Komplisert med eksdamer og (ste)barn. og kontakt

[Gjest Gjest]

Jeg har kommet i en situasjon som jeg syns er veldig vanskelig. Jeg er stemor. Min samboer har hatt et veldig vanskelig forhold til sin eks, hvor han blant annet ikke fikk treffe egne barn. Jeg møtte han når barna var veldig små, (men lenge etter brudd mellom samboer og eks) (og var sammen med han hele prosessen med rettsak og advokater og full pakke (jeg var ikke med i retten osv, men var involvert gjennom han.)

Dette var en veldig tøff tid for oss, og tidvis gikk det også litt ut over vårt forhold, fordi det ble så vanskelig for alle parter.

Vi hadde veldig begrenset kontakt med barna denne første tiden. Samtidig har samboeren min en bror og samboer. Denne samboeren tok opp kontakten med min samboers ex, (de kjente ikke hverandre fra før), og holdt kontakten og besøkte hverandre, til tross for at jeg da var en del av familien, og at jeg ikke fikk se barna. Etterhvert fikk jo ikke han heller se barna. Samtidig med dette fortsatte samboeren til broren å ha kontakt med denne eksen. Til slutt sa vi fra om at vi ikke syns det var greit, fordi vi ikke ville at min samboers eks skulle være involvert i vår familie, utenom at hun selvsagt er moren til barna.

Kontakten mellom dem opphørte stort sett da.

Men, så har broren til min samboer og denne svigerinnen min skilt lag, og da har disse to tatt opp igjen kontakten. De feirer blant annet høytider sammen, og drar på reiser sammen. Dette har vi fått vite gjennom min samboers eks, og broren hans og hans ekssamboer har aldri sagt noe om dette til oss, så det er nesten tilfeldig at vi har fått vite dette.

Broren og hans ekssamboer har veldig tett kontakt, slik at vi er fortsatt ganske involvert med brorens eks vi også. Jeg er nå redd for å møte min samboers eks i familiesammenhenger, og gruer meg til disse. I tillegg flyter det tydeligvis jevnlig informasjon om oss via brorens eks, til min samboers eks. Det syns jeg heller ikke er noe hyggelig, da vi gjerne heller vil ha denne kommunikasjonen direkte med min samboers eks.

Min samboer mener dette er helt i orden, og at dersom jeg synes dette er vanskelig er det mitt problem, han har ikke forståelse for at jeg syns det er vanskelig.

Det ligger mye vonde følelser i dette for meg, hvor hans familie tidlige tråkket over mine/min samboers grenser ved å blant annet holde kontakt med hans eks, og besøke henne uten meg/oss.

Jeg er utrolig såret både av hans familie, og av min samboer.

Jeg ønsker meg at han skal støtte meg, og vise forståelse for at jeg sliter med dette, og jeg ønsker også at han skal ta en prat med sin familie og forklare at vi synes dette er ugreit, og at vi ikke vil være tilstede dersom hans eks blir involvert i familiebegivenheter.

Jeg vet vi ikke kan styre hva disse eksene gjør, men jeg skulle ønske at han og hans familie iallfall tar avstand fra dette, og prioriterer kontakt med oss i stedet for med eksen.

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre nå, jeg er så sint og såret av min samboer, og dette blir vi visst ikke enige om. Det fører til at jeg føler sinne mot både han og hans familie, og gjør også at jeg ikke klarer å jobbe videre med å bidra til å få til et godt forhold til min samboers eks, på tross av alt. Dette går i utgangspunktet mye bedre nå, men når dette skjer merker jeg at det ødelegger mye desverre.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette, og hvordan jeg skal forholde meg til at min samboer ikke støtter meg eller viser noe forståelse for dette.

[ViljaH]

Jeg skjønner at det er sårt, men du kan ikke være så egoistisk at du nekter din manns foreldre kontakt med sine barnebarn. Det er ikke deres feil heller at ting er som de er. De prøver kanskje bare å gjøre det beste ut av situasjonen.

Jeg skjønner ikke helt hvordan din samboers eks kan nekte din samboer helt å ha kontakt med barna, det har hun da ingen rett til. Det burde han ta tak i mot rette myndighet.

[Gjest Gjest]

Jeg har kommet i en situasjon som jeg syns er veldig vanskelig. Jeg er stemor. Min samboer har hatt et veldig vanskelig forhold til sin eks, hvor han blant annet ikke fikk treffe egne barn. Jeg møtte han når barna var veldig små, (men lenge etter brudd mellom samboer og eks) (og var sammen med han hele prosessen med rettsak og advokater og full pakke (jeg var ikke med i retten osv, men var involvert gjennom han.)

Dette var en veldig tøff tid for oss, og tidvis gikk det også litt ut over vårt forhold, fordi det ble så vanskelig for alle parter.

Vi hadde veldig begrenset kontakt med barna denne første tiden. Samtidig har samboeren min en bror og samboer. Denne samboeren tok opp kontakten med min samboers ex, (de kjente ikke hverandre fra før), og holdt kontakten og besøkte hverandre, til tross for at jeg da var en del av familien, og at jeg ikke fikk se barna. Etterhvert fikk jo ikke han heller se barna. Samtidig med dette fortsatte samboeren til broren å ha kontakt med denne eksen. Til slutt sa vi fra om at vi ikke syns det var greit, fordi vi ikke ville at min samboers eks skulle være involvert i vår familie, utenom at hun selvsagt er moren til barna.

Kontakten mellom dem opphørte stort sett da.

Men, så har broren til min samboer og denne svigerinnen min skilt lag, og da har disse to tatt opp igjen kontakten. De feirer blant annet høytider sammen, og drar på reiser sammen. Dette har vi fått vite gjennom min samboers eks, og broren hans og hans ekssamboer har aldri sagt noe om dette til oss, så det er nesten tilfeldig at vi har fått vite dette.

Broren og hans ekssamboer har veldig tett kontakt, slik at vi er fortsatt ganske involvert med brorens eks vi også. Jeg er nå redd for å møte min samboers eks i familiesammenhenger, og gruer meg til disse. I tillegg flyter det tydeligvis jevnlig informasjon om oss via brorens eks, til min samboers eks. Det syns jeg heller ikke er noe hyggelig, da vi gjerne heller vil ha denne kommunikasjonen direkte med min samboers eks.

Min samboer mener dette er helt i orden, og at dersom jeg synes dette er vanskelig er det mitt problem, han har ikke forståelse for at jeg syns det er vanskelig.

Det ligger mye vonde følelser i dette for meg, hvor hans familie tidlige tråkket over mine/min samboers grenser ved å blant annet holde kontakt med hans eks, og besøke henne uten meg/oss.

Jeg er utrolig såret både av hans familie, og av min samboer.

Jeg ønsker meg at han skal støtte meg, og vise forståelse for at jeg sliter med dette, og jeg ønsker også at han skal ta en prat med sin familie og forklare at vi synes dette er ugreit, og at vi ikke vil være tilstede dersom hans eks blir involvert i familiebegivenheter.

Jeg vet vi ikke kan styre hva disse eksene gjør, men jeg skulle ønske at han og hans familie iallfall tar avstand fra dette, og prioriterer kontakt med oss i stedet for med eksen.

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre nå, jeg er så sint og såret av min samboer, og dette blir vi visst ikke enige om. Det fører til at jeg føler sinne mot både han og hans familie, og gjør også at jeg ikke klarer å jobbe videre med å bidra til å få til et godt forhold til min samboers eks, på tross av alt. Dette går i utgangspunktet mye bedre nå, men når dette skjer merker jeg at det ødelegger mye desverre.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette, og hvordan jeg skal forholde meg til at min samboer ikke støtter meg eller viser noe forståelse for dette.

Hva er du redd for?

Om din samboer synes at dette er greit,så må det være greit for deg også.

Hvem fam.ønsker å ha kontakt med,har du ikke noe med. Det får være måte på til styring av folk.

At det flyter info om dere, velger dere stort sett selv. la vær å fortell noe.

Dette gjelder din samboers eks, det kan ha skjedd mye der som kansje ikke samboer har villet dele med deg. Vel, noen bruker barna,og nekter far samvær i kampen. mange ganger skyldes det sterke følelser.

De har barn sammen, det viste du. At det blir kamp og slitsomt, det vet vi.

Jeg ser ingen grunn til å gi deg medhold.

Syns det er kjempefint at man har kontakt i fam. tross skillsmisser. Ingen ting er bedre i forhold til barna

trøsten er at vonde føleslser mellom ektefeller blekner med tiden.

Om du føler deg tråkket på og er redd for å treffe henne i famsammenhenger,så velger du selv. Du må ikke møte opp i slike sammenheng,men da får du være ærlig å si i fra til fam: dere hr tråkket og såret meg så dypt, at jeg velger å være hjemme.

Så lenge din sambo ikke har problemer,så har han komt langt i prosessen.

Husk,denne kvinnen vil være en del av livet hans,resten av livet igjennom barna.

De vil altid ha noe felles: barn,barnebarn,store dager,fam.

jeg tror ikke at det bare er at du er såret.....kan det være litt sjalusji her?

[Gjest Gjest]

Etter rettsaken har vi barna annenhver helg.

Jeg nekter ikke min manns familie å ha kontakt med barnebarna. De treffer barna ca hver gang vi har dem, 1-2 ganger per mnd, selv om de bor langt unna, så det er jo ganske mye. Jeg syns det er helt topp at svigerfamilien har god kontakt med barna, og vi legger opp til dette hele tiden, bruker for eksempel stort sett alle feriene våre til å reise med barna til familien, i stedet for å reise bort, i tillegg til at de er veldig ofte sammen med oss under samvær/eller at de får ha barna uten oss voksne. Men vi ønsker at denne kontakten skal gå gjennom oss, og ikke via eksen.

[Gjest nobilian]

Etter rettsaken har vi barna annenhver helg.

Jeg nekter ikke min manns familie å ha kontakt med barnebarna. De treffer barna ca hver gang vi har dem, 1-2 ganger per mnd, selv om de bor langt unna, så det er jo ganske mye. Jeg syns det er helt topp at svigerfamilien har god kontakt med barna, og vi legger opp til dette hele tiden, bruker for eksempel stort sett alle feriene våre til å reise med barna til familien, i stedet for å reise bort, i tillegg til at de er veldig ofte sammen med oss under samvær/eller at de får ha barna uten oss voksne. Men vi ønsker at denne kontakten skal gå gjennom oss, og ikke via eksen.

***

Er det ikke du som ønsker det? Synes du sa at samboeren din ikke ser problemet?

[Gjest TS]

Hva er du redd for?

Om din samboer synes at dette er greit,så må det være greit for deg også.

Hvem fam.ønsker å ha kontakt med,har du ikke noe med. Det får være måte på til styring av folk.

At det flyter info om dere, velger dere stort sett selv. la vær å fortell noe.

Dette gjelder din samboers eks, det kan ha skjedd mye der som kansje ikke samboer har villet dele med deg. Vel, noen bruker barna,og nekter far samvær i kampen. mange ganger skyldes det sterke følelser.

De har barn sammen, det viste du. At det blir kamp og slitsomt, det vet vi.

Jeg ser ingen grunn til å gi deg medhold.

Syns det er kjempefint at man har kontakt i fam. tross skillsmisser. Ingen ting er bedre i forhold til barna

trøsten er at vonde føleslser mellom ektefeller blekner med tiden.

Om du føler deg tråkket på og er redd for å treffe henne i famsammenhenger,så velger du selv. Du må ikke møte opp i slike sammenheng,men da får du være ærlig å si i fra til fam: dere hr tråkket og såret meg så dypt, at jeg velger å være hjemme.

Så lenge din sambo ikke har problemer,så har han komt langt i prosessen.

Husk,denne kvinnen vil være en del av livet hans,resten av livet igjennom barna.

De vil altid ha noe felles: barn,barnebarn,store dager,fam.

jeg tror ikke at det bare er at du er såret.....kan det være litt sjalusji her?

Det er vanskelig å ikke fortelle noe, det er jo naturlig å snakke med min svigerfamilie. Jeg tenker ikke på at dette dermed kommer videre til min samboers eks.. men det føles veldig rart når hun tar opp ting med oss som vi ikke har sagt til henne.

Jeg vet at min samboers eks alltid kommer til å være der som moren til barna, og det er greit nok, det må jeg selvsagt akseptere. Men jeg syns ikke at jeg må akseptere at hun også skal være del av vår familie.

VI har alle barnebegivenheter totalt adskilt, fordi situasjonen har vært så vanskelig som den har vært (hun forsøkte blant annet å få han ærklert ikke i stand til å ta seg av barna, men at han skulle få se dem dersom han bare ville komme til henne. Dette er rimelig dramtatisk i retten.)

Jeg var nok litt usikker og muligens sjalu helt til å begynne med, fordi de delte dette med barn. Men jeg er ikke sjalu nå, men jeg har fryktelig mange vonde følelser knyttet til denne situasjonen som var så tøff. Det var jeg som satt igjen og stablet min samboer på beina når han gråt over å ikke få ha kontakt med barna, eller at foreldrene ikke respekterte han i forhold til situasjonen osv. Det var jeg som hjalp han til å klare å gjennomføre rettsak slik at han igjen fikk se barna sine, han var helt knust.

Jeg orker derfor ikke å måtte forholde meg til denne eksdamen mer enn at vi kan ha en god kommunikasjon rundt barna, og samvær, og at tonen mellom oss er såpass god at barna ikke skal føle at vi ikke er "venner".

Men jeg opplever nå at dette blir mye vanskeligere nå som (eks)svigerfamilien igjen involverer henne i livet vårt.

Det er ikke så hyggelig for meg å bare holde meg utenfor slike begivenheter, hvis min svigerfamilie og min samboer skal ha et så tett forhold til hans eks føler jeg de respekterer meg og min samboer så lite at jeg ikke ønsker å ha kontakt med dem.

Jeg ønsker så veldig å unngå at det skal gå slik, og at min samboer heller kunne tatt opp dette med sin familie før det blir værre.

Jeg syns det er på tide at vi får ro rundt oss til å legge dette bak oss, og etablere et trygt og greit forhold til min samboers eks, uten innblanding av annen familie, og at min svigerfamilie heller kan ha det fint sammen med oss og barna når de er hos oss.

[Gjest Gjest]

Etter rettsaken har vi barna annenhver helg.

Jeg nekter ikke min manns familie å ha kontakt med barnebarna. De treffer barna ca hver gang vi har dem, 1-2 ganger per mnd, selv om de bor langt unna, så det er jo ganske mye. Jeg syns det er helt topp at svigerfamilien har god kontakt med barna, og vi legger opp til dette hele tiden, bruker for eksempel stort sett alle feriene våre til å reise med barna til familien, i stedet for å reise bort, i tillegg til at de er veldig ofte sammen med oss under samvær/eller at de får ha barna uten oss voksne. Men vi ønsker at denne kontakten skal gå gjennom oss, og ikke via eksen.

Her sier du VI..men alt du har skrevet tidligere går på deg. Det er DU som vil det.

Hvorfor kan ikke dere "nye" innse at når dere treffer en med tidligere familie, så vil denne alltid være der i en eller annen form.

Jeg er selv begge deler, altså både eks og samboer med en som har en eks. Vi har aldri hatt noen problemer noen vei fordi det handler om å tenke litt lenger enn nesa rekker. Ungene først... dessuten må vel din nåværende svigerfamilie få lov til å ha kontakt med sin tidligere svigerdatter om de ønsker det. Min svigermor har fortsatt kontakt med sin tidligere svigerdatter. Skulle jeg nekte henne det? Da tror jeg at jeg hadde fått passet mitt påskrevet ja, både av samboer og svigermor!! og det kunne heller ikke falt meg inn å gjøre!!

[Gjest TS]

***

Er det ikke du som ønsker det? Synes du sa at samboeren din ikke ser problemet?

I utgangspunktet er det jeg som syns det er vanskelig med denne kontakten nå. Men min samboer har hele tiden sagt at han syns kontakten skal gå via oss, så det mener han også, og han sa fra om dette tidlig til sin familie. Det ble mer og mindre tatt hensyn til..

Men han mener det ikke er et tema nå som dette gjelder to ekser, og at det da ikke er noe vits i å ta det opp med sin familie heller.

Han kvier seg vel egentlig for å måtte ta opp vanskelige ting rundt dette, fordi det har vært så mye vanskelig så langt.. så han håper bare ting skal gå seg til.

[Gjest Gjest]

Det er rett og slett ikke så enkelt som å si at du ikke ønsker henne som en del av familien. Hun er en del av din samboers barns familie, og dermed en del av deres familie også. Enten dere vil det eller ikke. Dette har helt sikkert vært vanskelig for besteforeldrene også, og de kan ha behov for å ha kontakt med henne. Det kan dere rett og slett ikke legge dere opp i, og det har ingenting med respekt for dere å gjøre, eller mangel på sådan. Dere må respektere at de er voksne mennesker som gjør egne valg, og kan ikke pålegge dem samme begrensninger som dere selv ønsker.

Men det betyr ikke at ikke jeg skjønenr at situasjonen er sår for dere. Men det beste for barna nå er om stridsøksene begraves, og det er vel det besteforeldrene er i ferd med å gjøre. Her må dere som voksne sette deres behov til side og se på hva som gagner barna.

[Gjest TS]

Ungene først... dessuten må vel din nåværende svigerfamilie få lov til å ha kontakt med sin tidligere svigerdatter om de ønsker det. Min svigermor har fortsatt kontakt med sin tidligere svigerdatter. Skulle jeg nekte henne det? Da tror jeg at jeg hadde fått passet mitt påskrevet ja, både av samboer og svigermor!! og det kunne heller ikke falt meg inn å gjøre!!

Ja, det syns jeg faktisk at vi bør kunne forvente i vår situasjon. Hans foreldre og søsken kjente knapt moren til barna før det var slutt mellom dem (de hadde møttes 2-3 ganger totalt.) Og med tanke på hvordan eksen oppførte seg og nektet kontakt osv synes jeg det er helt på sin plass at de tar avstand fra noen som behandler sin sønn og hans samboer på en slik måte.

[Gjest TS]

Enten dere vil det eller ikke. Dette har helt sikkert vært vanskelig for besteforeldrene også, og de kan ha behov for å ha kontakt med henne.

Hvorfor skal de ha behov for det når de får treffe barna så mye de ønsker når de er hos oss?

Nå er det uansett ikke de som presser på for å ha kontakt med eksen, men borens ekskone som involverer alle sammen i alle mulige tilstelninger. Jeg tror faktisk besteforeldrene er mer enn fornøyde med kontakten med barnebarna nå.

Det føltes uansett ganske fælt at andre enn pappaen skulle få treffe barna når han ikke fikk det.. er det så rart å forstå?

Han var og er en god pappa, eneste grunnen hennes var at hun ønsket at han skulle være sammen med henne, da var alt ok.. men hvis han ikke ville det så fikk han heller ikke se barna.

[Gjest ged]

selv om jeg kan forstå at du synes situasjonen er ubehagelig - så er du faktisk med på å opprettholde konflikten.

det var litt vanskelig å tyde - men jeg forstår at det er brorens ekskjæreste og din samboers ekskjæreste som holder kontakt?

hva så?

hva de velger å konversere om, hva de velge rå gjøre - det har egentlig ikke noen av dere andre noe med.......

igjen: skjønner situasjonen, men synes du legger alt for mye mening i dette - og det skaper mer konflikt enn det skaper ro.

kanskje du burde benytte anledningen til å se innover i deg selv: skal du virkelig la denne situasjonen gå så mye innpå deg, og skal du bidra til enda mer konflikt?

hvis ja, så er du ikke noe "bedre" enn de andre konfliktskaperne i denne situasjonen.

[Gjest TS]

selv om jeg kan forstå at du synes situasjonen er ubehagelig - så er du faktisk med på å opprettholde konflikten.

det var litt vanskelig å tyde - men jeg forstår at det er brorens ekskjæreste og din samboers ekskjæreste som holder kontakt?

hva så?

hva de velger å konversere om, hva de velge rå gjøre - det har egentlig ikke noen av dere andre noe med.......

igjen: skjønner situasjonen, men synes du legger alt for mye mening i dette - og det skaper mer konflikt enn det skaper ro.

kanskje du burde benytte anledningen til å se innover i deg selv: skal du virkelig la denne situasjonen gå så mye innpå deg, og skal du bidra til enda mer konflikt?

hvis ja, så er du ikke noe "bedre" enn de andre konfliktskaperne i denne situasjonen.

Problemet er at broren og hans eks har så mye kontakt, at alle familiebegivenheter og høytider feires hos hans eks, sammen med vår familie, og hans eks "påtvinger" derfor kontakten mellom min samboers eks og oss andre når de har tett kontakt. Vi kan selvsagt la være å være med på dette, men det betyr at vi ikke får deltatt i begivenheter til våre tante/onkel barn.

Jeg vet jeg ikke er noe "bedre", på den måten at jeg vet at jeg sliter med å takle dette. Men vi hadde hatt det mye mindre konfliktfyllt dersom ikke dette kommer opp som tema hele tiden.. det blir stadig noe av det jeg er redd for, noe jeg gruer meg til, en del av samtalen, og fører fort til vonde følelser og krangling mellom meg og min samboer.

Jeg ønsker å skjermes mot å ha enda mer med denne eksen å gjøre enn jeg har nå, jeg syns det er rikelig nok. Jeg kjenner at det er litt grenser for hva jeg orker å takle over mange år.

Det er ganske viktig, for dersom forholdet vårt ødelegges av dette går det ut over felles barn.. og det ønsker jeg iallfall ikke.. Det er nok delte familier i min svigerfamilie allerede.

[Gjest Gjest]

Jeg ser at du ikke tar til deg særlig av kritikken som kommer her og forsvarer ditt standpunkt til beinet. Da skjønner jeg ikke hvorfor du spør om råd. De fleste her synes dette er en kamel du må svelge, til tross for at det er vanskelig. Alle skjønner at det er vanskelig, men likevel bør det gjøres for barnas skyld. Om det blir for vanskelgi for deg bør du vurdere forholdet til faren, men ikke skyld på eksen eller familien til barnas far. Det er faktisk ditt problem at du ikke takler denne situasjonen.

[Gjest Gjest]

Jeg må bare spørre for jeg får ikke helt tak i dette. Er det slik at dere har familiesammenkomster med ekskonen til mannen din tilstede??

[Gjest TS]

Ja, det er mitt problem at jeg ikke takler dette. Men jeg har forsøkt så godt jeg kan å takle så mye som mulig rundt alt som har skjedd, og føler at nå er det på grensen til hva jeg orker å forholde meg til.

Det har vært bedre en god stund, fordi vi har fått ro over samværene, og det har gått fra å være null kontakt, til retsslig kontakt, til skriftlig kontakt, og nå til at vi har en kommunikasjon skriftlig, på sms og muntlig når vi trenger det i forhold til samvær med barna. En veldig god utvikling heldigvis.

Men det er dette som nå blir vanskeligere føler jeg, fordi dette bringer opp igjen så mange vanskelige følelser. Det ødelegger den positive utviklingen.

Desverre går dette ikke bare utover meg hvis jeg ikke takler det, men også over vår felles baby og forholdet mitt til samboer. Vi ventet i flere år med å få felles barn, fordi vi ville være sikre på at vi klarte å håndtere denne familiesituasjonen, og det har altså gått bra så langt, men nå begynner det å bli vanskelig synes jeg.

Det er ikke bare og bare for meg å stikke fra situasjonen da. Jeg ønsker i stedet at vi kan finne en måte å omgås hverandre på i familien som også fungerer for oss/meg.

Vi har enda ikke hatt familietilstelninger hvor både jeg og eksen hans er tilstede samtidig, men det er bare et tidsspørsmål før dette evt. skjer hos hans brors eks, slik det er nå. Det er en situasjon jeg ønsker vi skal unngå, FØR det skjer. De har først nylig tatt opp igjen kontakten (tror jeg iallfall) da det ikker så lenge siden bruddet mellom hans bror og eksen. Men det har utviklet seg veldig raskt vennskap tydeligvis, siden de to eksdamene velger å feire høytider og ferier sammen (min samboers eks har ny mann som også er med på dette.)

Jeg er så sliten av å alltid måtte "takle selv" det som er vanskelig for meg rundt dette.

Men det ser ut som at det bare jeg selv som syns dette er urimelig, hverken dere som svarer her, eller min samboer og svigerfamilie skjønner at dette ikke er holdbart for meg.

Det er mulig jeg burde taklet dette på en annen måte, men jeg har gjort det jeg klarer nå, og hvis ikke det holder, så får det heller være.. jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre noe med det. Jeg klarer ikke å ha det slik, jeg føler meg alene, ikke forstått, og deprimert.

Og ja, jeg har snakket med profesjonell hjelp om dette, jeg møtte forståelse der, men det hjelper så lite.

Kanskje burde jeg trekke meg unna alt sammen, og la alle ekser og svigere slippe å ta hensyn til at jeg syns det vanskelig, slik at jeg ikke ødelegger for den større familien. Jeg skjønner at alle syns jeg er smålig og egoistisk i denne situasjonen.

Jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre nå, for jeg klarer ikke å føle det annerledes desverre.

[Gjest Gjest]

Huff, jeg skjønner at dette er vanskelig for deg TS, men tror likevel du vil tjene på å finne en måte å takle situasjonen på. Ta den tiden du trenger, men jobb for å klare å omgås mannen eks på sikt.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ts veldig godt. Er i en mine, dine og våre barn familie og jeg kan relatere til det hun skriver om. Jeg og min mann hadde et helvete med hans eks. Samværssabotering og bare faenskap.

Min mann var dypt fortvilet og prøvde å fortelle foreldrene sine at jo mer kontakt de hadde med hans eks, jo mindre fikk han se sine barn, fordi hun da kunne opprettholde kontakten med de hun ville i fars familie og utelukke han. Jepp, her ble ungene brukt som våpen.

Men besteforeldrene nektet å se ungene via han, og sørget for å se barna gjevnlig via hans eks. Noe som atter en gang førte til flere måneder uten samvær her hos oss. Barna kunne ikke komme fordi de var "syk, i bursdagsbesøk, invitert på middag til mormor, tante, etc......." Samvær avlyst av henne hver gang.

Jeg ble jævlig bitter på min manns foreldre. Hadde de bare kunnet backet unna en liten periode slik at eksen hans skjønte at her hadde han familien i ryggen og at veien til fars familie gikk VIA far og ikke UTENOM han, så hadde de forenklet prossessen enormt. Vi har nå kommet oss igjennom dette og jeg bryr meg ikke lenger om hvilken evt kontakt de har. Samværet er kommet i orden, selv om det er minimalt.Mor vil ha det slik og far orket ikke flere konflikter som barna reagerer på.

Far blir fremdeles ikke invitert i sine barns bursdager og får heller aldri tilbud om å ha de på slike dager.Jul kan vi glemme, det samme med ferier. Da må vi til retten og min mann har rett og slett gitt opp. Etter 8 år så la han inn årene og sa jatakk til lite samvær og null konflikt kontra muligens mer samvær men full krig. Hele resten av fars familie blir invitert i bursdager, bortsett fra far og søsken her. Når vi vil invitere slekten hit så takker de nei fordi de allerede har sagt ja til eksen om å stille hos henne. Fine greier. Men jeg slipper jo unna med kakebaking så det er da noe.....

Jeg har selv barn med min eks og er på ingen måte ute etter å skille ekspartner og eks-svigers om de vil ha kontakt. Men så har min eks heller aldri på noen måte brukt vårt barn som våpen, oppført seg helt forjævlig mot meg og min mann eller på noen som helst måte tviholdt på sin svigersønnrolle.

Mitt forhold til mine svigerforeldre og besteforeldrene til mine barn er ødelagt pga deres rolle i dette, at de økte konfliktnivået heller enn å bidra til å roe det.

Men det kommer de aldri til å forstå. De hevder fremdeles sin rett. Og rett til å se sine barnebarn har de, utvilsomt, men min mann og hans barn har betalt prisen for det.

[Gjest Gjest]

Har du truffet din samboers ex TS? Snakket med henne? Blitt kjent med henne? Det virker nesten som om du ikke har møtt henne, kanskje du faktisk liker dama? Jeg forstår godt at situasjonen er vanskelig, men for barnas skyld er det vel mulig å prøve i hvert fall en gang? Trenger ikke starte med julaften, men f.eks en bursdag eller noe sånt. Det kan jo tenkes at dere alle faktisk trives sammen? Jeg mener i hvert fall at man må prøve minst en gang før man bestemmer seg for at ting ikke fungerer.

[Gjest Gjest_helen_*]

Det føltes uansett ganske fælt at andre enn pappaen skulle få treffe barna når han ikke fikk det.. er det så rart å forstå?

Det er hun (moren) som har problemer, når hun har brukt barna hvis saken er lagt frem objektivt fra far og fra deg. Kan du ikke heve deg over dette, heve deg over fortiden?

Jeg har en eks jeg har barn med og han boikottet samvær hvis det ikke var på hans premisser. Hva han sa til sin nye dame, var nok ikke til min fordel. Jeg var noke heksa.

Vi ble enige via hver vår advokat.

Begge har hatt flere forhold bak seg etter at årene har gått og barna er voksne, og jeg har møtt alle hans nye samboere (minus en som heller ikke ville møte moren til våre barns halvsøsken). Jeg har også hatt kontakt med hans foreldre og hans søsken og har mange ganger ønsket at de har tatt mer kontakt da barna var små.

Kontakten ble bedre når barna kom i konfirmasjonsalder og i dag er jeg glad for at ikke bare faren (som har vært litt fraværende av og til og har flyttet en del), men at også svigerfamilen har hatt kontakt med meg og med barna våre og med mine foreldre.

For barna vil det jo være rart om deres mor og hennes familie er ikke-personer hos farens familie. Tenk på barna. Han har valgt deg. En dag må du møte henne. Dere trenger ikke bli venner, men bare være vanlig høflige.

Lykke til. Det er sikkert ekstra slitsomt med en baby, men en dag ser du saken i et annet lys.