Dere som har tatt medisisnk abort

[rådløs78]

Jeg har lest mange gamle tråder, men jeg har ikke funnet svar på alt jeg lurer på.

De færreste nevner i trådene hvor langt de var kommet på tidspunktet da de tok medisinsk abort. Jeg må bestemme meg til mandag morgen, og jeg håper at dere vil dele erfaringene deres med meg.

Så hvor langt var du kommet og hvordan var din opplevelse? Vil du anbefale medisinsk abort eller bør jeg velge kirurgisk?

[Gjest MåneSkygge]

Vet ikke noe om dette selv. Men her står det at medisinsk er mest skånsom.

[Gjest gjestdeluxe]

Skulle tro at sykeshusene velger det som er billigst: å levere ut tabletter.

Da slipper de utgifter til narkose, narkose-personell og den som skal utføre inngrepet kirurgisk, samt oppfølging etterpå før de sendes hjem og nye kommer inn på "samlebånd".

[Gjest Gjest]

Jeg har tatt tre. To medisinske og en kirurgisk. At de klarte å overtale meg til medisinsk andre gang fatter jeg ikke, men man sitter jo i en situasjon man ikke kverrulerer all verdens heller.

Kirurgisk er helt greit. Medisinsk er et sant lite helvete. De sier at det ikke er noe komplikasjoner, men det er jo ikke så rart. Det meste foregår jo hjemme og man melder liksom ikke ifra om smerter i flere uker i etterkant, man drøyer jo. Første gangen ble jeg veldig dårlig etter to døgn. Blødde og luktet råttent i ca to måneder etterpå. Andre gangen var jeg på sykehuset fordi de mente på ul jeg var lengre enn jeg faktisk var. Klarte selvsagt å snu meg å se i bekkenet, men forsåvidt greit nok det. Problemet var at hadde de sett at jeg var så kort som jeg var hadde de sendt meg rett hjem. De måtte sette tre kurer for å fullføre det. Tok ul mellom kur to og tre for å sjekke etter rester, noe de var. De sjekket ikke etter kur tre. Selve aborten går greit egentlig, det er ettertiden som ikke er like grei. Etter noen uker på nummer to fikk jeg også sterke magesmerter og det kom gedigne klumper.

Begge mine to er i statistikken for vellykkede medisinske aborter, og jeg tror ikke mine er de eneste akkurat som er der. Jeg anbefaler uten tvil kirurgisk.

[Gunnhild83]

Jeg var med en venninne som tok medisinsk abort, husker ikke hvor langt på vei hun var, men det gikk veldig greit med henne. Hun hadde veldig vondt en stund mens hun lå i sykesengen, men hun fikk masse smertestillende og kom seg raskt etter det var overstått. Hun hadde absolutt ingen plager i etterkant, men det er vel kanskje individuelt?

[rådløs78]

Takk for svar. Jeg må bestemme meg til i morgen tidlig, og det er ikke så lett.

[Gjest Gjest]

Jeg er TS av "Gravid/Abort - Kom gjerne med noen ord". Jeg kjenner til at det ikke er så lett, det å bestemme seg for det ene eller det andre. Det er faktisk veldig vanskelig. Jeg har ikke vært gjennom det, men jeg håper du finner ut av det, og at det går.. bra.

[Lissi]

Jeg har også vært gjennom to runder med hjemmeabort hvor jeg satt hjemme alene og blødde. Fikk store blødninger og jeg skjønner heller ikke at jeg gikk med på runde nr to. Etter begge disse rundene var ingenting kommet ut og jeg endte opp med utskrapning likevel, etter å ha blødd i en mnd. Jeg ble blodfattig og lå på sofaen i en mnd.

Jeg fikk ikke noe valg, jeg visste ikke at jeg hadde ett. Hadde jeg vært deg tror jeg at jeg hadde valgt utskrapning. Det høres ut som en frivillig abort dette, og da tror jeg du får mindre bivirkninger enn å sitte hjemme alene på do og kvitte deg med dette. Du får kanskje være noen timer på sykehuset men likevel, utskrapning er gjort på 10 minutter. Du skal ikke blø noe særlig etterpå.

Da slipper du kanskje noe av det psykiske som ligger bak.

[rådløs78]

Jeg er TS av "Gravid/Abort - Kom gjerne med noen ord". Jeg kjenner til at det ikke er så lett, det å bestemme seg for det ene eller det andre. Det er faktisk veldig vanskelig. Jeg har ikke vært gjennom det, men jeg håper du finner ut av det, og at det går.. bra.

Jeg håper du også finner ut av hva du skal gjøre. Det er ingen lett avgjørelse. Jeg har jo bestemt meg, jeg ser ingen annen utvei slik situasjonen er. Likevel tenker jeg litt rart. For eksempel har jeg måttet delta på en del selskapeligheter de siste dagene og alle rundt meg har nødet meg til å ta et glass vin eller to eller tre. Det har vært klin umulig å få ned en dråpe, ulogisk som det er når jeg har bestemt meg.

[Gjest MooCow]

Jeg har bare tatt kirurgisk, og det ville jeg ha valgt igjen. Har lest alt for mye negativt om medisinsk abort.

[rådløs78]

Jeg har også vært gjennom to runder med hjemmeabort hvor jeg satt hjemme alene og blødde. Fikk store blødninger og jeg skjønner heller ikke at jeg gikk med på runde nr to. Etter begge disse rundene var ingenting kommet ut og jeg endte opp med utskrapning likevel, etter å ha blødd i en mnd. Jeg ble blodfattig og lå på sofaen i en mnd.

Jeg fikk ikke noe valg, jeg visste ikke at jeg hadde ett. Hadde jeg vært deg tror jeg at jeg hadde valgt utskrapning. Det høres ut som en frivillig abort dette, og da tror jeg du får mindre bivirkninger enn å sitte hjemme alene på do og kvitte deg med dette. Du får kanskje være noen timer på sykehuset men likevel, utskrapning er gjort på 10 minutter. Du skal ikke blø noe særlig etterpå.

Da slipper du kanskje noe av det psykiske som ligger bak.

Jeg er i en litt spesiell situasjon, vanligvis tror jeg ikke man får ta valget selv.

[rådløs78]

Jeg har bestemt meg for kirurgisk. Takk for at dere har delt erfaringene deres med meg.

[Lissi]

Jeg har bestemt meg for kirurgisk. Takk for at dere har delt erfaringene deres med meg.

Det gjør du rett i! Lykke til!

[rådløs78]

Kan noen forklare meg hvordan narkosen fungerer og hvordan prosedyren er? Jeg har vært til info-samtale, men der ble alt forklart i en sammenhengende taleflom i et tempo som gjorde at jeg ikke helt klarte å henge med og før jeg visste ordet av det, befant jeg meg ute på gata igjen.

[CC*]

Hei!

Jeg kan bare svare for hvordan det var der jeg har jobbet, men vil tro det er ganske likt...

Du kommer på morgenen og blir tatt i mot av sykepleier. Også blir du vel kledd om i sykehusklær tror jeg. Det blir lagt inn veneflon. Når det er din tur kommer du inn på operasjonsrommet hvor anestesien venter. Du blir lagt i en gyn-stol. Når du skal få narkose får du først litt oksygen i nesa, deretter, når du er klar får du medisin i veneflonen som gjør at du sovner. Når du sover blir utskrapningen gjenomført. Når det er over vil du våkne ganske raskt. Du vil være "groggy", og kanskje ikke helt "tilstede" i situasjonen. Du vil bli observert i noen timer, deretter kan du reise hjem.

Håper det var til litt hjelp, og lykke til!

[Gjest fisk]

Da jeg tok abort fikk jeg noen tabletter jeg skulle ta kvelden før inngrepet.

Dagen etter møtte jeg opp fastende tidlig på morgenen. Måtte skifte til sykehuskjole og lå i ei seng og ventet. Fikk noen smertestillende.

Etter noen timer ble jeg trillet inn på operasjonsrommet. Det var mange mennesker der. Fikk maske over ansiktet og det ble satt inn en venflon.

Våknet opp da de trillet meg på rommet igjen. Måtte ligge litt i senga, og så må du spise og drikke før du får dra hjem.

Lykke til.

[rådløs78]

Takk, nå vet jeg litt mer hva som skjer. Hvordan føler man seg i halsen etterpå? Jeg forsto det slik at de fører en slange ned i halsen?

[Lissi]

Takk, nå vet jeg litt mer hva som skjer. Hvordan føler man seg i halsen etterpå? Jeg forsto det slik at de fører en slange ned i halsen?

Nei, ingen slange, er en veldig lett narkose.

[Gjest Gjest]

Jeg har tatt tre. To medisinske og en kirurgisk. At de klarte å overtale meg til medisinsk andre gang fatter jeg ikke, men man sitter jo i en situasjon man ikke kverrulerer all verdens heller.

Kirurgisk er helt greit. Medisinsk er et sant lite helvete. De sier at det ikke er noe komplikasjoner, men det er jo ikke så rart. Det meste foregår jo hjemme og man melder liksom ikke ifra om smerter i flere uker i etterkant, man drøyer jo. Første gangen ble jeg veldig dårlig etter to døgn. Blødde og luktet råttent i ca to måneder etterpå. Andre gangen var jeg på sykehuset fordi de mente på ul jeg var lengre enn jeg faktisk var. Klarte selvsagt å snu meg å se i bekkenet, men forsåvidt greit nok det. Problemet var at hadde de sett at jeg var så kort som jeg var hadde de sendt meg rett hjem. De måtte sette tre kurer for å fullføre det. Tok ul mellom kur to og tre for å sjekke etter rester, noe de var. De sjekket ikke etter kur tre. Selve aborten går greit egentlig, det er ettertiden som ikke er like grei. Etter noen uker på nummer to fikk jeg også sterke magesmerter og det kom gedigne klumper.

Begge mine to er i statistikken for vellykkede medisinske aborter, og jeg tror ikke mine er de eneste akkurat som er der. Jeg anbefaler uten tvil kirurgisk.

Merkelig det der, at prevensjon i 2009 ikke skal være mindre komplikasjonsfylt.

[Lissi]

Merkelig det der, at prevensjon i 2009 ikke skal være mindre komplikasjonsfylt.

Hvor i dette innlegget står det at hun har tatt abort? Du vet at mange opplever missed abortion? Som betyr at babyen dør i magen og ikke kommer ut av seg selv, og at dette er veldig vanlig?

Er lov å tenke litt før man spyr ut slike ting! Er et ganske følsomt tema, sikkert også for den som tar frivillig abort, av årsaker vi ikke vet noe om! Fins også noen som blir gravid under tvang. Lov å bruke hode litt av og til!