Ditt syn på butikkansatte?

[Gjest Gjest_maki_*]

Tenker ikke noe særlig over det,butikkarbeid er faktisk helt greit å jobbe med,har selv jobbet i butikk.Trengte å gjøre noe annet enn det jeg er utdannet som.

Eneste som er negativt er når dem ansetter folk som ikke vet hva kunderservice og normal høflighet er.

[Anglofil]

Jeg på butikkansatte som helt vanlige mennesker, har selv jobbet i butikk, og som mange andre hadde jeg denne jobben for å spe på økonomien mens jeg studerte. Jeg har også opplevd den samme holdningen fra enkelte, men så tenker jeg som så at de får mene hva de vil om meg som butikkansatt, det er heldigvis ikke de som bestemmer min intelligens, eller mangel på den for den saks skyld.

Mvh Yvonne

Endret 15. juni 2009 av Yvonne

[Gjest Gjest]

Personlig har jeg ikke den oppfatningen, men vet at mange akademikere har det.

Personlig føler jeg meg svært liten når jeg går inn i en motebutikk og de oversminkede megatynne kvinnelige butikkansatte måler deg opp og ned. Tenk om en akademiker i det offentlige skulle gjort det samme.....

[Gjest gjest1000]

Personlig føler jeg meg svært liten når jeg går inn i en motebutikk og de oversminkede megatynne kvinnelige butikkansatte måler deg opp og ned. Tenk om en akademiker i det offentlige skulle gjort det samme.....

har ofte følt meg "dømt" uten noen som helst grunn av akademikere.. så akkurat det går nok begge veier!

[Gjest Gjest]

Jeg er sikker på at om du IQ-testet alle de ansatte i Rema1000, Kiwi, Coop, Rimi, Narvesen, 7/11, Statoil osv.. ville du finne at den befinner seg på et helt normalt nivå (altså 100, med noe avvik grunnet d lave antallet tester)

Altså en "gud og hvermann"-jobb.

Likevel mener jeg personlig at de som jobber i butikk enten:

a) Er dumme, skolesvake, ambisjonsløse, [sett inn flere synonymer her]

b) Har det som deltidsjobb over en kortere periode. (f. eks. mens en tar utdanning, i en ferie e.l.)

For det er bare å innse at det kreves et visst intelligensnivå for å LIKE å jobbe med intellektuelt krevende oppgaver. Derfor vil de som er dumme "ikke like" dette og falle tilbake til f. eks. butikkarbeid.

[Gjest]

Jeg har selv en butikkjobb, ikke en drømmejobb, men alikevel en jobb, på fritiden driver jeg mye med fotografering og håndarbeid, men det er noe som må jobbes opp med og som det ikke er noe å tjene på de første årene.

[ninuska_]

Jeg ser ikke på butikkansatte mer annerledes enn jeg ser på en psykolog. Yrke måler ikke personlighetstrekk, IQ eller andre ting nevnt her inne. Det er mange scenariorer for hvorfor en person sitter i kassa på Rimi eller Meny. Jeg kjenner mange innvandrere med god utdannelse som sitter bak kassa på diverse butikker - når de først kom til Norge, var det den eneste jobben de kunne få blant annet. Og gjennom årene har de fått mange gode venner der, de liker seg på jobb.. og ja - så enkelt er det.

Endret 17. juni 2009 av ninuska_

[Gjest Dita von Kløfta]

Butikkansatte er da ikke annenrangsmennesker bare fordi de jobber i butikk, ikke er de mindre intelligente heller. En vakker dag kan den butikkansatte være din lege, eller svigermor Nei, jeg ser ikke annerledes på en butikkansatt mot noen andre yrker, behandler de med like mye respekt som andre. Men jeg beundrer de butikkansatte som er så flinke med mennesker og er serviceinstillte, det er mennesker jeg husker og kommer tilbake til, samme med de som ikke egner seg som servicemennesker, de blir husket og mister noen kunder. Det er da ikke karakterer som avgjør om du egner deg i butikk, det er måten du er på.

[Max Motstand]

En vakker dag kan den butikkansatte være din lege

Jeg tviler veldig på akkurat det. Med butikkansatte menes det neppe den typen som er unge deltidsarbeidende studenter. Det er tross alt en grunn til at du fortsatt jobber i butikk når du er over tretti år. Det er ekstremt sjeldent, og har antagelig aldri skjedd i Norge, at voksne butikkmedarbeidere kommer tilbake som lege etc. Det er ikke sånn det fungerer i den virkelige verden.

Dessuten skjønner jeg ikke hvorfor så mange føler behov for å fortelle at de selv er moralskt respektable mennesker, som synes butikkansatte er både flotte og nyttige, når vi alle vet at den sosioøkonomiske statusen til butikkansatte er bånn i bøtta. Denne stupide middelklassesosialistignoransen, overfor det faktum at vi har drittjobber i dette samfunnet, synes jeg er mye verre enn den ærlige snobbearrogansen. At middelklassesosialister smykker seg med moralske markører på denne måten bidrar jo faktisk bare til å sementere problemet.

Endret 18. juni 2009 av Max Motstand

[Gjest Coarvi]

Jeg tviler veldig på akkurat det. Med butikkansatte menes det neppe den typen som er unge deltidsarbeidende studenter.

Eh, jo. En butikkansatt er, som ordet tilsier, en som er ansatt i butikk. Selv om man er deltidsansatt (eller jobber fulltid for en kortere periode) er man altså fremdeles ansatt i butikk. Du kan ikke komme her og bare kreve at ordet butikkansatte kun skal gjelde de over 30 som vil jobbe med dette resten av livet sitt. Det er forøvrig svært mange medisinstudenter som begynner på studiene først etter de har fylt 30...

Legen din kan altså fint ha jobbet som Rema-ansatt i to år før han eller hun fant ut at han ville studere medisin.

Jobber selv som vikar og har vært innom 30 butikker i.l.a. et år. Det er ikke til å komme fra at de aller fleste ansatte i butikkene kun er der for en periode, det er en liten andel som kommer til å fortsette karrieren innenfor dette. Som vikar har jeg truffet på maaange butikkansatte, og flere av disse har vært medisinstudenter, siv.øk-studenter, siv.ing-studenter. Flere har vært slabbedasker som ikke har fullført videregående. Noen har vært slabbedaskete medisinstudenter. Noen burde aldri ha jobbet på butikk, andre er som skapt for rollen.

Før jeg begynte i denne jobben var kanskje jeg en smule fordomsfull - jeg forsto ikke hvordan noen kunne orke tanken på å ha en karriere innen noe sånt. Det forstår jeg nå. Mange av butikksjefene er skikkelig sosiale mennesker som elsker høyt tempo, de arbeider hele tiden, sørger for å få et flott arbeidsmiljø og er utrolig fokusert på å oppnå målene sine (høy omsetning osv). Absolutt intelligente mennesker som i tillegg har enorm sosial intelligens (unntak finnes . Jeg forstår godt at folk vil jobbe med det - det er for mange rett og slett en livsstil. Det er også veldig morsomt å se entusiasmen til disse når de skal begynne på nye prosjekter (dra i gang nye butikker f.eks).

Man må også huske på at "toppen" innen en butikkarriere ikke nødvendigvis er som butikksjef/daglig leder. Mange vandrer videre til hovedkontorer osv. Har også jobbet i en annen butikkjede som IKKE var en dagligvarehandel, og oppdaget at mange av de som hadde begynt på gulvet som vanlige selgere etterhvert hadde klatret oppover og endt opp i utlandet på hovedkontor osv som diverse ledere.

Lang utdanning er faktisk ikke den eneste veien til en karriere, og man kan derfor fint være ambisiøs og ønske å jobbe i butikk.

Endret 18. juni 2009 av Coarvi

[Max Motstand]

Akkurat den samme argumentasjonen serverer McDonalds, når de forsøker å ta til motmæle mot begrepet McJob, et nyord som faktisk er tatt inn i høyt anerkjente engelske ordbøker til tross for at McDonalds truet med søksmål (jeg tror faktisk at de også gikk til sak og tapte). Men akkurat som deg feiler de nettopp fordi de ikke kommer unna det faktum at de faktisk representerer drittjobber, da jobbene hverken betaler bra og ei heller særlig mange synes de bør betales bra (spesielt ikke McDonalds selv).

Dessuten har heller ikke ledelsen i sørvisbransjens operative virksomhet noe særlig større sosioøkonomisk status enn arbeiderne. Da hjelper det ikke mye at du påpeker at de jobber ræva av seg. Tvert i mot. Man blir jo med rette oppfattet som en tosk når man jobber ræva av seg for lav betaling.

Sørvisbransjen har åpenbart for mange husnegere. Det sørvisbransjen trenger i dag er slike folk som min gamle bestemor, som hele sitt liv insisterte på at hun var vaskekjerring. Det var det som var virkeligheten, og den ble ikke forandret av mer sofistikerte stillingsbenevnelser og eventyrhistorier om gode karrieremuligheter i vaskebyrået.

[Anglofil]

Uansett om du kaller det drittjobber eller ikke, så forandrer ikke det faktum at svært mange studenter faktisk har jobbet eller jobber i butikk. Jeg er selv en av de som har jobbet i butikk, og samtlige av de som jobbet i butikken var faktisk studenter, ergo så blir det jo feil å faktisk påstå at folk over 30 er de eneste som kan snakke her.

Og hva som om du kaller det en drittjobb? Jeg likte jobben min jeg, jeg så aldri på det som en drittjobb, selv om det ikke gikk under noe av det jeg studerte. Noen må jo faktisk gjøre disse jobbene også, så jeg ser ikke akkurat på min tid i butikken som unyttig. Jeg fikk lov til å bli kjent nye mennesker, og det passet meg ypperlig i forhold til at jeg skal jobbe i et yrke senere der man omgås mange mennesker i det daglige, voksne som barn. I tillegg liker jeg å yte service, tilfredstillelsen det gir meg over fornøyde kunder. Det er hva du gjør det til selv.

Mvh Yvonne

[Gjest Coarvi]

Akkurat den samme argumentasjonen serverer McDonalds ...

...

Kjære deg, jeg forstår ærlig talt ikke hva du snakker om. Samme argumentasjon? Jeg har da bare argumentert for at en som er ansatt i butikk er nettopp en butikkansatt. Er du uenig? Ta det opp i språkforumet da vel (jeg vanker der også, så jeg skal nok få med meg "argumentene" dine). Bortsett fra det har jeg ikke argumentert for noen ting, jeg har bare fortalt hvordan det faktisk ER å være ansatt i butikk - altså å være butikkansatt.

Sosioøkonomisk status og whatever har ingenting med saken å gjøre. Om du synes det er en drittjobb, så greit, ikke ta deg en sånn jobb. Syns du at lønna er dårlig (noe jeg ikke synes), så greit, ta deg fortsatt ikke en sånn jobb.

[Pingting]

For det er bare å innse at det kreves et visst intelligensnivå for å LIKE å jobbe med intellektuelt krevende oppgaver. Derfor vil de som er dumme "ikke like" dette og falle tilbake til f. eks. butikkarbeid.

Merkelig ressonement, synes jeg. Jeg kan forsåvidt være enig i utgangspunktet; ingen vil vel like å jobbe med oppgaver som er for krevende av dem. Men du setter som premiss at absolutt alle har intellektuell utfordring som første prioritet når de velger yrke. Hva med de som i utgangspunktet ville trives med intellektuelt krevende jobber men som mener det er viktigere å ha en sosial jobb/ha en trygg stilling/ha faste arbeidstider/foretrekker organisatorisk fremfor intellektuelt arbeid/og så videre i det uendelige? Det er mange som har én type karriere og så legger mye energi i fritidsinteresser for å få brukt andre sider av seg selv.

[Gjest Gjest_anonym_*]

Nå skal det først og fremst sies at det ofte er langt mer krevende jobbe i butikk enn det det ser ut som.

Det er ikke bare å stå der å slå inn en pris og legge mynter i kassa. I veldig mange butikker "krever" kundene mye fra de ansatte i form av service, kunnskap, veiledning osv, og her må de ansatte gi og kunne mye. Dette er krevende å drive med dag ut og dag inn og man kan utvikle seg mye av å jobbe i en butikk. Mange har desuten ansvar for ulike sider ved driften, det være seg personalanvar, innkjøp, vareoppsett osv osv osv.

Når det er sagt; så vil jeg jo påpeke at det er mange som ønsker en jobb som ikke tar all tid - også fritiden. Ikke alle ønsker en jobb hvor man må ofre seg helt og holdent til såkalte intellektuelle utfordringer som ofte blir noe som henger over en selv når en ikke er på jobb. Det kan være greit å ha en jobb om man kommer til, gjør seg ferdig med og drar hjem uten å bekymre seg mer for det. Tjene penger og ha fritid til å dyrke andre interesser, familie, venner osv.

Man kan fint være intellegent som bare det, men ikke orke å bruke den på jobben hver dag år etter år.

[Max Motstand]

Uansett om du kaller det drittjobber eller ikke, så forandrer ikke det faktum at svært mange studenter faktisk har jobbet eller jobber i butikk.

Det er jo en av hovedårsakene til at det nettopp er en drittjobb. Studenter representerer et ekstratilbud av arbeidskraft som reduserer prisen (lønna) på butikkarbeidskraft. Studenter ser på dette som en midlertidig jobb, og bryr seg derfor mindre om det fagorganisert arbeidet for å bedre lønns- og arbeidsvilkår i en jobb og en bransje hvor de likevel ikke kommer til å bli værende om få år. Noe som ytterligere forverrer lønns- og arbeidsvilkår, da ansatte i sørvisbransjen mer enn noen andre yrkesgrupper er avhengig av sterke fagforeninger for å oppnå forhandlingsmakt overfor arbeidsgiver. Til sist, men ikke minst, bidrar den store mengden deltidsarbeidende studenter i sørvisbransjen til at voksne sørvisarbeidere symboliserer tapere som aldri klarte å komme seg videre.

Uansett om du aldri så mye føler den moralske stjerne skinne over hodet ditt akkurat nå, fordi du i din velmenende misforståtthet tror det hjelper å benekter virkeligheten, så er likefullt virkeligheten at dette er drittjobber som det store flertallet i samfunnet skyr som pesten. Inkludert deg selv, da du tok utdannelse og dermed kom deg bort fra bransjen. Det å jobbe i kassa på Rimi er jo faktisk blitt en sosial gapestokk for voksne mennesker. Dermed er det helt feil medisin, iallfall i forhold til den rasjonelle egeninteressen til dem som faktisk jobber i denne bransjen, å heve den moralske pekefingeren i den tro at det slutter å være drittjobber bare man later som om det ikke er det.

[Gjest Coarvi]

...

Kan du fortelle hvorfor en Rimi-jobb er en drittjobb da og en sosial gapestokk for voksne mennesker? Kan ikke si jeg har lagt merke til det, og jeg har som sagt vært innom maaaange butikker. Vil ikke akkurat de at de voksne som har "karrieren" sin i disse butikkene er så langt nede på den sosiale rangstigen.

Er det bare lønna som gjør det, mener du? Fortell meg gjerne om andre jobber som krever null utdanning og som er like sosial som gir så utrolig mye bedre lønn (og gjerne en type jobb som er realistisk å kunne få)?

[Anglofil]

Det er jo en av hovedårsakene til at det nettopp er en drittjobb. Studenter representerer et ekstratilbud av arbeidskraft som reduserer prisen (lønna) på butikkarbeidskraft. Studenter ser på dette som en midlertidig jobb, og bryr seg derfor mindre om det fagorganisert arbeidet for å bedre lønns- og arbeidsvilkår i en jobb og en bransje hvor de likevel ikke kommer til å bli værende om få år. Noe som ytterligere forverrer lønns- og arbeidsvilkår, da ansatte i sørvisbransjen mer enn noen andre yrkesgrupper er avhengig av sterke fagforeninger for å oppnå forhandlingsmakt overfor arbeidsgiver. Til sist, men ikke minst, bidrar den store mengden deltidsarbeidende studenter i sørvisbransjen til at voksne sørvisarbeidere symboliserer tapere som aldri klarte å komme seg videre.

Uansett om du aldri så mye føler den moralske stjerne skinne over hodet ditt akkurat nå, fordi du i din velmenende misforståtthet tror det hjelper å benekter virkeligheten, så er likefullt virkeligheten at dette er drittjobber som det store flertallet i samfunnet skyr som pesten. Inkludert deg selv, da du tok utdannelse og dermed kom deg bort fra bransjen. Det å jobbe i kassa på Rimi er jo faktisk blitt en sosial gapestokk for voksne mennesker. Dermed er det helt feil medisin, iallfall i forhold til den rasjonelle egeninteressen til dem som faktisk jobber i denne bransjen, å heve den moralske pekefingeren i den tro at det slutter å være drittjobber bare man later som om det ikke er det.

Ønsker man bedre lønns- og arbeidsvilkår får man kanskje også melde seg inn i en fagforening. Sammen med de andre som var medlem av en fagorganisasjon, drev bl.a vi fram nettopp bedre lønns- og arbeidsvilkår. Jeg synes faktisk vi hadde svært gode lønnsvilkår, men så handler det nettopp at vi var organiserte.

Min moralske stjerne? Jeg har ikke misforstått noe som helst, jeg kaller spade for en spade, og ikke en gaffel, og sier at en butikkjobb er en butikkjobb, den er det den er, og jeg ser ingenting galt i det, jeg synes faktisk det er en fin jobb jeg. Jeg kunne godt jobbet med det, om det var min drøm her i livet, men nå er det faktisk lærerdrømmen som har stått sterkest siden jeg var seks år. I likhet med at jeg ikke ønsker å bli lege eller advokat, ønsker jeg heller ikke å jobbe i butikk resten av livet, da jobben som lærer står sterke for meg. Dette har ingenting med at jeg anser butikkjobben som en drittjobb, ei tror jeg det er det heller. Om du velger å kalle det en drittjobb er nå så, det får stå på deg.

Mvh Yvonne

Endret 18. juni 2009 av Yvonne

[Gjest Gjest]

Jeg ser at mange "unnskylder" butikkansatte med at de er studenter og bare jobber i butikk mens de er under utdanning, og de skal få seg fine og flotte "intellektuelt krevende" jobber så fort de er ferdig med utdanningen. Dette er selvsagt tilfellet med en stor del butikkansatte, ekstrahjelper og deltidsansatte, men det finnes også mange som jobber i butikk fordi de vil det og de trives. Det finnes mange typer "butikkansatte", fra kassemedarbeidere til avdelingsledere og butikksjefer, så det blir litt feil å skjære alle over en kam.

Jeg har jobbet i butikk i over 10 år, innen en krevende bransje i faghandelen. Min jobb krever mye fagkunnskap og kundene mine er krevende og forlanger at både service og kunnskap er på topp. Det innebærer mye kursing og lesing for å sørge for at jeg er oppdatert. Pr i dag er jeg avdelingsleder for en avdeling som omsetter for ca 30 millioner kr i året, med ansvar for varebestillinger, kampanjegjennomføring, sesongtilpasninger, oppfølging av reklamasjoner og kundebestillinger. Det er en hektisk og krevende jobb, jeg jobber i perioder langt mer enn 8 timer pr dag, men jeg trives godt:-)

[Max Motstand]

Kan du fortelle hvorfor en Rimi-jobb er en drittjobb da og en sosial gapestokk for voksne mennesker? Kan ikke si jeg har lagt merke til det, og jeg har som sagt vært innom maaaange butikker. Vil ikke akkurat de at de voksne som har "karrieren" sin i disse butikkene er så langt nede på den sosiale rangstigen.

Jeg skrev det å sitte i kassa på Rimi etc er en sosial gapestokk for voksne mennesker. Du må gjerne bevisst lukke øynene dine for virkeligheten, men faktum er at denne tråden i seg selv bekrefter at det er slik. I virkeligheten er det svært mange som ser ned på voksne mennesker som jobber i kassa. Og så lenge det er tilfelle, så er det i praksis en sosial gapestokk for voksne mennesker å jobbe i kassa på Rimi etc.

Er det bare lønna som gjør det, mener du?

Nei, jeg mener ikke det. For eksempel ser vi at voksne mennesker foretrekker lagerjobber framfor tilsvarende betalte kassajobber. Men lønn er åpenbart en sentral faktor i forhold til jobbens sosioøkonomiske status.

Fortell meg gjerne om andre jobber som krever null utdanning og som er like sosial som gir så utrolig mye bedre lønn (og gjerne en type jobb som er realistisk å kunne få)?

Her forsvarer du jo en sentral del av grunnlaget for at de identifiseres som drittjobber. De krever ikke utdannelse! En som gjør dette, og selv jobber i butikk, har åpenbart husnegerholdninger.