Jeg er så lei meg!

[Gjest deppa]

Ting hoper seg opp for meg og jeg må skrive uten brukernavn, siden jeg har så mange bekjente her!

Jeg er så lei meg. I dag har jeg vært stille og lei meg på jobb.

Ingen som merker det på meg. For jo verre jeg føler meg jo mer smiler jeg til alle.

Små-snakker med kunder og jobber effektivt.

Alt var fint fra morgenen av, men så var det bare en episode med sjefen som fikk meg til å bikke over. Pluss at jeg tenker så mye på den 13-år gamle jenta, som ble påkjørt av to biler. Den saken har gått virkelig inn på meg

Saker som dette får meg til å tenke på når jeg mistet en familiemedlem i en tragisk ulykke.

En jeg virkelig kunne åpne meg til. Nå har jeg ingen jeg føler jeg kan snakke med skikkelig.

Jeg er super på å gjemme følelsene mine.

Sånn har det alltid vært.

Jeg er mor til ett barn jeg føler fortjener bedre.

Jeg duger som mor, men ikke mer enn det.

Jeg tror/håper barnet mitt vil klare seg framover, men ønsker å være så sterk som foreldrene mine var mot meg.

De har opplevd mye, men står fremdeles oppreist på to bein sammen.

Følelsene mine for kjæresten er fraværende. Jeg elsker alt han gjør for barnet.

Jeg elsker tanken på hva vi skal igjennom fram over, og elsker at vi har andre venner som er par. Dette er par som vi har blitt kjent med sammen og ikke noen vi har fra "gammelt" av.

Men kjærligheten mellom oss tror jeg er død. Kan ikke huske når vi kysset og kan iallefall ikke huske når vi hadde sex. Ikke har jeg behov eller interesse for det heller. Verken par eller på egen hånd. Det har jeg aldri hatt. Det er vondt å ha sex.

Men det er blitt bedre mellom oss, for nå har begge innfunnet seg med at slik er det i vårt forhold.

Men vi snakker lite til hverandre. Han spør ikke hvordan ting har vært når jeg har vært ute, eller hvordan jeg har hatt det den dagen.

Så lenge jeg ikke trenger å ha sex så er dette helt fint, selv om det sårer litt at han ikke er interessert.

Uff, nå ble dere søppelkassa mi i dag.

[Gjest D-shol]

*trøste og klemme*

Sånne dager er ikke kjekke.

Desverer er vi av og til bare nødt til å ikke la oss påvirka av alle de triste tingene som skjer. Joda, man kan være empatisk, men kanskje ikke på de dagene der man har nok med seg selv.

Av og til har man også noen daler når det gjelder kjærligheten. Har dere nettopp fått barn? Da er det kanskje naturlig at energien går til det, og ikke til kos, sex og prat. Føler han det slik? Kanskje du kan prøve å klemme litt mer? Kysse på kinnet? Jeg tror ihvertfall slike ting kan komme seg mye.

Ønsker deg alt det beste og lykke til! Det er uansett ikke alltid best å skjule følelsene! Om du ikke vil vise dem, legg deg i senga og GRIIIIIIIIIIIIIN!

Endret 19. juni 2009 av D-shol