Vi har et vanskelig barn, sambo vil ikke bruke "mine metoder"

[Gjest Gjestemor]

Vi har en 7-åring som har en mildt sagt vanskelig personlighet. Generelt er han en snill og god gutt, men han er enormt sta og vil absolutt ikke høre etter, påstår faktisk at det kan han ikke

Jeg vil gjerne bruke et krysseskjema for å oppmuntre god oppførsel/gode valg. Dette har vi brukt på ham før, alltid med positivt resultat. Jeg tenker at han kan få et kryss for hver av gitte situasjoner hvor han klarer å gjennomføre uten konflikt, f.eks. et kryss for "morgen" (fra vi står opp til han går på skolen), "lekser", "middag", "legging" el.l. Evt. kan han få ekstra kryss hvis vi sier han har vært flink i andre situasjoner. Så kan f.eks fire kryss på en dag gi en liten premie, f.eks et klistremerke. Klarer han klistremerke fire dager på rad, får han en litt større premie. f.eks at jeg leser for ham en halvtime. Kanskje han kan få en enda litt større premie hvis han klarer enda mer. Det kommer til å ta lang tid før han får noe særlig premier...men målet er selvsagt at oppførselen skal bli naturlig for ham, slik at han ikke lenger trengs å premieres. Dette regner jeg med kommer til å ta flere måneder.

Samboeren min syns det blir alt for mye premiering, og mener gutten bare kommer til å oppføre seg pent for å få noe. Jeg sier at det ikke gjør noe, fordi bra oppførsel er det overordnede målet. Oppførselen og det den kommer til å føre med seg for ham (utenom premiene) kommer til å få ham til å ønske oppførselen selv, mener jeg, fordi det kommer til å skje andre, positive ting "helt av seg selv" når han velger den riktige oppførselen. Dette tror ikke samboeren min noe på.

Jeg har jobbet med barn, og har hatt noe psykologi på skolen, i tillegg til at jeg er generelt interessert i temaet. Jeg mener selv jeg kan nok til å kunne si at dette vil funke (i tillegg til at jeg selvfølgelig mener å kunne forutsi mitt eget barns reaksjon ).

Er det noen som kan vise til en bok eller helst en link om positiv forsterkning, gjerne ifm. barn? Samboeren min sier han gjerne vil lese om det før han tror meg, men han er ikke noen lesehest, så det kan ikke være tung lesing.

Jeg setter pris på all hjelp!

[Brunhilde]

Ideen er god, og den fungerer, men jeg tror du bør fokusere på få ting om gangen, slik at det skal være kanskje bare et kryss pr dag. Avtalt mengde kryss utløser premie.

Jeg syns tanken om å lese som premie er trist, men det er sikkert fordi jeg leste for mitt barn minst en halv time hver dag da h*n var på alder med ditt. Jeg syns det å lese for barn er en selvfølge, ikke en premie - men det er min mening.

Lykke til.

[Gjest TS]

Ideen er god, og den fungerer, men jeg tror du bør fokusere på få ting om gangen, slik at det skal være kanskje bare et kryss pr dag. Avtalt mengde kryss utløser premie.

Jeg syns tanken om å lese som premie er trist, men det er sikkert fordi jeg leste for mitt barn minst en halv time hver dag da h*n var på alder med ditt. Jeg syns det å lese for barn er en selvfølge, ikke en premie - men det er min mening.

Lykke til.

Takk for svar, Brunhilde!

Med ett kryss pr dag, mener du da at han skal oppføre seg pent/gjøre gode valg en hel dag? Det blir en alt for lang tidsperiode for ham, jeg er glad bare vi har en morgen (= en time) uten konflikter... Da får han jo ingen kryss, stakkar. Tanken min er han kan få mange muligheter til å få kryss, men må få flere kryss for å få premie. På den måten kan han kanskje få en premie selv om det ikke gikk så bra på morgenen, og premien er jo heller ikke store greiene. Jeg syns det må være helt greit å få et klistremerke på kvelden (evt morgenen etter) hvis han har klart å oppføre seg stort sett pent stort sett hele dagen. Baby steps!

Grunnen til at jeg tenkte på lesing som en premie, er at vi egentlig har lesing hver kveld, for meg er dette også en selvfølge. Dessverre er leggetiden ofte en konfliktfylt tid for poden vår, slik at han fint kan bruke en time på badet. Da er han på overtid ift legging, og da blir det ingen lesing. Så kan man godt si at da får man begynne tidligere, problemet da er vi omtrent må begynne rett etter middag, vi har nemlig en gutt som legger seg veldig tidlig.

Noen som har en link?

[FireFairy]

Jeg ville også lest/sunget for barnet mitt hver dag, men det finnes jo mange andre premier. F.eks at dere drar i svømmehallen hvis han er flink så så lenge eller drar en tur på kino eller i parken? Det trenger ikke alltid være noe som koster.

Hva med å lage sånn svingete bilvei (lurer på om det er supernanny som har brukt disse)? Så flytter bilen seg et steg hver gang han er flink og når bilen når toppen blir det premie. Evt et piratskip eller andre interesser han har.

Kan for så vidt skjønne mannen din også. Han tror kanskje at gutten vil slutte med å være grei så snart han ikke får premier lengre. Det kan jo være at han har rett i det, men etterhvert blir det nok en vane å høre etter, og dere kan jo ta lengre og lengre bilvei dess gamlere/flinkere han blir. Men la han være flink en stund før dere utvider veien.

[Chiquita]

Ville hatt lesing på kvelden som premie hver dag, i stedet for klistremerke jeg da.

Ev begge deler.

Lesing etter 4 flinke dager blir alt for lite.

[Brunhilde]

Nei, ts, jeg mener at det kan være lurt å løse et problem om gangen, og poenget med kryss er jo at de er oppnåelige.

Hvis dere har en konflikt i forhold til å kle seg om morgenen, så ville jeg fokusert på å løse dette først, selv om det kanskje tar litt tid.

Så ville jeg tatt neste problemområde, f.eks. leggesituasjonen.

Når det gjelder lesing, så kan du kansje si at nå skal vi gå på badet, og hvis du klarer å bli ferdig på en halv time, så kan vi lese. Bruk varslingsur hvis han ikke kan klokken.

Er du med på badet for at det skal gå smertefritt? Hvis ikke, kan du kanskje prøve å være det.

[Chakoya]

Hei TS!

Driver med dette selv jeg hver eneste dag, da vi har en gutt som har ADHD.

Og få frem ønsket atferd med barn som har atferdsvansker er ikke noen enkel jobb bestandig, men man må ha tålmodighet

Ta barnet ditt med i dette oppplegget og spør hva barnet kunne tenke seg av premiering/belønning. Hva er det barnet liker å gjøre som det får lov til ellers i hverdagen?

Luk ut hva barnet har av goder. (Hva får barnet ditt gjøre ’’gratis’’ uten at du setter krav til ting?’’.

Barn med atferdsvansker har godt av å lære seg at ’’den som gir, han skal få’’.

Det vil si, får det lov å se på tv uten å gjøre noe som helst hjemme?

Kjører du barnet til spesielle aktiviteter selv om barnet egentlig kunne gått dit?

Får barnet gå på kino?

Får det lov til å spise masse godteri uten å gjøre noe spesielt for det?

I poengsystemet kan du få frem ønsket atferd ved å fokusere på noen ting.

Noen ting kan være det viktigste du ønsker å få frem.

Er greia at han ikke vil hjelpe til i hjemmet med forskjellige ting belønner du selvsagt de ting du ønsker han skal gjøre.

Husk på og ikke ha alt for mange oppgaver du vil han skal gjøre. Ha heller få fremfor MANGE. Men 3-6 oppgaver er ikke for mye.

Eksempel på oppgaver:

Pusse tenner - 1 poeng

Rydde av sin egen tallerkenen på bordet etter middag - 1 poeng.

Ta imot beskjeder gjennom en hel dag 5 poeng.

Gjøre lekser – 5 poeng

osv. Eller mer spesifikke oppgaver går også ann.

Du kan gjerne bruke kryss eller annet. Kanskje kan poengene til og med være håndfast? Slik at han kan kjenne og føle på poengene.

Lag en stor plakat med liste over hva oppgaver du ønsker han skal gjøre, hvor mange poeng det gir osv.

Ha også liste på belønning. Hvor mange poeng som skal nås før han får utlevert belønningen.

Sørg for å ha en belønning minst en gang om dagen. (Prøv og se om du får det til.)

Ha belønninger som gir små poeng, og større belønninger som han må opptjene seg til flere poeng.

De store belønningene som feks kino, bading, tusenfryd, karuseller, fotballkamper, osv...Som koster litt mye penger, eller store belønninger som tar masse tid og få til.

Ved å innføre dette en stund, et par ukers tid for å se om det fungerer kan du etterhvert gå over til noe vi har innført.

Det kalles lyskrysset og fjerning av opptjente belønninger.

Det vil si....

Se for deg et lyskryss med Grønt, gul og rødt lys.

Når man har gitt ut beskjeden så er man på grønt. Barnet reagerer ikke og man starter nedtelling.

5, 4, 3.... Man er kommet over på gult lys....

Teller videre nedover, 2,1, 0.... Man er på RØDT lys og da fjernes en tidligere opptjent brikke.

Først gir man beskjeden.

Eks:

Utsender av budskap: Emil, kan du være så snill og rydde opp igjen det du nettop sølte utover gulvet?

Sekundene går og Emil later som han ikke hører det.

Utsender av budskap sier: Om du ikke gjør som jeg sier, så teller jeg sagte fra 5 og ned til 1. Når jeg kommer til 0 fjerner jeg en brikke fra deg.

Utsender av budskap starter nedtellingen sagte.

5, 4, 3...

Emil reagerer, for han vil jo ikke miste noen brikker slik at det tar enda lenger tid før han kan gå på kino. Dette er jo noe han gleder seg til.

Han reiser seg opp og rydder opp igjen det han nettop har sølt ut.

Utsender av budskap roser atferden veldig og klapper Emil fornøyd på hodet og sier; jeg blir så glad når du gjør det!

Fungerer ikke dette og det er snakk om enda vanskeligere ting kan man gå så langt som til timeout.

Man bruker samme greie og teller ned.

Utsender av budskap teller ned:

5, 4, 3, 2, 1, 0.

Emil reagerer ikke.

Utsender av budskap fjerner en brikke og sier ier: Om du ikke gjør som jeg sier nå er du nødt til å sitte på timeout.

Utsender av budskap venter noen sekunder til....

Sekundene går og Emil reagerer ikke, bare trasser på gulvet og har et olmt lurt smil om munnen.

Utsender av budskap tar tak i Emil og setter han på en stol hvor det ikke er rom for å få tak i lekene sine eller ''gjemme seg unna''.

Utsender av budskap trykker på klokken og forteller Emil at der skal han sitte i 7 minutter.

7 Minutter senere....

(Imellomtiden har vennene til Emil vært på døren og lurt om Emil kan komme ut og leke med dem.)

Utsender av budskap sier at Emil har ikke oppført seg bra og er nødt til å sitte timeouten ut, dessuten gjøre det han har fått beskjed om før han kan komme ut.

Dette synes Emil ikke var kjekt. Han er ivrig etter å få kommet seg ut, og angrer oppførselen sin. Emil sier raskt unnskyld for å få slippe unna.

Utsender av budskap skjønner tegninga, godkjenner unnskyldningen og sier at Emil fortsatt må sitte ut timeouten og gjøre det han har fått beskjed om.. Så skal han få lov til å gå ut...

Resultat:

Klokken piper. Timeout er ute. Emil reiser seg opp fra stolen og gjør som han har fått beskjed om. Han gjør det raskt. Utsender av budskap roser Emil og sier igjen; jeg blir så glad når du gjør det!

Gir han et klapp eller stryk på hodet og fortsetter; Nå kan du gå ut for å leke med vennene dine!

Emil smiler fornøyd, gir utsender av budskap en klem og forsvinner ut til vennene sine.

Husk på å ROS barnet ditt mye for det han gjør bra! Ros overdrevent mye!

Husk også på og gi barnet ditt tid. For eksempel barnet kan reagere positivt på at du setter av for eksmepel 30 minutter hver dag som kun dere skal gjøre noe morro sammen. Som for eksempel, sykle, sitte sammen i sofaen og se en film, leke med biler osv. Der skal barnet stå i fokus og få leke uten at vi korrigerer leken. Prøv så godt du kan

Har selv jobba med dette i flere mnder når det kommer til gutten våres med ADHD. Vi selv må være pådrivere til å minne gutten om belønningsskjemaet en stund for ellers glipper det ut. Men innimellom er gutten veldig stolt og flink og kommer og sier: Nå har jeg gjort det du ønsket, så nå har jeg tjent inn 2 poeng!!!

Vi smiler og sier han har vært utrolig flink, finner frem dem håndfaste belønningene og putter det oppi boksen hans.

Han tittet oppi boksen og teller over før han sier: Nå har jeg 6 poeng!!!

Så titter han på belønningslista og ser over hvilke belønninger han kan velge seg. Så ser han at han har råd til noe og veksler inn poengene i det han vil ha som belønning.

Vi har også det slik at han kan noen ganger at han kan veksle inn opptjente poeng i penger. Da har vi 2 kr pr poeng.

Men det er ikke alltid vi lar han får veksle inn i penger heller.

Om du ønsker mer informasjon om belønningsgreier kan du lese litt om Barkley's syn på dette med atferdsproblemer blandt barn og belønning, ros osv.. Barkley har en del angënde ADHD, men det går fint ann å bruke også på barn med atferdsproblemer.

http://en.wikipedia.org/wiki/Russell_Barkley

Vil også minne om at barn også kan ha problemer med startknappen i hodet. Slik at de handlingene som igangsetter våre aktiviteter ikke er lett og få igang. Om ditt barn har det vet jeg ingenting om.

Bøker angående dette:

"De utrolige årene av Webster-Stratton og "Å leve sammen" av Patterson

Disse finner du på bokkilden.no

De utrolige årene:

en veiledning i problemløsning for foreldre med barn i alderen 2-8 år.

Boken er en praktisk veiledning i hvordan du kan takle hverdagslige problemsituasjoner og bekymringer i forhold til barn. Hvordan kommunisere godt? Hvordan bruke ros og belønning? Hva kjennetegner god lek? Hvordan håndtere egen irritasjon? Hvordan møte vanlige problemer som leggerutiner, overdreven TV-titting, stjeling, sengveting, ulydighet og lyving. I boken finner du konkrete forslag til hvordan du trinn for trinn kan møte slike og lignende situasjoner. Ved å lære tilnærminger for å takle disse problemene, kan foreldre begrense barnas atferdsvansker før de kommer ut av kontroll. Boken hendvender seg til foreldre, helse- og sosialarbeidere, pedagoger og andre som forholder seg til barn og deres problemer. Har bibliografi. © DnBB AS

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.d...oduktId=2595346

Å leve sammen

foreldre og tenåringer : det grunnleggende : del 1

Boka er ment å skulle hjelpe foreldre til å håndtere problemer som ofte oppstår når barn blir ungdommer. Den skisserer metoder som skal hjelpe foreldrene til å skape en balanse mellom det å beskytte ungdommene mot alvorlige problemer og samtidig gi dem tilstrekkelig frihet til at de får prøve ut nye erfaringer. Har ordliste. © DnBB AS

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=120784

Endret 3. juni 2009 av Chakoya

[Gjest Gjest]

Etter å ha gjennomgått pmt, nettopp på et slikt barn, synes jeg du har i ditt eksempel lagt til alt for mange ting og alt for høye mål.

Bare for å dra ut ett eksempel fra ditt eget eksempel. Du har morgen som ett helt mål, men det skjer jo mye om morgenen.

Del morgen opp i 5 deler, med utslagsgivende poeng. f.eks

Stå opp og gå bå badet: 2 poeng

Vaske seg og kle på seg: 2 poeng

Spise frokost: 2 poeng

pusse tenner: 2 poeng

Gjøre seg i stand for skolen: 2 poeng

Du kan selvfølgelig legge til flere punkter, men fordel poengene slik at de skal gå opp i 10. Ting dere sliter veldig med kan da være 1 poeng og ting som går lettere kan være 2 poeng.

7 av 10 poeng utløser premie. Grunnen til dette er at barn skal få lov til å være barn, og barn er ikke bestandig enig med foreldrene. Full score er også å forvente alt for mye av ett barn.

Premiering skjer hver dag. Vi lagde en liste over ting som kunne velges av barnet selv: ekstra historie/bok på kvelden, 10 minutter ekstra oppe, 10 minutter ekstra på data ol.

"Vanskelige" barn er det faktisk vi som foreldre som skaper. Det er lett å bli irritert og frustrert over barn som aldri hører etter. Og det er det vi voksne som må gjøre noe med.

Disse barna får også utrolig mye tilsnakk og pes for hver minste gale ting de gør, og når de først gjør noe positivt glemmer vi gjerne å rose dem for det.

Pmt s belønningsskjema, er til for både barn og voksne. For oss voksne lærer vi å fokusere på få ting av gangen, som da blir lettere å følge opp. For barna skaper dette en mestringsfølelse og klare forventninger.

Med ditt eksempel på belønningsskjema, må jeg desverre si at jeg er enig med samboeren din. Han vil gjøre det for premieringen, ikke fordi han har lyst.

Konflikter og høylytte diskusjoner var daglig kost her, for hver enseste lille ting som skulle gjøres. Fra morgen til kveld.

Etter endt pmt er harmonien tilbake i familien, og vi voksne har fått kontrollen tilbake.

Pmt anbefales på det sterkeste. Dette kan du få ved å henvende deg hos familievernkontoret eller barnevernet.

Vi henvendte oss til familievernkontoret og ble derfra tatt inn i statens barnevern derfra (bufetat). Vet ikke om du kan ta kontakt direkte med bufetat, da vi kom dit på en ganske spesiell måte.

[Gjest Kari]

På skolen til barna mine bruker de brakort i stedet for kryss. Men hovedpoenget er det samme. Dette synes barna mine fungerer og har ønsket å ha hjemme også. Så da satte vi oss ned sammen, klippet i vanlige ark, skrev BRA på den ene siden og "du var flink" på den andre siden og pyntet med forskjellige klistremerker.

Min 7 åring høres ganske lik ut som din TS, mulig det er alderen og å teste grenser. Jeg _vet_ han har hørt beskjedene han får, for han kan gjengi dem om vi spør, men det er ikke alltid han har særlig lyst til å følge dem. Så vi belønner situasjoner hvor han gjør ting på den måten vi vil det med slike brakort og masse ros. Og hvert 10.ende brakort fører til en belønning. F eks 30 min spilling på DS eller data, tvtitting, spille et spill med oss voksne i tillegg til det vi gjør sammen ellers, en is eller hva som måtte passe i situasjonen.

Når det kommer til situasjoner hvor han ikke _vil_ høre, bare for å trasse passer jeg på å få øyekontakt med ham, og teller. Jeg viser også med fingrene når jeg gjør det. Jeg teller kun til 3, men dette har vi gjort såpass lenge at som regel får vi ønsket effekt etter 1, men i hvert fall etter 2. Om ikke, timeout. Og dette fungerer! Jeg slipper å bruke masse energi på å hisse meg opp fordi han ikke hører etter alltid, han slipper masse ekstra mas. Det er korte konsise beskjeder om hva vi forventer av ham og det følges opp.

Så jo, prøv belønningssystem du. Og få med pappaen på det etterhvert, når han ser at det fungerer.

[Vera Vinge]

Hvis mannen din ønsker noe å lese, som er beregnet for foreldre, er denne en mulighet.

[Gjest Gjest]

Jeg har kanskje ikke noe i denne tråden å gjøre, for jeg synes ikke noe om denne typen "dressur" av barn. Dyden er sin egen belønning, heter det jo, og poenget med oss foreldre må da være at vi hjelper barna våre til å bli indrestyrte (altså oppføre seg "bra" ut fra egen motivasjon, ikke håp om premiering).

[Gjest Gjest]

Det høres ut som du bare vil overbvise samboeren om at din metode er den rette.

Jeg går ut i fra at dette er et felles barn og da har jo hans mening om metoder like stor gyldighet som dine. Uavhengig om du har studert/lest psykologi.

Du er ikke barnets psykolog, men dets mor.. Og han er like mye dets far. Så her stiller meningene deres likt.

Husk at hans mening er like viktig som din . Selv om han mener noe annet......

[Gjest Gjest]

Først gir man beskjeden.

Eks:

Utsender av budskap: Emil, kan du være så snill og rydde opp igjen det du nettop sølte utover gulvet?

Sekundene går og Emil later som han ikke hører det.

Utsender av budskap sier: Om du ikke gjør som jeg sier, så teller jeg sagte fra 5 og ned til 1. Når jeg kommer til 0 fjerner jeg en brikke fra deg.

Utsender av budskap starter nedtellingen sagte.

5, 4, 3...

Dette blir for meg helt feil. Det der er for det første ingen beskjed, det er ett spørsmål, ergo har du gitt barnet ett valg og må ta det svaret du får. En beskjed i dette tilfellet ville vært: Emil, rydd opp igjen det du sølte på gulvet er du grei. Ikke er det riktig å ta fra barnet belønning for ting han allerede har gjort bra heller. Jeg reagerer veldig på at du faktisk "straffer" barnet for å velge feil når du gir ham ett valg.

Emil reagerer, for han vil jo ikke miste noen brikker slik at det tar enda lenger tid før han kan gå på kino. Dette er jo noe han gleder seg til.

Han reiser seg opp og rydder opp igjen det han nettop har sølt ut.

Utsender av budskap roser atferden veldig og klapper Emil fornøyd på hodet og sier; jeg blir så glad når du gjør det!

Fungerer ikke dette og det er snakk om enda vanskeligere ting kan man gå så langt som til timeout.

Man bruker samme greie og teller ned.

Utsender av budskap teller ned:

5, 4, 3, 2, 1, 0.

Emil reagerer ikke.

Utsender av budskap fjerner en brikke og sier ier: Om du ikke gjør som jeg sier nå er du nødt til å sitte på timeout.

Utsender av budskap venter noen sekunder til....

Sekundene går og Emil reagerer ikke, bare trasser på gulvet og har et olmt lurt smil om munnen.

Utsender av budskap tar tak i Emil og setter han på en stol hvor det ikke er rom for å få tak i lekene sine eller ''gjemme seg unna''.

Utsender av budskap trykker på klokken og forteller Emil at der skal han sitte i 7 minutter.

7 Minutter senere....

(Imellomtiden har vennene til Emil vært på døren og lurt om Emil kan komme ut og leke med dem.)

Utsender av budskap sier at Emil har ikke oppført seg bra og er nødt til å sitte timeouten ut, dessuten gjøre det han har fått beskjed om før han kan komme ut.

Dette synes Emil ikke var kjekt. Han er ivrig etter å få kommet seg ut, og angrer oppførselen sin. Emil sier raskt unnskyld for å få slippe unna.

Utsender av budskap skjønner tegninga, godkjenner unnskyldningen og sier at Emil fortsatt må sitte ut timeouten og gjøre det han har fått beskjed om.. Så skal han få lov til å gå ut...

Resultat:

Klokken piper. Timeout er ute. Emil reiser seg opp fra stolen og gjør som han har fått beskjed om. Han gjør det raskt. Utsender av budskap roser Emil og sier igjen; jeg blir så glad når du gjør det!

Gir han et klapp eller stryk på hodet og fortsetter; Nå kan du gå ut for å leke med vennene dine!

Emil smiler fornøyd, gir utsender av budskap en klem og forsvinner ut til vennene sine.

Husk på å ROS barnet ditt mye for det han gjør bra! Ros overdrevent mye!

Husk også på og gi barnet ditt tid. For eksempel barnet kan reagere positivt på at du setter av for eksmepel 30 minutter hver dag som kun dere skal gjøre noe morro sammen. Som for eksempel, sykle, sitte sammen i sofaen og se en film, leke med biler osv. Der skal barnet stå i fokus og få leke uten at vi korrigerer leken. Prøv så godt du kan

Har selv jobba med dette i flere mnder når det kommer til gutten våres med ADHD.

Helt til slutt vil jeg si at dette minner ikke mye om OPPMUNTRING til positiv adferd.

Barnet får ett valg, velger feil og blir "truet" til å velge "riktig" for å ikke miste en allerede opptjent gode for positiv adferd.

Man kan ikke stille ett spørsmål når man bare vil ha ett svar, da må man kreve.

Negativ adferd skal ha konsekvenser, men jeg ville funnet på noe annet enn å ta fra dem opptjente goder. Det oppleves verre og krenkende å miste en allerede opptjent gode enn å få en annen konsekvens for ikke å høre etter.

Dette kan også i enkelte perioder miste sin hensikt helt. Barn med adhd har ofte opp og nedturer. Hvis man for eksempel mister 2 allerede opptjente goder på en dag, er det fort gjort at barnet tenker at det er ikke noen vits i prøve for jeg mister dem jo bare allikevel.

[Chakoya]

Helt til slutt vil jeg si at dette minner ikke mye om OPPMUNTRING til positiv adferd.

Barnet får ett valg, velger feil og blir "truet" til å velge "riktig" for å ikke miste en allerede opptjent gode for positiv adferd.

Man kan ikke stille ett spørsmål når man bare vil ha ett svar, da må man kreve.

Negativ adferd skal ha konsekvenser, men jeg ville funnet på noe annet enn å ta fra dem opptjente goder. Det oppleves verre og krenkende å miste en allerede opptjent gode enn å få en annen konsekvens for ikke å høre etter.

Dette kan også i enkelte perioder miste sin hensikt helt. Barn med adhd har ofte opp og nedturer. Hvis man for eksempel mister 2 allerede opptjente goder på en dag, er det fort gjort at barnet tenker at det er ikke noen vits i prøve for jeg mister dem jo bare allikevel.

At du ikke er enig det skal du få lov til å være, men jeg kan informere om at går på ADHD kurs i regi og læren bak Barkley, og vi har alle gått inn for på dette kurset og teste dette på barnet. Dette kurset går over flere måneder, og det er flere foreldre som er med på disse kursene og kan informere om hvordan det går hjemme hos dem.

Folkene som lærer oss opp er pedagoger og psykologer som har MASSE erfaring med slike atferdsproblemer og stadig kjører kurs med foreldre og skoler. Det er dette vi har lært, og da velger jeg å legge dette frem som et relevant tips for barn med atferdsproblemer da kurslærere har informert om at dette også kan brukes på barn med atferdsproblemer også.

Tingen med dette er at den som gir, han skal få. Dersom han ikke gir og er vrang osv skal han heller ikke få. Vi opplever at barnet overhodet ikke ønsker og miste sine poeng, og dermed gjør en stor innsats for å få gjort tingene vi ber han om. Innen vi er kommet ned på rødt lys er barnet allerede igang med oppgaven sin. Barnet opplever da stor mestring og får mye ros får det han gjør. Vi har fått et nytt barn etter vi igangsatte dette som faktisk ønsker og gjøre det vi ber han om, fremfor å teste grenser til stadighet, prøve og ta over styringen i huset osv.

Ofte er det slik at barn med ADHD for eksempel trenger å vite på forhånd hva som skal skje.

Det som er ofte med barn med ADHD er at selv om vi spør dem pent osv, så gjør dem ikke det dem har fått beskjed om. Men i våres tilfelle er det slik at også barnet ønsker at vi spør det pent og ikke er så direkte. Derfor må man være litt firkantet noen ganger som du sier og kreve, men man må også ta hensyn til barnet og se det litt an om det faktisk gjør det man gjør om man også spør på en fin måte. Og se om kreve og spørre pent har forskjellige mønster på barnet. Det som er med barna med ADHD er at man må ofte på forhånd fortelle hva som er konsekvensen dersom barnet ikke gjør som det blir bedt om. Barnet har ikke tatt noe skade av dette og ei heller har dem andre barna som dette er blitt utprøvet på med poengfjærning på dem andre kursene og kurs tidligere, det har hatt veldig stor og positiv effekt på alle barna der på kurset. Det hele oppleves som positivt. Det viktigste for barnet er faktisk at barnet får mestring fremfor negative setninger osv.

Ved å forberede barnet på hva konsekvensen er av at han ikke gjør som han blir bedt om å gjøre kan dette gi barnet tid til å faktisk gjøre det.

Lyskrysset er en pausetid for barnet til å få gjennomtenkt seg og få tid til å igangsette handlingen sin.

Når barnet ikke følger det dem voksne ber om skal det få en konsekvens for å lære barnet at det er dem voksne som bestemmer, og at man skal gjøre det dem voksne i huset ønsker.

Igjen, den som gir den skal få.

Dette er det vi gjør i familien våres. Det fungerer helt fint!

Det er ytterst sjelden vi har måttet fjerne brikker fra barnet for barnet ønsker ikke og miste noen brikker.

På kurset vi går på møter vi forvilte foreldre som er i en utrolig vanskeligstilt situasjon akuratt som det vi er. Som har flere barn med adhd, tourettes syndrom og asperger. Noen av barna får også atferdsproblemer p.g.a bror eller søster har adhd osv...

Angående dette med å fjerne brikker også, da må man først være sikker på at belønningsskjemaet fungerer på forhånd. Man påfører ikke fjerning av brikker før man vet at belønningskjemaet er godt innarbeidet på barnet og faktisk fungerer.

Først da er det man kan gi informasjon til barnet også om at om en stund av... Og minne på dagen når man begynner brikkefjerning...

Dette gjorde vi med våres barn med ADHD. Første reaksjon var ''HÆ?? Dere skal vel ikke fjerne brikkene mine??'' Vi svarte ''jo, om du ikke gjør som vi sier så er det konsekvensen. Så da velger du selv. Vi gir deg selvsagt muligheten til å få tid på deg med dette lyskrysset til å få samlet deg slik at du kan få gjort oppgaven vi ønsker at du skal gjøre''.

Da vi innførte dette gikk det kjempe bra. Vi teller ofte ned, men kommer ikke mer enn til 4 eller 3, så gjør faktisk barnet det han har fått beskjed om å gjøre.

Barnet får motivasjon til å fullføre det vi vil han skal gjøre raskt fremfor å somle med det han ikke skal gjøre. For han ønsker ikke å miste brikker!

Hvis belønningsskjemaet ikke fungerer slik at barnet virkelig ikke setter pris på poengene begynner man heller ikke med fjerning av brikker. Men har dette en fin effekt på barnet har vi og andre på ADHD kurs fått erfare at det å fjerne brikkene som konsekvens er fint. Fordi vi så sjeldent kommer dit, siden barnet ikke ønsket selv og miste brikkene.

Poenget er jo også at barnet skal faktisk gjøre det vi ber barnet om å gjøre av plikter i hjemmet. Det er ikke slik at barna alltid skal rive ned gardiner og herje rundt omkring osv og fortjene at man skal få alt i hendene når man oppfører seg slik.

Tingen er at når vi gir barnet beskjed skal det gjøre det med en gang og ikke 15 minutter, 1 time, 2 timer, etterpå. Det skal skje med en gang.

Dette er også for å kontrollere impulsiviteten til barn med ADHD.

De gangene vi når rødt lys er faktisk barnet så umulig at det ender med timeout.

Endret 3. juni 2009 av Chakoya

[Gjest Gjest_mamma_*]

Hvis du ønsker en bok samboeren din kan lese vil jeg anbefale "Foreldrehjelpen" av Knut Halfdan Svendsen og Egil Launes. Det er de samme som hadde serien " I de beste familer" på TV. Denne boken har store deler av det samme innholdet som Webster-Stratton som andre viser til her. Personlig synes jeg Webster-Stratton er bedre, men den er litt tyngre å lese.

Foreldrehjelpen har derimot en litt humoristisk stil, er lett å lese, og fokuserer veldig mye på positiv forsterkning, som jo er det du ønsker her. Derfor tror jeg denne boken vil passe godt til samboeren din.

[Gjest Gjest]

@chakoya

Ja de vet helt sikkert hva de driver med, men det der er stikk motsatt av hva vi lærer i pmt.

Jeg reagerer mest på det at barnet får ett valg, men at han ikke får velge fritt. Da blir det helt feil å stille spørsmål. Hva er vitsen med valg, når barnet egentlig ikke får velge.

Men man må gjøre det som funker for sitt barn om det er den ene eller den andre metoden. Ingen er like.

Min eldste har diagnosen adhd og asperger syndrom. Her fungerer ikke belønningsskjema i det hele tatt. Ikke trenger han det egentlig heller. Men vi bruker dagtavle som er oppsatt etter hvordan han gjør ting, for at det skal bli forutsigbart og etter hans rigide levemønster.

Min yngste har foreløpig ingen diagnose, men det heller mot add. Han har i tillegg adferdsvansker. Språkbruk, vold og konflikter er det vi sliter mest med. Belønningsskjema her fungerer utmerket. Gutten er 7 år, men har evner på nivå med 14 årsalderen. Understimulering fra skolen kan være en medvirkende årsak til adferdsvanskene. I tillegg til dette er han meget sterkt medisinert for astma som også kan være en medvirkende årsak til uroligheten.

Jeg har selv adhd, oppdaget i voksen alder. Jeg har lært meg å leve med det, og valgte å ikke bruke medisiner etter medisinutprøving. Bivirkningene var værre enn "toppene".

Selv om både jeg og min eldste har adhd er vi utrolig forskjellige. Han fungerer best med medisiner, jeg uten. Eneste likheten mellom oss er behovet for forutsigbarhet. Men vi reagerer allikevel forskjellig på "overraskelser".

[Gjest rallar]

jeg har ikke barn selv - så her skal jeg ikke komme med noen råd, men jeg ser det diskuteres mye om hvilken premiering som er god.

er det ikke lurt å skille mellom hva som er nødvendig for barnets utvikling - og på hva som bare er "goder"?

lesing/synging/fysisk aktivitet/samvær med foreldre er jo helt nødvendig for at barn skal utvikle seg optimalt, og SPESIELT dersom de har atferdsproblemer/er veldig urolige av seg.

jeg tror man får mye mer ut av å opprettholde lesing(som jo er utrolig viktig for barna både ifht fag, men også evnen til å være kreativ og tenkende) uansett oppførsel.

så kan heller premieringen/konsekvensen være noe helt annet - eks ta bort favorittleker/spill/ e.l når de har oppført seg uvanlig dårlig - eller tilby noe som ikke innebærer aktiviteter som er nødvendig for utvikling.

om det er slik at et barn har atferdsproblemer, ser jo ikke de det samme som vi ser som dårlig/problematisk oppførsel.

de skjønner kanskje at å slå søsknene sine er feil/ødelegge ting/bråke veldig, men det er ikke sikkert de helt får noe ut av kjeft fordi de er treige med påkledning e.l.

eneste jeg tenker er at å påpeke/premiere/straffe absolutt alt uansett setter fokus på mikronivå - og det vet jeg iallefall at ikke engang jeg som voksen klarer å leve opp til.

tenk bare om vi skulle få påpekt alt ved vår atferd fra vi stod opp til frokost - når vi var på jobb - når vi var på trening, når vi kom hjem - og når vi skulle legge oss.

sier ikke at noen her gjør det - men jeg tror det er lett å gå i den fellen med egne barn når man er litt trøtt og lei.

[Gjest mor til gutt med adferdsvansker]

Å oppdra barn er vanskelig, å oppdra barn med adferdsvansker er vanskeligere.

Det blir mye negativt i en familie hvor man har barn med adferdsvansker. Det er stadige konflikter om små bagateller.

Jeg kan ikke snakke for alle andre som har barn med adferdsproblemer, men jeg kan snakke om hvordan vi opplever dette med vårt barn.

Mitt barn er veldig viljesterk. Han har store problemer med autoriteter og hater å bli fortalt hva han skal gjøre og når det skal gjøres. Men det sier seg selv at det går ikke at han bestemmer alt. Han kan ikke st opp når det passer ham, for han skal faktisk på skolen.

For oss startet det med små konflikter. Etter hvert eskalerte problemene og det var konflikter fra han slo opp øynene om morgenen til han lukket dem om kvelden. Jeg var sliten før jeg gikk på jobb, utslitt når jeg kom hjem fra jobb, og da kan man jo bare selv tenke seg hvordan kveldene var.

I begynnelsen prøvde vi å finne løsninger og finne ut hvor i oppdragelsen vi feilet, etter hvert kom det mange tårer over situasjonen og til slutt begynte jeg å utvikle ett hatforhold til mitt eget barn.

Jeg har bestandig lest for barnet mitt når han skal legge seg. Men når barnet stadig finner på "sprell", som å klappe igjen boka, putte fingrene i ørene og slå boka i ansiktet på meg, da oppleves alt som negativt og du gidder ikke mer.

Hos oss gikk dette så langt at jeg ble sykemeldt i nesten 1 år, først fullt sykemeldt og deretter gradert mens vi fikk hjelp til å ordne opp i problemene.

Barn med adferdsvansker har mange negative handlinger, og til slutt føler man at alt med barnet er negativt og man er inne i en ond sirkel. De får alt for mye kjeft og alt for lite ros. Og til slutt også altfor lite oppmerksomhet.

Hele familien holdt på å gå i oppløsning, og til slutt valgte vi å ta kontakt med barnevernet for å få ham plassert i fosterhjem. Det høres helt forferdelig ut, men virkeligheten er faktisk verre. Heldigvis så barnevernet situasjonen som den var, og vi ble hjulpet inn på noe som kalles pmto kurs. Det tok oss 11 mnd å fullføre kurset, men situasjonen hjemme ble drastisk endret.

I dag 2 år senere, har vi fortsatt ett barn med adferdsvansker, men vi har kontroll på det og har lært oss å hanskes med det på en helt annen måte.

Jeg må leve resten av livet med skyldfølelsen for at jeg nesten gav fra meg mitt eget barn.

[Mixelite]

Jeg har kanskje ikke noe i denne tråden å gjøre, for jeg synes ikke noe om denne typen "dressur" av barn. Dyden er sin egen belønning, heter det jo, og poenget med oss foreldre må da være at vi hjelper barna våre til å bli indrestyrte (altså oppføre seg "bra" ut fra egen motivasjon, ikke håp om premiering).

Vi benyttet denne metoden og belønningen var nødvendig motivasjon i starten, men etterhvert som barnet opplevde å få mye mer positiv tilbakemelding enn bare belønningen i seg selv, slo "indrestyringen" inn.

Nå har vi et barn som fungerer utmerket på et kosthold uten gluten og melk, så jeg har på en måte fortrengt det vonde som var, men jeg vil bare si det at man slett ikke skal være for fordømmende overfor bruk av denne metoden eller andres metoder før man har gått en mil i deres sko ;-)

[Mixelite]

Jeg må leve resten av livet med skyldfølelsen for at jeg nesten gav fra meg mitt eget barn.

Det synes jeg ikke du skal ha! Jeg synes du skal være stolt av at du bad om hjelp! Det førte jo til en løsning for dere!