Typiske feil for de som er ordblinde

[Gjest Gjest_Mia_*]

Jeg lurer på noe; de som er ordblinde - hva er typiske feil for dem når de skriver? Går det mest på at de stokker ordene slik at de kommer i feil rekkefølge, noen ord mangler etc. eller går det vel så mye på skrivefeil, feil i bøying av verb etc.?? Eller begge deler?

Spør nå av uvitenhet så lurer på om noen som kan litt om dette kan forklare.

[Gjest D-shol]

Kommer an på. Jeg er ordblind mht. lesing, men ikke skriving. Da er det viktig for meg at andre skriver rett, eller så kan det være vanskelig å skjønne hva som egentlig står der. Spesielt viktig er det at tegnsetting er korrekt og at rekkefølgen på ordene i setningen er nøyaktig. Dette er et stort problem når jeg skal lese forum, hvor det slurves mye.

Dyslektikere som også sliter med skriving kan ha problemer med enkel og dobbel bokstav, å skjelne bokstaver som ligner (f.eks. d og b) og siden mange av dem ikke stoler på at de vet hvordan ting skal skrives, skriver de slik de snakker. Dette fører til mye feil med f.eks. og/å, for/får og ellers et veldig muntlig skrivespråk.

Heldigvis har mange pc'er stavekontroll og de som har diagnosisert ordblindhet og/eller dysleksi er ofte flinke til å bruke dem, i motsetning til en del "forum-slurvere"

[Gjest Gjest]

Jeg har en mildt dyslektisk venninne som særlig sliter med at det ofte sniker seg inn doble konsonanter: "Jeg håpper du har det bra." Hun hopper også over bokstaver noen ganger: "Jeg håpr du har det bra." En sjelden gang forsvinner det småord: "Jeg håper har det bra."

Med andre ord er det ikke ortografi i seg selv som hun først og fremst sliter med, i og med at egentlig er flink i rettskriving, men mer "tilfeldige" feil som av andre kan oppfattes som slurving.

[Gjest Gjest]

For meg er det særlig doble konsonanter som er vanskelig. Ord som ikke skrives på samme måte som de uttales er særlig vanskelig, men nå "hører" jeg jo ofte ordene feil da så ofte mener jeg at de skrives annerledes enn de uttales når dette ikke er tilfellet.

Det varierer veldig hvilke feil vi gjør. Noen har så store vansker at settningsoppbygning, tegnsetting og gramatikk blir vanskelig. Dette har med å gjøre at det å tenke på bokstavene tar opp all konsentrasjonen slik at det ikke er noe igjen til å ta inn selve gramatikken, setningsoppbygningen etc. Mange ender da ikke opp med å lære dette skikkelig, fordi språket er så vanskelig.

Jeg sliter med ord som; irriterende, venninne, nok, og/å, vill/vil, skall/skal, interessant, love/låve aldri/alltid/alt/alle etc. Dette var et lite utvalg av ord som jeg omsider etter mange år har klart å pugge meg til. Denne type feil er mye verre på engelsk, fordi de har så mange ord som skrives forskjellig men uttales likt og ord som på ingen måte skrives slik de uttales. Norsk er ikke fullt så ille der.

Når jeg var mindre var det å skjønne dobbel (hmm... en eller to b-er her mon tro) konsonant i seg selv helt umulig. Jeg hørte ikke disse lange og korte vokalene før konsonantene som alle snakket om. Visuellt sett hadde jeg prolemer med forskjell på b/d og byttet også ofte om på bokstavene i ord.

Som du ser er det ganske individuellt, noen vil slite med alle lange ord i det hele, mens andre har mer klassiske ortografiske feil slik som meg. Mange skriver mer dialekt, uten at de selv er klar over det, fordi det er vanskelig å skjønne at ordene skrives annerledes enn det vi uttaler dem. Det finnes også mange forskjellige undergrupper av dyslektikere, hvor man gjør forskjellige feil. Noen har mer vansker med lesing(meg selv), andre med skriving og der deles det inn i forskjellige underkategorier basert på hvilke feil de gjør.

Dette var nok ikke så veldig oppklarende, men det danner i alle fall et bilde på hvor sammensatt denne problematikken er.