Hvordan slutta du å røyke?

[Gjest Gjest_Mulle_*]

Ja, tittelen sier vel det meste. Hvordan slutta du å røyke? Hva var din motivasjonsfaktor? Var det vanskelig? Hvor lenge har du vært røykfri? Føler du deg sikker på at du aldri mer kommer til å begynne igjen?

[Pingting]

Jeg slutta ved hjelp av boka "Endelig ikke-røyker." Slutta først i ett år, så begynte jeg å røyke igjen i ca. ett år, og nå har jeg vært røyfri i 2-3 år

Motivasjonen var at jeg begynte å merke det på helsa (kombinert med angst var det omtrent en oppskrift på daglig panikk) og at det var dyrt. I tillegg hatet jeg å være avhengig av noe, å skulle la noe annet styre hvordan jeg levde. Den siste stakk nok litt dypere, tenker jeg.

Det var vanskelig, men ikke så vanskelig som jeg trodde. Det kjekke med den boka er at den gjør at du kan tenke om deg selv som en ikke-røyker før du slutter. Det å ha riktige tankemønstre og reaksjoner hjalp meg veldig mye.

Og nei, jeg er ikke 100% sikker på at jeg ikke kommer til å begynne igjen, det kan jeg aldri bli. Det hender fortsatt jeg merker et lite sug, heldigvis går det fort over. Jeg ihvertfall ingen planer om å begynne igjen, å slutte å røyke er det lureste jeg noen gang har gjort, jeg føler meg så fri!

[Klematis]

Begynte vel å røyke når jeg var 17. Jeg 'sluttet' en gang mens jeg studerte, men var så dum å fortsette å festrøyke. Endte opp med at jeg gjerne tok en øl kun for å få tatt en røyk Innså at det var en farlig vei å gå, så begynte å røyke fast igjen etter 4 år som festrøyker.

Sluttet for godt for 5 år siden. Hadde egentlig bestemt meg for å ikke slutte før om noen år og hadde sagt nei til å være med noen kjente på røykesluttkurs. Men så ble jeg utfordret av en kompis. Første mann som sprakk måtte betale den andre 500 kr. Sluttet på dagen, kastet til og med den halve pakken jeg hadde i veska. Har faktisk ikke tatt et eneste trekk siden! (Ikke han heller så vidt jeg vet) Og er 99,9% sikker på at jeg aldri kommer til å begynne igjen (100% sikker kan man jo aldri være).

Det var egentlig ikke noe stort problem å slutte. Eneste gangene jeg virkelig hadde lyst på røyk var når jeg drakk, men siden jeg visste lysten ville være borte igjen dagen etter (har aldri vært en stor dagen-derpå-røyker uansett), så fokuserte jeg bare på å klare meg gjennom kvelden.

Jeg tror det er to ting som gjorde at det ikke var noe stort problem for meg å slutte:

Den ene er at jeg på tross av å ha røykt ganske mye (rundt 20 daglig) nok ikke var så veldig fysisk avhengig. Jeg måtte f.eks. ikke røyke first thing om morgenen. Vanligvis tok jeg ikke min første røyk før etter middag (men da gikk det slag i slag ). Dette eg jo kanskje ikke så lett å få gjort noe med... Men mulig det kan være lurt å kutte ut en og en røykesituasjon?

Den andre tingen er at jeg bodde i utlandet og var borte fra mitt vanlige miljø da jeg sluttet. Og selv om jeg om jeg også da hadde venner som røykte, så slapp jeg unna de vante stedene og situasjonen. Tror det kan være et triks. Ikke nødvendigvis flytte til utlandet, men bryte mønsteret og prøve å unngå typiske røykesituasjoner.

Lykke til!

[Filur]

Når jeg først slutter, så kutter jeg tvert. Første gangen var jeg røykfri i over et år, før jeg flyttet sammen med eksen, som røykte. Da begynte jeg igjen. Sluttet nå etter det ble slutt.

Jeg gjør det på innfall. Det er så vanskelig å forklare.. Men nå siste gangen tror jeg det var en medvikende faktor at jeg selger røyk, og ser hvordan en gjennomsnittlig røyker på 45-50++ ser ut. Og lukter.. fy f...

Jeg er altfor forfengelig til å se ut som en sviske med gule tenner og whiskystemme på 50-årsdagen min.. Og den utrolig ekle harkingen som gamle røykere klarer å prestere. Høres ut som de prøver å snyte ut bihulene..

[Gjest Gjest]

Jeg gikk til legen og fikk Champix. Har vært røykefri og tablettfri i halvannen måned nå.

[Gjest Fisk73]

Sluttet og røyke for 6 år siden. Hadde et veddemål med en og har ikke røkt siden.

Før jeg sluttet og røyke tenke negativt om røyking, så psykisk i forkant og etterkant. Selv røkte jeg mye, 20-40 om dagen, men når jeg sluttet begynte jeg å gå/jogge i skog og mark. Ikke la jeg på meg et gram ved røykeslutt og dobbel gevinst med å kjenne hvor betraktelig mye bedre form jeg kom i, og det svært fort.

Hadde røkt i 15 år før jeg sluttet.

[Makin' it big]

Ja, tittelen sier vel det meste. Hvordan slutta du å røyke?

Jeg tok røyken ut av munnen og stumpet den, uten å putte inn en ny

Hva var din motivasjonsfaktor?

Ønsket om en etterkommer.

Var det vanskelig?

Jepp...

Hvor lenge har du vært røykfri?

Siden 16. oktober, så nesten nøyaktig 8 mnd.

Føler du deg sikker på at du aldri mer kommer til å begynne igjen?

Nope...

[Gjest Gjest]

- Jeg har vært røykfri i snart et år nå og det er aldeles herlig. Har prøvd å slutte mange ganger før, og jeg var egentlig kjempemotivert. Det som gjorde utslaget, var at jeg ble mormor for første gang.

Det er noe med tankemønsteret, jeg bare bestemte meg: nå er det nok!

Jeg ville ikke at mitt første barnebarn skulle ha en mormor med "whisky- og røykestemme". Noe jeg faktisk har unngått, selv om jeg har røykt i mange år. Pluss at man lukter jo pyton.

Får helt hetta når jeg tenker på det, hvordan jeg har gått rundt og luktet.

Og jeg er nokså sikker på at jeg SKAL greie det. Det har hjulpet meg med nikotintyggis, selv om jeg hater å se folk tygge. Lar den ligge i munnen og tygger bare ved behov.

Kjenner allerede at jeg har fått helsegevinst, og jeg har passet på å ikke legge på meg noe særlig.

[L@dy]

Ja, tittelen sier vel det meste. Hvordan slutta du å røyke? Hva var din motivasjonsfaktor? Var det vanskelig? Hvor lenge har du vært røykfri? Føler du deg sikker på at du aldri mer kommer til å begynne igjen?

Jeg ble gravid og det var min sterkeste motivasjon der og da og fåett friskt barn.

Jeg sluttet dessverre ikke tvert når jeg oppdaget jeg var gravid men var ca rundt 4 mnd på vei. Da kjøpte jeg en pakke med nikotingtyggis og tygde den pakken i løpet av noen dager. Dette er nå litt over 4,5 år siden og jeg har ikke røykt siden det.

Etterhvert ble jeg veldig bevist på det at jeg ikke hadde lyst å være ei mor som stanket sigaretter, ei mor som satt på lekeplassen min med barnet og "smugrøyker". Jeg røykte mye når jeg røykte så jeg vet hvordan det hadde blitt ja.

Nei, det ER utrolig deilig å slippe den lasten og både kaffe og vin smaker like godt uten. Ja, belive it or not!

[En som vet]

Min motivasjon var at jeg ikke hadde lyst til å være "en røyker", et ord som er veldig negativt ladet for meg. Kjæresten min ville også at jeg skulle slutte. Det var utrolig vanskelig, og må innrømme at det tok kanskje et halvt år før jeg sluttet å tenke daglig på røyk. Det betyr selvfølgelig ikke at jeg tenkte hele tiden på røyk, men tanken kom opp innimellom. Nå har jeg vært røykfri i 1 1/2 år. Jeg tenker fortsatt innimellom at "nå hadde det vært godt med en røyk", men det plager meg ikke lenger.

Det er utrolig deilig å ikke lukte røyk, ha behovet for røyk eller være en røyker. Det er så få av vennene mine som røyker nå, jeg tror jeg hadde følt meg veldig utenfor om jeg fortsatt hadde røkt. Det er også deilig å føle seg sunn og frisk og "ren" innvendig. Jeg kan jo godt se på de som røyker at de ikke ser helt "friske ut", huden og øynene avslører dem.

Det er vanskelig å slutte, men det er helt klart verdt det!

[Gjest Wacmoc]

Jeg har ikke slutet enda, men bestefaren min var ekstremt flink.

Han hadde røyka 20 røyk om dagen i nesten 40 år. Så kom mormor til han en dag og sa det at " Bjørn, kan ikke du vær så snill å slutte å røyke?" " Okei " svarte han, stumpa røyken han røyka på, og han har ikke tatt en eneste røyk etter det.

[Kvist]

Jeg brukte noen måneder på å bestemme meg for å slutte. Hadde hatt lyst til å slutte en stund, men lest og hørt om hvor vanskelig det var så jeg utsatte det. I denne perioden bytta jeg jobb, og da benyttet jeg anledningen til å ikke bli med ut å røyke der, sa ikke til noen av kollegaene at jeg røyket heller. Så en dag bestemte jeg meg for at det var siste kvelden jeg røykte. Jeg dro på fest med røyk i veska som vanlig, en hel pakke pluss den jeg hadde åpna. Da jeg dro fra festen lå det igjen en pakke med noen igjen i etter meg. Det var det siste jeg har røyka, og det er vel tre år siden nå.

I etterkant har jeg tenkt på hvorfor jeg utsatte å slutte så lenge, det var jo ikke vanskelig i det hele tatt. Tror jeg hadde røykesug i to-tre dager jeg, og så var det helt slutt. Har ikke vært plaget av at mannen min røyker heller, han røyket også inne i huset fram til jeg ble gravid.

Har prøvd å slutte å spise sjokolade også, både ved nedtrapping, endre situasjonene jeg spiser sjokolade i, helt bråstopp, bytte det ut med tyggis, spare pengene på syltetøyglass osv... alle metodene som anbefales til røykeslutt. Men det er mye mye vanskeligere enn å kutte ut røyken for min del.

[Kreps]

Jeg skulle igang med assistert befruktning, og forhåpentligvis bli gravid.

Var aldri et alternativ å utsette ungen for røyk, og da ble valget enkelt.

Var ikke lett å slutte, og jeg har nå vært røykfri i 1 1/2 år, men fortsatt har jeg nesten dagllig lyst på røyk.

[Gjest Gjest]

Sluttet kontant. Tror det lå tanker om diverse sykdommer i underbevisstheten og jobbet i lang tid før jeg sluttet. Når du ser en "kolser" eller hører om personer som får lungekreft er valget enkelt egentlig.

Har sett personer som ikke gjøre noen form for anstrengelser, se ut som at de har vært med på en maraton. Prøv å puste en stund inn i puten din og opplev noe som muligens ligner en person med kols. I tillegg gir det opphav til sterk angst. Det er bare gode grunner til å slutte, ingen nedsider i et hele tatt. Men det vet du jo:) Håper du klarer å slutte du også.