Sølte ut vann

[Gjest Gjest]

passer noen ganger nabogutten på 6 år og i dag da han fikk en glass vann så klarte han å søle. Han begynte å hylskrike og gråt unnskyld flere ganger og virket veldig redd, nermest hysterisk. Jeg sa til han at sånt skjer og at det ikke gjorde noe. Det gikk bedre, men han fortsatte å spørre helt til flere timer etter om jeg var sint og han sa unnskylding i gjen flere ganger.

Ble litt overrasket over måten han reagerte på. Er det noen som har vært bort i noe lignende eller vet hvorfor? Ble litt redd for at han kanskje blir slått hjemme eller noe.

Er det normalt at barn som blir slått hjemme kan reagere sånn?

[Gjest Marlo]

Burde sikkert ringe barnevernet .... .

[liv]

Det virket ikke som en helt normal reaksjon men fra å trekke den til at han blir slått er litt lang. Kanskje han får veldig kjeft om han søler? Er det andre ting som tyder på at han ikke har det bra så går det ann å snakke med foreldre, søsken, besteforeldre, lærer på skolen og til slutt barnevernet.

Endret 5. juni 2009 av liv

[Gjest Gjest]

Burde sikkert ringe barnevernet .... .

Hmmm...

[Gjest Marlo]

Hmmm...

Det var ironi om du er usikker ...

[Gjest Gjest]

Det var ironi om du er usikker ...

Og poenget var?

[Gjest Gjest]

Jeg fikk aldri kjeft eller bank hjemme, men jeg var veldig redd for å gjøre noe galt borte hos andre, og var veldig redd for at noen skulle bli sinna på meg borte.

Jeg hadde opplevd at mammaen til bestevenninnen min ble sint på meg for noe jeg aldri hadde fått kjeft for før, og det var så ubehagelig at jeg ble redd for å få kjeft borte.

[Gjest Gjest]

Dersom barnets reaksjon var slik at du fikk mistanke om at han blir slått hjemme, vil du etter loven som er på trappene, ha plikt til å melde fra til politi eller barnevern!

[Lovis]

Det kan være at han har fått beskjed fra sine foreldre om å ikke gjøre no galt mens han var hos deg. Enkelte barn kan ta en slik beskjed veldig alvorligt. Jeg ville ikke gjort noe om du ikke har reagert på noe før. Men kan kanskje være lurt å si det til foreldrene, i tilfelle det er en veldig usikker unge og at dette er noe de jobber med.

[Gjest Gjest]

Burde sikkert ringe barnevernet .... .

Trådstarter setter sikkert mer pris på seriøse og ordentlige svar

Det er vanskleig å trekke noen konklusjoner ut i fra en enkelt episode. Jeg ville i alle fall ikke gjort det. Årsakene kan jo være så mange og ikke nødvendigvis noe galt. I så fall vil andre også ha merket rar oppførsel.

[Kanutte]

Tja, en sånn hendelse ville jeg nok lagret og vurdert opp imot andre inntrykk av barnet. Det er ikke en helt vanlig reaksjon, men er ikke nødvendigvis et tegn på at noe er galt hjemme. Siden jeg jobber med barn til vanlig er jeg observant på slike ting og lagrer informasjonen og tar den fram ved eventuelt behov.

Hendelsen i seg selv er ikke nok til å kontakte barnevernet, men dersom det er flere hendelser av samme type som styrker din mistanke er det rett å ta kontakt. Jeg hadde en gang en elev som rykket unna og så redd ut da kollegaen min skulle klappe ham på kinnet. Kollegaen hadde en litt brå bevegelse og eleven gikk i forsvarsposisjon med en gang. På grunn av flere andre hendelser både i forhold til eleven og søsken ble saken meldt til barnevernet.

[Gjest Gjest]

Tja, en sånn hendelse ville jeg nok lagret og vurdert opp imot andre inntrykk av barnet. Det er ikke en helt vanlig reaksjon, men er ikke nødvendigvis et tegn på at noe er galt hjemme. Siden jeg jobber med barn til vanlig er jeg observant på slike ting og lagrer informasjonen og tar den fram ved eventuelt behov.

Hendelsen i seg selv er ikke nok til å kontakte barnevernet, men dersom det er flere hendelser av samme type som styrker din mistanke er det rett å ta kontakt. Jeg hadde en gang en elev som rykket unna og så redd ut da kollegaen min skulle klappe ham på kinnet. Kollegaen hadde en litt brå bevegelse og eleven gikk i forsvarsposisjon med en gang. På grunn av flere andre hendelser både i forhold til eleven og søsken ble saken meldt til barnevernet.

Jeg er uenig med deg. En hver som får mistanke om at barn har vært utsatt for fysisk eller psykisk vold, har plikt til å melde fra til barnevern eller politi straks, samme hvor beskjeden mistanken er. Det er ingen forutsetning at en sitter med bevis eller får mistanken styrket først. Dersom en har slik mistanke og ikke melder fra, kan følgen om kort tid bli fengselsstraff i inntil ett år.

Jeg mener at både episoden TS beskrev og eleven som trakk seg unna da en voksen ville stryke ham på kinnet, kvalifiserer til kontakt med barnevernet.

[Kanutte]

Jeg er uenig med deg. En hver som får mistanke om at barn har vært utsatt for fysisk eller psykisk vold, har plikt til å melde fra til barnevern eller politi straks, samme hvor beskjeden mistanken er. Det er ingen forutsetning at en sitter med bevis eller får mistanken styrket først. Dersom en har slik mistanke og ikke melder fra, kan følgen om kort tid bli fengselsstraff i inntil ett år.

Jeg mener at både episoden TS beskrev og eleven som trakk seg unna da en voksen ville stryke ham på kinnet, kvalifiserer til kontakt med barnevernet.

For å si det sånn, eleven ble meldt opp ganske raskt etter den episoden. Men jeg mener at episoden i første innlegget var en snål reaksjon, men ikke alene et tegn på mishandling hjemme. Barn kan reagere utrolig rart innimellom.

Hadde jeg opplevd barnet i hovedinnlegget reagere på den måten på skolen var det absolutt noe jeg ville diskutert med sosiallærer for å høre om vi skulle gjøre noe med det. Det er også en stor sjanse for at jeg hadde tatt kontakt hjem for å forhøre meg litt. Kanskje har barnet en diagnose jeg ikke er klar over? Kanskje er det andre forhold som gjør at barnet reagerer som det gjør? Vi ville nok også tatt oss en skikkelig prat med barnet. Så vi ville foretatt oss noe, men etter en sånn episode er ikke BV det første jeg tenker.

[Gjest Gjest]

Jeg fikk aldri kjeft eller bank hjemme, men jeg var veldig redd for å gjøre noe galt borte hos andre, og var veldig redd for at noen skulle bli sinna på meg borte.

Jeg hadde opplevd at mammaen til bestevenninnen min ble sint på meg for noe jeg aldri hadde fått kjeft for før, og det var så ubehagelig at jeg ble redd for å få kjeft borte.

Sånn var jeg også som liten. Jeg var "normalt rampete" hjemme, ble aldri slått eller fikk urimelig mye kjeft. Jeg hadde det trygt og godt, og var ikke redd. Men borte hjemmefra var jeg svært engstelig. Jeg var så pliktoppfyllende at jeg var kjemperedd for at andre voksne skulle bli sinte på meg. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg var sånn, men det var definitivt ikke snakk om mishandling hjemme.

Men om du (ts) føler du har grunn til å mistenke noe så bør du prøve å undersøke nærmere om barnet har det bra hjemme.

[Gjest Gjest]

Jeg er uenig med deg. En hver som får mistanke om at barn har vært utsatt for fysisk eller psykisk vold, har plikt til å melde fra til barnevern eller politi straks, samme hvor beskjeden mistanken er. Det er ingen forutsetning at en sitter med bevis eller får mistanken styrket først. Dersom en har slik mistanke og ikke melder fra, kan følgen om kort tid bli fengselsstraff i inntil ett år.

Jeg mener at både episoden TS beskrev og eleven som trakk seg unna da en voksen ville stryke ham på kinnet, kvalifiserer til kontakt med barnevernet.

Skal alle sånne situasjoner kvalifisere for å sende bekymringsmelding til BV så kan man vel egentlig bare med det samme innføre en ordning der BV besøker alle barnefamilier jevnlig.

Jeg ville måttet melde søsteren min til BV, for sønnen hennes ser blek og tafatt ut, og han spiser svært dårlig. Han blir ikke utsatt for omsorgssvikt, men han har passive interesser (data) og er ekstremt kresen på mat. Han blir dratt med ut på tur jevnlig, men det er ikke nok til å gi gutten en frisk farge i huden og sterke muskler. Han bare er som han er.

Jeg ville også måttet melde to av mine nærmeste venner. Jeg har sett dem reagere urimelig mot barna sine (verbalt) for bagateller. Men sånn kan alle foreldre reagere iblant. Vi er mennesker, ikke maskiner.

Jeg måtte også ha meldt samboeren min og hans eks, og meg selv i samme slengen. For stesønnen min kan begynne å gråte fordi han ikke får is, eller fordi han må legge seg til sin faste leggetid.

Alle barn kan reagere merkelig iblant. Det er ikke nødvendigvis fordi noe er galt, men akkurat som voksne er også barn individer med særdeles forskjellige reaksjonsmønstre. Man bør ha litt større grunnlag for å melde til BV.

Husk også at BV har begrensede ressurser. Dersom de skal drukne i enorme mengder nye bekymringsmeldinger hver eneste dag, så får de ikke tid til å ta seg av de som virkelig trenger hjelp. BV er pliktige til å undersøke alle bekymringsmeldinger de får, så vi skal være forsiktige med å misbruke meldeplikten vår.

[Gjest Gjest]

Jeg ble selv psykisk mishandlet som barn, og ville, som barn reagert akkurat slik dersom jeg f.eks. sølte hos noen andre, fordi hjemme ville det blitt et rent helvete dersom noe slikt skjedde. Synes du skal gjøre noe med det, jeg.

[Gjest Gjest]

Jeg er uenig med deg. En hver som får mistanke om at barn har vært utsatt for fysisk eller psykisk vold, har plikt til å melde fra til barnevern eller politi straks, samme hvor beskjeden mistanken er. Det er ingen forutsetning at en sitter med bevis eller får mistanken styrket først. Dersom en har slik mistanke og ikke melder fra, kan følgen om kort tid bli fengselsstraff i inntil ett år.

Jeg mener at både episoden TS beskrev og eleven som trakk seg unna da en voksen ville stryke ham på kinnet, kvalifiserer til kontakt med barnevernet.

Da burde jeg bli meldt til barnevernet for min sønn kan ikke fordra at mennesker som ikke er hans nære venner eller familie tar på han. Han mener bestemt at ingen lærer har noe som helst med å stryke han på kinnet eller klemme han uten å spørre om lov først, det er nemlig hans kropp og han bestemmer hvem som skal røre han.

[Gjest Gjest]

Jeg ville måttet melde søsteren min til BV, for sønnen hennes ser blek og tafatt ut, og han spiser svært dårlig. Han blir ikke utsatt for omsorgssvikt, men han har passive interesser (data) og er ekstremt kresen på mat. Han blir dratt med ut på tur jevnlig, men det er ikke nok til å gi gutten en frisk farge i huden og sterke muskler. Han bare er som han er.

Jeg ville også måttet melde to av mine nærmeste venner. Jeg har sett dem reagere urimelig mot barna sine (verbalt) for bagateller. Men sånn kan alle foreldre reagere iblant. Vi er mennesker, ikke maskiner.

Jeg måtte også ha meldt samboeren min og hans eks, og meg selv i samme slengen. For stesønnen min kan begynne å gråte fordi han ikke får is, eller fordi han må legge seg til sin faste leggetid.

Vennene dine som du synes reagerte urimelig verbalt overfor barna, bør du melde til BV. Det at sønnen til søsteren din ser bleik ut og virker tafatt, er vel et grensetilfelle for hva som bør gi mistanke om vanskjøtsel som som bør meldes.

Det at et barn gråter fordi det må legge seg til normal tid eller ikke får så mye is som det ønsker, synes jeg ikke kvalifiserer til melding til BV, med mindre det at barnet må legge seg eller ikke får is når det vil, fremsettes som en straffereaksjon overfor barnet.

[Gjest Gjest_Merete_*]

Vennene dine som du synes reagerte urimelig verbalt overfor barna, bør du melde til BV. Det at sønnen til søsteren din ser bleik ut og virker tafatt, er vel et grensetilfelle for hva som bør gi mistanke om vanskjøtsel som som bør meldes.

Herlighet. Er glad vi ikke vanker i samme miljø. Melde til BV grunnet at foreldrene kjefter ekstra i perioder? Stress på jobb, lite søvn, andre psykiske påkjenninger - ja det er lett å si mye til barna for deretter å angre. Det har vi gjort mange ganger. I etterkant har vi snakket med barna, unnskyldt oss og sagt at "mamma og pappa har vært slitne" eller noe å den duren der. Det er fult mulig å gjøre mye ovenfor sine barn som man angrer seg veldig på i etterkant. :rødme:

Vanskjøtsel om et barn spiser lite og kun sitter foran PC? Ja jøss.

Til TS: Jeg ville nok snakket med foreldrene til barnet og sagt hva som hadde skjedd på en litt humoristisk måte. Kanskje barnet har en tøff periode og at foreldrene også har lagt merke til dette? Deretter ville jeg sørget for å følge ekstra opp. Vært mye sammen med barnet, for å se om det kan være andre ting. Jeg hadde ALDRI I VERDEN blandet inn BV grunnet noe slikt.......

[Gjest Gjest]

Herlighet. Er glad vi ikke vanker i samme miljø. Melde til BV grunnet at foreldrene kjefter ekstra i perioder? Stress på jobb, lite søvn, andre psykiske påkjenninger - ja det er lett å si mye til barna for deretter å angre. Det har vi gjort mange ganger. I etterkant har vi snakket med barna, unnskyldt oss og sagt at "mamma og pappa har vært slitne" eller noe å den duren der. Det er fult mulig å gjøre mye ovenfor sine barn som man angrer seg veldig på i etterkant. :rødme:

Vanskjøtsel om et barn spiser lite og kun sitter foran PC? Ja jøss.

Når den nye loven om rapporteringsplikt til BV / politi kommer, kan du bli straffet med inntil ett års fengsel dersom du unnlater å melde fra ved mistanke om at et barn lider psykisk eller fysisk overlast i hjemmet (eller annensteds). Dersom dette følges skikkelig opp, må en forvente at ett eller flere titalls mennesker (slektninger, naboer, lærere osv) dømmes til fengsel hver gang en barnevernssak rulles opp. Det er derfor viktig at alle melder fra når de har mistanke om at noe kan være galt (om ikke annet så for å hindre at de selv blir fengslet).