NEI jeg skal ikke slutte, men

[Gjest milkyway]

For ei som ikke er vant til arbeidslivet (bare jobbet siden oktober) og nå er høysesongen her for fullt, masse gjester, jeg er negativ til at jeg klarer dette, alt ser mørkt ut, og tankene som sier "Det er så godt å ikke slenge hjemme, og ENDELIG ha noe å gjøre, og bli satt pris på hver dag" er bare mumling i bakhodet! I'm easy og vil bare være free, just me ooooo baby!

Kan ha noe med at jeg er demotivert fordi jeg har vært syk og borte siden mandag, føler de tror jeg faker det (selv om jeg ble sendt hjem, til tross for at jeg så solidarisk stilte opp klokka 7 mandag) og at alle der ute hater meg egentlig innerst inne.

Kan dette være jeg-har-sittet-hjemme-uten-kontakt-med-noen-i-et-døgn-bortsett-fra-feberhalliser-psykoser? Skjønner ingenting, jeg burde jo være kjempegira på fast sommerjobb, og feit lønning, men akkurat nå har jeg bare lyst til å si fuck it all og leve livet som før (var jeg egentlig lykkelig DA?) og ja... dere tar poenget.

Flere som har fått kalde føtter for jobben sånn her?

[Zzyzx]

Mange ganger. Det er helt vanlig, faktisk. Fordelen er at det går over.

[Gjest milkyway]

Ah, godt å høre. Jeg er så schizo innen arbeidslivet. Ene øyeblikket stortrives jeg, andre savner jeg å være sosialklient som har tid og overskudd til å sitte hjemme og male hele dagen også, men jeg husker hvor mye det tråkket meg ned, ble jo helt asosial og apatisk..

[Zzyzx]

Jeg er litt sånn ennå, og jeg har jobbet fulltid i fem år. Savner studentlivet med lite forpliktelser, men det er utrolig greit med de pengene som kommer inn også.