Hvorfor ekteskap?

[Wulfi]

Av og til sitter jeg og tenker på mye rart. Noe av det jeg tenker på er altså ekteskap.

Hvorfor gifter man seg? Man kan jo ha det like godt som bare samboere. Eller?

Hvordan kan vi love og elske å ære en og samme person resten av livet? Et løfte er et løfte, og dette løftet må da være det som blir brutt flest ganger i verden. Allikevel så lover folk fortsatt at de skal elske å ære partneren til døden skiller dem.

Det er beinhardt å elske en og samme person i år etter år etter år... Slett ikke alle klarer det.

Hvordan vet man at den man gifter seg med er den rette?

Har dere aldri angret? Eller lurt på om dere kanskje tok feil? Kanskje livet hadde noe annet å by på?

Har dere det livet dere virkelig ønsket for dere?

Hvordan vet man om man er lykkelig?

Og til slutt: Finnes det lykke?

Legger til at jeg har vært gift i 6 år, men føler det mangler "noe" i livet mitt.

[Gjest Tex]

One word comes to my mind....

Innsatsvilje.....

[Emma04]

:o Openget med å gifte seg kan selvsagt variere fra person til person. Noen for penger andre av kjærlighet.

Du vet at du gifter deg av alle de gode grunnene når du kan se deg selv i speilet og si at dette vil jeg ikke gå glipp av. Synet av min mann i en alder av 70 med sparserstokk og cola bunner til briller.

Tanken på å dele livet med mannen i ditt liv skal bare være god. Finnes det noen tanker som kan være negative bær man ikke tre inn i hymnens lenker.

Jeg tenker at ingen andre skal kunne få kjenne smaken av min mann, ingen andre skal kunne le og gråte sammen med han. Han er nummer 1 i mitt liv.

Livet er selvfølgelig ikke en dans på roser. Man blir sint, irritert på hverandre og øsnker av og til partneren dit pepperen gror. Men samtidig vet man at dette går over. Man elsker alikevel partneren sin uhemmet. Det er nesten på samme måte som med barna dine.

Vel, dette var noen ord fra meg.

[Gjest Snuupi]

Tja, hvorfor skal man gifte seg?

Det er selvsagt enklest å la være, da har man jo alltids trekke seg unna når det begynner å storme... For min del synes jeg det er viktig å finne seg et ståsted i livet. Finne den man elsker og bestemme seg for å satse. Det å satse er ikke noe man gjør halv hjertet. Man er ikke lenger alene, dette kan være både godt og vondt. Forhåpentligvis så er tryggheten og gleden over å få dele livet med den man elsker større enn frustrasjonen man vil møte i et ekteskap. Nedturer blir det i alle forhold, somregel går det over. Man må bare bite tennene sammen og tenke på at det er verdt det. Livet består ikke bare av lyse dager når man er alene heller. Det er godt å vite at man er to til å dra lasset, to til å dele sorgene og to til å dele lykken. Sånn jeg ser det blir sorgen halvert og lykken doblet når man er to! Men det koster å få et ekteskap til å vare, og det skal koste. Et godt ekteskap er gull verdt.

[VesleBråka]

tre inn i hymnens lenker

Hvilken sang synger man mens man tar på seg en lenke?