Hvor langt kan eks kone gå?

[Gjest Gjest]

Er gift og har felles barn med mann som har eks kone som han også har barn med.Hun kommer i selskap som vi er inviterte i og har med deres barn. I går skjedde dette: Eks kona har med seg sine 2 barn elste på 11 år sovner i bilen til selskapet, vekker gutten, gutten blir sur og furten. Vil ikkje gå inn i selskapet, står og furter i gangen. Mora kommer da inn i stuen og sier til eks mannen :Kan ikkje du gå ut og snakke med han(inn forstått at han skal være den strenge og sankke han til rette for furtinga).Er det rett av eks kona som jo er den som har tatt med en gutt som ikke ville i dette selakapet, å få guttens far til å være grensesetteren? Noen som har en mening?

[Gjest Elfrida]

Jeg må innrømme at jeg ikke helt så problemet her. Faren kan jo selv velge hva han vil si til gutten sin. Kanskje ekskona vet at han har et godt lag med gutten?

[Rosalie]

Er vel mer: Nå har mor prøvd så godt hun kan, og det funker ikke, så da får far prøve. Og hvorfor ikke, egentlig, når begge foreldrene er tilstede?

[Gjest Gjest]

Det har igrunnen med å gjere at mora alltid må ha noen som skal ordne opp i det som ho har fått i stand.

[Gjest Gjest]

Jeg må innrømme at jeg ikke helt så problemet her. Faren kan jo selv velge hva han vil si til gutten sin. Kanskje ekskona vet at han har et godt lag med gutten?

Far svarte han kan jo stå og furte ei stund.Det går over.

[Rosalie]

Det har igrunnen med å gjere at mora alltid må ha noen som skal ordne opp i det som ho har fått i stand.

...sier stemor som faktisk står på sidelinjen...

[Gjest Illiya]

Det har igrunnen med å gjere at mora alltid må ha noen som skal ordne opp i det som ho har fått i stand.

Ser ikke noe galt i at hun ber far til ungen om å snakke til han, når han likevel er til stede.

De har jo ungen sammen, det er ikke bare hennes ansvar, selv om det er hun som har "stelt i stand" eller har ungen akkurat den dagen.

[Gjest Gjest]

...sier stemor som faktisk står på sidelinjen...

Sidelinjen er sjelden det riktige stedet for en ansvarsbevisst og grei stemor, men stebarnet sin oppførsel i et selskap hvor begge bioforeldre er tilstede, bør jo selvsagt biomor eller biofar ta ansvar for.

Jeg synes ikke den ene forelderen skal beordre den andre i forhold til barna, og biomor i dette tilfellet kunne latt gutten være i fred og unngå fokus på furtingen. Burde vært unødvendig å involvere andre i dette.

Hvis gutten var krakilsk og umulig, hadde det jo selvsagt forholdt seg annerledes, men en 11 åring som står i gangen og furter bør ikke være noe stort problem. Overse det.

[Gjest Miley]

Så klart skal mor og far samarbeide om barna, også de furtne 11 åringene. Hva hadde du stemor sagt om mor holdt far utenfor da? Hva skulle mor sagt da, ungen står å furter i gangen, men du far har med å holde deg unna?

[Lizzee]

Ser ikke helt problemet.

Kunne lett ha bedt faren til mine barn om å snakke dem til fornuft hvis de ikke oppførte seg ordentlig! Er ikke det vanlig da? Man slutter jo ikke å være foreldre sammen selv om man slutter å være sammen som par. Og er man tilstede på samme sted så kan det ikke være sånn at den som har ansvaret for barnet den uken/helgen skal være alene om å ta seg av barna. Sånn har ihvertfall aldri vi hatt det.

Mulig at dette er noe som har bygd seg opp for deg. At du gang på gang føler at eksen til mannen din krever at han skal ordne opp der hun ikke får til. Det kan sikkert være irriterende det. Men det beste du kan gjøre er å ignorere det ihvertfall i slike situasjoner som du nå beskrev.

Det lureste denne moren kunne ha gjort her var vel bare å si at sønnen hadde sovnet i bilen og ikke var helt våken ennå. Latt ham få sitte på trappa til han hadde summet seg litt. I steden for å gjøre et nummer ut av det. Og det hjalp tydeligvis ikke at faren snakket til gutten heller.

[Gjest Gjest]

Mulig at dette er noe som har bygd seg opp for deg. At du gang på gang føler at eksen til mannen din krever at han skal ordne opp der hun ikke får til. Det kan sikkert være irriterende det. Men det beste du kan gjøre er å ignorere det ihvertfall i slike situasjoner som du nå beskrev.

Det er nok slik det henger sammen:)

Har full forståelse.

Er selv stemor, og ergret meg tidligere over ting som eksen/barnas mor krevde, bl.a. at min mann skulle stille opp for å hjelpe henne med praktiske ting i huset, ting som krever litt utstyr og fingerferdighet. For min del må hun gjerne låne verktøyskassa, men slå inn spikrene synes jeg hun må klare selv. Skifte dekk på bilen må man også klare selv, eller levere på verksted. Det går en grense for hvor langt man skal involvere en eks i sitt nye liv.

For ordens skyld: jeg har egne verktøy, skifter dekk selv og kan både male og tapetsere

[Lizzee]

Det er nok slik det henger sammen:)

Har full forståelse.

Er selv stemor, og ergret meg tidligere over ting som eksen/barnas mor krevde, bl.a. at min mann skulle stille opp for å hjelpe henne med praktiske ting i huset, ting som krever litt utstyr og fingerferdighet. For min del må hun gjerne låne verktøyskassa, men slå inn spikrene synes jeg hun må klare selv. Skifte dekk på bilen må man også klare selv, eller levere på verksted. Det går en grense for hvor langt man skal involvere en eks i sitt nye liv.

For ordens skyld: jeg har egne verktøy, skifter dekk selv og kan både male og tapetsere

Ja det finnes nok noen sånne. Som behandler eksen som om han fortsatt er mannen i heimen selv om han ikke er mannen i deres liv.

[Ellevill]

Huff trådstarter, er dette virkelig noe å lage et problem ut av??

Min sympati går heller til en trøtt gutt som står i gangen, mens foreldrene og stemor skal lage en kampsak ut av hvem som skal bestemme hva.

[Gjest Ekskone]

Det er nok slik det henger sammen:)

Har full forståelse.

Er selv stemor, og ergret meg tidligere over ting som eksen/barnas mor krevde, bl.a. at min mann skulle stille opp for å hjelpe henne med praktiske ting i huset, ting som krever litt utstyr og fingerferdighet. For min del må hun gjerne låne verktøyskassa, men slå inn spikrene synes jeg hun må klare selv. Skifte dekk på bilen må man også klare selv, eller levere på verksted. Det går en grense for hvor langt man skal involvere en eks i sitt nye liv.

For ordens skyld: jeg har egne verktøy, skifter dekk selv og kan både male og tapetsere

Eksen min gjorde sånne ting i mange år etter bruddet. Han tilbød seg å gjøre det og det var ikke ofte jeg spurte om hjelp til noe som helst. Den nye samboeren hans lagde et vanvittig lurveleven hver gang han gjorde noe hos meg, men det gav han blaffen i.

Sannsynligvis gjorde han det fordi han fortsatt hadde følelser for meg, men sånn trenger det jo ikke å være i alle tilfeller.

Forøvrig er det vel eksens oppgave å sette ned foten og si nei til å gjøre oppgaver for ekskona, dersom han ikke har lyst til å utføre dem?

[pøbelsara]

Jeg synes det er helt greit at en eks-kone ber pappaen om å bidra i forhold til barna når de er på samme sted, selv om det er "hennes" tid. Det er jo deres felles barn.

Jeg synes derimot ikke det er greit å forvente at eks-mannen skal bidra med praktisk hjelp av type vedlikehold i eksens hjem, dekkskift etc. Greit hvis han tilbyr seg, men ikke noe man kan kreve. Synes jeg.

[Gjest Hilde K S]

Det er litt naivt å tro at ekskoner krever at eksmennene stiller opp og gjør ting for dem. Jeg kjenner mange som har eksmenn, og alle, uten unntak, har frivillig tilbydd seg å hjelpe til med ting i ekskonas hjem.

Det er kanskje en del av prosessen med å bli helt ferdige med hverandre?

Nå er dette snakk om siviliserte mennesker, med ok kommunikasjon seg imellom også etter bruddet.

En ting til; selv om man slutter å elske den andre forelderen, er ikke det det samme som at man slutter å være glad i den, interessere seg for dennes liv, synes det er greit å stille opp med en hjelpende hånd osv.

Jeg synes det er uendelig trist når ny partner har problemer med å respektere at det finnes en person fra fortiden som ens mann må forholde seg til.

[Gjest hare]

jeg synes faktisk det er ganske trist å lese dette som er et godt eksempel på hvordan vi\oksne har påtvunget sine "egne regler" over på foreldrerollen:

begge foreldre er like fullt foreldre selv om de skiller seg.

det at vi velger å dele inn i ulike samværsordninger fordi vi voksne ikke har fått samlivet til å fungere, det skal da ikke under noen omstendighet går utover barna.

men så vet vi at det gjør det ved at man må flytte fra hverandre osv.

mener du da i fullt alvor at man også skal dele foreldrerollen og ansvaret konsekvent på samværsdager, og at man ikke lengre har et ansvar ovenfor sitt eget barn de dagene?

"jeg er ikke pappen/mammaen din i dag. det er ikke før neste uke".....

skjønner du ikke mente det så "ekstremt", men dette er faktisk konsekvensen av å skulle legge opp til noe slikt.

tenk så sårt for barna om de forstod hvor kjipe voksne kan være......og desverre gjør de jo ofte det.

kanskje barnet var sur og lei fordi han merker hvor negativ stemning det var? eller kanskje han bare var trøtt? hvem vet - det er iallefall de biologiske foreldrene som sammen har et ansvar.

[Gjest Hilde K S]

hvem vet - det er iallefall de biologiske foreldrene som sammen har et ansvar.

Håhånei. Det er egne regler for alt når biologiske foreldre OG deres nye partnere er tilstede samtidig. Så er det egne regler hos biomor og ny partner og andre regler hos biofar og ny partner. Det aller beste er om bioforeldre ikke kommuniserer, sånn at barna kan lære å ta ansvar for kommunikasjon selv.

[Gjest Gjest_marihøna_*]

Jeg synes det er uendelig trist når ny partner har problemer med å respektere at det finnes en person fra fortiden som ens mann må forholde seg til.

Jeg tror den "jeg var der først" holdningen, når ekspartneren ikke klarer å respektere eller akseptere at mannen (eller kvinnen) har funnet seg en ny partner og skal stadig markere revir, er minst like vanlig. Så mangelen på respekt kan gå begge veier og kommer nok mest an på individet det gjelder.

Nå synes jeg personlig ikke det eksemplaret ts nevnte, var noe å bry seg om, egentlig, men på den annen side så vet vi ikke bakhistorien, om ts lager storm i tekopp, eller om dette var dråpen som fylte begeret av lignende hendelser.

[Gjest TS]

Jeg tror den "jeg var der først" holdningen, når ekspartneren ikke klarer å respektere eller akseptere at mannen (eller kvinnen) har funnet seg en ny partner og skal stadig markere revir, er minst like vanlig. Så mangelen på respekt kan gå begge veier og kommer nok mest an på individet det gjelder.

Nå synes jeg personlig ikke det eksemplaret ts nevnte, var noe å bry seg om, egentlig, men på den annen side så vet vi ikke bakhistorien, om ts lager storm i tekopp, eller om dette var dråpen som fylte begeret av lignende hendelser.

Han har vore konsekvent og aldri etterkomt hennes ønsker om å gjør saker for henne.Det gjorde han nok av da de var gift, men takken da var å få slengt i seg at han var en idiot og en tulling. Så at ho no 3,5 år etter at dei skilde seg er begynt å ringe og invitere seg selv i selskap hos hans slektninger og komme bevist akkurat når hun vet at vi er der synest vi lite om. Slekninger som hun dei 2 siste årene dei var gift ikke var på besøk hos selv eller sammen med han. Han var der alltid med barna alene. Slektningene til min mann synest de ikke kan si nei når hun ringer. Og det forstår vi og godtar det.De er veldig hyggelige og vi liker dem godt og det er alltid hyggelig å være på besøk, men man kan si at stemningen ble litt trykket. Vi viste ikke at hun kom før hun stod der. Det man er forberedt på kan man håndtere bedre en det som kommer brått på.