Om mobbing

[Gjest Gjest_Rosalita_*]

Det jeg skal skrive her er rimelig tabu i de fleste kretser. Jeg regner med å bli halshugget ganske kjapt, men jeg skriver det likevel fordi jeg mener det er viktige ting å tenke på.

Det har etter hvert blitt opplest og vedtatt at et mobbeoffer aldri selv er skyld i mobbingen. Det er mobberne som har skylda og det er dem man skal gjøre noe med.

Greit nok. Den er jeg med på. Mobberne er de som velger å mobbe, det er de som har gjort en ondsinnet handling og derfor er det de som må straffes.

MEN, ja, det er et stort MEN... Vi må ikke lulle oss så inn i denne politisk korrekte måten å tenke på at vi nekter å innse realitetene. Et mobbeoffer kan i veldig mange tilfeller selv gjøre mye for å unngå å bli et mobbeoffer. Med god hjelp av voksne såklart. Jeg understreker at dette ikke gjelder alle tilfeller, men mange.

Jeg ble selv mobbet som barn. Mobberne ble tatt tak i, det ble en skikkelig oppvask. Mobbingen tok slutt, men jeg fortsatte å være et utskudd ut hele grunnskolen og videregående også. Fordi jeg ble sett på som et offer uten evne/vilje/plikt til å gjøre noe med min egen situasjon.

Når jeg ser tilbake så skjønner jeg godt hvorfor jeg ble et lett offer for mobberne. Jeg var forsiktig, engstelig, annerledes... Jeg trengte mer sosial trening for å kunne fungere i barnegruppa. Men det ble aldri satt inn tiltak for å hjelpe meg til å endre meg, for det var jo mobberne som hadde skylda.

Istedet ble jeg nødt til å ta tak i problemene mine i voksen alder, og det har vært et sant slit i årevis. Nå har jeg ved egen hjelp klart å sosialisere meg, lære meg sosiale koder osv, sånn at jeg fungerer fint sosialt. Og det er en enorm lettelse! I så mange år var jeg totalt i villrede om hvordan jeg skulle få meg venner, hvordan man møtte andre barn. Jeg skulle så inderlig ønske at noen hadde veiledet meg når de så at jeg ikke passet inn.

Istedet var fokuset dengangen - og er det fortsatt i dag - at mobberne skal stoppes og offeret skal skjermes. Så flott at man vil stoppe mobberne! Det er selvsagt første steg i riktig retning. Men man kan ikke bare fortsette å skjerme barnet mot livets realiteter, som er at dersom man ønsker å fungere sosialt så må man tilpasse seg samfunnet. Vi kan ikke bare tviholde på vår rett til å være enestående individer i ett og alt og samtidig skulle forvente at alle andre skal godta ens særheter uten å lee på et øyenbryn. Det hadde selvsagt vært flott om verden hadde vært sånn, og vi kan sikte mot en framtid der det er sånn. Men inntil videre må vi lære å leve i verden slik den er i dag, og det betyr blant annet å kunne et sett med sosiale koder som gjør at man fungerer i grupper.

Stopp mobberne, men hjelp også mobbeofferet til en bedre hverdag!