Gå til innhold

Pupsi skal ha baby


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei Pupsi :) Så nydelig bilde av lille Pupsi ;) Kjempe spennende å følge med videre her.. Så gøy dere har bestemt jentenavn.. Men jeg holder en liten knapp på at jeg tror det er gutt... hehe Lykke til videre hvertfall og jeg følger deg garantert fremover :):klem:

Skrevet
Så spennende at dere har flere navn klare også da.

Det går så fort! Goffel kommer til å være ute på et blunk

Ja, tiden går kjempefort! Syntes det gikk kjempesakte fra uke 4-8, men nå går det så fort at jeg ikke klarer å følge med :fnise:

Så koselig å se bilde fra ultralyden! Kjempe fiiin!

Håper fysioterapeuten har noen knep for å avhjelpe korsryggssmertene dine, og at de avtar ved hjelp av fysio + trim :)

Ja, den er så fin :rødme:

:goodbye:

Takk for tips om tilbud på AngelSounds. Nå har eg også blitt den stolte eigar av ein slik ein. Kunne nesten ikkje la vera når det var så billig og enkelt å få tak i.

For ein søt, liten sprellert du har i magen, då. :rødme:

Tusen takk, jeg syntes jo at lille er verdens nydeligste :rødme: Jeg prøvde angelsounden i dag, og fant 144 slag i minuttet :hjerte: Den rører mye på seg nå. Merker at den spreller rundt når hjertelyden forsvinner, og jeg finner den igjen et annet sted :)

Hei Pupsi :) Så nydelig bilde av lille Pupsi ;) Kjempe spennende å følge med videre her.. Så gøy dere har bestemt jentenavn.. Men jeg holder en liten knapp på at jeg tror det er gutt... hehe Lykke til videre hvertfall og jeg følger deg garantert fremover :):klem:

Ja, jeg er også sikker på gutt ;) De fleste tror det. Men det blir spennende å se. Rommet til den lille ble malt lyslysblått for et år siden (lot mannen trumfe igjennom med denne ene tingen, da han skulle ha kontor der ;) ) så det hadde vært litt praktisk med gutt ;) Men vi har virkelig ingen guttenavn. :klø: Det kommer vel etterhvert.

Litt rart å ha et lite barn i magen som ser ut som et menneske med fingre og tær, og nese. Som kommer til å være det viktigste i livet vårt fra nå av, og så vet vi ikke kjønnet engang :fnise: Men vi får vel vite det i løpet av et par mnd :)

Hyggelig å se deg igjen, Dine!! :klemmer:

Dumme smiley-begrensning......

Skrevet

Nå er jeg litt trist, en av venninnene mine mistet :tristbla: Hun som var kortest, ca 7 uker. Fikk melding av henne i natt. Hun trodde hun mistet for et par uker siden også, da hun blødde, men UL viste et bankende hjerte. Men så gikk det galt i natt allikevel. De skal nok ikke prøve igjen, for det passet i utgangspunktet litt dårlig med tanke på studier.

Jeg er visst 14 uker i dag jeg :rødme: Begynner på jobb kl 7, så jeg er tidlig oppe. Har faktisk stått opp før tickeren min, for den har enda ikke byttet over fra 13+6 :fnise:

Jeg føler meg ikke helt bra fortsatt. Kjennes nesten ut som jeg skal bli forkjølet. Er så tett i hodet, og litt i nesen. Har blødd litt neseblod de siste dagene også. Har litt vondt i bekkenet, men stort sett er det ganske greit når jeg ligger. Blir garantert verre i løpet av dagen. Fysioterapi i morgen kl 08.00.

Ha en fin dag, jenter :kose:

Skrevet

Uff så trist at din venninne mistet....men desverre skjer det noen ganger. Bare var der og støtte henne...hun trenger nok det.

Gratulerer med 14 uker....det går fremover dette her!

Håper du får orden på bekkenet snart...høres ikke godt ut ...

ha en fin dag :klemmer:

Skrevet

I dag har jeg kjøpt meg enda en mammabukse :) Prøvde en av mine vanlige bukser en dag, og den var altfor trang og ubehagelig i livet. Kan jo ikke bare ha en bukse å bruke, så jeg måtte kjøpe en til. Jeg har jo noen joggebukser også da.

Jeg har spist kinamat i dag også. Det er liksom det eneste jeg har skikkelig lyst på. Og det er jo endel grønnsaker i det da, selv om det neppe er sunt... Stakkars mannen måtte ta fiskesuppe :fnise: Han liker ikke kinamat noe særlig, (og får det servert i kantina på jobben hver dag) så jeg kjøpte en posesuppe til han som han skal lage snart.

Jeg begynner å få mage jeg :sjenert: Folk på jobben sier det til meg stadig vekk, og mannen sier det. Og jeg ser det selv. Mannen sa lenge at jeg ikke hadde fått det, men nå sier han at magen min tydelig har blitt større.

Skrevet

Så trist med venninnen din :klem: Dessverre er det jo en grunn til at statistikken er som den er, men det er jo aldri noe koselig når det skjer med noen man kjenner :riste:

Men :hoppe: for 14 uker og mage da! :duskedame: Synes fremdeles det var nettopp at du jublet for TB jeg :fnise: Det er så morsomt å lese om utviklingen her - skjer jo så mye hele tiden. Og nå er det sikkert ikke så mange uker til du kanskje kan kjenne bevegelse heller? :hoppe:

Skrevet

Så trist å lese om venninnen din :( Håper det går bra med henne :klem:

Gøy med mage, selv har jeg også begynt med mammabukser, sist var jeg vel omtrengt så langt på vei som deg før jeg begynte, så den har kommet noen uker tidligere denne gangen :)

Skrevet

Ja, kjempetrist med venninnen min. Hun sa at hun hadde så mye smerter at hun ikke brydde seg stort om fosteret. Hun hadde det så jævlig, og trodde nesten hun skulle dø :(

Jeg har veldig vondt i bekkenet/rumpa nå. Det hjelper å gå litt rundt, men så blir det vondt igjen når jeg har sittet i 5 minutter. Noen ganger går det 15 minutter :roll: Jeg sitter å vrir meg hele tiden. Sofaen er så dyp at det er vondt å reise seg også.

Er spent på hva fysioen sier i morgen, men er forberedt på å høre at det er helt normalt, og at det ikke er noe spesielt. Håper litt på å få en diagnose (jeg har søren meg vondt nok til at det burde settes en diagnose på!), for det vil gjøre ting mye lettere for meg å få den tilretteleggingen jeg trenger på jobben, og å få forståelse fra kollegaer om at jeg ikke kan gjøre visse oppgaver. Tror folk tar meg litt mer alvorlig om jeg har bekkenløsning, enn smerter i bekkenet som er normalt for gravide. Jeg tror jeg blir nødt til å stå imot et stort press om å "bare hjelpe til litt med det eller det". :roll: Sjefen har allerede begynt, jeg skal få tilrettelegging, og kontorarbeid, men helgene mine, de måtte jeg ta som vanlig da, med tunge pasienter. Mannen ble sur, og sa at jeg har da samme behov for tilrettelegging om det er ukedag eller helg. :frustrert: Jeg selv er for pliktoppfyllende til å si fra om sånt der og da. Var bare takknemlig for å bli tatt ut av de vanlige vaktene mine i utgangspunktet. Men fungerer ikke disse helgene, så ber jeg om sykemelding for dem!

Jeg har brukt mammabukser lenge allerede jeg :flau: Det var litt morsomt, for på jobben i dag sa en kollega at jeg jammen hadde begynt å få litt mage, og så begynte hun å snakke om mammaklær. Hun sa at hun selv ikke begynte med mammabukser før i uke 20. Før det brukte hun vanlige jeans med lave liv, akkurat slike som jeg hadde på meg :fnise: :fnise: Hun skulle bare visst at jeg hadde på meg mammabukse med livet opp til under puppene :ler: Har ikke lyst til å si til noen at jeg bruker mammabukser, syntes det er litt flaut... :sjenert: Gost å vite at folk ikke ser at det er det, selv med trang topp ;)

Skrevet

Åh, trist med venninnen din :tristbla:

Jeg er enig med mannen din, skal jo ikke spille noen rolle om det er ukedag, helg, kveld eller dag. Du skal ha det samme uansett. Må være forsiktig. Og jeg syntes jeg kan se for meg deg i mammabukse, tror du er søt jeg, sånn som du alltid er :kose:

Skrevet

Takk, Titten min :klem:

Har ikke orket å skrive så mye de to siste dagene. Men nå har jeg vært hos fysio. Han virket veldig flink og grundig. :nigo: Ulik de to fysioterapeutene jeg har vært hos tidligere. Han stilte masse spørsmål, og skrev ned alt sammen.

Men det var mye galt :sukk: Jeg har s-formet ryggsøyle. Muligens benlengdeforskjell. Korsbeinet mitt er rotert, noe som fører til at det er et eller annet i hoftene. Og skulderbladene mine er skjeive (det visste jeg fra før, men fikk inntrykk av at det var verre enn jeg trodde) Det var et eller annet galt midt på ryggen også, men fikk ikke med meg hva det var.

Jeg spurte om det hadde noe med graviditeten å gjøre, og det hadde det fordi leddbåndene blir slakkere. Han tøyde venstre hofte endel, og han knakk opp noe i ryggen, på venstre side. Etter at han hadde knekt opp hadde jeg mer bevegelse i venstre hofte, og jeg hadde mindre smerter på et punkt midt på ryggen når han klemte. Han ville ikke prøve for mye nå, for han vil finne ut hva det er som hjelper. Men det virket som han hadde peiling, og at han hadde en plan. Jeg skal tilbake på tirsdag. :)

I dag har jeg vært hos legen og bedt om sykemelding :sjenert: Har virkelig ikke lyst til det, men følte at jeg ikke har noe valg lenger. :( Har så vondt nå, og det er forskjellige ting på jobben som gjør at det er vanskelig for meg å være på jobb. Jeg får ikke den tilretteleggingen jeg trenger (må jobbe vanlig i helgene), og veien er veldig kort for å be meg om å gjøre ting jeg ikke bør gjøre. Vi sliter veldig med bemanningen, og ting kommer bare til å bli verre og verre da vi mister 5 faste ansatte om to uker. Og ting er vanskelig NÅ liksom :roll: Siden jeg skal få andre oppgaver er det jeg som blir sittende å prøve å få det til å gå rundt. Og alt stresset er veldig ødeleggende for meg. Var så utslitt av alt styret, ansvaret og bekymringen for hvordan vi skal få ting til å gå opp på jobb, at i går kveld var jeg helt anspent i hele kroppen og merket hvor utrolig stresset jeg var da jeg la meg ned. Fikk bare sove 5,5 time før jeg måtte opp igjen for å ta en tidligvakt. (Noe jeg også ville hatt tilrettelegging på, å gå fra kveldsvakt til tidlig dagvakt er for kort tid for meg som er så sliten og trøtt)

Og i dag morges bare gråt jeg :tristbla: Klarte ikke å gå på jobb. Fikk 2 ukers sykemelding av en lege som ikke er fastlegen min. Han snakket med meg i to minutter, og da han hørte hva jeg jobbet med skrev han ut 2 ukers sykemelding med en gang. Nevnte bare ryggsmertene, og hva fysioterapeuten sa for han. Han sa at når jeg kommer tilbake for ny sykemelding må jeg få den av fastlegen min. Så det virket som han trodde det ble lenger sykemelding.... :sjenert:

Jeg liker ikke dette, og føler meg skikkelig råtten som blir borte fra jobb. Jeg trengs veldig der, da vi er så svake fra før. Men jeg må faktisk ta hensyn til min egen helse.

En av tingene som virkelig gjorde utslaget var hvor stresset jeg merket at jeg var i går. Hadde skikkelig vondt i nakken, og trodde det var fordi jeg hadde løftet noe feil. La meg ned på sengen og snakket med mannen med en gang jeg kom hjem, og da merket jeg at jeg var helt utslitt i kroppen. Merket at nakkesmertene gav seg da jeg slappet av!! Har aldri merket noe slikt før. Da skjønte jeg hvor stresset jeg var, og det er ikke bra for fosteret! Ei på jobben hadde fått beskjed av legen sin om å fortsette å røyke under graviditeten fordi hun ble så stresset da hun sluttet. Legen sa at stress var verre enn røyk for fosteret.

Jeg klarte også så vidt å reise meg opp fra sengen. Det låste seg i ryggen.

Jeg holder på å dø av dårlig samvittighet :cry: :cry: :cry: Jeg syntes ikke dette er noe greit. Jeg vet at jobben trenger meg sårt. Og jeg elsker egentlig jobben min. Men jeg tror det kommer til å bli altfor vanskelig for meg å være der fremover. Jeg står på for mye, og er altfor engasjert. Klarer ikke å legge igjen problemene på jobb, men grubler hjemme, og problemer har vi nok av. Har i tillegg vanskelig for å si nei, og vet at jeg kommer til å havne i situasjoner daglig der jeg ender opp med å presse meg selv lenger enn det som er greit.

:sukk:

Oj, dette ble langt... Har så mye på hjertet ;)

Skrevet
:klemmer: Jeg synes det høres ut som sykmelding er det helt riktige for deg slik du har det nå, for det er ikke meningen at det skal være slik når du er gravid :klem: Legg den dårlige samvittigheten til side, for verden går rundt uten deg (jeg VET, jeg trodde det heller ikke, men slik er det faktisk :fnise: ) :klem:
Skrevet

Takk angelou :klemmer: Jeg tenker faktisk at verden ikke går rundt uten meg :sjenert: Det er egentlig en ganske syk tanke :fnise: Men det er helt sant, jeg er ikke SÅ viktig :jepp:

Skrevet
jeg er ikke SÅ viktig :jepp:

Grrrrr :sur: Jeg svarte deg, men så klikket det her og alt forsvant. HYYL!! :)

Men lille pupsi min, du er jo selvfølgelig viktig. Fy skam seg som sier noe så fælt. Du er super viktig du. Tenk på lille bamsemumsen, den trenger jo en frisk mamma også :)

Hadde sjefen din faktisk gjort en riktig jobb og tilrettelagt hele arbeidsdagen din, så hadde du allikevel blitt sykemeldt. Det kan jeg nesten garantere. Du skal absolutt ikke ha dårlig samvittighet i det hele tatt. Så lenge jeg har kjent deg så har det ofte vært dårlig med bemanning der, men har noen dødd av den grunn, eller ikke fått den hjelpen de tenger?

Du skal bruke tiden du er sykemeldt på no og ta vare på deg selv, gå turer i skog og mark og tren deg opp i ryggen. Du må tenke på du har et lite frø inni deg som vokser og vokser, selvfølgelig er det en påkjenning på deg. Du skal ikke ha dårligsamvittighet, ikke i det hele tatt!

Jeg kom faktisk på no at jeg og har en fot som er litt lengre enn den andre. Egentlig skulle jeg hatt et lite inlegg i den ene skoen, men vet ikke hva som skjedde jeg. Tror jeg syntes det var ubehagelig eller noe. Kansje det er derfor jeg har vondt i ryggen hele tiden?

Skrevet

Takk, søta :kose: Joda, jeg er viktig for babyen og familie/venner, men jeg mener at jobben bør klare seg uten meg. At stedet ikke går under uten meg, på en måte :)

Alle kollegaene mine mener at dette var HELT riktig. Og har bedt meg dra til legen en stund nå. Har i perioder fått vondt bare jeg har sittet i 5 minutter, så har jeg blitt nødt til å reise meg opp og gå litt. :tristbla: Det er bare sjefen jeg er bekymret for :sjenert: Hun er så redd for å miste meg, og har snakket med meg om tilrettelegging for at vi skal unngå sykemelding (men jeg syntes ikke akkurat at tilretteleggingen hennes er bra nok!). Det er nok derfor jeg nå føler at jeg har gått bak ryggen hennes på en måte. Og jeg er ganske sikker på at hun også føler det når hun kommer på mandag og hører at jeg er sykemeldt.

Ikke har jeg noen store planer om å komme tilbake til den jobben heller, for etter permisjonen kommer jeg mest sannsynlig til å studere i 3 år.

Skrevet

Ja jeg ser den. Det skader jo ikke å snakke med hun vettu. Jeg var sykemeldt i noen uker i fjordsommer pga noe med familien, masse drama og styr, og jeg fikk drit dårlig samvittighet og var redd sjefen var sint på meg. Blir alltid nervøs når jeg er syk, redd for hvordan de har det på jobb og redd om det er travelt ol. Jeg snakker no bare med sjefen min og sier det jeg tenker og føler. Det må du og :)

Annonse
Skrevet

Så fint UL bilde av den lille :rødme: Jeg fikk veldig sterk magefølelse på jente når jeg så bildet, men nå er jeg visst veldig dårlig til å tippe riktig da :gjeiper:

Ser at du har fått dilla på kinamat og det har jeg også hatt etter jeg ble gravid. Spesielt når jeg var kvalm var det blandt de få tingene som fristet :)

Så kjedelig at du ble sykemeldt, men ha ikke dårlig samvittighet! Det hørtes absolutt ut som du trenger å roe litt ned og ta vare på deg selv og den lille i magen nå.

Ha en fin helg Pupsi :klemmer:

Skrevet

Det er innmari spennende med kjønn :jepp: Vi får nok vite det om noen uker. Skal ha ordinær ul 18 mars, og da er jeg 19+1. Syntes egentlig det er litt sent, og lurer på å prøve å få time litt tidligere. Tenker også på hvis de faktisk skulle finne store avvik på fosteret, og man blir nødt til å ta en senabort, da vil jeg helst gjøre det så fort som mulig. (Jada jada, vet jeg er dramatisk nå, og at ingenting skal være galt med min lille spire ;) )

Det ble kinamat i går også. Jeg og manne vasket bilen, kjøpte kinamat og en liten morsdagsgave til mamma. Var ute av huset i ca 1,5 time, og dere kan tro jeg hadde vondt da!! Syntes det bare blir verre og verre jeg. :sjenert:

Tror jeg skal ta kinamat-rester til frokost nå :hoppe:

Vi skal til foreldrene mine en tur i ettermiddag. Gruer meg til bilturen, det er ca 30 minutter, og det er veldig lenge for meg å sitte i en stilling :sukk: Men jeg kan jo ikke isolere meg helt heller?!

Skrevet

Stakkars deg, må du pleie deg selv godt:)

Hva betyr det der 19+1 og det? :klø:

Hva bestiller du når du spiser kinamat da? Jeg bestiller alltid det samme, sprøstektsvinekjøtt i sursøt saus. Men syntes sterk ris eller nudler er super godt. Er så pyse, tørr ikke bestille noe jeg aldri har smakt :sjenert:

Jeg og gleder meg til å vite hva kjønn det er :duskedame:

Skrevet

Uff høres ut som du trengte den sykemeldingen ja.....og nå SKAL du slappe av, og den dårlige samvittigheten kan du kaste ut vinduet :fise:

Er jo du og den lille som skal ha det bra....jobben får bare takle det....husk at i noen yrker går det rett og slett ikke å tilrettelegge....og da må det bli en sykemelding om det blir for vanskelig. Du kan også senere få en aktiv sykemelding...der du jobber f.eks. kortere dager...om jobben vil det da..

Min jobb kan ikke tilrettelegge for mye...så om jeg får store problemer må det nok bli en sykemld.

Håper du gjør ting som gjør deg glad, kom deg ut i det flotte været, trene, spise godt, alt det du kan tenke deg(man skal faktisk nyte å være gravid) ;)

Skrevet

Stakkars Pupsi - du gjorde helt rett i å sykmelde deg :klem:

Man skal jo faktisk ikke slite seg ut som gravid, og alt stresset i tillegg gjør det jo enda værre. Så bare du venner deg til tanken at du ikke kan jobbe, og ser at ting løser seg uten deg, så kan du helt sikkert slappe av bedre, og bruke kreftene dine på annet enn jobb :jepp:

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...