Trenger litt trøst nå!!!

[LilleMika]

Jeg har en venn, en kjempegod venn. Han er fantastisk, helt unik. Jeg har aldri hatt et sånt forhold til noen. Vi kan snakke om alt--- han forstår meg så utrolig godt. Han får meg til å føle at jeg lever, at jeg betyr noe.

Vi tilbragte all tid sammen. Enda han hadde en kjæreste et sted. Som, stakkars, ble glemt en stund. Jeg følte at alt stemte mellom oss. Det var som å leve i et forhold... selv om vi kalte det et vennskap. Vi hadde alt sammen, bare ikke sex og klining. Alt annet var tilstede. Jeg lengtet, og trodde det ville komme. Det kom. Så ødela jeg alt.

Nå er alt over, jeg vet det. Det blir aldri noe mer enn det gode vennskapet... jeg lengter. Det skjedde noe, alt er feil nå. Jeg føler meg så forferdelig grusom. Jeg vet jeg ikke burde gjort dette mot han, han holder på å dø av dårlig samvittighet. Men allikevel klarer jeg ikke å glemme hvordan alt var. En liten stund. Jeg savner han så fryktelig. Jeg tenker ikke på noe annet.... Er så vanvittig gla i han! Vil bare at alt skal være som det var. Vil fortsette å tilbringe tid sammen med han. Livet mitt....

Uff, så patetisk. Men det er sånn jeg føler det. Vet ikke hva jeg skal gjøre nå. Er så frustrert... Noen som har det på samme måte??? Jeg trenger litt trøst og sympati akkurat nå. *snufs*...

12

[Gjest Tristessa]

Næmmen stakar liten... Hva har skjedd? *trøsteklemmer*12

[Gjest Hege]

Kan du fortelle hva som skjedde, LilleMika?

*Trøsteklemmer LilleMika* 12

[LilleMika]

Han var i ferd med å slå opp med henne...

Vi to overnattet sammen et sted. Så skjedde det som ikke burde ha skjedd, og han fikk fryktelig dårlig samvittighet. Selvfølgelig, det er jo helt naturlig. Han fant ut at det var henne han ville ha...

Han holder seg unna meg. Vet ikke om det er fordi han har dårlig samvittighet ovenfor henne, eller om det er fordi han gikk lei av meg. Det er så vondt... fortsatt kan vi gå sammen, sitte på café, snakke om alt. Allikevel. Jeg får en følelse av at det er noe der... jeg får allikevel en følelse av at han holder seg unna. Noe mangler. Jeg fikk på en måte falske forhåpninger. Jeg er sykelig sjalu på kjæresten hans, og jeg er kjemperedd for at han skal forstå det.

JEG SAVNER HAN!!!!

Det er så vondt å vite at det kunne blitt meg... jeg savner følelsen av å bety alt for noen. Jeg savner det vi hadde sammen.

*snufs*

12

[Gjest Tristessa]

Vennen da... Uff, dette virket temmelig komplisert... Du tror ikke det vil gå over da? Tidens tann leger alle sår vet du! *klemmer en masse* Håper det går bra med deg, skal tenke på deg jeg!12

[LilleMika]

Det har gått en stund... dette skjedde før jul. Trodde det ville gå over, jeg også. Men jeg ser han hver dag. Hadde han bare vært en skikkelig dust, hadde det gått greit, men han er en fantastisk person, det går ikke an å være sint på han. Vi er sammen nesten hver dag, jeg kan ikke glemme alt sammen. Jeg klarer ikke å tenke på noen andre enn han. Er så gla i han!!!

Takk for trøst!! Dere er en flott gjeng her inne!! Love u!

12

[Gjest Tristessa]

Hvis dere er så gode venner burde det nok ordne seg etterhvert. Hvis dere virkelig ikke vil miste hverandre, vil dere ikke gjøre det heller. Alt går, hvis en bare ikke gir opp! En dag skal du nok få lønn for strevet skal du se! Lykke til! *klemmer*12

[Gjest Hege]

Uffda! Dette holdt på skje med meg også.

Jeg har en veldig god venn, en venn jeg har hatt i åtte år.

En gang ei blandt kommer følelsen som sier at jeg ønsker noe mer enn bare vennskap..

Av og til får jeg også følelsen av at det er gjensidig, men likevel er det noe som bremser meg.

Inderst inne føler jeg at det ikke kommer til å vare.

Fordi det først og fremst dreier seg om et kjempegodt vennskap.

Et vennskap som blir ødelagt dersom vi går over den berømte streken..

Jeg er av den mening at man ikke skal blande rent vennskap med sex, og her LilleMika, har vi grunnen..

Det ser ut som du opplever akkurat det jeg er redd for å oppleve selv.

Hvis man går over denne streken i et vennskap, er ikke vennskapet det samme lenger.

Dette blir man preget av enten man vil eller ikke, man får andre følelser inn i bildet.

Dermed kan det gå galt, særlig dersom den ene parten egentlig er opptatt på annet hold.

Da ender man opp med at det kommer noe anstrengt over vennskapet, en følelse som det ikke er så lett i definere.

I verste fall begynner vennskapet å rakne..

LilleMika, det er ikke så lett å komme med noe fornuftig råd her, men jeg tror jeg ville forsøkt å snakke med ham om det.

Kanskje etter ei stund, når ting har roet seg litt. Forsøk å vis at du er den samme vennen som før, uten å gi uttrykk for andre følelser.

Når det gjelder følelser kan man ikke ha det travelt, her må ting utvikle seg over tid.

Det betyr at du må ta det rolig, LilleMika, og la tiden jobbe for deg.

Du skal se at ting ordner seg til slutt. Han har valgt kjæresten, og da må han ikke føle at du drar ham i den andre armen.

Da kommer han til å riste seg løs og forsvinne helt. Og du har mistet en venn..

Ta det med ro du, det ordner seg nok 12

[LilleMika]

Takk for svar, begge to!!!

Ja, jeg vet, Hege... Du har så rett. Men det er vel ikke egentlig noe anstrengt over vennskapet, heller. Vi har det veldig bra sammen (føler jeg, iallfall), men allikevel hungrer jeg etter mer. Det er vel egentlig det som er problemet. Jeg klarer ikke å roe meg med at vi er gode venner...

Jeg føler meg så forferdelig grusom. Har dårlig samvittighet for at jeg føler tingene på denne måten. Jenta han er sammen med er kjempesøt, han er kjempesøt. De fortjener hverandre... men jeg vet ikke hvor bra de har det sammen. Noen ganger virker det som at den dårlige samvittigheten hans er det som stopper han fra å gjøre det slutt. Men jeg har vel ikke rett til å mene noe, er jo litt "innhabil" her. Jeg klarer bare ikke å innse at han er en god venn og ikke noe mer.

Huff.... jaja. Takk for svar, iallefall!

12

[Tusenfryd]

Jeg har også mistet en venn, Lille Mika. Ikke på den måten som du, men jeg gikk over en annen strek. Sa noe jeg ikke burde gjort. Han har tilgitt meg, men glemmer aldri og holder avstand. I mellomtiden hadde han også gjort noe mot meg, som jeg kan tilgi, men aldri vil glemme. Dette ligger mellom oss for alltid, og jeg har mistet en venn.

Det jeg har oppdaget, og som gjør det litt lettere, er at jeg rett og slett sørger.

Det høres kanskje rart ut å si det sånn, men jeg synes det gjør det lettere å forholde meg til når jeg vet hva det er. Vennen min er ikke død, jeg kan ta på vennen min hver dag, men jeg er i sorg over å ha mistet et menneske jeg var så inderlig glad i. Og er... og jeg savner... men jeg må leve med det.

Jeg mener ikke at min historie skal sammenlignes med din på annen måte enn at man må se hva det er som gjør vondt. Sette ord på det, og takle det for det det er.

Og jeg er sikker på at det er sorg. Sorg lærer man seg å leve med. En gang i fremtiden vil det kanskje bli et vennskap igjen mellom dere. I mellomtiden, vær takknemlig for den tiden dere har hatt sammen. Ta med deg erfaringen.

Og LilleMika - lykke lykke til. Det er vondt, men det finnes mye godt også.

_________________

Klem fra Tusenfryd 1212[ Dette Innlegg er endret av: Tusenfryd den 2002-04-21 21:34 ]

[LilleMika]

Takk, Tusenfryd!

Du har vel rett, du også. Det føles som sorg. Men føler også at jeg ikke har lov til å sørge over det. Han er jo der, og utad ser det ut som om ingenting har skjedd. Vi går sammen alltid, som om alt var som før.

Jeg tror du har rett. Jeg føler et inderlig savn... ja, en sorg, på en måte.

Takk for svar, vennen!

12

[Thea]

Er ikke sikker på om jeg kan bidra med så mye akkurat her,men jeg fikk veldig lyst til å gi deg en klem

Hope u feel better soon 12

[Tusenfryd]

Det er akkurat det Lille Mika - det er en sorg som man føler ikke er "berettiget" liksom.

Men du har lov. Alle som har mistet noen får lov å sørge. Ingen andre enn du selv skal bestemme om du trenger å sørge eller ikke.

Og måten man mister noen på, skal vel ikke være avgjørende for hvordan man skal sørge.

Du satte i gang en del tanker hos meg. Jeg har mistet mange. Familie, besteforeldre og sånn ja. Venner ja. To er døde. Noen har bare blitt borte. Av ulike årsaker.

Men den jeg sørger mest er den som er der - men ikke for meg. Det er rart, ikke sant? Men nå er det da også veldig rart å være menneske... sånn generelt...

Godnattklem, vennen. 12

[LilleMika]

Ja, akkurat! Føler det samme... det er kanskje fordi jeg ser han hele tiden. Fordi han hele tiden får meg til å huske hvordan vi hadde det sammen før... Hvis noen forsvinner rent fysisk er det lettere å "glemme", kanskje?

Vi satt sammen på café i dag. Alt føltes så feil... særlig fordi jeg fikk inntrykk av at han ikke bryr seg om at ting er forandret. Jeg klarer ikke å snakke med han om det, heller.

Takk for klemmen, forresten!!!!!!!

Det er ikke lett å være menneske, nei...

Ha en fortreffelig aften!

12

[Gjest gjest1]

*Klemmer vennen min og sier at du er tusen ganger bedre enn hun han er sammen med nå*

Synd han ikke ser det... Men bare vent! Enten finner du en annen, eller så finner han ut hvem du er innerst inne! I know who you are, and I'm proud to call me your friend!

Kjærligheten er den beste og den verste følelsen på jorda.

Kjempeglad i deg, vennen min!

Stoooore klemmer fra 12

[LilleMika]

Naaa, så søt du er vennen!!! Dette går nok over... er bare en liten greie akkurat nå. Ikke det verste jeg har vært med på, bare litt trist. *snufs*

Folka her inne er jo ganske gode til å trøste, da. Det hjelper litt det også... *takker og bukker*

Jeg er så glad i deg, Hope... håper du har det bra!!!!!!!!!