er et flott sted for gåturer, men jeg vet ikke hvordan det blir med det når jeg er der med familien. Når de går turer er det korte turer for å "slappe av", de går ikke, de spaserer, og jeg blir helt gal og rastløs av sånn sakte gåing. Så ja, det må vel bli endel svømming, men svømming mindre effektivt når det gjelder både kaloriforbrenning og kondisjonstrening.

Det som plager meg grenseløst, er at jeg kommer til å ødelegge ferien min med disse forferdelige tvangstankene. Jeg kommer til å tenke gjennom alt jeg spiser hele tiden, og ha dårlig samvittighet fordi jeg ikke får trent som jeg ville gjort hjemme. Jeg kommer til å føle at jeg legger på meg, og det verste er at jeg aldri har vært noe i nærheten av tjukk. Den gangen jeg stappet i meg godteri og kake fra gårsdagen til frokost og levde et lykkelig og bekymringsløst liv, hendte det at utenforstående mennesker lurte på om jeg hadde anoreksi, for de syntes jeg så så tynn ut. Men det bare skjedde, mitt overfladiske jeg ville bli like bra og perfekt som de retusjerte kjendisene, og det eneste jeg har tenkt på i løpet av de siste månedene, er magen min. Det var aldri snakk om å slanke seg, det var bare det å få en flat mage. Jeg så på magen min hele tiden, og selv om jeg delvis har sluttet med det nå (fordi jeg har innsett at det faktisk ikke går ann at absolutt ingenting stikker bittelitt ut, og fordi jeg rett og slett er lei), klarer jeg ikke å legge fra meg vanene og tankene som fulgte med. Både når det gjelder trening og mat.

[Chanel.No5]

.

Endret 5. juli 2009 av Lotte27

[Chanel.No5]

Anbefaler deg først å fremst å legge all fokus på å slappe av, spise god mat og nyte ferien, men forstår på deg at det ikke er fult så enkelt. Les litt her, om maten i Hellas og trening i varme strøk, så kanskje du slapper litt mer av, tar hensyn til kroppen din ang. trening i varme og ser at grekere spiser meget sunn mat, så det er bare til å nyte den:

http://www.reisetilhellas.com/om-mat-og-spisevaner-pa-kreta/

http://www.klikk.no/helse/trening/article476516.ece

Endret 5. juli 2009 av Lotte27

[amare]

de fleste pleier vel som regel å gå ned i vekt på ferie på sånne "ferie" steder fordi det er så mye å finne på hver dag så bare ta det med ro;) hvis du vil holde slankheten så husk på å forbrenn mer enn inntaket.. og en bra regel er hvis du spisser for usunt en dag ta igjen og spis bare sunt dagen etter:) uannsett det er ferie!! unn deg det!

[Gjest Ludovie]

(Huff, hvis en annen hadde skrevet dette og jeg hadde lest det fra en utenomstående vinkel, hadde jeg med en gang tenkt - spiseforstyrrelser).

Men der sier du det jo selv.

Det er ingen skam å ha spiseforstyrrelser. Det er veldig vanlig! Jeg synes at du burde ta kontakt med IKS. Der vil du finne drøssevis av jenter som tenker på samme måte som deg! :

[Leifr]

DET DREIER SEG OM TO UKER.

Det er rimelig begrenset hvor mye man kan klare å overspise på to uker selv om man går inn for det. Eller hvor mye man kan komme ut av form (kanskje relevant for blodtrente topputøvere. Kanskje.)

[Gjest Catwoman]

Og forresten, det er ikke treningsmuligheter på hotellet, men det står at mange drar til det stedet i Hellas fordi det er et flott sted for gåturer, men jeg vet ikke hvordan det blir med det når jeg er der med familien. Når de går turer er det korte turer for å "slappe av", de går ikke, de spaserer, og jeg blir helt gal og rastløs av sånn sakte gåing. Så ja, det må vel bli endel svømming, men svømming mindre effektivt når det gjelder både kaloriforbrenning og kondisjonstrening.

Men du må vel ikke være med de hele tiden - du kan jo gå deg en tur på egen hånd, i ditt eget tempo?

Går også an å jogge langs stranda. Tidlig på morgenen, før det blir for varmt.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver her - da jeg var 17 år ødela jeg en fin sydenferie med foreldrene mine pga. min spiseforstyrrelse. Jeg va konstant redd for å spise, pirket i maten og mange måltider endte i tårer både for meg og mamma. En slik sykdom ødelegger ikke bare deg selv, men også familien din. Søk hjelp!

[Gjest Jente17år]

Mhm, jeg er klar over at det ødelegger veldig mye, har allerede erfart at det sliter på vennskap, kjæreste- og familiebånd... Men du, "gjest", hvordan kom du deg ut av det? Og hva opplevde du, og hva var det som fikk deg til å slutte, og hvordan går det nå? Ble litt mange spørsmål nå, men jeg føler det hjelper å lese om/snakke med folk i samme situasjon som meg, bare med mer erfaring, sånn som f.eks. du som har klart å komme deg ut av det. (Noe jeg beundrer deg veldig for btw:))

Joggeturer på stranda før det blir varmt hørtes bra ut Og ja, jeg trenger ikke å være klistret til de andre hele tiden, jeg kan få med meg søsteren min på noen jogge/gåturer =)

Huff, dette dreier seg jo om noe mye dypere enn bare det å spise sunn mat og trene. Jeg trenger en slags bekreftelse fra noen, en bekreftelse påa t jeg er bra nok og verdt mer enn jeg behandler meg selv for. Jeg trenger en slags bekreftelse på at det ikke gjør noe om jeg legger på meg noen kilo, ettersom jeg har gått ned fra 50 til 45 (ikke med vilje, jeg har egentlig aldri tenkt på vekta før jeg plutselig veide meg for moro skyld og fikk helt sjokk, 5 kg mindre!). Jeg tror at grunnen til at jeg begynte å "slanke meg" (jeg kan like godt innse det nå, det var å slanke meg jeg prøvde meg, ikke "bare få en sunnere livsstil", for da er det ikke så drastiske endringer det er snakk om, som jeg gjorde), var at jeg ville være bra nok for kjæresten min, jeg ville matche de deilige jentene i et spill som han og bestekompisen dreiv og spilte hele tiden i en periode... Helt sykt hvor deprimert jeg bl av de jentene i den perioden, jeg kalrte ikke å tenke på annet og bare kjæresten min eller han andre nevnte noe med det spillet (eller, det verste var når de nevnte noe med de jentene), så presset tårene på. Jeg sa aldri noe om dette til kjæresten min, og han gjorde dette langt ifra for å såre meg. Da jeg for noen uker siden fortalte det til han, sa han at han ikke visste hvordan jeg hadde hatt det rett og slett fordi han som gutt ikke hadde reagert på samme måte. Og det er forståelig, jenter er mye mer overfladiske skapninger, det er ikke så lett for oss jenter (hvertfall ikke for meg) å skjønne at det er oss kjærestene våre er sammen med, ikke alle glamourmodellene de kaster et blikk på nå og da. Men det bakgrunnsbildet han hadde på dataen (som han forresten tok bort med en gang jeg nevnte at det ødela selvbildet mitt) har brent seg dønn fast i hodet mitt, og har satt store spor på kroppen min og måten min å tenke og handle på. Hadde jeg bare vært sterkere den gang og hatt et bedre selvbilde, hadde jeg kommet uskadet ut av det. Bestekompisen til kjæresten min, han har fått en kjæreste, og jeg ser opp til henne på mange måter. Han bestekompisen, han er en veldig veldig "gutt", på rommet henger plakater av deilige jenter som med pupper større enn vannmeloner, glatte, lange, tynne fine legger, flat mage og retusjert til tusen. Men kjæresten hans virker som om er helt fornøyd med det, hun er en veldig sterk person virker det som, og har ingenting imot å kommentere jenter på guttemåten sammen med kjæresten. Selv om hun sier at hun vet at kroppen hennes er langt ifra de modellene, så er selvbildet så på topp at hun lever fint med det. Hadde jeg vært sammen med han bestekompisen til kjæresten hans, hadde jeg antageligvis dødd av anoreksi. (Ikke misforstå, han er en veldig flott person, men bare altfor gutt for det dårlige selvbildet mitt.)

[Gjest Gjest_gjest_*]

Veldig vondt av å lese dette! Jeg søkte profesjonell hjelp for å komme meg ut, men da hadde jeg vært syk i over 10 år...Det er veldig viktig at du tar dette på alvor og får hjelp, det ødelegger helse, kropp, familie og vennerelasjoner. 45 kg er veldig lite!! Og glamourmodeller, sånn btw, er jo heller barmfagre enn særlig slanke. Ikkje la en liten hendelse ødelegge livet ditt, velg heller å være frisk! Snakk med foreldrene dine og la de hjelpe deg med å finne gode måter å bli frisk, foreldre er den beste støtten er min erfaring:) Masse lykke til!

[Gjest Gjest]

Har lest alt du har skrevet, og vil bare si at jeg håper du søker hjelp for problemene dine. Snakk med foreldre, kjæreste, helsesøster, IKS...

Du er forresten veldig flink til å skrive - innleggene dine er svært velformulerte og grammatisk korrekte.