Bursdagsfeiring...

[Gjest general]

Frekt å ikke be voksne i en barnebursdag? Det høres jo bare latterlig ut. Hva er egentlig vitsen med invitasjoner hvis en invitasjon kommer med 1-4 gjestepass i tillegg? Barnebursdager kan være både hektiske og dyre. Hvis det ikke skal være mulig å kontrollere sånn nogenlunde hvor mange som kommer en gang, hvordan skal det være mulig å planlegge noe som helst da?

[Gjest A.P.Katt utlogget]

Enig med deg over her

Vi tar det som en selvfølge at foreldre og søsken hiver seg med når vi arragnerer bursdag, sørger for å ha rikelig med mat/kaker og drikke. Alle er velkommen. Har aldri vært noe problem.

Synes derimot det er frekt/flaut/pinlig å ikke invitere også søsken og besteforeldre inn i huset når de kommer med barnet sitt og gave.

Vi har 4 barn, alder 0 - 12 år, og har arrangert mange bursdager opp gjennom årene. Vi legger ikke lista så høyt, og tar imot hjelp når det gjelder kakebakst og rydding etterpå.

Ærlig talt.Dette er ikke noe vi alle bør ta som en selvfølge selvom dette er noe dere bruker å gjøre.

Når vi har sendt ut invitasjon til barneselskap og ber alle i klassen som er stykker så setter vi oss ned å beregner innkjøp av maten.

Eks. la oss si 3 pølser pr barn og litt til. Da kjøper vi inn ca 100 pølser,50 lomper og 50 pølsebrød.Jeg baker ca 100 boller, 1 stor sjokoladekake, 1 bløtkake og 30 småskåler med gele.Kjøper inn druer til ca 30 stykker og skjærer opp melonbiter til like mange osv.

Om det da er sånn at disse foreldrene sender med søsknene til de jeg har bedt og mange av foreldrene kommer også for å bli, ja da hadde jeg blitt frustrert.

Det kaller jeg frekt og tankeløst av foreldrene som ikke forstår at de ikke kan gjøre sånn.

Det er ikke vanlig å sende med søsknene til de som er bedt med unntak dersom det var avklart på forhånd.

Så trådstarter, du har min fulle sympati.

[Gjest Gjest]

Dette virker litt amerikansk, det å møte opp med søsken og foreldre i bursdager. Jeg har vært aupair i usa for noen gutter og i bursdagene deres, og bursdager de var i, var det vanlig at minst 1 voksen var med barnet og gjerne søsken også. Men nå svarte jeg aldri på invitasjoner, så det kan være at mor eller far til barna gav beskjed om hvor mange ekstra som kom. Det var uansett alltid mat til flere enn bare de inviterte. Var gjerne et egent bord med "voksen mat". Som sagt veldig amerikansk

Her hjemme har jeg ikke opplevd at det har vært voksne/søsken som ikke har vært invitert som blir igjen i bursdagsfeiringen. Men når det skal sies så har jeg ikke egne barn enda, men det var iallefall ikke vanlig for 15-20 årsiden da jeg selv hadde barnebursdager.

Er det ikke mer vanlig å levere og hente barna der bursdagen holdes?

[Gjest Gjest]

Synes dette hørtes veldig spesielt ut... Hadde aldri fått meg til å gjøre noe slikt selv... (har ikke barn, men man mister da ikke sosiale antenner og etikette ved fødselen? Eller gjør man det? )

Har derimot jobbet en del med barn, og barn har bare godt av å lære at at noen arrangementer er for voksne/søsken/venner, og noen er for en selv... Tror i utgangspunktet jeg hadde ordnet meg slik at hvis dette var noe jeg gjerne ville overvære, så hadde jeg i alle fall trukket meg tilbake før maten, og dermed unngått hele problemete ved å "friste" det barnet som ikke var invitert.

Ei jeg kjenner opplevde ikke helt det samme, men at mødrene til barna bare ble stående og "klynge" seg litt bortenfor matbordet, og liksom fulgte med på serveringen. Ingen tilbød seg å hjelpe til, så det var ikke derfor de ble, og flere av barna til disse mødrene var 4 år og oppover. Da kan vel barnet klare seg selv?

Jeg hadde følt meg teit hvis alt jeg gjorde i en barnebursdag ble vurdert av ikke-inviterte "observatører"...

[Gjest Gjest]

Jeg synes dette var veldig uhøflig oppførsel fra foreldrenes side. Greit nok at man skal være sjenerøs og alt det der, men når man har invitert et antall mennesker i selskap så har man beregnet mat og drikke til dette antallet, ikke til en hel drøss tilfeldige foreldre og søsken i tillegg.

Hvis jeg hadde vært en av disse foreldrene, hadde jeg blitt veldig flau og prøvd å hinte til de andre inntrengerne at vi kanskje skulle la selskapet få være i fred.

[Jerle]

Ærlig talt, det var da barna i klassen som var bedt i bursdagsselskap, ikke hele resten av familien.

Slikt gjør man ikke! Men jeg hadde ikke klart å si fra heller tror jeg, men det er da for pokker lov å tenke selv.

[Silmarill]

sånne ting bør avklares på forhånd. (...)

Jeg hadde antakelig ikke forsynt meg med mindre jeg ble invitert,

med synes det blir litt dumt i forhold til små søsken. Hva skal jeg si da??

"Nå må vi gå, vennen, så at de andre barna kan spise"

Sånt gjør man ikke mot barn, uansett om de er invitert eller ikke.

Jeg er enig med deg i det du skriver av det jeg ikke har skrevet i rødt!

Om du ikke forstår at dette er noe du bare må lære barna dine så er det på tide!

Det går også ann å si at nå skal dere bort å se på aktivitetene i bursdagslaget som søster er innvitert i, men etter det må vi gå hjem! Har du problemer med det så stikker du hjem å griller dine egne pølser!

Ærlig talt, det var da barna i klassen som var bedt i bursdagsselskap, ikke hele resten av familien.

Slikt gjør man ikke! Men jeg hadde ikke klart å si fra heller tror jeg, men det er da for pokker lov å tenke selv.

Ja, ikke sant! Fikk litt når noe skrev at de ikke ville hatt noen betenkligheter med å bare dukke opp ubedt eller syns at det var greit at noen gjordet det!!!

Sikkert greit for noen som har plass og råd til det men!

Som jeg også skrev i første innlegget så er det selvsagt vanskelig å si fra om sånn når situasjonen oppstår.

Endret 8. juni 2009 av Silmarill

[Kanutte]

Jeg hadde ikke forventet at foreldre og søsken bare slo seg ned og ble med på grillingen. Men når vi har selskap her hjemme har vi nesten alltid en eller to foreldre som er der sammen med barna fordi det er litt skummelt (barnehagealder). De serverer jeg med største selvfølgelighet og hadde det vært søsken hadde selvsagt de fått mat og drikke. I skolealder forventer jeg at barnet kommer alene (blir levert på døren).

Det har hendt at jeg har hatt med søsken på levering i bursdag. Vi har da levert og så gått igjen. Jeg har ei venninne som inviterer til bursdagselskap og som presiserer i invitasjonen at foreldre er velkomne den siste halvtimen for å spise opp rester og ta en kopp kaffe. Det er kjempehyggelig.

[Kanutte]

sånne ting bør avklares på forhånd. Jeg mener, hvis det er et problem for dere, kan dere skrive i invitasjonene at maten er bare for de inviterte

Jeg hadde antakelig ikke forsynt meg med mindre jeg ble invitert, med synes det blir litt dumt i forhold til små søsken. Hva skal jeg si da??

"Nå må vi gå, vennen, så at de andre barna kan spise"

Sånt gjør man ikke mot barn, uansett om de er invitert eller ikke.

Søsken forteller man at de ikke er invitert i bursdag. Nå går vi hjem og spiser hjemme. Det tåler et barn å høre! Og hvis ikke de tåler å høre det gjør vi barna en bjørnetjeneste!

[Gjest Gjest_sleepy_*]

Jeg er enig med deg i det du skriver av det jeg ikke har skrevet i rødt!

Om du ikke forstår at dette er noe du bare må lære barna dine så er det på tide!

Det går også ann å si at nå skal dere bort å se på aktivitetene i bursdagslaget som søster er innvitert i, men etter det må vi gå hjem! Har du problemer med det så stikker du hjem å griller dine egne pølser!

Helt enig med deg. Barn har bare godt av å ikke måtte være med på alt.

[Gjest Gjest]

Å herregud, er det mulig! Hvorfor kan man ikke si til et barn at denne gangen er ikke du med? Dette blir i hvert ufyselige voksne!

Noen blir invitert, andre blir ikek det. (og vi snakker ikke er om hele nabolaget minus 1 unge som står og ser på) Vi snakker voksne og søsken, neste gang er det søster eller bror sin tur...

Ellers tar jeg som en selvfølge - og håper virkelig - at foreldre blir med 3 åringene sine - når ungene er skoleunger så må barna klare å være sosiale et par timer uten foreldre (i normale fall - alle forbehold om spesielle behov)

Det med å slenge på foreldreinvitasjon siste halvtime er en god idé - herved tatt emd for senere år.

[Gjest Gjest]

da jeg begynte å lese denne diskusjonen ble jeg mildt sagt overasket - er det virkelig sånn at foreldre og søsken blir med ungen i et bursdagsselskap? Jeg husker jo at jeg gikk alene i bursdager fra jeg gikk i barnehagen! Ble selvfølgelig levert og hentet.

Det er ikke synd på en unge om han/hun ikke får spise pølser i bursdagen til klassekameraten til en søsken. Og du som sier at når de først var der å så ville det vært urettferdig om søskene ikke fikk noe å spise på - de var ikke bedt som tilskuere. Hyggelig at foreldre (og søsken) synes TS har arrangert et bra selskap som er morsomt osv, men det betyr ikke at det er alright å bare troppe opp. Nå vet jeg jo ikke hvilken aktivitet TS hadde selskapet, men allerede her synes jeg ikke det er en selvfølge at alle og en hver kommer for å se på. Er det et offentlig sted med god plass er det en ting, men alltid greit å bare spørre arrangøren av selskapet om det er greit.

Dessuten tror jeg barn har godt av å dra på bursdager alene.

Føle seg spesiell -"jeg er invitert et sted(ikke hele familien min)

Det å kunne oppleve noe på egenhånd og fortelle det spennende til foreldre og søsken i etterkant.

Det å være selvstendig og mestre å være et sted med sine venner!

Noen vil kanskje si - ungen min er så liten osv, men ungen er jo alene i barnehage/skole hver dag ellers.

Synes Kanuttes venninne har en kjempefin vri på å presisere at dette er et selskap for de inviterte barna uten å være frekk på noen som helst måte:

"Jeg har ei venninne som inviterer til bursdagselskap og som presiserer i invitasjonen at foreldre er velkomne den siste halvtimen for å spise opp rester og ta en kopp kaffe. Det er kjempehyggelig."