redd for å bli frisk

[Gjest Gjest_redd_*]

hei!

jeg har vært syk av dette i siden høsten 1999,

jeg ble "lykkelig" da jeg fikk schizofreni diagnosen, da hadde jeg noe å forholde meg til. jeg går i dag på ganske mye medisiner for dette.

problemet mitt er schizofreni symptomene er gått nedover, jeg har mer utviklet angst og skremmer meg selv.

og det som skremmer meg er frykten for å bli frisk. en person vil ha meg med i et ganske nytt utredningsprosjekt - fordi h*n vil at jeg skal bli frisk, men jeg kjenner det knyter seg inne i meg. bare tanken på å ikke ha noe å forholde meg til.

det er sikkert mange fordeler med å være frisk- det er bare så veldig skummelt!

høres det kjent ut? eller er det bare jeg som er veldig avhengig av sykdommen min?

[Gjest Gjest_hart_*]

jeg tror slett ikke det er uvanlig å bli "avhengig" av diagnosen sin.

det handler noe om at man lar seg selv bli diagnosen, istedetfor å la diagnosen være en del av et større bildet av det som er deg.

men sannheten er at "du" er der - uansett diagnose, og jeg vil tro du lenge har følt at sykdommen har vært en tung bør også på dine skuldre.

diagnoser er jo et tveegget sverd: man får forklaring på problemene og plagene, men man kan også drukne i diagnosen og BLI den.

jeg kan godt forstå at du vegrer deg, og det har helt sikert mye med at du er redd for hvilke forvetninger som stilles om du bli erklært "frisk".

men tenk deg om: hva er egentlig frisk? er det slik at mennesker uten diagnoser forventes å leve et liv fullt av forpliktelser, krav og nye utfordringer?

nei. frisk betyr bare at man ikke har en fysisk eller psykisk sykdom som er så tilstedeværende i livet at det hindrer en betydelig.

men det betyr ikke at man ikke kjenner på bekymring, sorg, hindringer, ja alt som handler om å være et menneske.

du er faktisk ikke anneledes enn dem uten diagnose, selv om du tror det selv og selv om kanskje noen behalder deg slik.

du er deg uansett, og det er ikke det å være frisk du er redd for - men kanskje deg selv?

er du redd for hva du vil møte i deg selv om du får vite at du nå er frisk?

for deg vil dette uansett være en prosess - det vil ikke endre seg over natten.

selv friske mennesker er redde for hva som venter dem i fremtiden - det er en del av oss som mennesker.

jeg synes du skal ta denne muligheten til å bli kjent med deg selv, og å gjøre et forsøk på å forsøke noe nytt i livet ditt - nemlig det å bli kjent med hvem du er - og ikke hvem diagnosen er.

det kan jo hende du ikke er frisk likevel, men jeg tror uansett du må gi deg selv et spark bak for å begynne å leve livet ditt som den du er NÅ med eller uten diagnose.

[Gjest Gjest_redd_*]

tusen takk for et veldig godt og tankevekkende svar...

[Gjest Gjest]

Her er det intet å tilføye, gjest Hart har vel gitt et av de beste svarene jeg noen gang har lest på KG.

[Gjest Gjest_hart_*]

jeg har veldig lyst å høre mer om hvordan det går dersom du bestemmer deg for å delta.

bare at du skriver inn her sier jo noe om at du har lyst å bli oppmuntret til å gjøre det.

jeg håper bare det for deg som jeg håper for meg selv: at man uansett livssituasjon skal klare å leve med den situasjonen man har, istedetfor å la seg drukne i hva enn slags merkelapper en måtte sette på seg selv.

selv leser jeg en bok som er anbefalt av mange her inne som heter handler om "Mindfullness". Det rettet seg først og fremst mot angst eller depresjon, men jeg ser at absolutt alle og enhver kunne hatt godt av å leve på en slik måte.

Nemlig nåtiden med det man har og den man er:=)

http://www.amazon.com/Mindfulness-Acceptan...862&sr=8-13

det er klisje, men akk så utfordrende å leve etter.