Utlyst stilling innenfor fagfeltet mitt.

[Gjest Gjest_hmmm_*]

Har funnet en utlyst stilling (1 års vikariat) innen fagfeltet mitt. (markedet er generelt meget dårlig for tiden og det er ytterst få stillinger som lyses ut) Problemet er at jobben er i en annen by, 5 timer unna der jeg bor nå. Dette vil si at dersom jeg skulle være så heldig å få denne jobben, så må jeg bo for meg selv i en by forholdsvis langt unne samboer. Det betyr også at vi kanskje ikke har råd til å beholde den leiligheten vi har nå (leier). Vi er kjempefornøyd med den leiligheten vi har nå og trives utrolig godt der.

Kan selvfølgelig si at 1 år ikke er så lenge, så avstanden takler man kanskje. Men vi har vært gjennom dette før. - 2 år tilsammen - hvor vi har bodd i hvert vårt land for å studere. Først var jeg ut, så var han ute. Det er vondt, det er slitsomt og jeg har egentlig lovet meg selv at jeg ikke orker å gå gjennom dette flere ganger.

Men hva gjør man dam når man har funnet en jobb man er interessert i ? jeg vet at det å ikke ha samboeren hos meg i hverdagen vil knuse meg sakte men sikkert. samtidig er det å ikke ha en relevant jobb deprimerende og spiser meg opp innvendig?

Selvfølgelig kan jeg i første omgang søke på jobben og se hva som skjer, men er det noe poeng hvis jeg kanskje ikke er villig til å gi opp hverdagen min i en by med venner, samboer og familie mot en jobb?? For samboer er det heller ikke bare å få seg jobb et annet sted, da han også jobber innenfor et smalt fagfelt. Og han har en jobb hvor han trives og får gjøre utrolig mange spennende ting. Han er nok villig til å flytte på seg på sikt, men for 1 år har det ingen hensikt...

Det gjør vondt med alle følelsene som kjemper mot hverandre inni meg nå? Skal man følge hjerte, trygghet, kjærlighet eller skal man gå for "egoistiske" selvrealiserende karrieredrømmen? Føler vel egentlig at dette er en kamp hvor ingen av partene vil vinne uansett...for jeg vil jo ikke gi slipp på noen av delene.

Noen som har gode råd å komme med? Hvordan kan jeg systematisere tankene mine? Erfaringer? eller annet....

[Gjest Gjest]

Jeg syntes du skal spørre samboeren din om han kan tenke seg å flytte med deg til den andre byen. Hvis han ikke har mulighet til det, ville jeg likevel tatt jobben. Det er jo ikke nødvendig å ha jobben et helt år. Du kan søke på andre jobber mens du har denne jobben og flytte tilbake så fort du har sjansen.

[Gjest ts]

Jeg syntes du skal spørre samboeren din om han kan tenke seg å flytte med deg til den andre byen. Hvis han ikke har mulighet til det, ville jeg likevel tatt jobben. Det er jo ikke nødvendig å ha jobben et helt år. Du kan søke på andre jobber mens du har denne jobben og flytte tilbake så fort du har sjansen.

takk for svar.

Ja det er jo sant det med at jeg ikke må jobbe hele året.

I prinsippet kunne samboeren tenkt seg å bo på dette stedet, men som jeg skrev i startinnlegget er det minimale sjanser for ham å finne en relevant jobb der. Og han har jo en super jobb som han stortrives i. Og han har allerede ofret en stor drøm og karrieremål for å være sammen med meg. Jeg unner ham virkelig den stillingen han har nå, og vet det er små sjanser å få en tilsvarende jobb- spesielt i dagens marked. Så føler igrunnen at det ikke ville kommet noen av oss til gode, om han "gav opp" sin jobb (bortsett fra at vi kunne bodd sammen da så klart )

Er jo sikkert tåpelig av meg å tenke hvordan jeg skal ordne alt dersom jeg skulle få denne jobben, men jeg er vel en realist, som (over)analyserer og (over)vurderer alle situasjoner og hvilke konsekvenser det vil ha for meg.

[Ce'Nedra]

Siden dere bare leier; hvorfor er det så viktig å beholde den leiligheten? Må innrømme at jeg ikke skjønner akkurat det problemet.

Finn dere en mindre leilighet der dere bor nå, og så finner du en liten hybel på det andre stedet. Da kan dere bytte på å være hos hverandre. 5 timer er langt unna, men hvertfall annenhver helg bør det gå an å besøke hverandre, om dere ikke tenker så mye på pengene, men at du skal få nødvendig erfaring som gjør at det blir lettere å få deg jobb der du bor nå. Min samboer studerte en periode i Trondheim mens jeg bodde i Oslo, men han kom hjem hver helg. Det er selvfølgelig slitsomt, men verdt det om man både vil nå målene sine og holde på hverandre.