Meningsmåling om abort?

[Gjest Gjest]

Er det noen som vet hvor mange prosent av norges befolkning som er for og imot selvbestemt abort?

[Lew Skannon]

Er det noen som vet hvor mange prosent av norges befolkning som er for og imot selvbestemt abort?

Jeg tror vel ikke det er så mange som er mot selvbestemt abort. Personlig er jeg mot abort som sådan, men anser samtidig at det valget må være selvbestemt. I siste instans må det selvsagt være kvinnens valg, men innser at det for meg ville være en svært vanskelig situasjon om en kvinne som var gravid med mitt barn valgte å ta abort mot min vilje.

Dette er med andre ord ingen enkel sort/hvitt debatt der den ene siden tar fullstendig feil og den andre har uendelig rett. Det er mange hensyn og elementer i diskusjonen.

Noen nylig statistikk rundt spørsmålet har jeg imidlertid ikke sett.

[Gjest Gjest]

"Når det gjelder prinsippet om at kvinner selv skal bestemme, er et klart flertall på 76,8 prosent tilhengere av selvbestemt abort. "

http://www.nrk.no/nyheter/innenriks/4526377.html

Dette var i 2005.

[Gjest Gjest]

"Når det gjelder prinsippet om at kvinner selv skal bestemme, er et klart flertall på 76,8 prosent tilhengere av selvbestemt abort. "

http://www.nrk.no/nyheter/innenriks/4526377.html

Dette var i 2005.

Så de potensielle fedrene har altså ingen medbestemmelsesrett, det er kun kvinnen som skal få bestemme?

[Mann 42]

Så de potensielle fedrene har altså ingen medbestemmelsesrett, det er kun kvinnen som skal få bestemme?

Sånn er det vel fortsatt, ja.

[Mamma1]

Selvfølgelig er det sånn.

[Monica1968]

Så de potensielle fedrene har altså ingen medbestemmelsesrett, det er kun kvinnen som skal få bestemme?

Ja. Sist jeg sjekket så var det kvinnen som evt. må bære frem og føde barnet, samt at kvinnen stort sett alltid sitter igjen med hovedansvaret for barnet i ettertid. Imidlertid mener jeg personlig at det burde vært mulig for dem som ikke ønsker å bli far å fraskrive seg farskapet. Da må han selvsagt miste både rettighetene og pliktene overfor barnet.

[Gjest Ola Nordmann]

Ja. Sist jeg sjekket så var det kvinnen som evt. må bære frem og føde barnet, samt at kvinnen stort sett alltid sitter igjen med hovedansvaret for barnet i ettertid. Imidlertid mener jeg personlig at det burde vært mulig for dem som ikke ønsker å bli far å fraskrive seg farskapet. Da må han selvsagt miste både rettighetene og pliktene overfor barnet.

Vil bare nevne for deg det at ja jeg er enig i at kvinnen må bære frem å føde barnet, men den mannen/gutten som er faren til barnet er også født med følelser å en psyke som bør taes hensyn til i en slik sak. Det med at kvinner som oftest får foreldreretten er jo nok en sak i vårt trangsynte land der likestilling slår i feil retning.

Jeg har opplevd at jeg og dama mi skulle ha barn sammen, begge ville dette men når hun var 9 uker på vei ble det bestemt fra hennes side at hun skulle abortere bort barnet mitt.

Dette er en psykisk enorm påkjenning for meg da jeg har skapt et liv som i etterkant blir revet vekk mot min vilje.

[Mann 42]

Ja. Sist jeg sjekket så var det kvinnen som evt. må bære frem og føde barnet, samt at kvinnen stort sett alltid sitter igjen med hovedansvaret for barnet i ettertid. Imidlertid mener jeg personlig at det burde vært mulig for dem som ikke ønsker å bli far å fraskrive seg farskapet. Da må han selvsagt miste både rettighetene og pliktene overfor barnet.

Ville det stille seg anderledes om moren ikke var den som måtte ta ansvaret for barnet etter fødselen? Dersom hun f.eks ønsket en abort, men faren var mot dette, og forpliktet seg til å overta foreldreansvaret i sin helhet?

[Gjest ola normann]

Ville det stille seg anderledes om moren ikke var den som måtte ta ansvaret for barnet etter fødselen? Dersom hun f.eks ønsket en abort, men faren var mot dette, og forpliktet seg til å overta foreldreansvaret i sin helhet?

Det alternativet hadde jeg valgt uten å blunke, men i denne verden er liksom det å få barn noe som er lagt 100% opp til kvinnene.

Håper vi får noen endringer her.

Abort må være lov å utføre men før man tar abort burda man bli pålagt 2 ukers terapi/rådgivning (mor å far) for å finne ut av om man virkelig vil dette.

I tilleg burde det vært lov opp til 6 uker. ikke 12

[Nekinna]

Imidlertid mener jeg personlig at det burde vært mulig for dem som ikke ønsker å bli far å fraskrive seg farskapet. Da må han selvsagt miste både rettighetene og pliktene overfor barnet.

Dette er fullt mulig.

[Gjest Glør]

Abort må være lov å utføre men før man tar abort burda man bli pålagt 2 ukers terapi/rådgivning (mor å far) for å finne ut av om man virkelig vil dette.

I tilleg burde det vært lov opp til 6 uker. ikke 12

Det ville jo bli det samme som å forby abort. Det er nesten umulig å finne ut at man er gravid før man er 4 uker på vei, siden dette regnes fra siste mens, og de fleste finner det ikke ut før de er minst to uker over forventet mens, dvs seks uker. sleng på to uker terapi, og tiden er ihvertfall ute.

Jeg synes det burde være lov opp til 16 uker, siden det ikke er noe fysisk som tilsier noe annet, og det bør være høy grad av selvbestemmelse. Dessuten innvilger nemder vanligvis opp til 6 uker, men ikke i enkelte landsdeler, og slik bør det ikke være. 12 uker er også knapp med tid for å ta ett så stort valg.

[Gjest Glør]

Dette er fullt mulig.

Nei? Man kan ikke slippe unna barnebidrag, dersom moren vil kreve det inn, annet enn dersom ungen adopteres bort.

[Gjest Maxtor]

Vil bare nevne for deg det at ja jeg er enig i at kvinnen må bære frem å føde barnet, men den mannen/gutten som er faren til barnet er også født med følelser å en psyke som bør taes hensyn til i en slik sak. Det med at kvinner som oftest får foreldreretten er jo nok en sak i vårt trangsynte land der likestilling slår i feil retning.

Jeg har opplevd at jeg og dama mi skulle ha barn sammen, begge ville dette men når hun var 9 uker på vei ble det bestemt fra hennes side at hun skulle abortere bort barnet mitt.

Dette er en psykisk enorm påkjenning for meg da jeg har skapt et liv som i etterkant blir revet vekk mot min vilje.

Jeg skjønner at det er vondt for mannen å miste et barn han var klar for å ta vare på.

Men det er fortsatt kvinnen som må bære rundt på barnet i 9 måneder og må føde det. Og så lenge graviditet bare skjer med kvinner, så er det deres rett å bestemme over sin egen kropp.

Og det skulle bare mangle.

Men jo, jeg skjønner fedrenes standpunkt også.

[Gjest Blondie65]

Man kan ha mange meninger om abort og det er helt klart uheldig at en mor kan velge bort barnet i mot fars vilje eller velge å føde det i mot fars vilje.

Det er imidlertid slik at det å gå gravid ikke er helt risikofritt, det er ofte også befengt med en del (noen ganger svært mye) ubehag og i mange tilfeller forandrer morens kropp seg for alltid. Så lenge det er mor som både må bære frem barnet og føde det så er det en selvfølge at det er mor som må ha det endelige veto om barnet skal fødes eller ikke.

Imidlertid mener jeg at det kunne vært gjort noen ting i forhold til mødre som påfører en mann de tilfeldigvis traff på byen og løy for om prevensjon et barn som ikke var planlagt fra hans side. Hva de tiltakene skulle være og hvordan det skulle gjennomføres bør i så fall tenkes gjennom nøye.

Når det gjelder et par som er i et forhold og der hun "ensidig" bestemmer mot mannens vilje at det her skal foretas en abort så er det ikke så mye å gjøre. Det handler her om hennes kropp og den risikoen som er forbundet med et svangerskap som nevnt over. Det eneste som kunne vært gjort var rådgiving, men jeg vil ikke endre noen abortgrense til noe kortere enn 12 uker. Man skal merke at man er gravid og rekke rådgivingen også.

Rådgiving kunne trådt inn i de tilfeller der de vordende foreldre er svært uenige om barnet skal fødes eller ei, og inkludere tiltak som f.eks. at en far kan overta foreldreomsorgen mot at mor betaler bidrag. Men slik rådgiving kan aldri frata den som skal føde det endelige ord om abort skal foretas eller ikke.

[Gjest ola normann]

Man kan ha mange meninger om abort og det er helt klart uheldig at en mor kan velge bort barnet i mot fars vilje eller velge å føde det i mot fars vilje.

Det er imidlertid slik at det å gå gravid ikke er helt risikofritt, det er ofte også befengt med en del (noen ganger svært mye) ubehag og i mange tilfeller forandrer morens kropp seg for alltid. Så lenge det er mor som både må bære frem barnet og føde det så er det en selvfølge at det er mor som må ha det endelige veto om barnet skal fødes eller ikke.

Imidlertid mener jeg at det kunne vært gjort noen ting i forhold til mødre som påfører en mann de tilfeldigvis traff på byen og løy for om prevensjon et barn som ikke var planlagt fra hans side. Hva de tiltakene skulle være og hvordan det skulle gjennomføres bør i så fall tenkes gjennom nøye.

Når det gjelder et par som er i et forhold og der hun "ensidig" bestemmer mot mannens vilje at det her skal foretas en abort så er det ikke så mye å gjøre. Det handler her om hennes kropp og den risikoen som er forbundet med et svangerskap som nevnt over. Det eneste som kunne vært gjort var rådgiving, men jeg vil ikke endre noen abortgrense til noe kortere enn 12 uker. Man skal merke at man er gravid og rekke rådgivingen også.

Rådgiving kunne trådt inn i de tilfeller der de vordende foreldre er svært uenige om barnet skal fødes eller ei, og inkludere tiltak som f.eks. at en far kan overta foreldreomsorgen mot at mor betaler bidrag. Men slik rådgiving kan aldri frata den som skal føde det endelige ord om abort skal foretas eller ikke.

Jeg ser jo selvfølgelig den delen med at kvinnen må bære det fram og at kroppen kan endres for alltid og andre helsemessige problemer.

Men det de fleste jenter som tar abort mot mannens/guttens vilje er at det i etterkant kan komme store psykiske lidelser der det går opp for dem at de alene selv mange råd om å beholde det har tatt livet av et forster.

Når kvinnen da skulle hatt et barn på 2 år vil det være umennsklig tøft for henne å tenke tilbake på hva hun har gjort.

6 uker som jeg skrev kan kanskje være litt kort tid, men minimum 2 uker pålagt rådgivning bør absolutt være mulig å få til i dette landet.

Kan man tvinge en muslim til vaginal undersøkelse mot dems vilje kan man pålegge noen rådgivning i forkant av et barnedrap.

Grunnen til at jeg kanskje virker vel bitter og krass er fordi mitt barn var planlagt, men bestemt abort pga psykologisk press fra foreldrene til den gravide der det bla ble nevnt

"ikke sint skuffa hvis dere beholder det"

"vi ser så mange tilfeller av dårlige unge foreldre å barn som lider"

"vi takler ikke en slik økonomisk byrde om dere ikke klarer det"

Disse utsagnene har fått datteren demmes til å velge abort etter å ha planlagt å få barn å gått gravid i 8 uker.

Hadde forstått utspillene også om jeg var en sosial klient som ikke var psykisk oppegående nok til å ta vare på et barn eller om jeg var en sløv jævel uten inntektsmuligheter.

Men jeg tjener faktisk mer enn disse foreldrene hennes og ser på meg selv som veldig oppgående.... Hadde jeg fått jenta mi med på to ukers rådgivning er jeg sikker på at hun hadde klart å ta et fornuftig valg basert på hennes følelser og ikke foreldrenes frykt for at de skal få ansvar. etter 2 ukers rådgivning der man får snakket med en upartisk person ville jeg kunne akseptert hennes avgjørelse om abort, men slik saken er i dag kan jeg tilgi men aldri glemme. livet mitt blir aldri som før å jeg tviler på at hun får det bra senere i livet når dette går opp for henne.

Setter pris på å høre hva andre tenker om saken. er jeg helt på jordet. eller finnes det fornuft i meg?

[Gjest Blondie65]

Men kjære deg Ola Normann, følelsene dine kan da ingen nekte deg eller idiotforklare deg for. De er du fullt berettiget til å ha. Og å presse noen til abort er akkurat like galt som å presse noen til å føde.

Dere skulle ha gått til rådgiving selv den gangen, hos f.eks. Amathea.

Skam til de foreldrene hennes som presset henne på denne måten. Det hadde de ikke noe med.

[Monica1968]

Ville det stille seg anderledes om moren ikke var den som måtte ta ansvaret for barnet etter fødselen? Dersom hun f.eks ønsket en abort, men faren var mot dette, og forpliktet seg til å overta foreldreansvaret i sin helhet?

Biologien er nå en gang skrudd sammen slik at kun kvinner kan bære frem og føde barn, og jeg synes det blir direkte uetisk å tvinge en kvinne til å bære frem et uønsket barn fordi faren ønsker seg det. Jeg har forståelse for fedrenes frustrasjon oppe i det hele, men man kan altså ikke tvinge noen til å bære frem et barn i 9 måneder for så å gi det fra seg. Et svangerskap er, som Blondie65 poengterer, risikobefengt, det kan være smertefylt og medføre plager både på lang og kort sikt etc. Så ja, det er en selvfølge at det er kvinnen som skal ta det endelige valget.

Endret 23. juni 2009 av Rachel1968