Tankespinn II

[Ellevill]

:ler:

Ha en fin dag!

[pøbelsara]

Jeg kjenner at jeg liker denne dagboken bare bedre og bedre.

Mikro- og makro- og perspektivvalg er jeg veldig opptatt av fortiden.

Og på makronivå har jeg det fint fortiden. Jeg har fire år foran meg hvor jeg skal gjøre noe fryktelig morsomt. PÅ mikronivå er jeg for feit og dessuten har jeg vondt i nakken. Eller er feit makronivå per definisjon?

[Gjest Miss O'Hara]

Her tok det plutselig helt av

Jeg tror vel feit er makronivå hvis man tenker helsemessig, og mikronivå hvis man tenker på at man må droppe en sjokolade i ny og ne. Eller noe sånn. Vel, egentlig føles det som en avgjørelse på massivt makronivå å gå glipp av en sjokolade, dah

Du er jammen flink til å trene, Ellevill

Takk for det, nå fikk jeg skikkelig dårlig samvittighet! Jeg har gått ned 6-7 kilo på å være flinkere med maten siden jul, men kommer søren ikke i gang med noen trening. Motivasjonen er fullstendig fraværende så fort jeg ser ut av vinduet. Sier til meg selv at så fort det er litt mer bart på bakken så skal jeg gå en lang tur hver dag før jobb.

[Ellevill]

6 - 7 kilo siden jul ved å trappe litt ned på maten??? Jeg trener som en gal og spiser mindre - siden før jul - går knapt ned en hekto.

Hmprf.

[Ellevill]

*mumle*

[Gjest Miss O'Hara]

Okei, jeg burde kanskje spesifisere det litt Dette er på ingen måte for å si at jeg har noen fasit, jeg bare sier hva som har funket for meg

Det er ikke så enorme endringene i matvalget, men stor forskjell i kalori og næringsinnhold.

Kuttet ut brød, spiser knekkebrød i stedet. Det gjør overraskende stort utslag. Jeg har nå funnet ut etter mange omganger med dette at brød gjør meg akutt oppblåst og utilpass. Knekkebrød funker som en drøm. Mer pålegg og grønt, i stedet for mye brødskive - lite pålegg. Har gjort en kjempeforskjell! Overraskende enkelt tiltak, og det er jo veldig mye enklere å plukke ut knekkebrød fra pakka enn å måtte skjære brød. Trenger heller ikke stresse med å få tak i ferskt brød hele tiden, kan bunkre opp masse ulike sorter knekkebrød, et voilá.

Mindre vin. Mulig det sier mer om hvor mye vin vi drakk før enn hvor lite vi drikker nå

Har ikke veldig lyst på sjokolade lenger. Spiser noen biter, og så er det nok. Før kunne jeg smekke innpå en hel Melkereull uten å blunke, for ikke å snakke om den ganske mørke perioden i mitt liv hvor jeg spiste en 200 grams tre ganger i uka Nå spiser vi masse mat, drikker vin og spiser snop i helgene, men aldri ellers.

Middag - kjøtt eller fisk, og grønnsaker til. Er ikke kjempeglad i poteter, ris, pasta uansett, så jeg spiser bare en munnfull eller to av det anyway. Overraskende smakløse greier i alle tilfelle - kjøtt og grønt smaker uendelig mye bedre men det er selvsagt en smakssak. Eller rett og slett en vanesak, vil kanskje noen si.

Det føles ikke som om jeg har gjort annet enn små justeringer, men alt kommer vel an på hva man er vant til. Såvidt jeg husker spiser du vel egentlig ganske sunt? Har du prøvd å måle/veie mat en kort periode, bare for å se på sammensetning og innhold?

Lærte mye her. Ikke noe opplegg, bare masse bra info.

Har du sjekket stoffskiftet? Det kan føre til noen tricky greier i kroppen, har jeg hørt.

[Gjest Miss O'Hara]

Og dessuten skal jeg ned ti kilo til, antagelig femten, så det er ikke som om jeg feirer riktig enda

[pøbelsara]

6 - 7 kilo siden jul ved å trappe litt ned på maten??? Jeg trener som en gal og spiser mindre - siden før jul - går knapt ned en hekto.

Hmprf.

Signerer. Og dessuten har jeg litt å tillegge.

jeg har hatt fordømte stoffskifteproblemer i 20 år. Jeg har alltid vært litt for tjukk. Jeg spiser per definisjon ikke snop, ikke potetgull, og ikke søtsaker av noe slag. Brus drikker jeg ca. en gang i året når vi spiser pizza på Peppe's. Jeg tenker med skrekk på hvordan jeg hadde sett ut hvis jeg hadde spist sjokolade og potetgull og sånn.

Og nå har ikke jeg begynt å trene enda da, annet en Pilates en gang i uken, og det er ikke akkurat hard kondisjonstrening.

Og jeg gremmes når jeg tenker på hvor mye tid jeg har brukt til å tenke på at jeg er litt for feit og har for tjukke ben og burde slanke meg. Hvis jeg hadde brukt den tiden til trening hadde jeg nok sett ut som Ingrid Kristiansen, tenker jeg.

[Norbertine]

Tusen takk for prat om fokus, det ga meg mye i dag. Jeg har en lei tendens til å henge meg opp i de tingene som er litt feil, (vil flytte, men det er for dyrt, jobben er kjedelig osv), i stedet for å huske på at jeg egentlig har det veldig bra (fantastisk liten godgutt, snill mann, hyggelig familie, egentlig perfekt leilighet unntatt størrelsen, god helse), som burde utgjøre mye mer.

Jeg vil ikke misjonere noen, men jeg bare greier ikke å la være å gi et bittelite tips. Prøv lhcf/lavkarbo. Ikke sikkert du liker det, men for mange er det så nærme en mirakelkur som man kommer. Har selv gått ned rundt 15 kilo (gidder ikke å veie meg), og greier fint å leve slik uten å savne noe som helst. Ikke heng deg opp i ekstremistene, du trenger ikke å være i ketose for å gå ned i vekt.

[Ellevill]

Hei, så hyggelig, Alice! Fint å være på rett sted til rett tid. (For en gangs skyld )

Jeg er rett og slett for glad i mat. Jeg elsker mat. Ikke som at jeg spiser uhorvelige mengder eller spiser mye godteri (som jo ikke er mat), men jeg forsyner meg ofte med alt for mye middagsmat for eksempel. Og noen kalorier ekstra hver dag blir fort mye ekstra fett...

Dessuten er jeg ikke flink til rutiner - spise jevnt og trutt så man ikke plutselig blir kjeeeempesulten og derfor spiser for mye. Rutiner, måtehold og leggetider. Jeg feiler på alle punkter. For jeg tror at nok søvn er et viktig element i dette også.

Men til syvende og sist er det (irriterende nok) mitt ansvar. Jeg kan ikke skylde på alt mulig annet, men det er jammen vanskelig å ha så fokus på vekt og mat og trening som jeg har nå.

Jeg fungerer veldig godt på å kutte ned på karbohydrater. Jeg blir mer opplagt og går ned i vekt. Greia er bare at jeg har så vanskelig for å etterleve det.... det er så lett å spise karbohydrater. Igjen: Irriterende at dette er mitt ansvar.

[Ellevill]

Forresten: Så fint du har klart å gå ned det du ønsker!

Jeg er veldig imponert. Og veldig misunnelig. Litt sånn gladmisunnelig.

[pøbelsara]

Hei, så hyggelig, Alice! Fint å være på rett sted til rett tid. (For en gangs skyld )

Jeg er rett og slett for glad i mat. Jeg elsker mat. Ikke som at jeg spiser uhorvelige mengder eller spiser mye godteri (som jo ikke er mat), men jeg forsyner meg ofte med alt for mye middagsmat for eksempel. Og noen kalorier ekstra hver dag blir fort mye ekstra fett...

Dessuten er jeg ikke flink til rutiner - spise jevnt og trutt så man ikke plutselig blir kjeeeempesulten og derfor spiser for mye. Rutiner, måtehold og leggetider. Jeg feiler på alle punkter. For jeg tror at nok søvn er et viktig element i dette også.

Men til syvende og sist er det (irriterende nok) mitt ansvar. Jeg kan ikke skylde på alt mulig annet, men det er jammen vanskelig å ha så fokus på vekt og mat og trening som jeg har nå.

Jeg fungerer veldig godt på å kutte ned på karbohydrater. Jeg blir mer opplagt og går ned i vekt. Greia er bare at jeg har så vanskelig for å etterleve det.... det er så lett å spise karbohydrater. Igjen: Irriterende at dette er mitt ansvar.

Hallo, virtuelle tvilling!

Kan vi ikke bli virtuelle (og gjerne RL av og til også) trenings- og inspirasjonspartnere? SÅ kan vi dele ansvaret og rose hverandre (siden vi ikke er så gode til å rose oss selv... :sjeneret: ) - er ikk det en god ide? Jeg også elsker mat, og dessuten er lavkarbo bra for meg og stoffskiftesykdommen min.

Jeg reiser til hav og sol og regnskog og smilende folk i helgen, men er tilbake, brun og blid, men sikkert like feit om litt over to uker.

OG dette er altså helt seriøst. Virkelig. Jeg MÅ gjøre noe. Det er s slitsomt å ikke like seg selv...

Endret 3. mars 2011 av pøbelsara

[Gjest Miss O'Hara]

Henger meg veldig gjerne på hvis vi skal inspirere hverandre til livsstilsendring

Enig i at det er noe møkk at man er sin egen sjef der... Har tenkt mange ganger at hvis jeg hadde våknet i morgen, slank og sprek, så skulle jeg jammen ha klart å være flink til å vedlikeholde det - det er veien dit som er dritkjedelig

[Ellevill]

Ja, men det høres jo suverent ut, damer!

Skal jeg/vi starte en egen dagbok, eller skal vi gjøre det her? og hvordan skal vi rent praktisk gå fram? Sette oss mål for hver uke og rødmende bekjenne våre suksesser og synder (legg merke til at jeg skrev suksesser før synder - positiv tenkning ) i slutten av hver uke?

Alice kan være coach.

[Ellevill]

Hallo, virtuelle tvilling!

Kan vi ikke bli virtuelle (og gjerne RL av og til også) trenings- og inspirasjonspartnere? SÅ kan vi dele ansvaret og rose hverandre (siden vi ikke er så gode til å rose oss selv... :sjeneret: ) - er ikk det en god ide? Jeg også elsker mat, og dessuten er lavkarbo bra for meg og stoffskiftesykdommen min.

Jeg reiser til hav og sol og regnskog og smilende folk i helgen, men er tilbake, brun og blid, men sikkert like feit om litt over to uker.

OG dette er altså helt seriøst. Virkelig. Jeg MÅ gjøre noe. Det er s slitsomt å ikke like seg selv...

Goooood tur!

Tenk hvor spreke vi er neste gang vi møtes!

He he.... *positiv, positiv, positiv, phu*

For jeg håper det skjer igjen, for du var bare knusgod!

Ja, det er slitsomt å ikke like seg selv. Eller ikke dra på sosiale sammenkomster fordi man føler seg som en freak. Eller grue seg til vår og sommer fordi man da må kaste klærne. Usj, jeg må virkelig ta meg sammen.

[pøbelsara]

Vi kan enten lage en egen dagbok - eller evt en blogg - eller bruke en av våre alleredeeksisterende dagbøker?

Og coach må vi ha. I hvertfall må jeg. Jeg er så usannsynlig treg og lat.

Jeg er forresten sulten.

[pøbelsara]

Goooood tur!

Tenk hvor spreke vi er neste gang vi møtes!

He he.... *positiv, positiv, positiv, phu*

For jeg håper det skjer igjen, for du var bare knusgod!

Ja, det er slitsomt å ikke like seg selv. Eller ikke dra på sosiale sammenkomster fordi man føler seg som en freak. Eller grue seg til vår og sommer fordi man da må kaste klærne. Usj, jeg må virkelig ta meg sammen.

Klabern det skal skje igjen!! Jeg tipper at den gjensidig sympatien skyldes at vi kjenner igjen et par ting hos den andre...

[Ellevill]

Jeg er også skikkelig sulten. Og har allerede drukket Pepsi Max i dag. Det er også en uting som må reduseres betraktelig.

Hmmm... Blogg, dagbok... Alle disse avgjørelsene.

Bestem dere 'a, samme for meg.

[Skravla]

Kan jeg aller ydmykest få være med? Jeg var så godt i gang før jul, men med julen, dødsfall i familien og all jobbingen så har jeg ikke helt rutinene inne.....

[Ellevill]

Bestem dere 'a, samme for meg.

Her tror jeg viktigheten av komma viser seg. Eller av å bygge opp setninger korrekt.

Jeg mente ikke "Bestem dere da", jeg mente "Bestem det dere, da". Eller noe slik..... Nå ble jeg så forvirret at jeg er ikke sikker på om jeg bare la til ennå større grunnlag for feiltolkning.