kalt inn til samtale hos barnevernet

[Far til 2]

Jeg forstår din skepsis, men i denne saken har du absolutt INGENTING å frykte.

Barnevernet gjør utvilsomt mye rart, men jeg tror de i denne saken bare vil forsikre seg om at du ikke er som barnets far. Jeg ANTAR at du får lov til å ta med deg en person om du føler deg utrygg. I så fall er det bare å avtale med en bekjent og ringe barnevernet imorgen tidlig og spørre om det er greit at du har med deg en person. Barnevernet er ikke dummere enn at de forstår at folk flest er skeptiske etter alt det som har kommet frem de siste årene. Om du får med deg noen har du også "bevis" for hva som ble sagt ved en senere anledning.

Men jeg tror problemet oftere er at de gjør for lite enn for mye. Jeg har aldri hørt om at noen er blitt fratatt barna uten at de først har undersøkt saken ganske nøye. Det har de ikke gjort i denne saken.

Det jeg forsøker å si er at det skal EKSTREMT mye til før det gjøres tiltak som du ikke ber om. Denne samtalen du nå er innkalt til skal du bare se som en fordel. Kansje de vil avtale at de stikker innom for å se hvordan barnet har det, men det er sansynligvis alt. Kansje du blir tilbudt en støttekontakt for at du skal få mer fritid om det blir til at far bare får samvær under påsyn.

Du kan ta det helt med ro. Kansje faren har kommet med påstander som MÅTTE undersøkes. I så tilfelle er samtalen en flott mulighet til å renvaske deg.

Sov godt . Det er ingenting å bekymre seg over.

Innlegget er endret iht KGs regler.

-jolie, mod

Endret 10. juli 2009 av jolie

[Gjest Ts Sol]

Jeg forstår din skepsis, men i denne saken har du absolutt INGENTING å frykte.

Barnevernet gjør utvilsomt mye rart, men jeg tror de i denne saken bare vil forsikre seg om at du ikke er som barnets far. Jeg ANTAR at du får lov til å ta med deg en person om du føler deg utrygg. I så fall er det bare å avtale med en bekjent og ringe barnevernet imorgen tidlig og spørre om det er greit at du har med deg en person. Barnevernet er ikke dummere enn at de forstår at folk flest er skeptiske etter alt det som har kommet frem de siste årene. Om du får med deg noen har du også "bevis" for hva som ble sagt ved en senere anledning.

Men jeg tror problemet oftere er at de gjør for lite enn for mye. Jeg har aldri hørt om at noen er blitt fratatt barna uten at de først har undersøkt saken ganske nøye. Det har de ikke gjort i denne saken.

Det jeg forsøker å si er at det skal EKSTREMT mye til før det gjøres tiltak som du ikke ber om. Denne samtalen du nå er innkalt til skal du bare se som en fordel. Kansje de vil avtale at de stikker innom for å se hvordan barnet har det, men det er sansynligvis alt. Kansje du blir tilbudt en støttekontakt for at du skal få mer fritid om det blir til at far bare får samvær under påsyn.

Du kan ta det helt med ro. Kansje faren har kommet med påstander som MÅTTE undersøkes. I så tilfelle er samtalen en flott mulighet til å renvaske deg.

Sov godt . Det er ingenting å bekymre seg over.

takk for dette innlegget.

har fått konstatert av barnevernet at bekymringsmeldingen kun er knyttet til farens aggresjonsproblemer da han avsluttet en viktig behandling. De trodde at jeg fremdeles bodde sammen med han, visste ikke at det var slutt mellom oss da de sendte inn meldingen til bv , så tviler sterkt på at det i det hele tatt har noe med meg å gjøre..

ekle greier. jeg og barnet mitt har det jo strålende - om noen fra barnevernet vil komme og se er det jo bare å komme, selv om jeg føler det er ekkelt..

har et got støtteapperat av gode venner og nær familie rundt meg så frykter ikke at det skal bli mye for meg å være alenemamma..

håper dette går seg til, alt sånt er jo ekkelt når man hører mye negativt om bv i tide og utide.

Sitat endret.

-jolie, mod

Endret 10. juli 2009 av jolie

[CeeCee]

Tiltak i hjemmet, altså hos deg, kan f.eks. være avlastning. Dersom du er alene om omsorgen og far ikke har samvær, kan dette være ganske slitsomt. Du har også mye å tenke på i etterkant av dette forholdet. Du trenger kanskje å ha litt tid for deg selv en gang i blandt, hvis du ikke har andre som kan avlaste deg (slekt, venner e.l.)

EDIT: Ser at du har et godt støtteapparat rundt deg, så vil nok ikke avlastning være aktuelt for deg.

Endret 9. juli 2009 av CeeCee

[Gjest Gjest_Celia_*]

Hvordan gikk det i møtet med Barnevernet? Er i en lignende situasjon selv, så nysgjerrig

[Gjest Gjest_meg_*]

Barnevernet er forpliktet til å sjekke ut bekymringsmeldinger.

Du høres oppegående ut. Du tok tak i problemet. Fikk han til å begynne på sinnemestringskurs. Du var tøff nok til å avslutte forholdet. Det viser at du tar vare på barnet. Kan ikke se hvordan barnevernet kan bruke dette imot deg. Tror ikke du har noe å frykte. Tvert imot kan du få hjelp av barnevernet til at far skal ha samvær under tilsyn sålenge han har sinneproblemer. At han avsluttet kurset taler ikke til hans fordel.

[Far til 2]

Barnevernet er forpliktet til å sjekke ut bekymringsmeldinger.

Du høres oppegående ut. Du tok tak i problemet. Fikk han til å begynne på sinnemestringskurs. Du var tøff nok til å avslutte forholdet. Det viser at du tar vare på barnet. Kan ikke se hvordan barnevernet kan bruke dette imot deg. Tror ikke du har noe å frykte. Tvert imot kan du få hjelp av barnevernet til at far skal ha samvær under tilsyn sålenge han har sinneproblemer. At han avsluttet kurset taler ikke til hans fordel.

Men det er dessverre ingen beskrivelse (utifra det jeg har sett) som sier HVA SLAGS UNDERSØKELSE de skal utføre. Jeg tror med andre ord det er veldig tilfeldig og avhengig av hver enkelt saksbehandler og hvert enkelt kontor.

Noen overreagerer voldsomt og foreslår tiltak som er å skyte spurv med kanoner (ref div oppslag i pressen).

Utifra dette er det fullt forstålig at enkelte blir redd når de ser hvordan barnevernet reagerer i de enkelte sakene.

INGEN har større påvirkningskraft enn barnevernet når det gjelder lovverk og metoder for å sikre barn en trygg oppvekst. Derfor bør vi forvente at barnevernet kommer med nødvendige innspill og komuniserer dette på en fornuftig måte. Hvis ikke må de rett og slett regne med den massive kritikken de til tider blir utsatt for.

Innlegget er endret iht KGs regler.

-jolie, mod

Endret 1. august 2009 av jolie

[Gjest Gjest_meg_*]

Men det er dessverre ingen beskrivelse (utifra det jeg har sett) som sier HVA SLAGS UNDERSØKELSE de skal utføre. Jeg tror med andre ord det er veldig tilfeldig og avhengig av hver enkelt saksbehandler og hvert enkelt kontor.

Noen overreagerer voldsomt og foreslår tiltak som er å skyte spurv med kanoner (ref div oppslag i pressen).

Utifra dette er det fullt forstålig at enkelte blir redd når de ser hvordan barnevernet reagerer i de enkelte sakene.

INGEN har større påvirkningskraft enn barnevernet når det gjelder lovverk og metoder for å sikre barn en trygg oppvekst. Derfor bør vi forvente at barnevernet kommer med nødvendige innspill og komuniserer dette på en fornuftig måte. Hvis ikke må de rett og slett regne med den massive kritikken de til tider blir utsatt for.

Kan du slutte med denne hetsen av barnevernet? Det er mennesker som jobber der, og som kjent kan alle gjøre feil. I de aller fleste sakene venter barnevernet for lenge med å overta omsorgen. Omsorgsovertakelse er uansett ikke tema her. TS er høyst oppegående. Gud bedre du må ha lite å gjøre!!

Sitat endret. -jolie (mod)

Endret 1. august 2009 av jolie

[bel]

En kollega var i helt lik situasjon som deg.

Jeg regner med at saken blir henlagt fra barnevernet sin side, siden du har flyttet vekk fra voldelig mann.

Deretter er det opp til dere å samarbeide om hvordan samvær skal pågå.

Setter han seg motvillig til å ha datteren deres under tilsyn, er dere nødt til å gå til mekling 3 ganger, før han er nødt til å gå rettens vei for å få samvær slik han ønsker.

Da vil det bli oppnevnt en sakskyndig (psykiater) som dere må gå til hver for dere.

I min kollegas tilfelle, ble det lagt stor vekt på at hun flyttet ut av volden, ergo tok ansvar.

Og at mannen hennes avbrøt behandlingen, ikke tok ansvar.

Retten kan tvinge mannen din til å oppta behandlig for å få samvær. Og evt. ha en person tilstede under samvær.

I min kollegas tilfelle ble det faren hennes, altså bestefar.

Jeg har akkurat avsluttet et ekteskap med en voldelig mann.. Vi hadde heldigvis ingen barn sammen. Men jeg hadde 2 fra før, har dårlig samvittighet for at jeg dro de inn i dette, selv om jeg har skjermet de mye.

Jeg la merke til at din man også skyldte på deg for volden.

Jeg vil at du skal tenke på noe som min terapeut sa til meg. "Så lenge han ikke innser sitt problem og skyver det over til å være din skyld, avskriver han seg ansvar for egne handlinger, og da er det ikke rom for forbedring uansett. Han kommer aldri til å forandre seg."

Får håpe din samboer ser sitt problem og ønsker forandre seg.

Min mor skilte seg fra min far da jeg var 7 år pga vold.

Jeg hadde liten kontakt med han da jeg alltid følte meg nervøs for humørsvingningene hans.

I begynnelsen skjønte jeg ikke hva det var som gjorde meg nervøs, jeg ville bare ikke være der selv om han kjøpte alt til meg.

Ikke før han ble skikkelig sint på meg fordi jeg desverre klarte å kalle han navnet til min mors nye mann. Han truet meg med bank hvis jeg kalte han det en gang til. Etter det ville jeg ikke være der lenger, fordi jeg var redd for å si feil navn.

Så husk det er ikke bare er direkte vold du skal bekymre deg over. Et barn blir også påvirket av store humørsvingninger, de skjønner det ikke, og blir usikre.

Lykke til! Er sikker på at dette kommer til å gå bra!

[jolie]

Tråden er ryddet iht KGs regler.

-jolie, mod

[Relax]

tusen takk jenter!

jeg vet jeg har gjort det eneste riktige, nemlig gå fra han og slik skåne både meg selv og min datter for vold og mistrivsel. selv om vi hadde det mye koselig så veier de ikke opp for de fæle episoden vi måtte gjennom innimellom.

tenk bare om jeg hadde latt det gå enda lenger tid, om jeg hadde latt han behandle meg som dritt foran min datter når hun var stor nok til å forstå mye. se at faren er stygg mot mor og kaller henne masse styggeord som ikke hører noe sted hjemme... *grøss*

nei jeg måtte gå, der fantes ikke alternativer, bare så ekkelt å måtte kobles opp til barnevernet..

kommer til å ringe dem i morgen for å opplyse om at jeg har gått fra barnefaren da jeg innså at dette var skadelig både for meg og ikke minst også for min datter. og at barnefaren etter at vi besluttet å gå fra hverandre, valgte å avbryte behandlingen hos ATV. at jeg har fått nytt bosted samt har ett godt støtteaperat rundt meg.(familie og venner)

kommer også til å si at jeg setter pris på at de bryr seg. uttrykke mitt ønske om at faren skal fortsette terapi og at jeg bekymrer meg for hans samvær med datteren om han ikke velger fortsette med noen form for teapi

går det an å ringe og si dette?... så har de et utgangspunkt før samtalen vi er satt opp på til slutten av uka?

Vil bare gratulere deg for at du har tatt valget og vært så sterk og tøff til å kunne bryte forholdet. Veldig bra at du ser at du har gjort det riktige valget!

Ønsker deg lykke til!

Det er alltid tøft i begynnelsen. Du er veldig heldig som har et godt støtteapparat rundt deg - bruk det for alt det er verdt.