Takket nei til jobbtilbud, de ble sure!

[Rafi]

Jeg har en god stilling i et stort og trygt firma. Firmaet tar godt vare på de ansatte, og det er et godt miljø der. Jeg har nå vært hjemme i fødselspermisjon i 1 år, og i denne tiden så har jeg vært i tvil om jeg ville tilbake til jobb. Grunnen har vært at jeg har hatt litt andre arbeidsoppgaver enn det som har vært mitt felt og mitt interesseområde. Og jeg har savnet å jobbe med andre oppgaver som er mer relatert til min utdannelse.

Da jeg fortsatt var i permisjon, kom jeg over en veldig interessant jobbsøknad. Jobben virket som skapt for meg, og jeg slang impulsivt inn en søknad. De ringte meg opp samme dag og ville ha meg inn til intervju. Intervjuet gikk bra, og jeg ble bare mer gira på jobben. Dette virket bare SÅ supert!! Jeg fikk 2. gangs intervju, og få dager senere fikk jeg et jobbtilbud. Et kjempebra tilbud. Gode betingelser + en drømmestilling følte jeg. Jeg ble kjempeglad, og bestemte meg for å takke ja.

Da jeg nevnte dette for min sjef ville han ha en sjanse til å prøve å beholde meg. Han satt opp et møte og kom med et tilbud som var VELDIG bra. I tillegg ville han at vi skulle legge opp arbeidshverdagen min sammen slik at jeg fikk de oppgavene jeg ville ha. Han var virkelig redd for at jeg skulle slutte hos dem, og fortalte meg hvor fornøyde de var med meg. Jeg fikk også vite om kurs og videreutviklingsplaner for meg, og ansvarsområder jeg kunne få. Jeg ble rett og slett overveldet av dette, og sa jeg skulle tenke på det. I mellomtiden kom flere av mine medarbeidere bort til meg og uttrykte bekymring for at jeg skulle slutte. Jeg var rett og slett ikke klar over at de satt så pris på jobben jeg gjorde.

Jeg tenkte på 1-åringen min som skal begynne i barnehage til høsten, og dette å samtidig begynne i ny jobb lenger unna. Hvordan var arbeidspresset der inne? Hva hvis ungen blir mye syk i begynnelsen? Kanskje det ikke er tiden å bytte jobb akkurat på dette tidspunktet... Jeg føler jeg feiga ut. Jeg fikk meg ikke til å si opp! Det var rett og slett dritvanskelig, og jeg følte der og da at uansett hva jeg gjorde så ville jeg være i tvil om det var det rette. Men det var tanken på barnet mitt som gjorde at jeg bestemte meg for å bli der jeg var. Det er nemlig et veldig familievennlig selskap å jobbe i, og jeg har en grei og forståelsesfull sjef. Jeg var overrasket over utfallet selv, fordi jeg var så sikker på at dette skulle ende med jobbskifte.

Jeg informerte da begge parter om min beslutning. Fortalte de jeg fikk tilbudet fra at min nåværende arbeidsplass hadde tilbudt meg en lønn som var 80 000 over det de andre kunne tilby + at jeg der hadde fått arbeidsoppgaver som var nærmere det jeg var ute etter. Jeg fortalte at de virkelig ville beholde meg her, og hadde greid å overtale meg til å bli. At det hadde vært utrolig vanskelig for meg, men at det til syvende å sist var dette med hvilket stadie jeg var på i livet med en liten en som ble avgjørende for at jeg ikke turte å bytte jobb akkurat nå. Jeg fortalte også at jeg synes tilbudet deres var kjempebra, og at det virket som et supert selskap å jobbe i. At jeg håpte de ville vurdere meg igjen ved en evt. annen anledning. Det virket som de forsto dette.

Senere på kvelden får jeg en mail der de skriver at de føler jeg har kastet bort tiden deres, og at jeg har brukt de for å få det bedre der jeg er i dag. Jeg ringte de opp igjen for å forklare meg. At jeg tross alt hadde brukt mye tid på dette selv, og at jeg var 100% seriøs på dette. At det hadde vært vanskelig

Firmaet er ikke videre imponert over at jeg har gitt inntrykk av at jeg vil jobbe hos dem, for så seinere å ombestemme meg. De er veldig skuffet over meg, og vet ikke om de ville vurdert meg igjen dersom jeg skulle søkt der noen år senere.

Jeg er rett og slett lei meg, fordi jeg synes dette har vært vanskelig. og fordi dette var et selskap jeg ønsket å ha et godt forhold til. Jeg angrer på at jeg har gått denne runden, og har det rett og slett kjipt nå. I min bransje kjenner man ofte de samme folkene, og møter på hverandre igjen.

Men jeg må bare spørre dere: det er vel lov å motta et jobbtilbud for så å takke nei? Er det muligens litt uprofesjonelt av disse å takle det sånn, eller er det meg som har vært uproff her? Helt skjelven jeg...

[Gjest Gjest]

Selvsagt er det lov å takke nei, og det virker jo som om du har gjort det på en skikkelig måte. Du har jo ikke akkurat sagt so long, suckers, jeg har fått et bedre tilbud

[Blekemiddel]

Når de reagerer sånn kan du trygt trøste deg meg at du valgte riktig ved å bli der du er. Virkelig uprofesjonelt å reagere sånn.

Jeg hadde faktisk takket ja til en jobb å skulle begynne å jobbe der en måned senere, da jeg fikk et vanvittig bra tilbud som jeg ville vært dum dersom jeg sa nei til. Jeg ringte dem da meg en gang å forklarte situasjonen. De forstod meg veldig godt, men jeg ante en ganske så skuffet tone (ville vært rart om de hadde vært veldig fornøyde med det), men de var voksne og proffe nok til å takke for ærligheten min og ønske meg lykke til videre!

[Gjest Jamma]

Hei TS

Jeg forstår at du føler deg slik, men dette skal du ikke tenke på.

Du var tydligvis den de ville ha, og de fikk deg ikke. Jeg har aldri hørt om firmaer som viser en så tydelig misnøye med personer de har gått glipp av. Jeg har selv vært så nær å skrive under kontrakt da jeg måtte si beklager , pga plutselig studieplass som dukket opp, og jeg så at de var skuffet og det sa også sjefen der, men han sa at jeg måtte for all del si ifra hvis jeg var ledig på markedet igjen, og ønsket meg lykke til.

Hvis dette firmaet viser slik misnøye at man ser nødt til å sende deg en mail for å uttrykke dette, ja da synes jeg de har sunket litt for langt ned. Slik markedet er idag er det mange som kan ha de rette kvalifikasjonene som sitter uten jobb, og det er jo uvanlig i disse tider at man ikke har et alternativ nr. 2 man kan ansette etter førstevalget. De føler kanskje at de er et godt alternativ, men da du takket nei så ble det litt for hardt å svelge.

Dette skal du ikke tenke mer på. Du jobber for deg selv, du har en jobb der du virkelig har fått bevist at du er en kjerneansatt der ansatte og sjef er storfornøyd med deg! Det handler om DEG i bunn og grunn. Vi er alle egoistiske når det kommer til jobb, fordi det handler om å overleve, for oss og familie, vi må ha penger og vi vil være lykkelige.

Nei, dette skal du ikke ta innover deg!

Klem

[Gjest gjestdeluxe]

Jeg kan forstå både dem og deg.

Du har rett til å søke så mange jobber du vil, dra på intervjuer og takke ja eller nei som det passer deg. Det er din frihet og rett.

Samtidig kan det være at din nye potensielle arbeidsgiver behøvde en som deg akkurat nå, og de tenkte muligens at du var så bevisst at du ikke søkte på noe du ikke ville ha eller var klar for.

Med din forklaring kan det for dem virke som om du reflekterer over barnesituasjon og annet praktisk først nå, de hadde kanskje håpet at du var mer bestemt og hadde tenkt gjennom alt det på forhånd.

Samtidig er det også en del arbeidstakere som presser lønnen opp hos sin nåværende arbeidstaker ved nettopp å gjøre som du gjorde her. Litt skittent, synes jeg, men de som gjør det sier til sitt forsvar at "arbeidsgiver aldri tenker på deg heller."

I en liten bransje der du treffer de igjen er det kjekt om du kan bevare en god tone med alle.

[Sekretæren]

Gratulerer med fine, nye oppgaver på din nåværende arbeidsplass

Er enig i de som sier at du skal være glad du ikke havnet på det nye stedet. Synes dette rett og slett var en litt barnslig reaksjon. Det er vanlig å gjøre både en første og andreinnstilling, er det ikke? Skjønner ikke hvordan du kan ha kastet bort tiden dems, de bør vel ha hatt en person til på "venteliste"...

Jaja, underlig. Ikke bruk energi på dem, du er jo ikke ansatt der

[Gjest Gjest_ærlig_*]

Jeg kan på en måte forstå begge parter. De har antagelig brukt lang tid med å finne den rette til jobben. Og når de finner den rette og kanskje den "perfekte" for jobben, så blir skuffelsen stor.

Alikevel synes jeg ikke at de har noen rett til å reagere slik de gjorde. Og jeg synes ikke at du er den som har gjort noe galt. Du har gjort det meste profesjonelt og riktig. Jeg håper inderlig ikke at dette var en jobb innen offentlig sektor? For da blir jeg sjokkert over oppførselen.

[Rafi]

Det er godt å høre at jeg ikke har vært helt ute å kjøre her.

Dette virket rett og slett som en perfekt jobb for meg, og jeg ble overrasket over meg selv da jeg ikke fikk meg til å signere kontrakten. Jeg føler meg ganske sikker på at dersom jeg ikke hadde hatt barn så hadde jeg signert. Merkelig hvordan man blir når man ikke bare har seg selv å tenke på lengre. Jeg var plutselig livredd for å gjøre noe som ville ta mer tid eller krefter som jeg ville bruke på han.

Jeg hadde jo tenkt over det på forhånd, men tenkte da at jobbe må jeg jo uansett så om det blir her eller der...

Jeg er redd jeg har uttrykt med dårlig eller feil til de, men fikk i så fall en sjanse til å rette det opp igjen i sta. Men er også negativt overrasket over hvordan de har håndtert dette:( Sånt er aldri noe hyggelig. Det overskygget gleden jeg følte tidligere i dag over at jeg faktisk var SÅ ønsket der jeg jobber nå:o

[Pupsilure]

Jeg syntes du har vært kjempeheldig som har fått høyere lønn, bedre oppgaver og ser hvor god jobb de andre syntes at du gjør Ikke bry deg med det andre firmaet. Det var uprofft av dem å sende deg den mailen. Vær heller stolt av deg selv

[Guinevere]

Jeg tror det du har gjort er både vanlig og akseptabelt, så ta det med ro. Og den reaksjonen deres viser vel bare at du gjorde rett valg, også. Merkelige folk...

[Rafi]

Godt å høre:)

[Gjest Gjest]

Jegns du har holdt bedriften for narr, de kan ha godt glipp av andre gode kanidater pga din oppførsel. Forstår derfor godt at de ikke ønsker å vurdere deg ved fremtidige stillinger, de kan jo ikke vite om du kommer til å lure dem en gang til. hvismiljøet er lite forstår jeg også godt at de mener du har lurt deg til høyere lønn, selv om det ikke er din side av saken.

[Jade]

Et jobbintervju går begge veier. Her er det både arbeidsgiver og arbeidssøker som skal "selge" seg. En arbeidsgiver har som regel flere søkere, og en søker søker gjerne flere steder samtidig. En søker har på ingen måte bundet seg til noe under intervjuene. Du fikk et tilbud, og du takket nei. Sånn er verden. Ikke bare søkerne som kan risikere å bli skuffet!

Gratulerer med gode betingelser i din nåværende jobb. Du vil ha stor glede over at den er barnevennlig! Hvor jeg jobbet tidligere var det IKKE barnevennlig, så det er gull verdt! Og så er det vel kjekt å høre hvor mye dine kolleger setter pris på deg!!

[Arkana]

Mannen min var i en liknende situasjon for et par år siden. Han ble headhuntet til en stilling, fikk jobbtilbud og takket ja. Da han leverte oppsigelsen på jobben sa sjefen at de veldig gjerne ville beholde ham og gav ham bl.a. tilbud om 40% lønnsøkning (og han tjente godt allerede da, så de må virkelig ha ønsket å beholde ham). Etter å ha tenkt seg litt om fant han ut at han ville bli værende lilevel. Reaksjonen hos det nye firmaet var imidlertid en helt annen enn det du fikk. De var bare hyggelige, sa at de forstod at det nye tilbudet var mer fristende, og at de håpet å se ham igjen ved en senere anledning.

Synes reaksjonen fra firmaet du nevner var rimelig dårlig, og sier mer om dem enn om deg. Klart det er litt kjedelig for dem at de nå må se seg om etter en ny (på den annen side vil sikkert nr 2 på listen bli glad for et jobbtilbud), men sånn er det nå en gang. Synes ikke du skal ha dårlig samvittighet, når det gjelder jobb er det deg selv og din situasjon som er viktigst.

[Gjest Gjest]

Jegns du har holdt bedriften for narr, de kan ha godt glipp av andre gode kanidater pga din oppførsel. Forstår derfor godt at de ikke ønsker å vurdere deg ved fremtidige stillinger, de kan jo ikke vite om du kommer til å lure dem en gang til. hvismiljøet er lite forstår jeg også godt at de mener du har lurt deg til høyere lønn, selv om det ikke er din side av saken.

Tydelig at du vet lite om hvordan ting fungerer på arbeidsmarkedet og i ansettelsesprosesser. At man søker på en jobb betyr ikke at man er pliktig til å ta den, og det vet alle proffe arbeidsgivere også. Derfor velger de aller fleste arbeidsgivere å snakke med flere kandidater for jobben. De tilbyr jobben til den de mener er best egnet, men har fortsatt opptil flere andre godt egnede kandidater å tilby jobben til. Har de ikke det har de enten gjort en uproff jobb eller så har de ikke gode nok betingelser å tilby de arbeidssøkende.

[Gjest Gjest]

Mannen min var i en liknende situasjon for et par år siden. Han ble headhuntet til en stilling, fikk jobbtilbud og takket ja. Da han leverte oppsigelsen på jobben sa sjefen at de veldig gjerne ville beholde ham og gav ham bl.a. tilbud om 40% lønnsøkning (og han tjente godt allerede da, så de må virkelig ha ønsket å beholde ham). Etter å ha tenkt seg litt om fant han ut at han ville bli værende lilevel. Reaksjonen hos det nye firmaet var imidlertid en helt annen enn det du fikk. De var bare hyggelige, sa at de forstod at det nye tilbudet var mer fristende, og at de håpet å se ham igjen ved en senere anledning.

Synes reaksjonen fra firmaet du nevner var rimelig dårlig, og sier mer om dem enn om deg. Klart det er litt kjedelig for dem at de nå må se seg om etter en ny (på den annen side vil sikkert nr 2 på listen bli glad for et jobbtilbud), men sånn er det nå en gang. Synes ikke du skal ha dårlig samvittighet, når det gjelder jobb er det deg selv og din situasjon som er viktigst.

Synes det var greit å høre den versjonen også.

Selv er jeg i en jobbsøkersituasjon, og står mellom to, men der den ene ikke blir avklart før fredag (det er ikke aktuelt for meg å bli i nåværende stilling). Den første har jeg fått, og takket ja til. Jeg skal innom dem og skrive kontrakt på mandag. Den andre blir avklart på førstkommende fredag, det er meg og to andre igjen etter annengangsintervjuet. Dersom jeg ikke får denne, er jeg veldig fornøyd med den første, men jeg ønsker jeg likevel nummer to. Dersom jeg får den på fredag, må jeg takke nei til den jobben jeg allerede har sagt ja til. Og gruer meg noe voldsomt, synes jo selv jeg er en drittsekk som gjør det, og at det er illojalt av meg å først si ja og deretter nei. Det skaper jo også problemer for arbeidsgiver. Huff, er ikke lett dette.

[Stillest vann]

Det du kan gjøre er å skrive til dem at du synes det er leit at de ikke stoler på at du har fortalt dem sannheten, og at deres reaksjon har gjort at du vil være skeptisk til å søke jobb hos dem ved en senere korsvei.

Så kan du kaste brevet i søplebøtta og glede deg over at verden smiler til deg

[Katitzi]

Jeg forstår godt at du valgte som du gjorde, og jeg forstår godt at bedriften du til slutt sa nei til ble skuffet, men å sende deg en mail på den måten i ettertid og tydelig informere om at de er i tvil om de vil vurdere deg ved en annen anledning viser en svært uprofesjonell holdning.

De står selvfølgelig fritt til å tenke sitt, og det er klart det er kjedelig for dem å antakelig ha sendt avslag til andre kandidater som kunne vært aktuelle om du hadde takket nei med èn gang, men slik er nå en gang livet, også i arbeidsmarkedet. Den med de beste betingelsene er som regel den som står sterkest, og det tror jeg de også skjønner innerst inne.

Antakelig ble du utsatt for ed medarbeider som ikke greide å holde frustrasjonen for seg selv og valgte den uprofesjonelle metoden for å få sagt sin mening.

Jeg tror du skal være glad for at du valgte å bli der du er, for de setter åpenbart stort pris på deg og arbeidet du gjør hos dem

[Vera Vinge]

Jeg blir rett og slett litt sjokkert, jeg. Veldig uprofesjonell reaksjon. Så jeg håper du kan legge dette bak deg, og tenke at det kanskje var like godt at du slapp unna, hvis det er sånn de håndterer motgang.

[Gjest Gjest]

Det du kan gjøre er å skrive til dem at du synes det er leit at de ikke stoler på at du har fortalt dem sannheten, og at deres reaksjon har gjort at du vil være skeptisk til å søke jobb hos dem ved en senere korsvei.

Så kan du kaste brevet i søplebøtta og glede deg over at verden smiler til deg

Enig i denne - selv om jeg nesten hadde vært fristet til å sende brevet til dem også... Høres ut som en uproff reaksjon fra firmaet. Jeg kan skjønne at det er surt når man har fått ja fra kanditaten først, og det vil også kunne bety noe om det har gått lang tid før hun ombestemte seg og informerte, men det er uansett langt over streken å gi slik tilbakemelding som dette firmaet har gjort! Det høres jo mer ut som en dumpet elsker enn et selskap. Slike "personlige indignasjoner", som i tillegg er feilaktige, tar seg dårlig ut i jobbsammenheng... (selv om slingringsmonnet kanskje er annerledes i et enkeltmannsforetak og småbedrifter...). Jeg ville definitivt ikke vært fristet til å søke jobb der senere.