Gjest Gjest Skrevet 1. juli 2009 #1 Skrevet 1. juli 2009 Venninna mi veide for et år siden ca 80 kilo hun er ca 170 høy, så gikk hun sakte ned i vekt, og desverre ga jeg henne komplementer for det. Men siden påska har hun rast ned i vekt, tipper hun veier kun femti kilo nå. Kan se på henne at hun har mistet all muskelmasse, og hun har fått store øyne hvis dere skjønner. Vet at det ikke bare er meg som reagerer på det siden hun fikk mat i bursdagsgaver!?! Jenta er i midten av tjueårene, syntes det er ekstra vanskelig siden hu er såpass gammel, hu er ikke lengre en usikker fjortis. Hun nektet å drikke alkohol på bursdagen sin, selv om alle andre drakk, og spør meg hver dag hva jeg har spist(utrolig irriterende). Hvordan kan jeg gå frem for å hjelpe henne, før hun sulter seg i hjel? Vil gjerne har tips fra personer som har hatt dette og blitt friske..
Avalon Skrevet 1. juli 2009 #2 Skrevet 1. juli 2009 Jeg hadde en venninne som fikk anoreksia på ungdomskolen. Som de fleste benektet hun dette, løy til leger osv. De må først og fremst innse selv at de har et problem, og be om hjelp selv. Selv om jeg var ganske ung da min venninne fikk anoreksia, og da hun endelig innrømte det, hadde jeg såpass vett i skallen til å vite at jeg ikke kunne hjelpe henne. Jeg kunne ikke, og skulle ikke være hobbypsykolog. Selvfølgelig kunne vi snakke om det, men jeg kunne ikke gjøre noe mer enn å låne bort to ører. Jeg kjøpte en bok til henne, som hun kunne skrive i. Jeg sa til henne at av og til kan det hjelpe å skrive ned det man føler. Ellers gidde jeg henne brosjyrer om hvor man kunne få hjelp til behandling av spiseforstyrrelser. Mer kan du ikke gjøre. Hun må som sagt innse det selv. Ikke prøv å press fram en innrømmelse, det vil bare gjøre henne rimelig forbanna. Du kan alltids spør forsiktig. Men jeg vil også legge til, at jeg vet hvordan det er bli "mistenkt" for å ha spiseforstyrrelser. Og det er mildt sagt irriterende, selv om så klart de var bekymret. Men bekymret uten grunn, og ville ikke tro på meg. Selv ikke etter lege og psykologs uttalelse om at jeg ikke var syk. Mitt vekttap kom av en reaksjon av tap, sorg og det å ha blitt bedratt. Så vær forsiktig.
buttergirl Skrevet 1. juli 2009 #3 Skrevet 1. juli 2009 Jeg synes du burde ta en kveld som du setter av til bare dere to. Prøv å få til en fortrolighet mellom dere. Vis at du bryr deg om henne, gi utrykk for at du er bekymret. Men pass på: Ikke få henne til å føle seg angrepet. Du må absolutt ikke si at - du har en spiseforstyrrelse. Heller ikke tving henne til å spise, men si at det kan være lurt av henne å kontakte noen. Og IKKE komenter vekten hennes, det blir feil uansett hva du sier!! ( anbefaler og ringe interessegruppa for spf www.iks.no )
Gjest Gjest Skrevet 2. juli 2009 #4 Skrevet 2. juli 2009 Jeg synes du burde ta en kveld som du setter av til bare dere to. Prøv å få til en fortrolighet mellom dere. Vis at du bryr deg om henne, gi utrykk for at du er bekymret. Men pass på: Ikke få henne til å føle seg angrepet. Du må absolutt ikke si at - du har en spiseforstyrrelse. Heller ikke tving henne til å spise, men si at det kan være lurt av henne å kontakte noen. Og IKKE komenter vekten hennes, det blir feil uansett hva du sier!! ( anbefaler og ringe interessegruppa for spf www.iks.no ) Takk for svar:) har ikke sagt noe siden begynnelsen av sommerferien, fikk hel sjokk da jeg så henne. Bein som stikker ut her og der.. Syntes det er så vanskelig å ikke si noe, men har heller ikke lyst siden jeg merker hun liker at folk sperrer opp øynene når de ikke har sett henne på lenge..
Gjest Gjest Skrevet 2. juli 2009 #5 Skrevet 2. juli 2009 er det egentlig best å ikke blande seg inn i det hele tatt? De fleste blir vel friske igjen av seg selv? Aner ikke hva jeg burde gjøre..
Gjest Kvinge Skrevet 2. juli 2009 #6 Skrevet 2. juli 2009 er det egentlig best å ikke blande seg inn i det hele tatt? De fleste blir vel friske igjen av seg selv? Aner ikke hva jeg burde gjøre.. Nei! Det fleste blir ikke friske igjen av seg selv! Anoreksia er ikke noe man overser. Noe må en gjøre. Men, hvor godt kjenner du henne? Hvordan er hun ellers? Hvis dette er en nær venninne ville jeg f.eks. tatt kontakt med en psykolog evt. en lege du har tillit til, fortalt "symtomene" og spurt hvordan du burde gå frem for å hjelpe henne. Hvis det er en mindre nær venninne ville jeg tatt kontakt med familien. Men først og fremst synes jeg du burde finne ut om det kan være en underliggende årsak til vekttapet. Sykdom, fysisk eller psykisk. Lykke til!
Avalon Skrevet 3. juli 2009 #7 Skrevet 3. juli 2009 er det egentlig best å ikke blande seg inn i det hele tatt? De fleste blir vel friske igjen av seg selv? Aner ikke hva jeg burde gjøre.. Som det allerede er blitt sagt her, man blir ikke frisk av seg selv når man har anoreksia, eller bulimi for den saks skyld. Anoreksia er faktisk dødelig når det går for langt.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå