Komplisert med eksdamer og (ste)barn. og kontakt

[Gjest Gjest]

Det er vanskelig å ikke fortelle noe, det er jo naturlig å snakke med min svigerfamilie. Jeg tenker ikke på at dette dermed kommer videre til min samboers eks.. men det føles veldig rart når hun tar opp ting med oss som vi ikke har sagt til henne.

Jeg vet at min samboers eks alltid kommer til å være der som moren til barna, og det er greit nok, det må jeg selvsagt akseptere. Men jeg syns ikke at jeg må akseptere at hun også skal være del av vår familie.

VI har alle barnebegivenheter totalt adskilt, fordi situasjonen har vært så vanskelig som den har vært (hun forsøkte blant annet å få han ærklert ikke i stand til å ta seg av barna, men at han skulle få se dem dersom han bare ville komme til henne. Dette er rimelig dramtatisk i retten.)

Jeg var nok litt usikker og muligens sjalu helt til å begynne med, fordi de delte dette med barn. Men jeg er ikke sjalu nå, men jeg har fryktelig mange vonde følelser knyttet til denne situasjonen som var så tøff. Det var jeg som satt igjen og stablet min samboer på beina når han gråt over å ikke få ha kontakt med barna, eller at foreldrene ikke respekterte han i forhold til situasjonen osv. Det var jeg som hjalp han til å klare å gjennomføre rettsak slik at han igjen fikk se barna sine, han var helt knust.

Jeg orker derfor ikke å måtte forholde meg til denne eksdamen mer enn at vi kan ha en god kommunikasjon rundt barna, og samvær, og at tonen mellom oss er såpass god at barna ikke skal føle at vi ikke er "venner".

Men jeg opplever nå at dette blir mye vanskeligere nå som (eks)svigerfamilien igjen involverer henne i livet vårt.

Det er ikke så hyggelig for meg å bare holde meg utenfor slike begivenheter, hvis min svigerfamilie og min samboer skal ha et så tett forhold til hans eks føler jeg de respekterer meg og min samboer så lite at jeg ikke ønsker å ha kontakt med dem.

Jeg ønsker så veldig å unngå at det skal gå slik, og at min samboer heller kunne tatt opp dette med sin familie før det blir værre.

Jeg syns det er på tide at vi får ro rundt oss til å legge dette bak oss, og etablere et trygt og greit forhold til min samboers eks, uten innblanding av annen familie, og at min svigerfamilie heller kan ha det fint sammen med oss og barna når de er hos oss.

Jo mer jeg leser hva du skriver,jo mer sikker er jeg at din sjalusi pirker i deg.

Du kan nekte,men man kvitter seg nok ikke med en slik sjalusi brått. Du skriver en plass at svigers har tråkket på deg, men her skriver du at det ikke er hyggelig for deg å holde deg unna begivenheter. Bestem deg! Hvem vil ha kontakt med noen som ikke har respekt for deg og tråkker på deg? Jo du, det letteste for deg er å ha kontroll, i tilfelle hun dukker opp?

Mye vondt kan skje i et brudd, noe som tydeligvis har skjedd hos din samboer og hans eks. Bånd ble brutt bla med svigerfam. Det blir vonde følelser. Man kommer til vett, og man prøver å komme over det. heldigvis, så kan voksne besinne seg. noe som har skjedd hos denne fam. Svigerfam har gjennopptatt kontakten med henne, noe du ikke aksepterer.

Du bruker jo alt for å forklare.bla ting hun tar opp med dere som dereikke har sagt. da får du si ifra at dette er ikke fortalt deg.

Du skriver samtidig at fam. ikke respekterer deg og samboer om de har sånn kontakt. Da vil du heller holde deg borte. Er det ikke du som ikke respekterer folk? du skriver jo tidligere at det ikke er noe problem for din samboer dette, men her skriver du at det ikke respekteres...bestem deg.

Det er du som har et problem.Og det bør du gjøre noe med.

Hans eks vil da lltid være en del av svigers og søsken. De er da besteforeldre og tanter,onkler.

her hos oss er xer fortssatt i kontakt med div familier. Ingen har blandet seg med dette. Jo en, og det er min manns nye samboer pga sjalusi. Noe jeg hadde forståelse for. Hun kunne ikke skjønne vitsen med at han hadde kontakt med mine søsken,foreldre osv. han har jo ikke vert gift med de,og vi har aldri blandet vårt liv og problemer inn til de.

Vær glad det er kontakt. jobb med deg selv...

hva x har gjort ,sagt er uvedkommende saken,men tydeligvis at hun ikke var ferdig med han den gangen. Sterke følelser vet du, så jeg forstår deg og din sjalusi,men hjelp til det finns.

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke hvor mange kameler folk mener man skal svelge når man er "andrekone", men jeg synes at når man har tygd unna flokk etter flokk, så bør man kanskje ha en viss forståelse for at man også må ta hensyn til seg selv og sine følelser?

jeg hadde nok heller ikke syntes denne konstellasjonen hadde vært det beste, og man får en beskyttelsestrang for å verne om sin egen familie. Og mannens ex er jo tross alt ikke deres nærmeste nå. Jeg anser ikke min manns ex som en av våre nærmeste iallfall, og vi er gode venner som kan slarve over en kaffekopp uten problemer. Vi har få vonde opplevelser, og de konfliktene vi har hatt har vi ordnet opp i.

Men jeg kjenner likevel at dette hadde blitt for mye selv for meg... og jeg kan godta MYE.

Likevel - det ser ut som at du står alene i kampen, og da må du velge, så vanskelig det enn er. Men jeg hadde nok prioritert vår kjernefamilie i ferier o.l. siden svigerfamilien ordner seg gjennom kontakt med ungene via exen. husk at det er ditt og din manns forhold som er det viktigste å bevare:)

Lykke til!

[Gjest TS]

Har du truffet din samboers ex TS? Snakket med henne? Blitt kjent med henne? Det virker nesten som om du ikke har møtt henne, kanskje du faktisk liker dama? Jeg forstår godt at situasjonen er vanskelig, men for barnas skyld er det vel mulig å prøve i hvert fall en gang? Trenger ikke starte med julaften, men f.eks en bursdag eller noe sånt. Det kan jo tenkes at dere alle faktisk trives sammen? Jeg mener i hvert fall at man må prøve minst en gang før man bestemmer seg for at ting ikke fungerer.

Selvsagt har jeg truffet henne. Jeg truffet henne i forbindelse med overleveringer hver uke/annenhver uke, alt etter hvordan vi har fått mulighet til å ha samvær med barna. Jeg klarer nå greit å forholde meg til å treffe henne slik, vi smiler og hilser på hverandre, avtaler/småprater litt ved overleveringer, og tøyser litt barna. Både hennes nye samboer og jeg har alltid vært med på disse overleveringene, det har vært støtte for alle tror jeg, og gjort situasjonen mindre anspent, siden min samboer og eksen hadde veldig store problemer med å treffe hverandre og snakke med hverandre. Så dette funker fint nå. Men like henne? Jeg respekterer henne i den grad at jeg ser hun er flink med barna nå, og at hun nå stort sett overholder avtaler. Men jeg klarer nok aldri å få noe varmere følelser for en person som har voldt oss så mye vondt, og hun lot mye gå utover barna første åra.

Jeg syns da virkelig at jeg har prøvd MYE mer enn minst en gang før jeg "bestemmer" meg for at ting fungerer. Jeg tror ikke den som skriver slikt skjønner hvor tøft det er å bli nektet samvær, få samvær sabotert, løgner i rettslige dokumenter, få forsøkt pappa som uegnet som foreldre, osv osv. Det er ikke noe man bare legger bort, for så å bli venner.

Vi må ha et greit forhold med god kommunikasjon, det er viktig for barna, men utover det gjør vi best i å begrense kontakten til et minimum, for å unngå vanskelige situasjoner som går utover barna.

Det er godt å se at det finnes noen mennesker der ute som har en viss forståelse for at dette er vanskelig. Det er utrolig mange kompliserte forhold, og jeg har også lurt på hvorfor alle sier at man skal svelge kamel på kamel.. Jo, man må nok tåle ganske mye, men man må da få lov til å sette noen grenser også, man er ikke i stand til å godta alt, selv om man velger et forhold med barn fra før.

Jeg er utrolig sliten nå. Jeg sover dårlig, spiser og drikker dårlig, har problemer med å fokusere på jobb, og føler meg helt tom. Jeg har nok kommet til et punkt hvor det er tomt for overskudd til å "svelge kameler" for øyeblikket. Jeg er livredd for hvordan dette kommer til å påvirke mine følelser til alle rundt meg. Jeg er bekymret for forholdet til samboeren min. Mest av alt er jeg bekymret for hvordan min tristhet går utover den lille babyen vår.

Jeg skulle ønske jeg klarte å løse dette ved å la være å føle som jeg gjør, men jeg klarer ikke for øyeblikket å se hvordan.

Sannsynligvis blir det nok til at jeg bare må legge dette i skuffen med kameler, og så ha det vondt inni meg, slik jeg har gjort så mange ganger før. Jeg føler det blir veldig drastisk om jeg skal gå fra samboeren min på grunn av dette. Men det sliter på forholdet, så en gang kan det bli for mye. Jeg syns forholdet vårt fortjener at jeg sier fra på forhånd, for jeg ser at dette er ødeleggende, og det er nå vi har mulighet til å jobbe for at det ikke skal ødelegge forholdet vårt, ikke etter grensen er nådd for lengst. Men, jeg klarer det ikke alene. Selv om det er jeg som sliter med å takle disse tingene, går det utover mer, og dermed er det et problem i forholdet, som begge må være med for å løse hvis det skal gå.

[Gjest tja]

Du har en baby og det er slitsomt i perioder, og når du i tillegg har problemer som du skriver rundt familien er det ekstra slitsomt. Men husk at når man er sliten har man lett for å svartmale ting.

Fokuser på det negative, og du kommer ikke videre. Det er lett å si, men vær glad for at det verste er lagt bak dere? Nå har mannen din samvær.

Det som har vært må du legge bak deg.

Det er ingen som krever at du gjør det i dag, men med tiden kan det hende at du strekker ut en hånd og ber henne inn på en kopp kaffe når barna hentes/bringes? Om du ikke gjør det, kan du i alle fall heve hodet og møte opp når det er felles familiesammenkomster?

Din svigerfamilie (hans foreldre) har kanskje kontakt med henne for å selv kunne se at barnet har det bra, og kanskje er de klar over at i et samlivsbrudd har begge parter feil og opptrer dermed som voksne pga barnet. De hever seg kanskje over alle smålige krangler og feider for barnets skyld og velger ikke side.

Men de er jo i en annen situasjon enn deg. Men du er egentlig i nesten lik situasjon i og med at du er sammen med barnets far.

Kanskje hun var voldsomt sjalu når han ble sammen med deg? Det kan tyde på det pga hennes oppførsel. Men alle kommer over en eks, og sikkert hun også. Tror ikke hun er et unntak.

Mine barns far og jeg måtte ha advokat for å få til en samværsavtale, men kontakten mellom besteforeldrene fra begge var den samme. De hevet seg over våre konflikter, og tenkte mest på barnet og ikke på hvem av oss to voksne som hadde mest rett eller gjorde mest feil. Og jeg var heller ikke så veldig god. Jeg flyttet mange mil og oppga ingen adresse til han. Men han hadde telefonnummeret mitt. Det er en lang historie, men jeg flyttet tilbake og vi er venner i dag.

Lykke til, ts. I dag er det kanskje vanskelig å se noen løsning hvis din samboer og hans konflikter med eksen har slitt på deg, men det kommer bedre dager.

[Gjest Gjest]

Mi meining er at eks er eks også for familiene. Det er ingen grunn til at familiene skal ha kontakt etter ei skillsmisse. Besteforeldre, tanter og onkler kan ha kontakt med barna gjennom sønn/datter- bror/søster. Det er den beste løsninga for alle parter. EKSER HAR INGENTING I FAMILISELSKAP Å GJERE ,BARNA KAN KOMME UTEN EKS. Det er aldri hyggelig i slike selskap der alle skal gå og passe seg for kva dei seier.Dei fleste klarer best å få til eit samarbeid når dei ikkje har familier som blander seg inn i samvær. Lykke til.

[Nala]

Det beste du kan gjøre, både for deg og dine, er å svelge denne kamelen. Finn en måte å takle det på. Hev deg over det.

Også i vår familie opplever vi at noen ønsker å styre hvem vi skal ha kontakt med. Mannens onkel og kona hans gjennom mange år gikk fra hverandre fra noen år siden. Mannens onkel får nå hetta fordi mange i familien fortsatt har kontakt med eksen hans. Men dette er ei dame familien har kjent i mange år og som vi er glad i. Vi har for eksempel valgt henne som fadder for yngstedattera vår, noe som ikke falt i smak hos onkelen. Men vet du, det driter jeg i. Ingen dikterer hvem jeg skal ha kontakt med! Og jeg syns det er ekstremt barnslig når onkelen forut for bursdager for eksempel sender melding og spør om eksen kommer. Nå hender det hun skygger banen da, bare for å unngå trøbbel. Men jeg skulle ønske hun ikke gjorde det. En hel familie kan ikke avskrive et menneske bare fordi et forhold brister.

Nå er ikke vår situasjon som din. Det ser jeg. Men det kan likevel sammenlignes. Poenget er at du ikke kan styre hvilken relasjon andre skal ha til din samboers eks. Så blir det opp til deg hvordan du ønsker å takle det.

[Gjest Gjest]

Mi meining er at eks er eks også for familiene. Det er ingen grunn til at familiene skal ha kontakt etter ei skillsmisse. Besteforeldre, tanter og onkler kan ha kontakt med barna gjennom sønn/datter- bror/søster. Det er den beste løsninga for alle parter. EKSER HAR INGENTING I FAMILISELSKAP Å GJERE ,BARNA KAN KOMME UTEN EKS. Det er aldri hyggelig i slike selskap der alle skal gå og passe seg for kva dei seier.Dei fleste klarer best å få til eit samarbeid når dei ikkje har familier som blander seg inn i samvær. Lykke til.

Hvilken verden lever du i? klipper man av alle bånd i din fam etter et brudd?

jeg og mine svigerinner har hatt vennskap siden ungdomstiden,ingen av de brøt med meg pga jeg ble skilt fra ders bror. De har også god kontakt med hans nye kone. Jeg hadde like god kontakt med svigers etter bruddet. Det ble ikke så hyppig besøk siden jeg flyttet. Min x har god kontakt med min mor og søsken.

Det er utenkelig å hive noen ut i kulden etter et brudd. Det er to i et ekteskap,hele fam skal ikke være brydd med det.

Når det gjelder famselskap,så er jeg ikke der på julaften for å si det sånn. Det er noe som heter takt og tone her. jeg vet jeg kan sette nykona i forlegenhet ved å alltid være der i selskaper. Er det bursdager,eller store dager,så drar jeg dagen etterpå når det ernaboer eller venninner av svigers på besøk.

Vi var i bryllup til hans minstesøster. jeg vet nykona ikke ville gå pga meg.

Hun ble spurt om jeg hadde gjort henne noe,men det var kun sjalusi fra hennes side,noe som er forståelig.

jeg pratet med henne og sa ifra at hun har ingenting å frykte. Hun er noe sjalu med tanke på meg og svigers. Vi har hatt god kontakt og opplevd mye . De har kjent meg fra jeg var 16,og nå er jeg 38. Dette vil jevne seg ut...hun må bare få noen år sammen med de hun også.

[Gjest ts]

Hvilken verden lever du i? klipper man av alle bånd i din fam etter et brudd?

jeg og mine svigerinner har hatt vennskap siden ungdomstiden,ingen av de brøt med meg pga jeg ble skilt fra ders bror.

Jeg mener at det er mest naturlig å kutte bånd til ekser, fordi det gjør situasjonen ofte enklere å håndtere for de som er oppe i den, og jeg mener det må man få lov til i fred for alle slektninger. Men deres situasjon er veldig ulik min.

I min situasjon har ikke svigerfamilien min kjent min samboers eks, som nevnt hadde de møtt hverandre 2-3 ganger. De var altså på ingen måte venner og glade i hverandre før jeg kom inn i bildet.. så hvorfor skal de da ta opp den kontakten i ettertid?

Min samboer var heller ikke gift.

[Gjest TS]

Mi meining er at eks er eks også for familiene. Det er ingen grunn til at familiene skal ha kontakt etter ei skillsmisse. Besteforeldre, tanter og onkler kan ha kontakt med barna gjennom sønn/datter- bror/søster. Det er den beste løsninga for alle parter. EKSER HAR INGENTING I FAMILISELSKAP Å GJERE ,BARNA KAN KOMME UTEN EKS. Det er aldri hyggelig i slike selskap der alle skal gå og passe seg for kva dei seier.Dei fleste klarer best å få til eit samarbeid når dei ikkje har familier som blander seg inn i samvær. Lykke til.

Tusen takk. Det oppsummerer vel det jeg føler.. Godt å vite at noen andre her i verden også ser det slik.