mamman min er død

[Gjest Gjest_trist_*]

Så var hun begravet, og man har kommet et steg videre. Jeg savner henne så mye! Når jeg tenker på at jeg aldri får se henne igjen, høre latteren eller stemmen- så blir jeg bare trist. Det er så forferdelig. Får lyst til å ta opp telefonen og ringe henne, som jeg har gjort hver dag det siste halve året og minst et par ganger i uka ellers. Høre hvordan det går. Men nei, aldri mer.

I begravelsen prøvde jeg hardt å ikke gråte. Ville ikke gråte foran så mange mennesker. Men klarte ikke helt å la være. Det varmet at så mange møtte opp for å ta farvel med vår kjære mor- hun hadde mange venner.

Så skal verden gå videre. Jeg vet ikke om jeg helt vil. Men jeg må vel bare akseptere det.

[Smashing]

Kondolerer