Bestefar som slår sitt barnebarn

[Luckyme]

Jeg setter pris på alle tilbakemeldinger, selv på de mere radikale tilbakemeldingene Jeg forstår de veldig godt, og problemet med ofte med ett slikt forum, er å få opp alle nyansene av en sak, som ofte blir sort/hvit, men det skal ikke stikkes under en stol og ta bort hovedpoenget, nettopp at min sønn har opplevd disse på ferieturene.

Jeg skal ha en god samtale med min sønn etterpå, og jeg vet han er en samvittighetsfull gutt, og skal ha i bakhodet de som nevnte at han kanskje sier ja, nettopp pga dårlig samvittighet pga min mor.

Bestefar er ikke voldelig mot min mor, kun fryktelig lett å irritere.

JEG forstår alle reaksjonene, for det er nettopp slik jeg også føler det, men som nevnt har jeg hatt vanskligheter med å vite hvordan jeg skulle reagere, nettopp pga alle nyansene, og familieforholdet.

Jeg skal virkelig ta ett oppgjør mot min mor og stefar, og konsekvenser hvis noe skjer om jeg lar han dra.

Jeg heller nå mot å finne en unnskyldning til at han ikke kan reise, men jeg skal uansett snakke med min sønn, og se alle sidene av saken.

Og jeg lover, jeg vil kun mitt beste for min sønn, og jeg lar han ikke reise til løvens hule. Jeg er ikke en uansvarlig mor om noen føler det, for at jeg i det hele tatt har vurdert å tillate han å bli med.

Er egentlig veldig irritert at min mor gikk over streken når hun spurte han direkte og ikke ventet til jeg hadde snakket med han. Dermed syns jeg det ble knotete, og spurte dere på forumet. Hun var vel redd for at jeg skulle si nei, og grep første anledning?

Først samtale med min sønn, og så en samtale med mor og stefar, så får jeg avente å se hva jeg tar standpunkt til. Skal holde dere oppdatert

[Gjest Poker face]

om noen legger en finger på sønnen min, så skal jeg sørge for at den personen får heftig blåveis fra en hissig mor. og aldri skulle det menneske få se min gutt igjen.

[Gjest Keith]

Hallo, hva er du tenker på?

Sende barnet ditt på ferie med en

som slår.Har han stebestefaren mye makt?

Hadde jeg vært deg så ville ikke jeg ha sent

sønnen din på tur med han.Hvis noen besteforeldre

eller andre slektninger hadde slått min datter. så ville

ikke jeg ha send henne på tur med dem.

[Jade]

Hadde ikke sendt min sønn på tur sammen med en som er voldelig.

Sønnen din ønsker å reise på denne turen fordi han er kjempeglad i bestemoren sin. Ikke fordi det "ikke gjorde så mye" å bli slått og sparket.

[Gjest Gjest]

Hei.

Jeg ville bare høre hva andre har å si om min opplevelse av at min sønn har blitt slått av sin ste"bestefar"

Min sønn har vært med en uke av ferien med min mor og stefar til ett sommersted. Det blir det 3 året han skal være med nå. og egentlig vil jeg ikke at han skal dra på ferie med min mor og stefar. Mannen til min mor, har ett vanvittig tempramang, og kan betegnes som en manipulerende og egoistisk, og skal alltid ha rett. Min mor kan også være ganske spesiell, med litt sære meninger om hvordan unger skal oppføre seg, men hun er da i hvertfall snill, selv om ganske irriterende meninger.

For to år siden fortalte min mor at min sønn hadde vært urolig ved matbordet, og "bestefar" hadde eksplodert, og slått min sønn på siden, mens han satt ved bordet, Mamma sa det hadde smalt godt, siden min sønn hadde sittet uten t-skjorte. Dette fortalte hun når de leverte han tilbake etter ferien. Jeg fikk en kraftig reaksjon etterpå, da det er UHØRT at noen skal røre eller slå min gutt, som da var 8 år. Etter mange runder frem og tilbake, valgte jeg ikke å ta det opp med min "stefar" pga min mor hadde vært ærlig å fortalt det, og jeg ville ikke sette henne i en vanskelig situasjon.

I år spurte hun om min gutt ville være med igjen, og spurte samtidig om min sønn hadde sladret Jeg spurte om hva, og så fortalte hun at i fjor, altså når min søn var 9 år, at bestefar hadde overreagert, og at hun og hans voksne datter hadde sagt ifra at sånn gjorde man ikke, og min mor hadde fått på tro og ære at det aldri ville skje igjen. Men jeg fikk altså ikke helt greie på hva som hadde skjedd.

Jeg hadde en samtale på sengekanten med min sønn noe senere, og snakket om det å krangle, og å være sinna. Da fortalte min sønn det som hadde skjedd.

Han skulle spørre sin bestefar om noe, og min sønn sa at bestefar var irritert, og ville ikke snakke med han, så han hadde dyttet han bort, og SPARKET han.

Min sønn sa at det sikkert ikke var ment så hardt, men at det gjorde vondt.

Fy flate å sinna jeg ble inni meg. og jeg sa til min sønn at ingen, absolutt ingen har lov til å gjøre sånt mot ett barn, og i hvertfall ikke besteforeldre, og at jeg skulle ta det opp med bestefar, men da skjøt min sønn inn at han ville ikke jeg skulle si noe, da min mor og dattera til "bestefar" hadde kjeftet på han, og det var på en måte avsluttet kapittel.

Og så vil min mor at min sønn skal være med på en ny ferietur. Hun spurte min sønn, før jeg i det hele tatt hadde fått snakket med min sønn om han ville. og min sønn svarte ja, at han ville, og jeg har også spurt min sønn i etterkant, og han har lyst å være med.

Jeg derimot, kvier meg noe helt for jæ...... å sende han avgårde med den forgrimmade bestefaren. Han oppfører seg så krevende og vanskelig noen ganger, og synes det er ille at min sønn skal være sammen med dem en uke.. Tross alle lovnader at "bestefar" ikke skal trå over streken igjen.

Samtidig unner jeg jo min mor å være sammen med sitt barnebarn

Det blir familiekatastrofe om jeg avlyser ferien til min sønn, men hva skal jeg gjøre i denne situasjonen da?

Hvordan hadde dere reagert?

Du setter hensynet til din mor foran din sønn. Og hvordan kan du la være å si ifra til mannen hennes? Klare ord: Du kan prøve deg en gang til! Nå kan det jo være at han har dultet til han.....tydelig temprament der,men hva om gutten di virkelig gjorde noe galt? hvilke straff vil han bruke da?

nå vet vi at gutter på 8-9 kan gjøre mye rart.....

[Gjest Gjest]

Jeg hadde aldri i verden akseptert at min stefar slo jenta mi. Jeg hadde nok aldri pratet med han igjen og i alle fall ikke latt de ha henne med på tur igjen.

Jeg kommer aldri til og slå mitt barn og godtar heller ikke at noen andre gjør det.

er det sånn voksne løser opp ting? aldri snakket med han igjen...herregud. Komunikasjon...slå opp i fremmedordboken

[Gjest Gjest]

Jeg syns ikke man skal være passiv når barn blir slått. Som jeg nevner, er jeg også sterkt tvilende til å sende et barn med på en tur hvor det har vært episoder tidligere. Men å kutte en stefar- og en stebestefar helt ute fra ens eget og barnets liv, har større konsekvenser enn jeg tror man kan tenke seg ut fra en tråd på en nettforum. Kanskje finner ts ut at det er mest riktig, men jeg syns man skal være forsiktig med å anbefale så drastiske løsninger til noen man ikke kjenner, før man har forsøkt noe annet.

besteforeldre skal irettesette barn, ikke straffe de med slag. Vi vet ikke hva som har skjedd, det kan være udramatisk. Har han slått med flat hånd for å treffe? en mann som er vant med slag selv som oppdragelse? en mann av få ord?

gutteen har tydeligvis ikke hatt problemer med dette, så det sier meg mye at det ikke var slag for å treffe. Kan væe at han har dyttet ti han?

Man skal ikke være passiv om noen blir slått? Syns mor er forpliktet til å si ifra.

Det behøver ikke være dramatisk en slik samtale, og den skal ikke gå igjennom hennes mor,men direkte til han. Hun kan bare si at om det skulle være problemer,noe de ikke får løst,så ta kontakt med henne umiddelbart.

Gutten vegrer seg ikke, eller er redd for å dra dit, det kan tyde på at han trengte en koreks den gangen? Da mener jeg koreks uten at noen slår for å ramme.

å kutte ut folk for alltid i familien er vanskelig. Å foreslå noe slikt er vansindig.

Man kjenner ikke fam,hva som er skjedd osv. man kan umulig vite hva dette vil si for alle i fam. inkludert gutten. slike ting skaper bare sår og bitterhet.

det er også umodent. Man må snakke. Vi har selv noen i fam. som har kuttet ut. Nær fam. De har aldri vert vant til å ta opp ting. Jeg tok opp ting,og siden likte de ikke meg. vel, det er ofte de som gjør feil som trekker seg vekk. kan opplyse at jeg har ikke sett tantebarn på 6 år.

[Anastacia]

Bestefar er ikke voldelig mot min mor, kun fryktelig lett å irritere.

Hvordan kan du være så sikker på det?

Jeg ville aldri latt mitt barn dratt på tur sammen med noen som slo ham. Neste gang slår han kanskje hardere, og kanskje slår han når moren din ikke er der også.

[Gjest nobilian]

er det sånn voksne løser opp ting? aldri snakket med han igjen...herregud. Komunikasjon...slå opp i fremmedordboken

***

Dagens samfunn kommuniserer temmelig klart på dette punktet - man slår ikke barn. Om fyren ikke har fått det med seg eller velger å drite i det, vil ingen oppklarende samtale hjelpe.

Det er forøvrig ikke TS som velger vekk kontakt med moren, det er moren som gjennom å holde på idioten velger vekk barnebarnet.

Endret 2. juni 2009 av nobilian

[Gjest Gjest_hogwash_*]

Hvis barnet ditt blir slått igjen i ferien (hvis det blir tur), vil jeg si at du er medskyldig!

[Gjest nobilian]

besteforeldre skal irettesette barn, ikke straffe de med slag. Vi vet ikke hva som har skjedd, det kan være udramatisk. Har han slått med flat hånd for å treffe? en mann som er vant med slag selv som oppdragelse? en mann av få ord?

gutteen har tydeligvis ikke hatt problemer med dette, så det sier meg mye at det ikke var slag for å treffe. Kan væe at han har dyttet ti han?

Man skal ikke være passiv om noen blir slått? Syns mor er forpliktet til å si ifra.

Det behøver ikke være dramatisk en slik samtale, og den skal ikke gå igjennom hennes mor,men direkte til han. Hun kan bare si at om det skulle være problemer,noe de ikke får løst,så ta kontakt med henne umiddelbart.

Gutten vegrer seg ikke, eller er redd for å dra dit, det kan tyde på at han trengte en koreks den gangen? Da mener jeg koreks uten at noen slår for å ramme.

å kutte ut folk for alltid i familien er vanskelig. Å foreslå noe slikt er vansindig.

Man kjenner ikke fam,hva som er skjedd osv. man kan umulig vite hva dette vil si for alle i fam. inkludert gutten. slike ting skaper bare sår og bitterhet.

det er også umodent. Man må snakke. Vi har selv noen i fam. som har kuttet ut. Nær fam. De har aldri vert vant til å ta opp ting. Jeg tok opp ting,og siden likte de ikke meg. vel, det er ofte de som gjør feil som trekker seg vekk. kan opplyse at jeg har ikke sett tantebarn på 6 år.

***

At en voksen mann og attpåtil en "omsorgsperson" slår en åtteåring er ikke "udramatisk". Hva slags oppdragelse vedkommede har fått er uvesentlig. Det er ikke snakk om å årsaksforklare slaget, det er like forbannet en vederstyggelighet å bruke vold mot en forsvarsløs unge. Det er uakseptabelt og ulovlig. Om du velger å ikke definere slag med flat hånd som vold, får du definere om igjen.

Om det var snakk om dytting er det ikke noe bedre, uansett viser denne mannen at han er fullkomment uegnet til å omgås barn. Og at han har sparket(!) etter en niåring?? Det er slik usle mennesker behandler bikjer. Hvordan pokker skal guttungen tolke slike utbrudd, hvordan skal han kunne være trygg på denne mannen han er påtvunget å kalle "bestefar"?

Du foreslår at mor skal være tilgjengelig som "konfliktløser" når guttungen er med bestemor og idioten hennes, dette etter å ha hatt en udramatisk samtale direkte med ham. Det du da gjør er å si: jo, jeg skjønner at oppførselen til guttungen var uakseptabel, og jeg skal ta ansvar for at det ikke skal skje igjen.

Du plasserer ansvaret over på en unge.

Det er patetisk, det er uhensiktsmessig, det er mot all fornuft og det er flaut å lese. Ansvaret vil alltid ligge på den voksne, uansett hva du synes om det.

At guttungen ikke vegrer seg eller er redd for å dra er din påstand. At unger sier ting for å trøste sine foreldre er ikke noe ukjent fenomen, og det kan sitte langt inne å innrømme at han er redd "bestefar". Det kan også synes lite hensiktsmessig å si hvordan han egentlig føler det rett og slett fordi han ikke tror det vil hjelpe eller ikke vil være årsak til konflikt i familien.

Man skal ikke måle et menneske etter hvor snilt det vanligvis er, men etter hvor jævlig det unntaksvis kan være.

[Gjest ei mor]

Ja, jeg er enig i det du skriver, og det er jo det som er i bakhodet mitt at han synlig ikke har tatt skade av episodene.

Jeg har sett bestefar i aksjon, så jeg tviler ikke på at det kan være skremmende og uhyggelig å være ett barn i nærheten, men selvsagt, han har positive sider også, selv om man må gå på puseføtter rundt han, da går det greit. Det er som min bror sier, at han vil aldri vil la dem passe sine 3 barn, for man får ikke lov å være barn. De liker ikke skrål og morro, og de hysjer og setter strenge krav til hvordan de skal oppføre seg. De er ikke med å aktiviserer barna, og samtidig forventer at barna er stille og alt som er energiskt er slitsomt.. phuu.. min sønn har adhd også, selv om han går på medisin, og er snill som dagen er lang, holder det liksom ikke for han"bestefar"

Det er kun pga min mor, og at hun er så gla i min sønn at jeg velger å la han dra.

Jeg skal si ifra til mannen til min mor, men han er typisk ett menneske jeg gruer meg til å si meninga mi til, for han er rett og slett ganske ustabil hvordan han reagerer. og jeg misliker konfrentasjon, men i dette tilfellet gjelder det min sønn, så jeg skal si ifra

Dette er årsaken til at mine foreldre aldri får være alene med mine barn, min far er sjefen i huset og hører de ikke første gangen eller sier imot han, så slår han. Det er greit nok at de skal høre etter, men det går an å reagere på andre måter. Jeg tåler at mine barn får kjeft, jeg tåler ikke at de blir slått. Og min mor, som er snill, men en dott syns det er helt greit med fysiske represalier. Det hjelper ikke at min mor er snill så lenge hun ikke stiller opp for barna, det gjorde hun heller ikke da jeg var barn. Så konsekvensen er samvær med barnebarn i kontrollerte former når vi foreldre er med, og da går vi på gummisåler og er livredd for at ungene skal finne på noe galt eller noe som er galt etter morfars syn.

Jeg velger mine barn i motsetning til min mor som alltid har valgt seg og sin økonomiske trygghet først.

[Gjest MåneSkygge]

er det sånn voksne løser opp ting? aldri snakket med han igjen...herregud. Komunikasjon...slå opp i fremmedordboken

***

Dagens samfunn kommuniserer temmelig klart på dette punktet - man slår ikke barn. Om fyren ikke har fått det med seg eller velger å drite i det, vil ingen oppklarende samtale hjelpe.

Det er forøvrig ikke TS som velger vekk kontakt med moren, det er moren som gjennom å holde på idioten velger vekk barnebarnet.

Enig med nobilian.

[Luckyme]

Jeg har bestemt meg

Min sønn skal ikke på ferie med min mor og stefar.

Takk for alle tilbakemeldingene, som har bidratt til at jeg innser konsekvenser hvis jeg lar han dra alene. Det har jeg rett og slett ikke samvittighet til. Gutten min er jo uansett viktigst i livet, og alt annet er uvesentlig. Jeg kan ikke "please" moren min, med å overlate gutten min til noe utrygt. Og det stemmer også at det er moren min sitt valg av mannfolk som hindrer henne kontakt med guttungen.

Jeg tar konsekvensene, uansett hvordan reaksjonene blir, men jeg har grublet og hatt vondt i magen over dette og jeg setter ned foten.

Jeg vil ikke at min sønn skal være sammen med dem alene

blir heller til at jeg drar ned en langhelg, og er der sammen med min sønn. og så drar vi hjem sammen igjen.

Så sånn ble avgjørelsen

[Gjest ei mor]

Hvordan kan du være så sikker på det?

Jeg ville aldri latt mitt barn dratt på tur sammen med noen som slo ham. Neste gang slår han kanskje hardere, og kanskje slår han når moren din ikke er der også.

Det kan nok virke rart at man ikke slår sin kone når man slår barn, men det er mange ganger tilfelle. Min mor ble ikke slått, men det ble vi barna. Og det merkelig er at hvis min mor hadde blitt slått så hadde hun dratt, mens det var ok at vi barna ble slått fordi det var en del av barneoppdragelsen. Men min far hakket på henne, og var den som hadde bestemmelsesrett siden han var den som sto for inntekten og derved også hadde de riktige meningene.

[Gjest *Mim*]

Jeg syns ikke du kan sende sønnen din av gårde på en tur hvor du vet det kan være god sjanse for at han blir slått eller sparket.

Syns ellers at du er flink og holder en saklig tone i diskusjonen selv om du får pepper her.

[Gjest MåneSkygge]

Tror du har tatt ett riktig og viktig valg for sønnen din. Skjønner at det ikke bare er enkelt men hva gjør man ikke for og beskytte barna sine?!

[Norbertine]

Jeg tror også at du har valgt riktig, Luckyme. Jeg skjønner at situasjonen er en del mer kompleks enn det som fremkommer her, og i og med at din sønn faktisk ville på tur har du absolutt grunner til å la ham dra også. Det andre er jo at din stefar først og fremst virker som en peron som har store problemer med å kontrollere aggresjonen sin, snarere enn at han planlegger å slå, og bruker vold som oppdragelse, hvilket jeg mener ville vært verre.

Men dog, det riktigste med din avgjørelse er at du tar et klart standpunkt ovenfor din familie og din sønn, om at det aldri er greit å slå! Dette er noe det er kjempeviktig for din sønn å få med seg videre i livet, han skal ikke tro at det er greit at hans stebestefar slår eller sparker ham uansett hvor irritert han måtte være. Han skal ikke gå rundt å tenke at "det er vel ikke så farlig, så lenge det bare er en gang i blant", han må lære at det er nulltoleranse for vold, uansett hvem det gjelder. Og at du tør å ta det ansvaret for ham at du tar et oppgjør med det din familie over noe du mener er galt er også viktig for hans selvfølelse, og vil kanskje hjelpe ham til å ta vanskelig avgjørelser selv senere i livet. Å la denne saken bli feid under teppet ville vært utrolig galt!

[Jade]

Godt du bestemte deg for å ikke sende han på besøk alene. Bestemor kan jo treffe gutten sin likevel. Bare at de ikke får ha han alene

[Gjest Gjest]

Når jeg var barn så hadde jeg ei veninne. Hun slo ikke, men plagde meg veldig psykisk. Jeg var livredd henne og hun hadde utrolig makt over meg og kom med trusler om jeg ikke gjorde som hun sa. Utad virket det som at jeg likte godt å være med henne, men inni meg hadde jeg det fryktelig vondt. Spurte hun om jeg ville overnatte, spurte jeg hjemme om jeg fikk lov. Jeg skrek inni meg; Vær så snill å si nei!!!!! Men det kunne ingen høre... Det tok meg 6 år å komme meg ut av det veninne-forholdet. Det stikker fortsatt vondt inni meg hver gang jeg hører ringeklokken...

Litt annerledes enn din situasjon. Men en forklaring på hvordan et barn kan si at ting er greitt, mens det egentlig gjør fryktelig vondt.