Sloss med kjæresten

[robotkalle]

Robotkalle, helt enig med deg! Selv hadde jeg heller aldri brukt vold mot en dame med mindre det var bruk for det.

Som kjent har jo kvinner andre metoder for å utøve overgrep og vold, - en av dem er for eksempel å være utro kun for å såre deg, - og mot slike slag, -

- er det ingen menn som kan gjengjelde i samme grad.

Det er så mange som snakker om mennesker som slår, som om det er noe en gjør fordi det er så gøy å banke dama. Skikkelig hjemmekos, lissom. Men det fungerer jo ikke sånn. Det er alltid to sider, noen ganger er den ene siden i overkant løs i avtrekkeren, og noen ganger er den andre parten bare litt for løs. Noen ganger er det en kombinasjon. Men rettsystemet vårt sier at den som slår, alltid er den som er årsaken, ene og alene. Det er ganske råttent.

Jeg sier ikke det for å unnskylde meg, for et par av gangene var det unødvendig å slå. F.eks da en eks-kjæreste vant 5 ganger på rad i lynsjakk, og jeg bare mistet besinnelsen. Hun mistet en tann, jeg ødela panelet i leiligheten min, og et steinbrett til fem tusen. Og vi mistet forholdet. Har ikke snakket med henne siden den gangen.

En annen gang etter en konkurranse begynte jeg å krangle med dama fordi jeg ikke ville vente på banketten, og da sa hun at jeg ikke trengte å oppføre meg som en jævla taper, selv om jeg alltid kom sist. Om jeg har dårlig samvittighet for noe, så måtte det være at hun ikke kom fra det med annet en litt neseblod. Jeg lot henne ta toget hjem, og pælma sakene hennes ut i regnet før hun var framme.

[Gjest brutal_mann]

Jeg kan ikke se noe gøy i slossing, kloring og biting, men jeg forstår ditt behov for å ufarliggjøre etter reaksjonene du har fått.

Det er ikke normalt å sloss, verken i eller utenfor forhold, og jeg syns det er forklastelig at du, ts, prøver å bortforklare at du ikke kan løse konflikter verbalt, men må ty til vold.

Oksemøkk. Lekelossing blant gutter er en av mange viktige elementer innen sosial trening. Gutter i barneskolealdre som ikke lekesloss, eller fedre som ikke lekesloss med sine sønner, er ikke annet enn trist.

Det betyr også at en i parforhold må få lov å være kraftig fysiske mot hverandre så lenge ingen tar fysiskeller psykisk skade av det. Her som i S&M handler det om tillit og respekt.

Slossing re IKKE ensbetydenede med blåveiser, neseblod og brukne ben. Om en tror det så har en et for begreset syn på verden.

[babord]

Jeg synes det er forskjell på å lekesloss og å sloss når man er sint. Jeg ville aldri sloss med kjæresten min under en krangel for da er jeg opptatt med å høre på det han sier.. Men jeg forstår at det kan være litt sexy da

Men så krangler jeg/vi heller ikke på den måten at vi hever stemmen eller blir skikkelig sinte, det er mer på usaklig diskusjon-nivået når det er som verst..

[Yogamann]

Det er så mange som snakker om mennesker som slår, som om det er noe en gjør fordi det er så gøy å banke dama. Skikkelig hjemmekos, lissom. Men det fungerer jo ikke sånn. Det er alltid to sider, noen ganger er den ene siden i overkant løs i avtrekkeren, og noen ganger er den andre parten bare litt for løs. Noen ganger er det en kombinasjon. Men rettsystemet vårt sier at den som slår, alltid er den som er årsaken, ene og alene. Det er ganske råttent.

Jeg sier ikke det for å unnskylde meg, for et par av gangene var det unødvendig å slå. F.eks da en eks-kjæreste vant 5 ganger på rad i lynsjakk, og jeg bare mistet besinnelsen. Hun mistet en tann, jeg ødela panelet i leiligheten min, og et steinbrett til fem tusen. Og vi mistet forholdet. Har ikke snakket med henne siden den gangen.

En annen gang etter en konkurranse begynte jeg å krangle med dama fordi jeg ikke ville vente på banketten, og da sa hun at jeg ikke trengte å oppføre meg som en jævla taper, selv om jeg alltid kom sist. Om jeg har dårlig samvittighet for noe, så måtte det være at hun ikke kom fra det med annet en litt neseblod. Jeg lot henne ta toget hjem, og pælma sakene hennes ut i regnet før hun var framme.

Enten er dette en spøk eller så bør du komme deg i terapi

[robotkalle]

Enten er dette en spøk eller så bør du komme deg i terapi

Blir jeg bedre til å spille sjakk da?

[FantasDick]

Denne tråden er veldig interesant fordi den bekrefter det som har kommet frem i flere undersøkelser, at det oftest er kvinnen som slår først. Fordi kvinner gjerne ikke er så sterke er det begrenset hvor mye skade de kan gjøre på en sterk man, men dog, det er oftest de som slår først.

Det stemmer riktignok til dels i mitt nåværende forhold, men jeg tror nok ikke at det er vanligst at kvinner slår først. I alle mine venninners forhold hvor vold har forekommet har det vært kun mennene som har slått. Jeg har vært i to voldelige forhold tidligere, og da var det mannen som slo (først). Jeg rørte de aldri. Jeg vet selvsagt at mine erfaringer ikke er noen fasit, på noen måte, men det er likevel slik jeg oppfatter det.

[robotkalle]

Og de slo deg da du spurte dem om de ville ha jordbær eller bringebærsyltetøy på pannekakene, ikke sant?

Endret 26. mai 2009 av robotkalle

[waco]

Jeg tror det er mye vanligere at menn blir stukket med saks, enn det er kvinner som blir skutt med skytevåpen. Kvinner er heldige, de forvolder ikke like stor skade når de ønsker å ødelegge. Menn har mer uflaks, der er konsekvensene mye større dersom de har den samme raseriet som kvinner bruker å ha.

[Phaedra]

Jeg tror det er mye vanligere at menn blir stukket med saks, enn det er kvinner som blir skutt med skytevåpen. Kvinner er heldige, de forvolder ikke like stor skade når de ønsker å ødelegge. Menn har mer uflaks, der er konsekvensene mye større dersom de har den samme raseriet som kvinner bruker å ha.

Nå har jeg aldri slått noen eller blitt slått, og hadde en person slått meg i sinne - uansett hvor mye jeg hadde provosert det fram på forhånd så hadde vedkommende vært anmeldt på flekken. Det samme gjelder hvis jeg hadde blitt slått av en kvinne.

Men jeg har ingen som helst tro på at menn bare har uflaks som volder skade når de slår. Menn er da klare over at de er større og fysisk sterkere enn de fleste kvinner, og at når du kjører knyttneven et eller annet sted i kroppen på noen så er det ikke uflaks om resultatet blir et brukket ribbein eller ei en tann? Hvorfor slår dere i så fall, hvis det ikke er for at partneren skal få ordentlig vondt?

Og jeg tror nok at hvis en kvinne går til angrep på deg med en saks så vil hun heller anse seg som uheldig som ikke klarer å forvolde så stor skade som hun ønsker...

Det med å slåss og så ha make-up-sex tror jeg aldri jeg kommer til å forstå. Å slå er langt over grensen for hva jeg tolererer av "kommunikasjon".

edit: bøyde "å slåss" riktig

Endret 27. mai 2009 av Phaedra

[Silmarill]

Silmarill, du er 20 år eldre enn meg..? Skjønner godt at 40 år gamle par ikke går løs på hverandre, hadde vært merkelig å se mamma og pappa lekesloss med hverandre.. Kan ikke huske sist jeg så de kysse en gang.. Det må ha vært for 20 år siden

å,ja - så du tror at alle par i 40 årene ikke kysser fordi du ikke har sett foreldrene dine gjøre det? Det er selvsagt greit med lekeslossing, men ikke lekeslossing som går over til biting, kloring og lugging dersom man ikke ber om det da!

[Gjest Grafica]

Ja, vi sloss. Og det er som regel min feil. Jeg er psykisk syk, og endel av den sykdommen gjør at jeg kan bli voldelig. Jeg har sittet på hendene mine og skreket til samboeren min at han må gå bort, han må la meg være i fred, han må gå fra meg før jeg mister kontrollen. Når han nekter å gå da, så nekter jeg meg selv å ha dårlig samvittighet for det. Andre ganger "klikker" jeg fordi jeg har et begynnende anfall og vandrer rundt og unngår ham, og da blir han sint og tar tak i armene mine, og det tåler jeg ikke. Så egentlig er vi vel begge skyld i det. Det er min skyld at jeg ikke greier å holde kontroll, men hans skyld fordi han vet hva han ikke skal gjøre, men gjør det likevel.

Vi har heldigvis begge forståelse at det er sykdommen min, som jeg går i terapi for, som er grunnen til at dette skjer. Jeg sliter med dårlig samvittighet, såklart, jeg hater jo at jeg har det i meg å kunne gå løs på ham på den måten. Men vi er likeverdige når det skjer, på en rar måte. Han "tør" å sloss tilbake, noe som faktisk letter samvittigheten min.

Vel, dette høres merkelig ut. Jeg kommer sikkert til å få mye kjeft her nå.

[kristian82]

Dette høres kanskje litt merkelig ut, men er det noen som sloss med kjæresten sin?

Det har vært et par ganger hvor jeg og kjæresten har hatt håpløse krangler, hvor vi plutselig bare har begynt å småsloss.. Det er vel egentlig jeg som småslår han (ikke så hardt selvfølgelg), og så ender det med lugging, kloring, og biting :slåss: etter det blir det . Etter alt dette er krangelen som regel glemt, og begge er fornøyde...

Huff, jeg skal innrømme at det er merkelig, men det er jo for å stoppe disse unødvendige kranglene, på en veeeldig barnslig måte.

Så, er det bare meg, eller er det flere sånne der ute?

Hehe, humor Så sant det er sånn "lekeslossing" er det vel ikke noe krise, men kanskje litt rar dynamikk i forholdet med krangel,slossing,sex,kos og alt er topp. Men at sex følger etter en krangel er jo ikke så unormalt da, men ikke sloss med noen av kjærestene mine nei hehe..

[Silmarill]

Ja, vi sloss. Og det er som regel min feil. Jeg er psykisk syk, og endel av den sykdommen gjør at jeg kan bli voldelig. Jeg har sittet på hendene mine og skreket til samboeren min at han må gå bort, han må la meg være i fred, han må gå fra meg før jeg mister kontrollen. Når han nekter å gå da, så nekter jeg meg selv å ha dårlig samvittighet for det. Andre ganger "klikker" jeg fordi jeg har et begynnende anfall og vandrer rundt og unngår ham, og da blir han sint og tar tak i armene mine, og det tåler jeg ikke. Så egentlig er vi vel begge skyld i det. Det er min skyld at jeg ikke greier å holde kontroll, men hans skyld fordi han vet hva han ikke skal gjøre, men gjør det likevel.

Vi har heldigvis begge forståelse at det er sykdommen min, som jeg går i terapi for, som er grunnen til at dette skjer. Jeg sliter med dårlig samvittighet, såklart, jeg hater jo at jeg har det i meg å kunne gå løs på ham på den måten. Men vi er likeverdige når det skjer, på en rar måte. Han "tør" å sloss tilbake, noe som faktisk letter samvittigheten min.

Vel, dette høres merkelig ut. Jeg kommer sikkert til å få mye kjeft her nå.

Syns du er flink jeg den måten du takler det på - dessuten vet din samboer om det!

[Gjest soffy]

Ja, vi sloss. Og det er som regel min feil. Jeg er psykisk syk, og endel av den sykdommen gjør at jeg kan bli voldelig. Jeg har sittet på hendene mine og skreket til samboeren min at han må gå bort, han må la meg være i fred, han må gå fra meg før jeg mister kontrollen. Når han nekter å gå da, så nekter jeg meg selv å ha dårlig samvittighet for det. Andre ganger "klikker" jeg fordi jeg har et begynnende anfall og vandrer rundt og unngår ham, og da blir han sint og tar tak i armene mine, og det tåler jeg ikke. Så egentlig er vi vel begge skyld i det. Det er min skyld at jeg ikke greier å holde kontroll, men hans skyld fordi han vet hva han ikke skal gjøre, men gjør det likevel.

Vi har heldigvis begge forståelse at det er sykdommen min, som jeg går i terapi for, som er grunnen til at dette skjer. Jeg sliter med dårlig samvittighet, såklart, jeg hater jo at jeg har det i meg å kunne gå løs på ham på den måten. Men vi er likeverdige når det skjer, på en rar måte. Han "tør" å sloss tilbake, noe som faktisk letter samvittigheten min.

Vel, dette høres merkelig ut. Jeg kommer sikkert til å få mye kjeft her nå.

Kan sikkert høres merkelig ut for noen. Jeg skjønner hva du mener i alle fall.. jeg TROR jeg skjønner litt av greia

Jeg synes det er bra at han tar tilbake, så lenge dere ikke skader hverandre?

[Gjest Grafica]

Nei vi skader ikke hverandre. Vi er kanskje litt ømme her og der etterpå, men vi har aldri laget et eneste merke på hverandre.

[greeneyes-10]

Vi sloss av å til. men aldri noe alvorlig! men det ender alltid med søte stryk og suss som videre fører til you know what =)

Du kan si at det er på en måte bra forspill.... på en måte? hehehe!

[Gjest soffy]

Hehe, humor Så sant det er sånn "lekeslossing" er det vel ikke noe krise, men kanskje litt rar dynamikk i forholdet med krangel,slossing,sex,kos og alt er topp. Men at sex følger etter en krangel er jo ikke så unormalt da, men ikke sloss med noen av kjærestene mine nei hehe..

Hehe, glad du så humoren i det

[Yogamann]

Det stemmer riktignok til dels i mitt nåværende forhold, men jeg tror nok ikke at det er vanligst at kvinner slår først. I alle mine venninners forhold hvor vold har forekommet har det vært kun mennene som har slått. Jeg har vært i to voldelige forhold tidligere, og da var det mannen som slo (først). Jeg rørte de aldri. Jeg vet selvsagt at mine erfaringer ikke er noen fasit, på noen måte, men det er likevel slik jeg oppfatter det.

Statistisk sett er det faktisk oftest kvinnen som slår først. En rekke undersøkelser viser dette. At det du, og de aller fleste andre, bare hører om det motsatte er egentlig veldig interesant det også fordi det viser at kvinners vold i det daglige liv forties.

[robotkalle]

Statistisk sett er det faktisk oftest kvinnen som slår først. En rekke undersøkelser viser dette. At det du, og de aller fleste andre, bare hører om det motsatte er egentlig veldig interesant det også fordi det viser at kvinners vold i det daglige liv forties.

En kan lure på hvorfor "det svakere kjønn" er så lite selvkritisk hva gjelder vold, skulle tro at de hadde egeninteresse av å redusere voldsbruken, i og med at den generelle kvinne er svakere enn mannen. Men av en eller annen grunn, så er terskelen lav for å dunke løs på oss gutta, men det er jo ikke noe problem, for vi er jo menn, ikke sant?

Jeg fikk rett og slett bank av den første kjæresten min. Jeg stilte opp på karatetrening og ble uglesett fordi jeg hadde blåveiser støtt og stadig. Jeg fortalte jo aldri hva den ordentlige grunnen var. Men dama jeg var sammen med løftet mer i benken enn meg, og var kretsmester i markløft. Så kan du si; hvorfor dro jeg ikke bare? Det er ikke så enkelt. Når du blir slått som mann, så føler du deg også som en pingle. Dessuten får den som slår en slags makt over deg, du blir reservert. Prøv i en diskusjon å bli aggressiv, og heve stemmen. Du vil da merke at andre mennesker blir reserverte.

Dessuten er jeg ikke enig med at det beste er å gå, fordi du da føler deg som en taper. Av egen erfaring er det beste å ta igjen. En dag hun ga meg en klask, var det nok. Jeg ga henne et skikkelig slag i trynet, noe som overrasket henne. Og da satt jeg over henne og slo henne til blods. Hun anmeldte meg ikke. Og jeg angrer ikke på det. Jeg er faktisk veldig stolt av det. Det samme gjelder i tråden om mobbere og overalt ellers i livet. Det er faktisk livsmottoet mitt - blir du bitt av en slange, så kapper du av den hodet, fordi du da føler deg så mye bedre.

[Gjest gjestdeluxe]

Dette høres kanskje litt merkelig ut, men er det noen som sloss med kjæresten sin?

Nei det hørtes bare veldig spesielt ut.