Noen her som går til psykolog?

[MissStiles]

Og hvorfor?

[Mangomadness]

Hvorfor lurer du på det, egentlig?

[Silmarill]

Jeg går til psykolog, men vil ikke legge ut så mye om hvorfor!

Jeg er bla. manisk depresiv (bipolar lidelse) i tillegg til panikkangst!

Hvorfor lurer du på det?

Endret 11. juni 2009 av Silmarill

[enatupp]

Og hvorfor?

ikke nå lenger, men har gjort d i to perioder, første periode var da jeg va 19år. hadde fryktelige humørsvigninger og kunne sitte å gråte i flere timer uten synlig grunn.. dette var veldig frustrerende, men fikk en teknikk på å komme meg opp når jeg var langt nede.

Andre gangen var for ca 1 år siden, mye det samme, bare det var mye sterkere. kunne være på topp og planlegge tusen ting å gjøre, samt sette igang med flere prosjekt. eller være langt nede i et mørk hull jeg ikke viste å komme meg opp av. det hele ende med at jeg ikke klarte å møte folk, og måtte ha med meg noen bare jeg skulle på butikken, var så ille at jeg slet med å lufte hunden til tider... da gikk jeg til utredning og fikk diagnosen bipolar 2... noe som var en lettelse. da fikk jeg hjelp, tips til å takle det og tilbud om stabiliserende medisiner. har aldri vært en fan av medisinering, så det ville jeg klare meg uten. Helt til jeg fikk et nytt krafti sammenbrudd jeg ikke viste hva utløste. da mestemte jeg meg for å prøve medisinen. og det var nok det smarteste valget jeg tok, for jeg blet et mye bedre menneske, følelsen av å ha normale svigninger på humøre var helt ufattelig. ikke ligge i sengen og gråte når jeg hadde en dårlig dag, men bare være litt grinete.. ikke bare det, men forholdet til meg og mannen ble mye bedre også, siden jeg ikke gikk fra super happy til sint\deppa løpet av minutter...

tror det kunne vært oppdaget da jeg var 19 om jeg hadde vært litt mer bevist på meg selv og han jeg gikk til ikke så fersk i faget...

hvorfor lurer du på dette egentlig??

[Gjest Mallan]

Spennende spørsmål. Jeg tror det er fler og fler som tør å gå til psykolog uten å føle seg stemplet. I storbyen kan det nesten virke som at det har blitt en liten trend. Jeg har lyst til å gå til psykolog, har derfor startet den prosessen. Jeg sliter ikke med noe spesielt, bortsett fra minimal angst en gang imellom. Jeg har bare lyst fordi jeg tenker på så mange ting hele tiden, du vet en sånn liten ferdinand som hele tiden filosoferer. Jeg har også veldig sterke følelser, og det kjennes derfor rett å gå til psykolog for å prate med en som kan forstå seg på en. En som hører, og en man kan lette på alle tankene til.

Jeg gleder meg litt jeg!

[triino]

jeg har akkurat begynt å gå til psykolog.. Har hatt bare 1 time enda.

Men ja, jeg må også spørre hvorfor du lurer på dette?

Grunnen er ikke så nøye, sliter med tanken på å skal fortelle det til psykologen til og med

[enatupp]

trenger ikke være så dumt det! alle trenger vi en nøytal part å lufte tanker og følelser for en gang i blant!!

[-Englefjes-]

Jeg går ikke til psykolog lenger, men har gjort det i to omganger. Første gangen på grunn av depresjon, andre gangen på grunn av utbrenthet.

[enatupp]

Grunnen er ikke så nøye, sliter med tanken på å skal fortelle det til psykologen til og med

Ingenting å være redd for, men det kan fort bli litt flaut! håper du klarer å åpne deg

Masse lykke til

[Gjest Grafica]

Gått i psykiatrisk behandling av og på siden jeg var 16 (nå 21). Grunnet depresjon og andre ting som fortsatt er uddefinert.

[triino]

ikke nå lenger, men har gjort d i to perioder, første periode var da jeg va 19år. hadde fryktelige humørsvigninger og kunne sitte å gråte i flere timer uten synlig grunn.. dette var veldig frustrerende, men fikk en teknikk på å komme meg opp når jeg var langt nede.

Andre gangen var for ca 1 år siden, mye det samme, bare det var mye sterkere. kunne være på topp og planlegge tusen ting å gjøre, samt sette igang med flere prosjekt. eller være langt nede i et mørk hull jeg ikke viste å komme meg opp av. det hele ende med at jeg ikke klarte å møte folk, og måtte ha med meg noen bare jeg skulle på butikken, var så ille at jeg slet med å lufte hunden til tider... da gikk jeg til utredning og fikk diagnosen bipolar 2... noe som var en lettelse. da fikk jeg hjelp, tips til å takle det og tilbud om stabiliserende medisiner. har aldri vært en fan av medisinering, så det ville jeg klare meg uten. Helt til jeg fikk et nytt krafti sammenbrudd jeg ikke viste hva utløste. da mestemte jeg meg for å prøve medisinen. og det var nok det smarteste valget jeg tok, for jeg blet et mye bedre menneske, følelsen av å ha normale svigninger på humøre var helt ufattelig. ikke ligge i sengen og gråte når jeg hadde en dårlig dag, men bare være litt grinete.. ikke bare det, men forholdet til meg og mannen ble mye bedre også, siden jeg ikke gikk fra super happy til sint\deppa løpet av minutter...

tror det kunne vært oppdaget da jeg var 19 om jeg hadde vært litt mer bevist på meg selv og han jeg gikk til ikke så fersk i faget...

hvorfor lurer du på dette egentlig??

dette er i grunn mye av sånn jeg føler det nå.. Men er på en måte flau over det, så aner ikke hvordan jeg skal klare å fortelle det til psykologen. for "hoved grunnen" til at jeg går der er en annen..

[Silmarill]

Jeg tror det er fler og fler som tør å gå til psykolog uten å føle seg stemplet. (.....)

Jeg har også veldig sterke følelser, og det kjennes derfor rett å gå til psykolog for å prate med en som kan forstå seg på en. En som hører, og en man kan lette på alle tankene til.

Det blir mere og mere vanlig fordi folk nå "tør" å si at de sliter!

Man får ikke stempele "nervevrak" lenger om man lider av angst, tar medisin for dette og går til psykolog!

Ingen kan faktisk se på meg at jeg av og til har angst selvom jeg ofte har det! (når jeg ikke er manisk eller "vanlig" da )

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver om "sterke følelser" Jeg blir så oppjaget dersom noe flott skjer og like oppjaget når noe trist skjer

dette er i grunn mye av sånn jeg føler det nå.. Men er på en måte flau over det, så aner ikke hvordan jeg skal klare å fortelle det til psykologen. for "hoved grunnen" til at jeg går der er en annen..

fortell det som det er - h*n vil skjønne det ganske raskt!

Skriv det ned hvordan du av og til kan føle deg å gi det til psykologen din!

Mange store kunstnere har lidd av bipolar, så se det positive i det, i hvertfall når du føler deg manisk

Kreativitet og intelligens

Som hos schizofrene har mennesker med bipolar lidelse i gjennomsnitt langt høyere intelligens enn befolkningen ellers, allerede tidlig i barndommen viser de seg ofte mer lærenemme og kreative enn jevnaldrende barn. http://no.wikipedia.org/wiki/Bipolar_lidel..._og_intelligens

Andre gangen var for ca 1 år siden, mye det samme, bare det var mye sterkere. kunne være på topp og planlegge tusen ting å gjøre, samt sette igang med flere prosjekt. eller være langt nede i et mørk hull jeg ikke viste å komme meg opp av. det hele ende med at jeg ikke klarte å møte folk, og måtte ha med meg noen bare jeg skulle på butikken, var så ille at jeg slet med å lufte hunden til tider... da gikk jeg til utredning og fikk diagnosen bipolar 2... noe som var en lettelse. da fikk jeg hjelp, tips til å takle det og tilbud om stabiliserende medisiner. har aldri vært en fan av medisinering, så det ville jeg klare meg uten. Helt til jeg fikk et nytt krafti sammenbrudd jeg ikke viste hva utløste. da mestemte jeg meg for å prøve medisinen. og det var nok det smarteste valget jeg tok, for jeg blet et mye bedre menneske, følelsen av å ha normale svigninger på humøre var helt ufattelig. ikke ligge i sengen og gråte når jeg hadde en dårlig dag, men bare være litt grinete.. ikke bare det, men forholdet til meg og mannen ble mye bedre også, siden jeg ikke gikk fra super happy til sint\deppa løpet av minutter...

tror det kunne vært oppdaget da jeg var 19 om jeg hadde vært litt mer bevist på meg selv og han jeg gikk til ikke så fersk i faget...

hvorfor lurer du på dette egentlig??

Jeg har også bipolar

Endret 12. juni 2009 av Silmarill

[triino]

Ingenting å være redd for, men det kan fort bli litt flaut! håper du klarer å åpne deg

Masse lykke til

Ja det håper virkelig jeg også

Tusen takk skal du ha! : )

[enatupp]

dette er i grunn mye av sånn jeg føler det nå.. Men er på en måte flau over det, så aner ikke hvordan jeg skal klare å fortelle det til psykologen. for "hoved grunnen" til at jeg går der er en annen..

Vil råde deg til å skrive ned hvordan du føler deg hver dag i en uke, hva du tenker på hvordan er sinnstemingen osv.. dette for å kartlegge deg selv og det blir letter å si det når du er der og har det på papir foran deg

[enatupp]

Jeg har også bipolar

Har du hatt diagnosen lenge?? hvoran takler du det? er du åpen om det?

oi.. mange spørsmål gitt

[triino]

Vil råde deg til å skrive ned hvordan du føler deg hver dag i en uke, hva du tenker på hvordan er sinnstemingen osv.. dette for å kartlegge deg selv og det blir letter å si det når du er der og har det på papir foran deg

harfaktisk tenkt på tanken

kanskje jeg skal prøve det men det som er flaut er å sitte der å lese opp det jeg har skrevet.. jeg kjenner meg selv så godt at jeg kommer til å knøvle papiret å kaste det rett før jeg går inn døra ;/

[enatupp]

harfaktisk tenkt på tanken

kanskje jeg skal prøve det men det som er flaut er å sitte der å lese opp det jeg har skrevet.. jeg kjenner meg selv så godt at jeg kommer til å knøvle papiret å kaste det rett før jeg går inn døra ;/

ikke les ordrett det du har skrevet, bare ha det i veska og bruk det som en påminner om hvorfor du er der og som en huskelapp\jukselapp på hva du skal si

[Envy]

Ja, jeg går til psykolog en gang i uken. Rett og slett fordi jeg ikke føler meg bra. Har diagnosen depresjon/sosial angst som overlapper hverandre litt fra tid til annen. Utrolig slitsomt å leve med, men samtidig noe man bare må venne seg til å leve med.

Jeg ble skrevet ut fra min forrige psykolog i juli 08 og havnet dermed på lukket avd. på sykehuset med oppkuttet håndledd i oktober 08. Så ja, for meg er psykologbesøkene veldig nødvendig, og veldig viktig å opprettholde. Jeg vet ikke helt hva psykologen sier/gjør som holder meg oppegående, men det er vel noe med at man føler en viss trygghet i at det finnes hjelp om ting skulle bli vanskelig og man igjen havner i en vanskelig periode.

[Mangomadness]

Jeg går til psykolog p.g.a alvorlig depresjon. Var innlagt i februar, men er bedre nå da

[MissStiles]

Hvorfor lurer du på det, egentlig?

Jeg lurer fordi jeg tenker på om jeg skal bestille meg en time hos psykolog. Jeg har hatt en tøff uke pga disse problemer i familien. Jeg sliter meg gjennom dagen og vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Snakker med venner om dette men vet ikke om det hjelper noe særlig.