Hvordan bli kjent med nye mennesker?

[Gjest utlogget]

Scenario: Helt alene har du flyttet til ett nytt sted, la oss si at du har flyttet til Oslo pga jobb eller liknende. Ingen på jobben er i din aldersgruppe eller er potensielle venner for deg. Og dessverre lider du av sosial angst.

Hvordan skaper du nye bekjentskaper?

(Vær helt ærlig, ikke si "gått ut på byen en lørdagskveld" med mindre du vet med deg selv at dette er noe du virkelig kunne ha gjennomført.)

[Gjest Gjest]

Om du lider av sosial angst sliter du litt...da blir det vanskelig for oss andre som ikke hara det, å svare deg.

For mange av oss andre ville ha oppsøkt interesser og situasjoner, noe du ikke gjør.

[Zzyzx]

Jeg hadde nok engasjert meg litt mer i hobbyer. Selv om det egentlig er hobbyer man utfører alene så er det nesten garantert andre som driver med det samme og som samles for å gjøre det.

[Gjest Gjest]

Scenario: Helt alene har du flyttet til ett nytt sted, la oss si at du har flyttet til Oslo pga jobb eller liknende. Ingen på jobben er i din aldersgruppe eller er potensielle venner for deg. Og dessverre lider du av sosial angst.

Hvordan skaper du nye bekjentskaper?

(Vær helt ærlig, ikke si "gått ut på byen en lørdagskveld" med mindre du vet med deg selv at dette er noe du virkelig kunne ha gjennomført.)

Hva med enkjentkveld hjemme hos deg? inviter kolegaer på noe.

selv om de ikke er samme alder, så kan man jo bli venner.

Ville meldt meg inn i en klubb av noe slag, da var jeg garantert å treffe nye menneker.

[Gjest Arlena]

Hei,

Jeg 'lider' av akkurat det samme som deg! Jeg har flyttet til Norge for seks år siden og sliter virkelig med å finne noen som jeg føler en klikk med, alltså en god venn. Jeg føler meg utrolig ensomt og vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre for å bli bedre i å få venner. Vet ikke om en psykolog kan hjelpe? Har noen erfaring med å få hjelp med denne typen sosial angst?

På jobb er jeg ganske populær blant kollegaene, men når vi ikke er på jobb sliter jeg også med dem. Hva kan jeg snakker om? Eller hva skal jeg spøre en annen person? Jeg vet virkelig ikke.

[Gjest Gjest]

Først finner du en psykolog som kan hjelpe deg med den sosiale angsten. Deretter finner du deg en hobby eller en idrett å drive med, og hva med å ta et deltidsstudium eller et kveldskurs i noe?

[Gjest arlena]

Først finner du en psykolog som kan hjelpe deg med den sosiale angsten. Deretter finner du deg en hobby eller en idrett å drive med, og hva med å ta et deltidsstudium eller et kveldskurs i noe?

Det høres deilig ut: å gjøre noe gøy på kveldstid! Som om jeg var student igjen! Dessverre mangler jeg energi til det. Kanskje det er også noe av problemet. Når barnet sover og huset ser greit ut er jeg rett og slett sliten! Det siste jeg ønsker da er å gå ut og bruke masse energi med å være snill til fremmede! :søvn: Og da hadde det vært så deilig å kunne slappe av med venner, som mange andere som har venner. Vanskelig problem. Vet virkelig ikke hvordan jeg kan ha det gøy med andere lenger.

[Maps]

Jeg vet ikke helt hva jeg selv ville ha gjort i dine sko. Venner og bekjente har alltid vært en viktig faktor når jeg har flyttet til et nytt sted selv. Og det er gjennom venner, bekjente og slike situasjoner (hobbyer) jeg tror jeg møter nye mennesker. Ifjord meldte jeg meg inn i en klatregruppe hvor alle var villige til å lære meg opp, snakke med meg og inkludere meg, og nå som det er sommer er det jo mange koselige turer man kan dra på om man ønsker det. Veldig positivt at jeg meldte meg inn i noe slikt:) Synes hvertfall at du er i et spennende spor nå uansett: helt ny by med mange muligheter og mange mennesker. Du har sosial angst, men det er lov og det er ikke det verste. Det aller verste hadde vel vært om du sturet inne alene der? Oslo blir ikke koselig da.

- Kurs/Hobbyer

- Dra på cafe og slapp av

- Ta med ungen din i parkene / Snakk med de andre mødrene i barnehagen (om ungen din går i en). Er ikke verre enn å hilse hver gang, og etterhvert komme i samtale og la ting gå sin naturlige gang. Spørre hva det er man kan gjøre i Oslo f.eks:)

- Bli med på ting som arrangeres i Oslo. f.eks "båtturer for barn og voksne, Halloweenparty for unger, osv".. finnes mye slikt om man ser etter.

- Skaff deg en hund eller katt, hehe. Hundemennesker har det alltid sosialt og hyggelig på dressurkurs. Noen jeg kjenner planlegger felles hundetur osv. (trenger jo ikke å være en valp).

Vanskelig i og med at jeg ikke kjenner deg, men du spurte hva kanskje jeg ville ha gjort og hva man skulle tro kunne funke for å møte noen:)

Lykketil!

[Gjest Gjest]

Det høres deilig ut: å gjøre noe gøy på kveldstid! Som om jeg var student igjen! Dessverre mangler jeg energi til det. Kanskje det er også noe av problemet. Når barnet sover og huset ser greit ut er jeg rett og slett sliten! Det siste jeg ønsker da er å gå ut og bruke masse energi med å være snill til fremmede! :søvn: Og da hadde det vært så deilig å kunne slappe av med venner, som mange andere som har venner. Vanskelig problem. Vet virkelig ikke hvordan jeg kan ha det gøy med andere lenger.

Ja, det skjønner jeg egentlig, for det er ofte slitsomt i startfasen når man skal bli kjent med nye folk. Men jeg tror det bare er noe du må gjennom, hvis du etter hvert vil ha venner som du kan slappe av med. Du skriver forresten "når huset ser greit ut", bruker du uforholdsmessig mye tid og krefter på husarbeid og andre ting som du kanskje kunne vært litt mer avslappet med, slik at du fikk disponert kreftene på andre ting? Bare en tanke. Uansett, jeg håper det ordner seg for deg, og som sagt, jeg tror det første du bør gjøre er å få hjelp mot den sosiale angsten din. Kanskje er også den med på å gjøre deg sliten.

[tritonus]

Hva med å skaffe deg en brevvenn og/eller begynne å blogge? Det høres kanskje veldig nerd ut, men nettverket er faktisk veldig.. Hva skal man si, det spleiser virkelig folk! Dette flotte med dette er at bekjentskapet/bekjentskapene ikke blir for falske. Man kan være ærlige, og man skriver tross alt ikke med en person som man ikke føler man har noe til felles med. Jeg har flere brevvenner nå, og spesielt ei av de går jeg veldig godt overens med. Vi har skrevet i kanskje et år, og vi tenker på å kanskje dra til New York sammen neste år (nei, vi har enda ikke møtt hverandre)!

[Vera Vinge]

Jeg har riktignok ikke sosial angst, men jeg har flyttet til nye steder tre ganger i voksen alder, hvor jeg har kjent få eller ingen. Dette var alt i studietiden, og det enkleste da var å bli kjent med folk jeg studerte sammen med. Hovedsaklig gjennom å engasjere meg i kollokvier, hvor man treffer folk i mindre grupper. På den tiden bodde jeg også sammen med andre, noe som er en annen enkel måte å bli kjent med noen på.

Jeg meldte meg dessuten inn i kor en gang, og det var veldig sosialt. Man kan alltids si at man skal melde seg på kurs eller få en hobby, men man tenker nøye over hvilken hobby. Ikke alle kurs legger opp til at man skal bli kjent, med mindre man anstrenger seg veldig. Kor er sånn veldig greit, fordi det ofte er en del helgeøvinger og turer, noe som gjør at du treffer de samme menneskene ganske ofte, og over lengre tid.

Andre ting jeg har drevet med, som har gjort at jeg har utvidet bekjentskapskretsen, er frivillig arbeid. Anbefales av flere grunner. Der også kommer man i snakk med de samme menneskene over lengre tid. Hvis man sliter med sosial angst, og syns det er vanskelig å småprate, er fordelen at man alltid kan snakke om arbeidet man gjør. Ta kontakt med Røde Kors f.eks. om dette skulle være interessant.

Å øve seg på det som er skummelt, er helt nødvendig når man ønsker å bli kvitt en frykt for noe. Kanskje bør man også søke profesjonell hjelp, men selv da kan man ikke "kureres" uten å gjøre en stor egeninnsats, som på et eller annet tidspunkt innebærer å utfordre sine egne grenser i forhold til andre mennesker. For å bli trygg på å omgås ukjente (eller kjente for den saks skyld), må man nettopp treffe andre.

Endret 3. juli 2009 av Vera Vinge

[Gjest brutal_mann]

som et alternativ kan en jobbe så mye at en ikke får tid til å tenke på at en ikke har venner. Da får en en karriere og god inntekt. Noe somi kke er å forakte

[Gjest Arlena]

Tusen takk for gode tipsene! Jeg er 38 og har egentlig jobbet med dette problemet allerede siden jeg sånn 15 år gammel. Så jeg kjenner meg igjen i mange tips. Kurs også, mitt problem er ofte at jeg sliter i pausene: når man skal snakke om små ting. Jeg husker at jeg ofte satt veldig lenge på do på vidergående for å unngå de vanskelige pausene! Jeg trekker meg helst tilbake, jeg føler at det er så utrolig slitsomt å snakke med fremmende om ingenting! Og hvis jeg klarer det, klarer jeg dessverre ikke å komme videre med en person sånn at jeg kan kaller det en venn.

Jeg har også ofte 'brukt' barnet mitt for å komme i kontakt f.eks. med å hjelpe til på barnehage. Mens jeg snakker med andre mødre føler jeg ikke at jeg blir virkelig kjent med noen, det virker om de ikke er så veldig interessert i å bli kjent meg.

Men nå prøver jeg igjen et kurs, se om jeg kan finne noe som kan interessere meg nok! Igjen tusen takk for de gode tipsene!