Hvordan var dine foreldre?

[Tidemand]

Hvordan synes du oppveksten din var, og hvordan synes du dine foreldre taklet foreldrerollen?

Og selvfølgelig hva ville du gjort annerledes om du var i deres sko?

Endret 7. juni 2009 av Tidemand

[Gjest Gjest]

Og selvfølgelig hva ville du gjort annerledes om du var i deres sko?

Alt.

[Gjest JulieB]

Min mor er verdens herligste, og har alltid satt meg først, og gjort alt for at jeg skal ha det bra, selv om vi tidvis gikk hverandre på nervene ettersom det kun var henne og meg som bodde sammen, og begge to er veldig følelsesmennesker. Min far derimot, har alltid vært mer opptatt av seg selv og har ikke sett han på flere år, selv om han bor like ved, alltid har det vært unnskyldninger om ditt og datt, så han har iallfall ikke vært en god forelder!

[Gjest fornøyd]

Jeg føler egentlig mine foreldre gjorde mye bra.

Lærte tidlig forskjell på rett og galt, rettferdighet, fornuft og empati. Sistnevnte synes jeg er kjempeviktig! Mine foreldre var unge når de fikk meg, så vi hadde aldri veldig bra med penger. Men de gjorde det beste ut av det, brukte mye tid sammen med oss barna. I tenårene kjørte de meg og venner mye rundt, på den måten visste de langt mer om vennene mine og hva vi bedrev tiden med enn foreldrene til andre i vennegjengen. Har alltid hatt et nokså åpent og ærlig forhold, noe jeg føler meg heldig for. Langt fra alle som har det sånn.

[Gjest Gjest]

Min mor er verdens herligste, og har alltid satt meg først, og gjort alt for at jeg skal ha det bra,

nææææi, for det er det min mor som er

[Tidemand]

Jeg personlg er utrolig stolt av mine foreldre. Selv om de har sine feil, så har de klart det utroligste <3

Gjennom hele oppveksten har jeg altid hatt det jeg trengte. Mamma var hjemmeværende, og pappa byttet ofte jobber, enten pga sykdom, eller andre årsaker, og var opptil lengere perioder arbeidsløs... Men alikevell har jeg altid hatt det jeg trengte. Jeg fikk aldri de nyeste merkeklærne, eller den nyeste mobilen, men de gav meg ivartfall det jeg trengte. Jeg merket ikke selv hvor dårlig råd vi egentlig hadde før jeg kom over ett brev når jeg gikk på vgs. Det var ett varsel om tvansalg av huset, men de klarte og komme forbi det, de ble flere ganger anbefalt og selge bilen, men de nektet, slik at vi kunne bli kjørt rundt på tingene vi gjorde etter skoletid...

Det eneste jeg har merket i ettertid, er at jeg har levd ett beskyttet liv, merket ikke hvordan verden faktisk fungerte før jeg flyttet for meg selv, og dette er hvordan jeg vil prøve og gjøre annerledes når det kommer til mine barn, vet ikke hvordan, men jeg skal prøve

[Gjest Purple Haze]

Mine foreldre var veldig glad i meg, og jeg var et etterlengtet barn som hadde en god oppvekst. De gjorde så godt de kunne ut fra sine forutsetninger, vil jeg si.

Når det gjelder en del av oppdragelsesmetodene de brukte, har jeg gjort helt omvendt med mine egne barn.

Mine foreldre oppdro meg ved hjelp av å spille på samvittigheten min - konsekvent. Fikk alltid høre at "snille jenter gjør ikke sånn", "sånn gjør man ikke", fy skamme deg". Er det rart man lider av "snill-pike-syndromet...."

Og de var ekstremt strenge, helt urimelig strenge. Det resulterte i at jeg løy, gjorde opprør og kjempet i mot på alle fronter.

Og når de skulle stramme meg inn, kom de samvittighetsgreiene inn igjen.

Mine barn har alltid hatt frihet under ansvar, for slik ville jeg ikke at mine barn skulle føle det i forhold til meg.

Så jeg har et ambivalent forhold til mine foreldre. Jeg vet at de er glad i meg, og ønsker det beste for meg.

Men det er metodene deres jeg misliker.

Tror bare de er et produkt av egen oppvekst, som var veldig streng og rigid.

[Gjest Gjest_Lotte_*]

Jeg hadde verdens beste oppvekst med verdens beste foreldre.

Skulle ønske av hele mitt hjerte at guttene mine kunne fått den samme nydelige oppveksten som jeg selv har hatt - men desverre så er jeg en litt annen type menneske enn mor var. Jeg er langt mer bekymret og beskyttende overfor barna enn mor og far var overfor meg.

Men, men .. tror sønnene mine føler at de har det godt de og .. selvom mor nok er en smule mer beskyttende enn hva nødvendig er.

[Gjest Wacmoc]

Vokst opp med en voldelig far som slo godt fra seg på ungene og var hard på flaska, og en mor som sto på sidelinja å så på. Aldri snakka vi om noe følelser eller noen ting. Spiste som regel ikke middag sammen, og ingen av foreldrene mine pleide å være hjemme. Har tatt vare på meg selv og blitt tatt vare på av eldre søsken siden jeg var 6. De måtte sykle å hente meg på skolen og lage middag til meg.

Foreldrene mine har ingen empati for andre mennesker og begge to er syke i hodet sitt. Eller pappa er gæren, mamma er blitt psykisk syk. De skilte seg for et par år siden, og pappa har da begynt å drikke mer, men blitt mindre voldelig. mamma har jeg ingen kontakt med pga at det har klikket for hun og hun har gjort utrolig mye vondt og dumt i ettertid..

Har aldri fått noe jeg ville ha før mamma dro fra pappa. Da begynte pappa å kjøpe kjærligheten min, og slo han meg, kjøpte han en sjokolade eller gav meg penger. Banka han meg fikk jeg tv eller mobil. Alt ettersom hva han hadde gjort og hvor gavmild han var.

Har aldri, og da mener jeg virkelig, aldri fått en unnskyldning fra hverken faren eller moren min over alt det gale de har gjort. Han sier ikke unnskyld om han har kallt meg feit så jeg begynte å grine, og hun sier ikke unnskyld når hun har bryti seg inn i huset vårt og skjellt meg ut så jeg låste meg inn på doen som hun derretter prøvde å bryte opp.

Hadde jeg vært i dems sko hadde jeg gjort ALT andeledes. Kan si at 98% av alt de har gjort med meg hele livet mitt har vært feil, eller med feil hensikt.

Syntes foreldrene mine aldri skulle hatt barn. Aldri.

Syntes de har driti seg kraftig ut, og hater hva de har gjort meg til. Samtidig syntes jeg synd på dem og tenker de kanskje ikke vet bedre..

Vet hvertfall det at dagen jeg fyller 18 skal jeg ut av dette dritthuset og vekk fra alle vonde minner og gærne foreldre.

Endret 7. juni 2009 av Wacmoc

[Bahia]

En god klem til deg, Wacmoc

Selv syns jeg at jeg har verdens beste foreldre. Vokste dessverre opp uten min mor fra da jeg var rundt 10 år gammel, noe som har vært en stor sorg. Min far har et litt kort temperament, men er verdens snilleste for det

[Gjest Wacmoc]

Takk for klem, Bahia. Klem til deg og.

[siriipiri]

Jeg er utrolig fornøyd og imponert over den oppveksten jeg har fått, og at jeg har så ressurssterke og flotte foreldre!

Mine foreldre har alltid stilt opp masse for både meg og søskenene min - pushet og hjulpet med skolearbeid, kjørt og hentet hos venner og på fritidsaktiviteter, sittet i styrer, foreninger og FAU, tatt oss med på reiser rundt om i verden, etc. - rett og slett vært svært engasjerte foreldre! De var veldig klare på regler hjemme ang. hvordan vi oppførte oss, og var opptatt av at vi skulle ha god folkeskikk. Men de har også praktisert "frihet under eget ansvar", og så lenge jeg holdt frister og oppførte meg bra fikk jeg være med på det meste.

I tillegg har de også alltid vært veldig samstemte ovenfor oss barna, og selv om de sikkert har hatt sine uenigheter har de alltid opptrådd samlet ovenfor oss, noe jeg synes er en veldig bra egenskap som setter klare rammer for barna.

Jeg håper jeg får muligheten til å oppdra mine barn på samme måten når den tid kommer!

[Gjest Gjest]

Oppveksten min var preget av mine unge, umodne foreldre.

Alkoholbruk og kjederøyking er ikke akkurat det jeg utsetter mine egne barn for.

Senere ble min far voldelig og min mor psykisk syk. Kjenner derfor jeg blir veldig bekymret for deg, Wacmoc. Hvor gammel er du? Kan du ikke komme deg hjemmefra nå? Ingen vits i å "holde ut" til du er 18 når ting er som de er.

Du er kanskje gammel nok til å bo for deg selv, med litt hjelp fra BV?

Får vondt i hjertet av å lese det du skriver.

[Gjest Gjest]

Ikke særlig fornøyd nei. Vokst opp med ei mor som var veldig ustabil i humøret, og en far som er rusmisbruker

[Gjest fryden]

Mine foreldre var narkomane, med alt det innebar.

De bodde ikke sammen særlig lenge, så vi bodde hos mor.

Vold(og mye angst/dødsangst pga dette), sprøyter, hyppige mannlige besøk, var alene hjemme uten mat over lang tid, generelt mat/kles/hygienemangel, måtte lyve for å skjule hvordan vi hadde det, mor i fyllearrest, min bror som da var baby måtte gå med samme bleie i mange dager da vi ikke hadde penger til det mest nødvendige når hun var borte.

akkurat det er ganske hjerteskjærende å tenke tilbake på. han husker heldigvis ikke det.

hun ommøblerte veldig ofte når hun var ruset på stimulerende stoffer, så jeg mislikte dette.

tvang oss til å tigge mat på butikken ved at hun "skulle betale senere" - noe hun ofte ikke gjorde. fikk vi noen penger i bursdagsgave elelr til jul skulle hun alltid "låne" disse.

Ble kritisert og skjelt ut hver eneste dag, og fikk kjeft om jeg f.eks spiste mat om det var lite igjen.(hun unnet kun lillebror mat).

De ruser seg ikke nå lengre, og har et totalt annerledes liv. Men jeg tror spesielt hun har glemt hvordan hun faktisk var - og i perioder enda er.

Mitt eneste mål i livet var egentlig å bli det motsatte av min familie - og at mine fremtidige barn aldri skulle få smme behandling, så jeg bestemte meg tidlig for å gjøre alt for å unngå det.

Det er vel en av grunnene til at jeg har vært opptatt av utdanning og å ha en stabil livssituasjon nå.

Skulle jeg noensinne være så uheldig å komme i en liknende situasjon selv ville jeg gitt fra meg omsorgen da jeg ikke tror på dette med at biologiske foreldre er best for barnet uansett situasjon.

[Gjest Scorpio]

Vokste opp med foreldre som nok gjorde så godt de kunne utifra omstendighetene. .. Vi var 4 barn født på 4 år, bodde sammen med mine besteforeldre og fikk ikke eget hjem før jeg var 13 år gammel. Min far har vært deprimert og plaget med angst hele livet, min mor er alkoholiker.. Men, de lærte meg forskjellen mellom rett og galt, samt viktigheten av å gjøre det bra på skolen. Det var lite med oppfølgning hjemmefra, ingen oppmuntring ifht å ta med venner hjem, delta på fritidsaktiviteter o.l. Gjorde meg innesluttet og jeg har i dag få venner. Min mor sa aldri at hun var glad i meg eller holdt rundt meg.. Hun er ikke spesielt glad i barn. Vondt å se at hun er på samme måte overfor barnebarna. Kun opptatt av seg selv og sitt. Så jeg lærte hvordan jeg ikke skal være som forelder..

[Gjest white tiger]

Mine foreldre er totalt forskjellige. Pappa er hissigpropp de lux, og kjefter og smeller for den minste ting. Kunne også finne på å slå/sparke oss, og kritiserte oss konstant. Han er også superstreng, og vi fikk sjelden lov til noe når vi spurte ham.

Mamma er altfor snill, og ga oss det meste maste vi lenge nok. Men da fikk hun høre det av pappa etterpå..

Har aldri noensinne sett tegn på at de liker hverandre. Aldri kyss/klemmer der i gården. Vi søsknene får heller aldri noen kjærlighet fra dem. Men vi får penger hvis vi trenger det..

Jeg vet at de er glad i oss, men de har ikke en bra måte å vise det på. I mange år nå har jeg levd i troa på at pappas "voldelige" side har vært død og begravet. Men forrige helg måtte han selvsagt sparke søstra mi fordi hun sa "bø!" til han..

[sleazejenta]

Min mor har alltid vært der for meg, hjulpet meg med alt jeg har trengt hjelp til osv. Men hun var også (og er fortsatt) veldig overbeskyttende, og jeg fikk som regel ikke lov til det "alle andre" fikk lov til, og jeg føler derfor at jeg ikke fikk rast av meg det verste, så jeg er fortsatt litt..eh, rampete. haha.

Faren min derimot, han har vært den som har kritisert meg veldig mye, uansett hva det gjelder, han har ikke vært der så mye for meg, iallefall ikke de siste årene. Han har gjort sitt beste da, men han er liksom ikke...den typen. Men på en annen side, så har han selvfølgelig vært god å ha i oppveksten, og egentlig har jeg lært ganske mye av han også. Og på en måte så har han alltid klart å få frem at han er glad i meg, uten at han har sagt det med ord. Han er en komplisert skrue, han der

[Silmarill]

Hvordan synes du oppveksten din var, og hvordan synes du dine foreldre taklet foreldrerollen?

Fantastiske da og like fantastiske nå mot oss og alle barnebarna

Og selvfølgelig hva ville du gjort annerledes om du var i deres sko?

Ingenting!

Skulle ønske jeg var like fantastiske som dem.....

[Gjest Kråkaa]

Hadde en veldig bra og morsom oppvekst. Økonomisk sett så hadde vi det nok tøffere enn mange andre men mamma og pappa satte alltid oss barna først og prioriterte litt annerledes i hverdagen. Mye fokus på sprell og morsomheter og lange bilturer hver sommer.

Folk fra barneskolen har nå i ettertid uttrykt at det er mine bursdager de husker best for det var alltid musikk,dansing,ballonger og mye skøy.

Familien min har måttet tåle mye kritikk fra bygdadyret og hadde det til tider veldig tungt med noen vonde episoder som har skjedd. Men vi har kommet oss igjennom det takket være samholdet i familien og at vi alltid pratet ilag og ikke vært redd for å vise følelser.

Jeg er evig takknemlig ovenfor mamma og pappa som har gitt meg og mine søsken en så god oppvekst