Er helt fortvilet....

[Cilicon]

Skal prøve å holde dette kort. Fikk en datter i i begynnelsen av 2002. Flyttet fra BF tilbake til hjembyen til oss begge i 2004. I 2006 valgte jeg å flytte igjen, men lot datteren min bli igjen hos BF, fordi de trengte å få mer kontakt, da de kun hadde sett hverandre hver 3 helg i flere år. Avtalen var at jeg skulle få henne tilbake etter 1 år. På slutten av 2007 satte BF seg på beina og nektet å overholde avtalen vår. Jeg flyttet da tilbake til hjembyen vår og hadde først vanlig samvær. Etter mye krangling og mekling fikk jeg hovedomsorgen i begynnelsen av 2008. Hun har siden dette bodd hos meg. Jeg har funnet meg en ny mann, og vi har fått barn sammen. BF har også samboer og de prøver å få barn.

BF kom så plutselig med at han ville ha 50/50. Jeg sa det var uaktuelt så lenge vi bodde så langt fra hverandre og kranglet så mye, men at vi kunne øke samværet gradvis og at vi gikk til familieterapeut for å fikse samarbeidet vårt. Dette nektet BF og han saksøkte meg for å få full omsorg. Han har sendt mange stygge mail og sms, disse har jeg selvfølgelig tatt vare på.

Vi har vært på rettsmøte hvor vi ble enige om 60/40 etter at den sakkyndige har uttalt seg. Dette er helt i orden for meg, for da har hun fremdeles ett "hovedhjem" i nærheten av skolen og en stor vennekrets. Den sakkyndige sa at hvis BF ønsker 50/50 så må han flytte til skolekretsen hennes.

Vi skal ha et rettsmøte til, og nå krever han igjen 50/50. Han sier at datteren vår er lei seg når hun skal til oss og at hun har gitt uttrykk for at hun ønsker å være like mye hos begge parter. Selvfølgelig har hun det!! Det er jo pappaen hennes som hun er veldig glad i, men hun forstår ikke konsekvensene av dette, selvfølgelig.

Jeg mistenker far for å hele tiden fortelle henne at hun er mer hos meg enn hos han, istedet for å fortelle hvor kjekt det er at hun er så mye hos han. Han gir henne rett og slett dårlig samvittighet, hun er veldig lojal og sensitiv.

Nå har vi holdt på i snart to år, og jeg er sliten. Jeg har aldri nektet noe form for samvær, fordi jeg syns det er viktig at far/barn får et godt forhold. Skal man ha 50/50 løsning, krever dette et utrolig godt samarbeid mellom foreldrene og at de bor i nærheten av hverandre. Ingen av disse vilkårene er oppfylt pr dags dato. Derfor sier jeg nei til en slik løsning i dag. Men hvis dette endrer seg, så selvfølgelig!!!!

Dette ser ikke BF. Han skyver henne foran seg i denne konflikten og forteller at det SÅ viktig at hun blir hørt, og ikke den sakkyndige. Jeg vet at barn kan si ting fordi de er redd for å såre, og av andre grunner, derfor har jeg ikke laget noe bråk når hun forteller meg ting som jeg har reagert på. Men nå tror jeg at jeg kommer til å fortelle alt. Det kan jo ikke være sånn at når hun forteller han ting, så teller de, mens når hun forteller meg ting, så er hun for liten til å skjønne noe....

Huff...dette ble langt....Bare et hjertesukk fra meg, er så lei....

[kristian82]

Huff, hørtes utrolig slitsomt og krevende ut!

Du har vel en advokat? Ellers syns jeg alt du sa i forhold til at du ikke har villet presse barnet er veldig voksent og klokt gjort, og det er slike ting du bør få frem i en barnefordelingssak. Retten vurderer jo alt samlet, og da tror jeg det kun vil være positivt for deg å få frem dine tanker rundt hva hun sier/grunnen til det/farens fokus, at du aldri har motsatt deg samvær osv..Ganske sikker på at du fremstår på en ensbetydende positiv måte, så det her ordner seg nok Du skrev jo også at det i rettsmøte ble vurdert slik at han måtte flytte til skolekretsen for at 50/50 skulle være aktuelt, har han ikke gjort dette har du nok ingenting å frykte. Lykke til!

[Cilicon]

Takk for støtten! Jeg har advokat, det har kostet meg mange tusen kroner. Jeg bare håper så inderlig at denne saken snart er ferdig..den tar nesten knekken på meg....

[Gjest Gjest]

er det virkelig så ille å prøve ut 50/50 en stund selv om han ikke bor i skolekretsen? hvor lang kjøretur er det snakk om til skolen? kjenner flere fedre som kjører barna et stykke og har 50 %. Det er vel ingen som har bevist at dette er skadelig for barnet egentlig?

Selv "mistet" jeg barnefaren 100% og har et barn som sørger hver eneste dag over dette. Jeg tror kjærlighet til foreldrene overkommer alt.

[Cilicon]

Vi bor på hver side av byen, så det er rett og slett for langt unna. Det har vært så mye turbulens i livet hennes, at hun nå må få ro. Dette er også den sakkyndiges råd. Jeg har som sagt ingenting i mot å ha 50/50 hvis han flytter til skolekretsen. Da får hun beholde nettverket sitt uansett hvor hun er, og det mener jeg er veldig viktig. Barn er ikke pakker som man bare sender fram og tilbake for å tilfredstille foreldrenes behov for å ha barnet. Det er faktisk ikke en rettighet å ha barnet. Det er barnets rettighet til å være sammen med foreldrene. Og så lenge konfliktnivået er så høyt, blir det veldig vanskelig å få 50/50 til å fungere. Men jeg håper at dette endrer seg.

[Gjest Gjest]

For å være ærlig synes jeg du i aller høyeste grad har bidratt til konflikten. Selv om du og BF hadde en avtale om at du skulle ha tilbake omsorgen etter ett år hadde du vel egentlig ikke mer rett på omsorgen en ham. At du gikk til sak og krevde full omsorg da synes jeg er rart. Hvertfall når du nå kritiserer far for å gjøre det samme. Virker ikke som om noen av dere har barnets beste i tankene, kan ikke se at du har det i større grad enn BF hvertfall.

Du kan nesten ikke kreve mer av far enn du er villig til å ofre selv uten å komme i dårlig lys...

[Ms.Blaise]

Vi bor på hver side av byen, så det er rett og slett for langt unna. Det har vært så mye turbulens i livet hennes, at hun nå må få ro. Dette er også den sakkyndiges råd. Jeg har som sagt ingenting i mot å ha 50/50 hvis han flytter til skolekretsen. Da får hun beholde nettverket sitt uansett hvor hun er, og det mener jeg er veldig viktig. Barn er ikke pakker som man bare sender fram og tilbake for å tilfredstille foreldrenes behov for å ha barnet. Det er faktisk ikke en rettighet å ha barnet. Det er barnets rettighet til å være sammen med foreldrene. Og så lenge konfliktnivået er så høyt, blir det veldig vanskelig å få 50/50 til å fungere. Men jeg håper at dette endrer seg.

Og samtidig som du mener dette, så forlot du henne så hun ble igjen hos sin far i 1 år for så å rykke henne opp ved røttene igjen når hun endelig kanskje hadde roet seg èn plass? Det er i mine øyne DU som her behandler henne som en pakke.

For å være ærlig synes jeg du i aller høyeste grad har bidratt til konflikten. Selv om du og BF hadde en avtale om at du skulle ha tilbake omsorgen etter ett år hadde du vel egentlig ikke mer rett på omsorgen en ham. At du gikk til sak og krevde full omsorg da synes jeg er rart. Hvertfall når du nå kritiserer far for å gjøre det samme. Virker ikke som om noen av dere har barnets beste i tankene, kan ikke se at du har det i større grad enn BF hvertfall.

Du kan nesten ikke kreve mer av far enn du er villig til å ofre selv uten å komme i dårlig lys...

Helt enig!

[Cilicon]

Jeg har ikke gått til sak, det er det BF som har gjort. Det var også BF som foreslo at jeg skulle overta omsorgen i begynnelsen av 2008. At jeg lot datteren min være hos sin far i ett år, ser jeg på som helt uproblematisk, da de faktisk har fått et kjempe fint forhold etter dette året. Han hadde knapt sett henne på to år.

Men selvfølgelig har dere rett på deres mening...

[Gjest Gjest]

Du "lot" far få omsorgen ett år? Du snakker her som om retten er "din" i utgangspunktet, og at du var snill. Poenget er vel at far har like mye rett på omsorgen som deg, og man kan ikke klandre ham for å ønske det samme som deg. Du sier ingenting om at han ikke er skikket til å ha ungen, derfor blir ser jeg heller ikke problemet med at han ønsker omsorgen. Du gjør jo akkurat det samme som du kritiserer ham for.

[Cilicon]

Jeg kunne tatt henne med meg, og han kunne ikke sagt noe som helst. Men siden jeg ønsker at min datter skal være sammen med sin far, og beholde nettverket som hun hadde så mente jeg det var best for henne at hun ble her. Jeg flyttet forresten til området som de bodde i når jeg kom tilbake, slik at hun skulle slippe å skifte bhg og venner. At BF valgte å flytte, må stå for hans regning, ikke min. Dette kunne vært løst uten noe problem via familiemekling, men det ønsket han ikke. Så det er han som har skapt denne situasjonen, ikke jeg.

[Gjest Gjest]

Det er lite fruktbart å fordele skyld her. Siden barn ikke er gjenstander og pakker, har det ingen hensikt å se på hva som har vært avtalt før, hvilke rettigheter foreldrene har og hvem som har fått "for lite".

Spørsmålet er: Hva er best for barnet NÅ?

Barnet er etablert i et miljø, med skole og venner. Da flytter man det ikke mer. At det er blitt røsket opp tidligere, er knapt noe argument for å gjenta tabben.

Jeg synes TS har en fornuftig holdning her. Flytter han til skolekretsen, kan de dele. Vil han ikke det, må stabilitet for barnet telle mest.

[Gjest Lakerol]

Jeg kunne tatt henne med meg, og han kunne ikke sagt noe som helst.

Her kommer du faktisk til roten av mange av problemene rudt samvær/barnefordeling.

Det er nettopp pga instillinger som dette, som er helt vanlig, at utgangspunktet er så voldsomt skjevt, og konfliktene bare vokser.

Så det er han som har skapt denne situasjonen, ikke jeg.

Etter hva du har beskrevet her, er jeg ikke enig i dette. Du har skapt denne situasjonen like mye som han, og er like ansvarlig til å finne en løsning som alle kan leve med.

Mine barn har en 50/50 ordning, der de tilbringer like mye tid hos oss begge. Dette setter de veldig stor pris på! Rett etter bruddet hadde vi en ordning med "vanlig samvær", og dette ga de klare signaler på at de ikke var fornøyd med. Først tenkte jeg som deg "de må jo ha EN hovedplass å bo", og "de vet ikke sitt eget beste", men jeg måtte etterhvert innse at dette var først og fremst ut fra mine interesser, ikke deres.

Det blir jo faktisk like mye "styr" omkring flytting av barna fram og tilbake, uavhengig om det er for 3, 4 eller 7 dager. Og hvis man i tillegg praktiserer 1 ettermiddag/natt den uka det ikke er samværshelg, ja da blir det faktisk MER styr.

En annen fordel er at barna nå føler at de bor like mye hos faren som hos meg. Tidligere var de mer "på besøk" hos han og alt var mye mer midlertidig.

Nå har de opparbeidet seg egne venner hos far også.

Barnefaren bor i en annen skolekrets, så han har funnet en ordning med skyss/kjøring til og fra skolen. Dette fungerer fint

Du sier at 60/40 er helt i orden for deg. men ikke 50/50.

Forskjellen på 40 og 50% for far er 3 dager pr mnd...

Du sier at barnet må få mere ro i livet sitt, derfor er 50/50 uaktuelt. Hvordan gir en økning fra 40 til 50% mindre ro?

Jeg vil råde deg til å gå med på en 50/50 ordning. Men da må far ha en god plan for skyss til og fra skolen. Det vil umidelbart dempe konfliktnivået, og om en stund kan dere kanskje til og med få til et nogenlunde godt samarbeid...

[Cilicon]

Det er veldig delte meninger om 50/50 løsningen, men det som alle er enige i, er at for at dette skal være vellykket, så bør man bo i nærheten av hverandre og ha et veldig godt samarbeid. Det er det ikke i dette tilfellet. BF fikk også beskjed om å flytte til skolekretsen hvis han ønsker 50/50. Noe jeg ikke har noe som hels i mot. Men å gå med på 50/50 før dette skjer, er helt uaktuelt for meg. Det kan sikkert virke som om jeg er en egoist her, men jeg støtter meg til den sakkyndige som faktisk jobber med dette hver eneste dag. Jeg ønsker desperat at denne konflikten skal ta slutt, slik at vi kan begynne å samarbeide om en optimal løsning for barnet.

[Gjest lakerol]

BF fikk også beskjed om å flytte til skolekretsen hvis han ønsker 50/50. Noe jeg ikke har noe som hels i mot. Men å gå med på 50/50 før dette skjer, er helt uaktuelt for meg.

Hvorfor er det helt uaktelt, mens 40/60 er helt aktuelt?

Jeg ønsker desperat at denne konflikten skal ta slutt, slik at vi kan begynne å samarbeide om en optimal løsning for barnet.

Jeg er ganske sikker på at du hadde fått dette ønsket oppfyllt hvis dere hadde blitt enig om 50/50.

[Cilicon]

Fordi hun da fremdeles har et "hovedhjem" eller hva jeg skal kalle det. Det er her hun går på skole, har venner, nettverk osv. Jeg syns det er ganske drøyt å forlange av en så liten jente at hun skal forholde seg til to ulike nettverk annenhver uke, eller hva det nå enn hadde blitt, bare fordi BF insisterer på å bo der han bor. Hadde BF flyttet hit, hadde hun sluppet dette, og vi kunne hatt en løsere ordning. At vi voksne går fra hverandre er greit, men man plikter å gjøre det som er det beste for barna, og det er ikke alltid de klarer å se konsekvensene for sine ønsker, og da må man ta et valg for dem. Hun har uttrykt at hun syns det er kjekt å være så mye hos BF og det er jo supert. Men jeg mistenker han for å hele tiden fortelle henne at hun er litt mindre hos han istedet for å fokusere på hvor mye de egentlig er sammen. Dette tolker jeg utifra hva hun forteller.

[Gjest Gjest]

Hvordan kunne du flytte fra datteren din i ett år? Skjønner ikke den... tror du ikke at du er et like stabilt punkt i livet hennes som venner og barnehage?

[Gjest lakerol]

Fordi hun da fremdeles har et "hovedhjem" eller hva jeg skal kalle det. Det er her hun går på skole, har venner, nettverk osv. Jeg syns det er ganske drøyt å forlange av en så liten jente at hun skal forholde seg til to ulike nettverk annenhver uke, eller hva det nå enn hadde blitt, bare fordi BF insisterer på å bo der han bor. Hadde BF flyttet hit, hadde hun sluppet dette, og vi kunne hatt en løsere ordning.

Du svarer ikke på spørsmålet mitt.

Barn har ingen begrep om "fast bosted" og "samværs-hjem". De vil som oftest bare være like mye sammen med mammaen og pappaen sin!

Hun må jo uansett forholde seg til to ulike nettverk hver uke. Spørsmålet er bare hvor lenge. 12 eller 15 dager pr mnd.

Ser du ikke at det er du som nå holder liv i denne konflikten, ved å nekte far og barn en 50/50 ordning?

[Gjest Gjest]

"Det er bare tre dager i måneden" argumentet kan like gjerne brukes mot far. Hvis det betyr så lite, hvorfor er han villig til å lage konflikt og rettssak for det?

Det er den som nekter å akseptere den ordningen de har kommet frem til som "holder liv i konflikten".

[Gjest Gjest]

det virker som om du har hengt deg opp i ditt eget utimatum om at han må flytte på selv, ellers... Jeg ville også vært skeptisk til en sakkyndig som fraråder 50/50 men synes 40/60 er greit, når far faktisk ønsker samvær og bor i samme by. Trodde ikke det var lov å nekte 50/50 innen kommunegrensene, men jeg har ikke helt oversikt her.

Hva ønsker du egentlig for datteren din, det er ikke bare å flytte på seg for far heller, hva er galt med en prøveperiode på 50/50 for å finne ut hvordan det praktisk kan løses?

Hvorfor er du egentlig opptatt av et hovedhjem? Et barn får ikke mer ro om det egentlig ønsker seg mer tid sammen med far.

[Gjest lakerol]

"Det er bare tre dager i måneden" argumentet kan like gjerne brukes mot far. Hvis det betyr så lite, hvorfor er han villig til å lage konflikt og rettssak for det?

Ja, men hvordan kan dette brukes som argument for å nekte 50/50?

Det betyr ikke lite. Det betyr at begge er likeverdige som foreldre. Og det betyr at barnet bor like mye hos mor og far. Det er ganske viktig.

Det er den som nekter å akseptere den ordningen de har kommet frem til som "holder liv i konflikten".

De har vel knapt kommet fram til noen ordning, siden de skal til ny rettsmegling.

Og TS:

Du har selv vært samværforelder. Hvordan synes du det var?