Studieveiledere

[freezepop]

Dette er ikke en situasjon jeg er i nå, men leste en tråd på et annet forum, og begynnte å lure. Mitt intrykk av studieveiledere (iallefall på ungdomsskole/vgs-nivå) er at de er mye flinkere til å være avskrekkende enn hjelpende. Kan jo sikkert sitere det innlegget jeg referer til:

Planen var i niende klasse å søke meg inn på vgs med målet å ende opp innen grafikk. Veilederen på skolen min mente derimot at dette var et svært usikkert område å bevege seg inn i, og det endte til slutt med at jeg forlot "drømmen" i skuffelse.

Jeg husker på ungdomsskolen ble vi nesten fraråda å velge allmennfag. Det var dårlig med informasjon, og det virka som om studieveilederen hadde sin mening om hva som var best. Noen andre som har lignende eller motstridene erfaringer? Dette er jo tross alt en UTROLIG viktig jobb der du har sjangsen til å berike eller ødelegge SÅ mange liv

[Aurela]

Må si meg enig i dette!

Min erfaring fra ungdomsskolen var at rådgiveren mente jeg skulle på helse og sosil, dermed basta! Og om jeg ikke kom til å gå der, så ville jeg hvertfall ikke trives i et sånt miljø (veldig mye allmenfag) som den skole jeg selv ønsket. Tok det valget jeg selv ville og trivdes kjempegodt på den skolen! Tror heller ikke helse og sosial hadde passet meg helt, da jeg trenger å bli pushet frem av andre, og føler at mange på helse og sosial ender opp der i mangel på andre ønsker og valg (ikke alle da, men de jeg kjenner til!).

På videregående gikk jeg til veilederen min for å få hjelp til å finne noen frister og prosedyrer. Fikk beskjed at det viste han ikke, så jeg måtte kontakte ønsket skole selv, og informere ham om dette senere.. Mye hjelp å få der gitt

[Gjest Gjest]

Jeg hadde en periode på slutten av ungdomsskolen hvor jeg var skoletrøtt. Karakterene var middels, og da jeg fortalte studieveileder at planen var å begynne på almennfag, fikk jeg beskjed om å droppe det. Ble rådet til å ta formgivingsfag på yrkesskolen i stedet, og det gjorde jeg desverre..

Gikk tre år på yrkesskolen. Gjorde det bra i alle almennfagene og mindre bra i studieretningsfagene.

Utdannings- og jobbmessig var disse årene helt bortkastet, da jeg visste at jeg aldri kom til å bli særlig dyktig innen det yrket jeg tok fagbrev i.

Mange yrkesfag er ikke så lett som enkelte skal ha det til.

Etter fagbrev tok jeg derfor almennfaglig påbygg + full fordypning i realfag. Begynte så på universitetet,og ble ferdig med mastergrad i kjemi for ca.1 år siden.

Studieveiledere har en stygg tendens til å generalisere slik at alle de "mindre skoleflinke" skal dyttes inn på yrkesfag, mens resten presses til å velge almenn. For min del ble det 4 år "omvei" for å ta en utdanning jeg faktisk var interessert i. Er sikker på det finnes mange lignende tilfeller

[Gjest gjestdeluxe]

Planen var i niende klasse å søke meg inn på vgs med målet å ende opp innen grafikk. Veilederen på skolen min mente derimot at dette var et svært usikkert område å bevege seg inn i, og det endte til slutt med at jeg forlot "drømmen" i skuffelse.

Jeg husker på ungdomsskolen ble vi nesten fraråda å velge allmennfag. Det var dårlig med informasjon, og det virka som om studieveilederen hadde sin mening om hva som var best. Noen andre som har lignende eller motstridene erfaringer? Dette er jo tross alt en UTROLIG viktig jobb der du har sjangsen til å berike eller ødelegge SÅ mange liv

Jeg sier meg enig: mine tanker om studieveiledere (egen erfaring), er at de gir "råd" som gjør at man skal lykkes minst mulig.

Jeg har en tese om at studieveiledere ofte er folk som ikke helt fikk det til (eller visste hva de ville) selv; derfor skal ingen andre det heller.

Dette er min erfaring fra ungdomsskolen og videregående.

Ved universitetet opplevde jeg ganske greie studieveiledere, som var hjelpsomme innenfor noen minstegrenser. Tipper det ikke er mange couching typer i Norges studieveilederroller :-)

[Gjest Gjest_sykepleierstudent]

Jeg gikk yrkesfag på vgs, og den skolen jeg gikk på hadde bare omsorgsfag som vk1. Jeg ville på sykepleien etter påbygg, og spurte studieveileder om jeg burde velge omsorgsfag (på "hennes" skole) eller hjelpepleier (på en annen skole). Hun mente at omsorgsfag garantert var det beste valget, siden det var mer sykepleierfaglige fag der.

Heldigvis undersøkte jeg selv, og valgte jeg hjelpepleierlinjen. Flere av vennene mine valgte omsorgsfaget, og de lærte ikke halvparten av de tingene jeg lærte ifht sykdomslære osv