Gå til innhold

Ny barnelov, - nye muligheter og begrensninger


Fremhevede innlegg

Skrevet (endret)

Så har forslaget til ny barnelov ved samlivsbrudd blitt lagt fram.

Det er ingen dramatiske endringer i det nye forslaget slik jeg ser det.

Kort sammenfattet oppfatter jeg det slik:

a) Det anbefalles mer samvær mellom barn og far, bl.a mer feriesamvær.

b) Det innføres en varslingsplikt før eventuell flytting slik at saken kan prøves for domstolene.

c) Døra åpnes på gløtt for at domstolene kan dømme 50/50

Link til regjeringens lovforslag.

Hvordan journalistene oppfatter lovforslaget finner dere ved å søke på dette tema.

Hva mener dere ?

Endret av Far til 2
Videoannonse
Annonse
Gjest Reveal ii
Skrevet
Så har forslaget til ny barnelov ved samlivsbrudd blitt lagt fram.

Det er ingen dramatiske endringer i det nye forslaget slik jeg ser det.

Kort sammenfattet oppfatter jeg det slik:

a) Det anbefalles mer samvær mellom barn og far, bl.a mer feriesamvær.

b) Det innføres en varslingsplikt før eventuell flytting slik at saken kan prøves for domstolene.

c) Døra åpnes på gløtt for at domstolene kan dømme 50/50

Link til regjeringens lovforslag.

Hvordan journalistene oppfatter lovforslaget finner dere ved å søke på dette tema.

Hva mener dere ?

Jeg klapper for det nye forslaget. Men i min verden skulle jeg ønske det var mulig i "i dømme" samværsforelder en viss mengde samvær. Har ei som gråter etter pappaen sin. Først etter 5 år etter bruddet har jeg endelig fått han til å i allefall ta en ettermiddag i uken. 3 mnd siden vi avtalte det nå- men han har allerede sviktet 4 ganger...

Og ferie? Trenger en definisjon av sommerferien. Hva gjør man når samværsforelder plutselig bestemmer seg for å ikke ta ut ferie før til høsten (september), når barnet er igang igjen på skolen?

Gjest Gjest_Hanne_*
Skrevet

Jeg synes det er bra at det har blitt varslingsplikt for foreldre i forbindelse med flytting. Jeg ser imidlertid at fristen for å varsle er 6 uker før og det er altfor kort tid hvis saken skal tas i rettsvesenet. Min samboer fikk beskjed om at mor flytter med barnet i april og flytting skal skje i sommer. Det er bare såvidt han rekker å få første rettsmøte før hun flytter og barnet begynner på ny skole. . Hvis man rekker å flytte og barnet har begynt på ny skole før saken kommer opp er løpet stort sett kjørt.

Skrevet

Jeg er i utgangspunktet en ig med dere begge, men ser også problemer med det nye lovforslaget (som etter all sansynligvis vil gå gjennom ettersom de rød/grønne har flertall).

Jeg klapper for det nye forslaget. Men i min verden skulle jeg ønske det var mulig i "i dømme" samværsforelder en viss mengde samvær. Har ei som gråter etter pappaen sin. Først etter 5 år etter bruddet har jeg endelig fått han til å i allefall ta en ettermiddag i uken. 3 mnd siden vi avtalte det nå- men han har allerede sviktet 4 ganger...

Og ferie? Trenger en definisjon av sommerferien. Hva gjør man når samværsforelder plutselig bestemmer seg for å ikke ta ut ferie før til høsten (september), når barnet er igang igjen på skolen?

Dette er en tragedie som altfor mange barn blir utsatt for. Fedre som "stikker av" og ikke stiller opp for sine barn skulle vært bundet til en stol og vært tvunget til å se hva dette gjør med barna.

Jeg kjenner selv til et tilfelle der fars nye samboer TVANG far til samvær 8 år etter at han sist hadde kontakt. Dette gjorde mye for barnet, og de har idag ukentlig kontakt som et hvilket som helst annet barn ettersamlivsbrydd.

Jeg har imidlertid også eksempler på at ny samboer har nektet far kontakt med sin tidligere familie. Det er vel unødvendig å fortelle at dette skapte så store psykiske belastninger for far at dette paret flyttet fra hverandre pga den manglende kontakten far fikk ha med sitt første barn.

Barn trenger BEGGE foreldrene. Bare så synd at ikke alle foreldre har forstått dette.

Jeg synes det er bra at det har blitt varslingsplikt for foreldre i forbindelse med flytting. Jeg ser imidlertid at fristen for å varsle er 6 uker før og det er altfor kort tid hvis saken skal tas i rettsvesenet. Min samboer fikk beskjed om at mor flytter med barnet i april og flytting skal skje i sommer. Det er bare såvidt han rekker å få første rettsmøte før hun flytter og barnet begynner på ny skole. . Hvis man rekker å flytte og barnet har begynt på ny skole før saken kommer opp er løpet stort sett kjørt.

Enig. Hvis det ikke går an å stoppe flyttingen er hele loven bare et papir uten noen som helst verdi. I så tilfelle må regjeringen snu seg veldig raskt å gjøre noe med et så elendig lovforslag.

Jeg var selv i en situasjon (før jeg overtok omsorgen) hvor jeg klarte å betale meg ut. Jeg betalte mao mor ca 10.000,- pr mnd for å unngå flytting. Jeg var heldig som hadde tilgang til så mye penger. Det er et fåtall som kan gjøre det samme. Det var perioder jeg vurderte å gi opp, men gleden av å få være sammen med barna var sterk og jeg valgte derfor heller å låne penger slik at barna og jeg fikk det samværet både de og jeg ønsket.

Å komme med nye lovforslag som ikke bedrer situasjonen for de barna som blir berørt er vanvittig korttenk av politikerene.

Skrevet

Synes lovforslaget er helt topp, men er enig i at de seks ukene er for korte. Trenger minst en måned bare for å få i gang den obligatoriske meklingen. Dersom man er uenig angående flytting så burde man være nødt til å vente til saken var ferdigbehandlet.

Nå finnes det nok mange som klager over fedre som ikke følger opp og barn som ikke vil til sine fedre og lignende, men skal man lage lover ut fra dem? Etter det jeg har forstått så lager man lover ut fra hva som er til det beste for barnet og da er vel samvær med både mor og far å foretrekke, ikke sant?

Jeg ser på denne loven som et tegn på at jeg faktisk er på vei til å bli vurdert som likeverdig med mor. Det er langt igjen men jeg tar alle slike små drypp som et godt tegn.

Nå vil nok ikke dette løse alt. Jeg er på vei mot rettsak selv og disse lovene ville ikke ha endret særlig mye i min situasjon da disse punktene bare er et par av mine "punkter".

Skulle jeg nevnt et par flere punkter så ville det vært automatisk felles foreldreansvar for far og informasjonsplikt angående skole og helsevesen til begge.

Jeg kan ikke komme på noen grunn til at dette ikke burde gis til begge foreldre? Det ville ikke ha endret særlig for den som har omsorgen og jeg tror det ville gitt et tegn til veldig mange fedre om at man var ønsket og involvert.

Jeg håper at vi en dag som får lover og regler som gjør at man som nybakt far slipper å måtte kjempe og sloss for å se sitt eget barn. Det var slik jeg begynte min karriere som nybakt far i en alder som 23 og siden da har det vært nesten konstant krangling (12år!).

Ha en ellers fin dag :)

Skrevet
Synes lovforslaget er helt topp, men er enig i at de seks ukene er for korte. Trenger minst en måned bare for å få i gang den obligatoriske meklingen. Dersom man er uenig angående flytting så burde man være nødt til å vente til saken var ferdigbehandlet.

Nå finnes det nok mange som klager over fedre som ikke følger opp og barn som ikke vil til sine fedre og lignende, men skal man lage lover ut fra dem? Etter det jeg har forstått så lager man lover ut fra hva som er til det beste for barnet og da er vel samvær med både mor og far å foretrekke, ikke sant?

Jeg ser på denne loven som et tegn på at jeg faktisk er på vei til å bli vurdert som likeverdig med mor. Det er langt igjen men jeg tar alle slike små drypp som et godt tegn.

Nå vil nok ikke dette løse alt. Jeg er på vei mot rettsak selv og disse lovene ville ikke ha endret særlig mye i min situasjon da disse punktene bare er et par av mine "punkter".

Skulle jeg nevnt et par flere punkter så ville det vært automatisk felles foreldreansvar for far og informasjonsplikt angående skole og helsevesen til begge.

Jeg kan ikke komme på noen grunn til at dette ikke burde gis til begge foreldre? Det ville ikke ha endret særlig for den som har omsorgen og jeg tror det ville gitt et tegn til veldig mange fedre om at man var ønsket og involvert.

Jeg håper at vi en dag som får lover og regler som gjør at man som nybakt far slipper å måtte kjempe og sloss for å se sitt eget barn. Det var slik jeg begynte min karriere som nybakt far i en alder som 23 og siden da har det vært nesten konstant krangling (12år!).

Ha en ellers fin dag :)

Enig med deg Villa. Fedre skulle naturligvis vært sett på som en likeverdig forelder selv om foreldrene ikke bor sammen (eller var gift den gang dette skjedde for barnet ditt og deg). Fedre burde også hatt den samme muligheten (rent praktisk) til å bli omsorgsforelder på lik linje med mor selv om de ikke er gift eller samboere.

Men som du antyder er det nye museskritt som blir tatt hele tiden, og en dag vil vi menn bli sett på som likeverdige. Bare så synd at titusner av barn i mellomtiden vil miste mye av kontakten med pappan sin frem til det skjer.

Iflg NOU 2008:9 er det 70% (SYTTI prosent) av fedrene som ønsker å se barnet sitt mer. Og andelen bare øker.

Gjest Gjest
Skrevet
Synes lovforslaget er helt topp, men er enig i at de seks ukene er for korte.

Det er ikke alltid man vet det før.

Jeg tror det vil være en bedre løsning om man fant måter å skynde på saker til megling og for retten, slik at seks uker faktisk blir nok tid.

Skrevet
Det er ikke alltid man vet det før.

Jeg tror det vil være en bedre løsning om man fant måter å skynde på saker til megling og for retten, slik at seks uker faktisk blir nok tid.

Er uenig i dette. Dette vil mest sannsynlig bare medføre flytting av datoer og utsettelser av andre saker. Dersom man har barn og ikke bor sammen med samværsforelder så burde man innføre tre måneders varsel minst.

Gjest Gjest
Skrevet
Dersom man har barn og ikke bor sammen med samværsforelder så burde man innføre tre måneders varsel minst.

Enig. Vanlig oppsigelsesfrist i leieforhold er 3 mnd + resten av inneværende måned. Det er underlig at en huseier som oftest må bli varslet før den andre forelderen.

Når man skal kjøpe/selge bolig, tar det gjerne mye lenger tid.

Skrevet
Enig. Vanlig oppsigelsesfrist i leieforhold er 3 mnd + resten av inneværende måned. Det er underlig at en huseier som oftest må bli varslet før den andre forelderen.

Når man skal kjøpe/selge bolig, tar det gjerne mye lenger tid.

Enig med deg og Villa.

3 månder er vanlig oppsigelsestid hos arbeidsgiver. 3 månder er vanlig oppsigelsestid om en leier bolig. Det tar så godt som altid 3 månder eller mer fra en begynner å se seg om etter ny bolig, skaffer lån/refinansiering og til en finner en en ny bolig.

Jeg forstår faktisk ikke hvorfor de har valgt å gi så korte frister. Når det er snakk om 6 uker har mange bostedsforeldre allerede skrevet kontrakt. Det er vel ikke meningen å bruke det som argument for å få flytte. I så tilfelle er det ikke barnet myndighetene forsøker å sette i sentrum.

Gjest Ensom forsørger
Skrevet

Men hva med studenter? Det går mindre enn 4 uker fra jeg får beskjed om hvor i landet jeg har fått skoleplass, til semesteret starter. Barnet er under 2 år, og far er såpass lite interessert at han ikke har tatt kontakt på nesten 2 mnd. ..men at han ville forsøke å stikke kjepper i hjulene for en eventuell flytting er det ingen tvil om. Han vil jo gjerne ha muligheten til å omgås barnet normalt, selv om han ikke benytter seg av denne muligheten i praksis.

..og hva slags straffereaksjoner skal fedre som ikke oppfyller samværsforpliktelser få? Det kan jo ikke være riktig at mor skal ha alt ansvaret for barnet mens far sitter uten noen form for påtvungent ansvar utover et lite økonomisk bidrag (de aller fleste fedre betaler nemlig kun en liten andel de av faktiske underholdskostnadene gjennom det påtvungne bidraget. Den største økonomiske byrden ligger såklart på den barnet bor hos). I stedet har far rettigheter til kosesamvær, som han kan velge om han vil benytte seg av eller ikke. Temmelig urettferdig, spør du meg.

Det finnes like mange forskjellige barnefordelingssaker som det finnes barn. Det er derfor helt hårreisende at det lages et så generelt lovverk.

Skrevet
Men hva med studenter? Det går mindre enn 4 uker fra jeg får beskjed om hvor i landet jeg har fått skoleplass, til semesteret starter. Barnet er under 2 år, og far er såpass lite interessert at han ikke har tatt kontakt på nesten 2 mnd. ..men at han ville forsøke å stikke kjepper i hjulene for en eventuell flytting er det ingen tvil om. Han vil jo gjerne ha muligheten til å omgås barnet normalt, selv om han ikke benytter seg av denne muligheten i praksis.

..og hva slags straffereaksjoner skal fedre som ikke oppfyller samværsforpliktelser få? Det kan jo ikke være riktig at mor skal ha alt ansvaret for barnet mens far sitter uten noen form for påtvungent ansvar utover et lite økonomisk bidrag (de aller fleste fedre betaler nemlig kun en liten andel de av faktiske underholdskostnadene gjennom det påtvungne bidraget. Den største økonomiske byrden ligger såklart på den barnet bor hos). I stedet har far rettigheter til kosesamvær, som han kan velge om han vil benytte seg av eller ikke. Temmelig urettferdig, spør du meg.

Det finnes like mange forskjellige barnefordelingssaker som det finnes barn. Det er derfor helt hårreisende at det lages et så generelt lovverk.

Jeg er enig med deg at utdannelse er unntaket som bekrefter regelen.

Jeg vet ikke hvor stor andel din problemstilling gjelder, men jeg tror det er et VELDIG lite mindretall. Det betyr ikke at det ikke skal vurderes på lik linje med andre situasjoner.

Men hva om pappan fikk tilbud om å ha barnet disse 2 ferieukene ? Ihht loven skal jo barn ha rett til mer ferietid med pappan. Det kan da ikke være så veldig vanskelig å tilby dette. Hvis pappa ikke vil ha barnet disse ukene er det jo greit at du tar barnet med deg. Dessuten behøver du ikke å melde flytting umiddelbart etter at du har funnet ny bolig pga utdannelse.

Skrevet

Dersom man søker om skole andre steder i landet så burde man samtidig søke om å flytte bort med barnet OG underette samværsforelder om dette!

Det er jo bare rett og rimelig. Det blir litt for dumt dersom du søkte om skoleplass 90 mil nord og så komme 4 uker før og si at du ikke visste?

Selv om du søker om å flytte bort med barnet så er det ikke dermed sagt at du MÅ dersom du får godkjent.

At faren ikke bryr seg om barnet er et utsagn som oftest er grunnlagt i subjektive observasjoner. Min eks sier det samme om meg, og andre jeg kjenner får høre akkurat det samme hver gang det er en disputt.

Når det gjelder straffereaksjoner der far bryter samvær så er jeg mer usikker. I mitt tilfelle så har moren ødelagt for samværet mellom meg og min sønn mange ganger. Hva blir disse straffereaksjonene? Jeg har en eneste mulighet til å reagere på dette og det er å gå til rettsak. Samme muligheten har mødre så sånn sett så står vi likt.

Men hvordan skal man straffe dette? Mindre samvær? Straffer man da barnet eller faren? Kan man tvinge faren til å være sammen med barnet eller omvendt?

Mitt dilemma har hele tiden vært at jeg ikke får ta ansvar. Jeg skjønner at man klager over at faren ikke får ta ansvar men jeg får ikke! Det er ikke noen som helst måte jeg kan involvere meg selv mer på hvis moren ikke vil.

Når det gjelder flytting så mener jeg at fokuset burde være på barnet. Dersom samværsforelder flytter så er det dem selv som legger premissene for seg selv og sitt samvær med sitt barn. Dersom man flytter og tar barnet med seg så legger man premissene for hvordan den andre forelderen kan ha samvær med sitt barn. Jeg ser en forskjell her. Dersom man foretar et slikt inngrep i andres sin omgang med sitt eget barn så burde det være helt andre retningslinjer.

Gjest regine ii
Skrevet
At faren ikke bryr seg om barnet er et utsagn som oftest er grunnlagt i subjektive observasjoner. Min eks sier det samme om meg, og andre jeg kjenner får høre akkurat det samme hver gang det er en disputt.

Men da er det bare et subjektivt utsagn når du hevder at du ikke får samvær også. Hvorfor mener du at ditt (evt. andre fedres) subjektive utsagn om at du ikke får samvær er riktigere eller mere verdt enn mors utsagn om at far ikke tar ansvar?

Når det gjelder straffereaksjoner der far bryter samvær så er jeg mer usikker. I mitt tilfelle så har moren ødelagt for samværet mellom meg og min sønn mange ganger. Hva blir disse straffereaksjonene? Jeg har en eneste mulighet til å reagere på dette og det er å gå til rettsak. Samme muligheten har mødre så sånn sett så står vi likt.

Men hvordan skal man straffe dette? Mindre samvær? Straffer man da barnet eller faren? Kan man tvinge faren til å være sammen med barnet eller omvendt?

DU har mulighet til å gå til sak mot mor som bryter en samværsavtale. Hun vil da kunne i dømmes dagbøter om hun ikke følger opp avtalt samvær. Og dette blir faktisk gjennomført.

MOR på sin side har overhode ingen sanksjonsmuligheter om samværsfar ikke følger avtalen. Det er ingenting en kan gjøre i den situasjonen, det finnes ingen lovhjemmel for å stevne far og idømme han bøter for ikke å møte opp. Så det er ikke riktig at det er likt for begge, her er det kun omsorgsforelder som det utøves sanksjoner mot dersom hun ikkek følger avtalen.

Når det gjelder flytting så mener jeg at fokuset burde være på barnet. Dersom samværsforelder flytter så er det dem selv som legger premissene for seg selv og sitt samvær med sitt barn. Dersom man flytter og tar barnet med seg så legger man premissene for hvordan den andre forelderen kan ha samvær med sitt barn. Jeg ser en forskjell her. Dersom man foretar et slikt inngrep i andres sin omgang med sitt eget barn så burde det være helt andre retningslinjer.

Dette viser bare at ditt fokus IKKE er på barnet. Det du sier er altså at dersom samværsforelder flytter så langt at samvær vanskeliggjøres - da spiller ikke det noen rolle for barnet SELV OM barnet da mister like mye samvær som om det er barnet selv som flytter.

I tillegg legger også en samværsforelder som flytter mye mer ansvar og konsekvenser over på bostedsforelder, fordi hvem skal ta ansvar for barnet når samværsforelder bor så langt unna at samvær vanskeliggjøres?? OG muligens trøste barnet fordi den andre har flyttet??

Heldigvis ligger det i forslaget at OGSÅ samværsforelder får en varslingsplikt dersom vedk. skal flytte - det ivaretar iallfall i noen grad barnets interesser.

Skrevet

Jeg skulle ønske at loven åpnet for å kunne gi mindre samvær og også bedre mulighetene for å holde barnet tilbake fra samvær.

Det er nemlig ikke nødvendigvis slik at mer kontakt med begge foreldre er av det gode.

Loven tar nå mer hensyn til at barn skal beskyttes mot voldelige foreldre, men hva med de foreldrene som bruker barnet psykisk? Hvorfor skal ikke barna beskyttes mot disse?

Skrevet
Jeg skulle ønske at loven åpnet for å kunne gi mindre samvær og også bedre mulighetene for å holde barnet tilbake fra samvær.

Det er nemlig ikke nødvendigvis slik at mer kontakt med begge foreldre er av det gode.

Loven tar nå mer hensyn til at barn skal beskyttes mot voldelige foreldre, men hva med de foreldrene som bruker barnet psykisk? Hvorfor skal ikke barna beskyttes mot disse?

Jeg er enig med deg i dette med psykisk misshandling. Det er et problem hos mange bostedsforeldre og samværsforeldre. Heldigvis er det slik at samvær/omsorg (i teorien) skal justeres utifra barnas egen mening. En domstol vil derfor aldri dømme et barn til utstrakt samvær med en uegnet samværsforelder. Desverre skal det mer til for å la barnet bli hørt mht en uegnet omsorgsforelder.

Etterhvert som barna blir større (10-12 år ?) vil de dessuten være med på å justere samværet selv, enten det gjelder å flytte fra eksisterende bostedsforelder til samværsforelder pga psykisk press, eller det er å minske/øke samværet med samværsforelder.

Skrevet

MOR på sin side har overhode ingen sanksjonsmuligheter om samværsfar ikke følger avtalen. Det er ingenting en kan gjøre i den situasjonen, det finnes ingen lovhjemmel for å stevne far og idømme han bøter for ikke å møte opp. Så det er ikke riktig at det er likt for begge, her er det kun omsorgsforelder som det utøves sanksjoner mot dersom hun ikkek følger avtalen.

Nå er det jo ikke akkurat veldig mange foreldre med hovedomsorgen (fortrinnsvis mødre) som idømmes dagbøter... Det er et virkemiddel som brukes i veldig liten grad.

Nei, det er ikke alle samværsforeldre som stiller opp, og det er aberet med å ha hovedomsorgen. Jeg vet ikke hva manskal og kan gjøre med det - men jeg ville da ikke la det gå utover de fedrene (som regel er det jo fedre vi snakker om) som faktisk vil og kan og ønsker å stille opp for barna sine! For min del må man bare innføre dagbøter for slappe pappaer også, men jeg ville betakke meg for å sende min datter til en far som ikke ville ha henne. Kunne umulig bli god omsorg av det!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...