Luckyme Skrevet 2. juni 2009 #1 Skrevet 2. juni 2009 Hei. Jeg ville bare høre hva andre har å si om min opplevelse av at min sønn har blitt slått av sin ste"bestefar" Min sønn har vært med en uke av ferien med min mor og stefar til ett sommersted. Det blir det 3 året han skal være med nå. og egentlig vil jeg ikke at han skal dra på ferie med min mor og stefar. Mannen til min mor, har ett vanvittig tempramang, og kan betegnes som en manipulerende og egoistisk, og skal alltid ha rett. Min mor kan også være ganske spesiell, med litt sære meninger om hvordan unger skal oppføre seg, men hun er da i hvertfall snill, selv om ganske irriterende meninger. For to år siden fortalte min mor at min sønn hadde vært urolig ved matbordet, og "bestefar" hadde eksplodert, og slått min sønn på siden, mens han satt ved bordet, Mamma sa det hadde smalt godt, siden min sønn hadde sittet uten t-skjorte. Dette fortalte hun når de leverte han tilbake etter ferien. Jeg fikk en kraftig reaksjon etterpå, da det er UHØRT at noen skal røre eller slå min gutt, som da var 8 år. Etter mange runder frem og tilbake, valgte jeg ikke å ta det opp med min "stefar" pga min mor hadde vært ærlig å fortalt det, og jeg ville ikke sette henne i en vanskelig situasjon. I år spurte hun om min gutt ville være med igjen, og spurte samtidig om min sønn hadde sladret Jeg spurte om hva, og så fortalte hun at i fjor, altså når min søn var 9 år, at bestefar hadde overreagert, og at hun og hans voksne datter hadde sagt ifra at sånn gjorde man ikke, og min mor hadde fått på tro og ære at det aldri ville skje igjen. Men jeg fikk altså ikke helt greie på hva som hadde skjedd. Jeg hadde en samtale på sengekanten med min sønn noe senere, og snakket om det å krangle, og å være sinna. Da fortalte min sønn det som hadde skjedd. Han skulle spørre sin bestefar om noe, og min sønn sa at bestefar var irritert, og ville ikke snakke med han, så han hadde dyttet han bort, og SPARKET han. Min sønn sa at det sikkert ikke var ment så hardt, men at det gjorde vondt. Fy flate å sinna jeg ble inni meg. og jeg sa til min sønn at ingen, absolutt ingen har lov til å gjøre sånt mot ett barn, og i hvertfall ikke besteforeldre, og at jeg skulle ta det opp med bestefar, men da skjøt min sønn inn at han ville ikke jeg skulle si noe, da min mor og dattera til "bestefar" hadde kjeftet på han, og det var på en måte avsluttet kapittel. Og så vil min mor at min sønn skal være med på en ny ferietur. Hun spurte min sønn, før jeg i det hele tatt hadde fått snakket med min sønn om han ville. og min sønn svarte ja, at han ville, og jeg har også spurt min sønn i etterkant, og han har lyst å være med. Jeg derimot, kvier meg noe helt for jæ...... å sende han avgårde med den forgrimmade bestefaren. Han oppfører seg så krevende og vanskelig noen ganger, og synes det er ille at min sønn skal være sammen med dem en uke.. Tross alle lovnader at "bestefar" ikke skal trå over streken igjen. Samtidig unner jeg jo min mor å være sammen med sitt barnebarn Det blir familiekatastrofe om jeg avlyser ferien til min sønn, men hva skal jeg gjøre i denne situasjonen da? Hvordan hadde dere reagert?
Gjest Gjest Skrevet 2. juni 2009 #2 Skrevet 2. juni 2009 Så lenge din sønn har lyst til å dra, så synes jeg det er ok. Han har tydeligvis ikke tatt skade på sin sjel av hva bestefar har gjort. Det kan jo hende det var langt mindre dramatisk enn det du tror. Det virker jo ikke som om sønnen din tenker på det som et stort problem. Når man ikke har på seg skjorte, så vil det klaske bra selv om man ikke slår spesielt hardt. Selvsagt er det ikke greit at han slår, men når gutten ikke har blitt skremt av det, så kan det ikke ha vært så alt for ille. Så så lenge du er sikker på at han har lyst, og ikke bare sier at han har lyst fordi han er redd bestemoren skal bli lei seg/sint, så ville jeg latt ham dra. Men jeg ville vurdert å si ifra til bestefaren at du vet hva som har skjedd, og advare om at det vil få konsekvenser om han skulle gjøre noe lignende igjen.
Gjest MåneSkygge Skrevet 2. juni 2009 #3 Skrevet 2. juni 2009 Jeg hadde aldri i verden akseptert at min stefar slo jenta mi. Jeg hadde nok aldri pratet med han igjen og i alle fall ikke latt de ha henne med på tur igjen. Jeg kommer aldri til og slå mitt barn og godtar heller ikke at noen andre gjør det.
Gjest Wacmoc Skrevet 2. juni 2009 #4 Skrevet 2. juni 2009 Jeg hadde aldri i verden akseptert at min stefar slo jenta mi. Jeg hadde nok aldri pratet med han igjen og i alle fall ikke latt de ha henne med på tur igjen. Jeg kommer aldri til og slå mitt barn og godtar heller ikke at noen andre gjør det. Signerer. Da hadde jeg heller latt bestemor dra aleine med gutten. Barn ( eller andre ) skal aldri, under noen omstendigheter, bli slått. Hvertfall ikke når det er en bestefar som har ganske stor betydning for et barn..
Luckyme Skrevet 2. juni 2009 Forfatter #5 Skrevet 2. juni 2009 Ja, jeg er enig i det du skriver, og det er jo det som er i bakhodet mitt at han synlig ikke har tatt skade av episodene. Jeg har sett bestefar i aksjon, så jeg tviler ikke på at det kan være skremmende og uhyggelig å være ett barn i nærheten, men selvsagt, han har positive sider også, selv om man må gå på puseføtter rundt han, da går det greit. Det er som min bror sier, at han vil aldri vil la dem passe sine 3 barn, for man får ikke lov å være barn. De liker ikke skrål og morro, og de hysjer og setter strenge krav til hvordan de skal oppføre seg. De er ikke med å aktiviserer barna, og samtidig forventer at barna er stille og alt som er energiskt er slitsomt.. phuu.. min sønn har adhd også, selv om han går på medisin, og er snill som dagen er lang, holder det liksom ikke for han"bestefar" Det er kun pga min mor, og at hun er så gla i min sønn at jeg velger å la han dra. Jeg skal si ifra til mannen til min mor, men han er typisk ett menneske jeg gruer meg til å si meninga mi til, for han er rett og slett ganske ustabil hvordan han reagerer. og jeg misliker konfrentasjon, men i dette tilfellet gjelder det min sønn, så jeg skal si ifra
Vera Vinge Skrevet 2. juni 2009 #6 Skrevet 2. juni 2009 Jeg hadde aldri i verden akseptert at min stefar slo jenta mi. Jeg hadde nok aldri pratet med han igjen og i alle fall ikke latt de ha henne med på tur igjen. Jeg kommer aldri til og slå mitt barn og godtar heller ikke at noen andre gjør det. Jeg syns det blir voldsomt å aldri skulle prate med stefaren sin igjen pga. dette, da det vil ha store konsekvenser for hele familien. Men jeg ville vært meget skeptisk til å sende barnet mitt av gårde med en mann som man vet kan eksplodere og slå/sparke. Hvis du ønsker at han og sønnen din skal ha noe forhold framover, tenker jeg at en samtale med stefar blir uungåelig. Din mor og sønn uttrykker at dette er avsluttede kapittel, men stefar har jo vist at det har skjedd mer enn den ene første gangen. Jeg syns dette er noe som bør tematiseres, og at han bør forstå alvoret i hva han har gjort, og hva det kan bety for samvær med stebarnebarnet for både han og moren din. Jeg sier ikke nødvendigvis at han aldri skal være sammen med barnebarnet ditt igjen, men jeg mener at det fordrer en alvorlig prat. Kanskje er en uke med barn rett og slett for mye for denne mannen og hans tålmodighet? Kanskje må man se på andre løsninger for samvær - at lengre ferier blir vanskelig, men at en helg nå og da er bedre?
Luckyme Skrevet 2. juni 2009 Forfatter #7 Skrevet 2. juni 2009 Jeg blir virkelig dratt følelsesmessig fra begge kanter, og betegnes som vinglepetter på berg og dalbane om hvordan jeg skal reagere ovenfor dette her. egentlig har jeg mest lyst å sparke bestefar selv, så han kan føle følelsen av at noen utøver fysisk makt over noen.. Dette er snakk om en sønn på 9 år når dette skjedde, og at voksne mennesker ikke kan bite i seg frustrasjon, og blir så ynkelig og patetisk og utøver slik type reaksjon på en liten kar som er 110 kg lettere, og halvparten så lav ,er for meg utrolig. Og jeg har snakket med min sønn om dette, og han virker som han vil dra, men huff..
Gjest MåneSkygge Skrevet 2. juni 2009 #8 Skrevet 2. juni 2009 Jeg syns det blir voldsomt å aldri skulle prate med stefaren sin igjen pga. dette, da det vil ha store konsekvenser for hele familien. Jeg syns ikke det er voldsomt om hadde vært voldelig mot datteren min flere ganger. Etter som jeg forsto så hadde det skjedd mer enn en gang. Hvem skal beskytte henne om ikke jeg kan? Mamma gjorde ingenting da pappa slo meg og min bror, jeg kommer ikke til og være like passiv.
Vera Vinge Skrevet 2. juni 2009 #10 Skrevet 2. juni 2009 Jeg syns ikke det er voldsomt om hadde vært voldelig mot datteren min flere ganger. Etter som jeg forsto så hadde det skjedd mer enn en gang. Hvem skal beskytte henne om ikke jeg kan? Mamma gjorde ingenting da pappa slo meg og min bror, jeg kommer ikke til og være like passiv. Jeg syns ikke man skal være passiv når barn blir slått. Som jeg nevner, er jeg også sterkt tvilende til å sende et barn med på en tur hvor det har vært episoder tidligere. Men å kutte en stefar- og en stebestefar helt ute fra ens eget og barnets liv, har større konsekvenser enn jeg tror man kan tenke seg ut fra en tråd på en nettforum. Kanskje finner ts ut at det er mest riktig, men jeg syns man skal være forsiktig med å anbefale så drastiske løsninger til noen man ikke kjenner, før man har forsøkt noe annet.
Gjest Gjest Skrevet 2. juni 2009 #11 Skrevet 2. juni 2009 Nå må du være ansvarlig forelder og ikke sende din sønn avgårde med en person som overtrer grensene så til de grader! Det er DU som har ansvaret for sønnen din. Det er ikke 10åringen som vet forskjell på rett og galt, det er du. Selvfølgelig føles det kanskje for 10åringen din som om det er han som blir straffet - men en dag forstår kanskje denne gutten det også. De som blir slått er ofte de som slår senere! Så for guds skyld - IKKE send ham avgårde med stefaren.
tingeling Skrevet 2. juni 2009 #12 Skrevet 2. juni 2009 Det hadde blitt månelyst om noen, og særlig en av besteforeldrene, hadde slått barnet mitt. Hvis du ikke vil nekte dem å treffes (noe jeg ville gjort, eller ihvertfall ikke treffes uten at jeg var med) så hadde jeg stilt et ultimatum: Gutten får dra, men hvis "beste" (/verste)-far er fysisk eller psykisk utagerende mot gutten igjen så brytes all kontakt og du kommer til å anmelde ham til politiet. Det er nemlig det man gjør når noen er voldlig. Alternativt kan du si at bestemor fortsatt får se barnet, men uten mannen sin og med deg til stede slik at hun ikke bryter den regelen. Tenk også på at gutten sikkert føler den samme samvittigheten ift bestemor sm det du gjør. Kanskje han trenger din hjelp til å si nei?
Gjest Gjest Skrevet 2. juni 2009 #13 Skrevet 2. juni 2009 Hvis mine foreldre hadde slått mitt barn en gang så hadde de aldri fått vært alene med mitt barn noen gang mer og jeg hadde også mest sansynlig kuttet ut all kontakt med de. Voksne skal ikke slå barn, det er helt uakseptabelt.
Gjest nei Skrevet 2. juni 2009 #14 Skrevet 2. juni 2009 Du er jo nærmeste pårørende og mamma til gutten. Det er forferdelig at du tenker på å sende han til et sted han er blitt slått før. Klart han ikke vil gi bestemor dårlig samvittighet. Det virker jo som om bestemor prøver å glatte over og hva hun har sagt til gutten for å få han til å ikke si noe, er ikke godt å vite. Du er faktisk medskyldig om du sender gutten til et sted han blir slått. Og hva vil han si om deg når han blir voksen/ en utagerende tenåring full av hormoner når han ser at du ikke tok han på alvor? Hvorfor er det så j.... vanskelig for deg å bare møte opp hos bestefar og din mor og si i klartekst at du ikke vil sende gutten med på ferier eller andre turer så lenge du ikke selv er med PGA at gutten er blitt slått.!!! Din stefar slår vel ikke deg? Eller slår han kanskje din mor også? Men gutten skal ikke slås mer, voksne har et valg. De kan gå sin vei. Hvis det er vanskelig å være klar og tydelig, så bare si nei: Det passer ikke og hold deg til det. De har ikke krav på noen forklaringer. Gutten har lyst. Jammen. Du bestemmer her og valget burde ikke være vanskelig. Høres vanskelig og slitsomt ut, men du er nødt til å være bestemt ts. Finn på noe annet i sommer. Har du dårlig råd, er det alltid noe å finne på som ikke koster all verden. BV kan også hjelpe, kanskje med avlastning i helger og evt. ferier?
Gjest MåneSkygge Skrevet 2. juni 2009 #15 Skrevet 2. juni 2009 Jeg syns ikke man skal være passiv når barn blir slått. Som jeg nevner, er jeg også sterkt tvilende til å sende et barn med på en tur hvor det har vært episoder tidligere. Men å kutte en stefar- og en stebestefar helt ute fra ens eget og barnets liv, har større konsekvenser enn jeg tror man kan tenke seg ut fra en tråd på en nettforum. Kanskje finner ts ut at det er mest riktig, men jeg syns man skal være forsiktig med å anbefale så drastiske løsninger til noen man ikke kjenner, før man har forsøkt noe annet. Jeg har ikke anbefalt noe som helst jeg da om det er det meg du sikter til. Jeg sa at jeg ville nok ikke snakket med han igjen og i alle fall ikke sendt ungen på tur med han igjen.
Gjest Glør Skrevet 2. juni 2009 #16 Skrevet 2. juni 2009 (endret) Jeg hadde ikke sent han av gårde, og heller prøvd å finne en annen løsning hvor bestemor kunne være sammen med han mens foreldrene er til stede. Man skal ikke holde kontakten med familie for enhver pris, og vold mot barn er alvorlig. Endret 2. juni 2009 av Glør
Gjest nobilian Skrevet 2. juni 2009 #17 Skrevet 2. juni 2009 *** Jeg hadde dratt bort til fyren og slått kjeven av på ham. En "mann" som slår barn er omtrent det nedrigste som finnes, og jeg hadde ALDRI satt min sønn i den situasjon at han måtte omgås den feige dritten igjen. Du burde si til din mor at hun får ta konsekvensene av mannevalget sitt og at hun derfor bare får møte barnebarnet sitt hjemme hos dere når idioten ikke er med. Hun burde ikke fått ta ham med noe sted alene heller. Når hun ikke er i stand til å stoppe slikt, kan man ikke stole på at hun ikke overser en beskjed om å holde idioten unna guttungen heller. Bare det at hun ser på det som å sladre om han hadde sagt fra, forteller nok.
Pialill Skrevet 2. juni 2009 #18 Skrevet 2. juni 2009 hadde bestefaren til barnet mitt lagt en hånd på barnet mitt skal jeg love deg at han aldri hadde fått besøk av barnet igjen uten tilsyn fra meg eller mannen min! jeg hadde også gitt klar beskjed om at neste gang det skjedde hadde jeg anmeldt ham til politiet (dette hadde jeg glatt gjort selv om det var faren min det var snakk om og ikke en stefar). voksne skal aldri slå barn, ingen grunn er god nok!
Gjest Gjest Skrevet 2. juni 2009 #19 Skrevet 2. juni 2009 *** Du burde si til din mor at hun får ta konsekvensene av mannevalget sitt og at hun derfor bare får møte barnebarnet sitt hjemme hos dere når idioten ikke er med. Hun burde ikke fått ta ham med noe sted alene heller. Når hun ikke er i stand til å stoppe slikt, kan man ikke stole på at hun ikke overser en beskjed om å holde idioten unna guttungen heller. Bare det at hun ser på det som å sladre om han hadde sagt fra, forteller nok. Jeg er så enig. Jeg sitter her og kjenner på hva jeg selv hadde gjort om noen hadde gjort dette mot min sønn. Og jeg bobler av sinne bare ved tanken!! INGEN får slå mine unger, INGEN, under noen omstendigheter!
Gjest Purple Haze Skrevet 2. juni 2009 #20 Skrevet 2. juni 2009 Jeg hadde aldri i livet sendt barnet mitt på tur med noen jeg vet har slått han tidligere!! Ikke på vilkår. Hvordan kan du i det hele tatt tenke tanken? Du sier det ikke virker som han har tatt skade av det... Du syns altså det er greit at denne mannen slår barnet ditt? Jeg tror ikke det jeg leser, rett og slett. Å slå barn er fullstendig uakseptabelt. Og å sende barnet med noen som har slått det tidligere, er intet mindre enn ansvarsløst.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå