min psykolog.

[Gjest Gjest_titta_*]

Jeg startet i psykologi på DPS for omlag 4 mnd siden. Det pga depresjon etter en knekk i livet.

I løpet av de fire månedene har psykologen vært borte hele 5 ganger, og ofte blir ikke dette sagt i fra før jeg enten har kommet ned dit, eller så ringer de 15 min før og sier hun er borte.

I løpet av de timene jeg har hatt med henne, så har hun en tendens til å spørre meg om akkurat det samme vi snakket om den forrige timen.

I begynnelsen så tenkte jeg at hun kanskje gjorde dette for å sjekke om jeg løy. Dvs; at hun testet meg for å se om jeg sa det samme jeg hadde sagt forrige time, men jeg tror i grunn ikke det.

Hun sitter også ofte og ser opp i taket og slike ting når jeg spør, og hvis jeg snakker så kan hun avbryte meg alt for ofte, selvom jeg er i ferd med å fortelle henne om det hun avbryter meg for. Hun gjentar seg også konstant.

Etter som jeg har gått hos henne en liten stund har jeg forstått at hun ikke spør meg fordi hun tror jeg lyver om ting, men fordi hun glemmer alt vi snakket om under forrige time.

Det fordi vi sist gang jeg var der skulle snakke om fremtidsplaner under et alvorlig tema, noe hun helt glemte.

Samme dag sa hun at jeg var ferdig-behandlet der (planen var at jeg skulle gå der i over et år, minst).

Og sist men ikke minst. hvorfor må jeg sitte og høre åå hvor vondt i ryggen, beinet, nakken, osv hun har?

si meg, hva er dette for en terapi?

[yoga]

Ja, hva er dette for en terapi, ja...!?!

Sånn som det bør det ikke være, og det høres veldig uprofesjonelt ut. Når man er pasient, tenker jeg at noe det viktigste er at man føler man blir tatt på alvor. Og når det ikke er på plass, så fungerer ikke terapeut/pasient-rollen slik den skal!

Hvis du har et ønske om å fortsette å gå i terapi, råder jeg deg til å prøve å få byttet terapeut.. Ihvertfall sjekke ut mulighetene for det i første omgang.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Dette høres ikke bra ut! Jeg hadde aldri akseptert noe sånt!!! Her må du bare si ifra

[Gjest Gjest]

Det høres rimelig spesielt ut ja. For det første bør du få beskjed så tidlig som mulig når hun er borte, dette bør du si fra om til resepsjonen e.l der. Det er respektløst å bry seg så lite om andres tid at man nesten glemmer å si fra. I en slik situasjon blir man jo ekstra sårbar også, pasient-behandler er skjevt fra før.

Når hun stiller de samme spørsmålene hver gang kan det være fordi det er et tema dere jobber med, hvor hun kanskje vil at du skal komme med nye tanker - tenke videre? Tror ikke det er for å sjekke om du snakker sant. Men det er jo viktig at hun tar opp tråden fra det du har sagt tidligere, ikke bare begynner på nytt hver gang. Du kan godt si fra om dette også, hvordan du opplever det. Psykologen skal i utgangspunktet være ganske lydhør for hvordan pasienten vil/har utbytte av å snakke om ting. I dette tilfellet er det godt mulig hun ikke er forberedt, ikke tar gode notater osv...

Det høres også helt feil ut å sitte og se i taket, klage over at hun har vondt osv. Hvis du er litt sånn som meg føler du kanskje ikke noe for å sitte og snakke om vanskelige ting når den i andre enden virker mest opptatt med sitt, og ikke har kapasitet til å lytte...

Synes du bør si fra, skriv en liste over det du opplever som et problem og lever den til senteret. Du kan snakke med fastlegen din om dette også, for å få råd om annen behandler og sånt.