Gå til innhold

Tankespinn II


Fremhevede innlegg

  • 2 uker senere...
Videoannonse
Annonse
Gjest Miss O'Hara
Skrevet

Godt nytt år, Ellevill - jeg håper du har hatt en fin ferie :)

:kaffekopp:

Skrevet

En måned siden sist?? Bra det er tegn til liv andre steder i cyberspace! :klem:

Skrevet

Godt nytt år, Ellevill - jeg håper du har hatt en fin ferie :)

:kaffekopp:

Litt forsinket, men godt nytt år til deg også! :)

Håper 2011 blir et år der Ting Faller På Plass.

En måned siden sist?? Bra det er tegn til liv andre steder i cyberspace! :klem:

Ja, he he, jeg er ikke veldig flittig her for tiden. Prøver å bruke mindre tid på nett - uten helt å lykkes. Samtidig som jeg liksom ikke helt vet hva jeg skal skrive. :)

  • 3 uker senere...
  • 2 uker senere...
Skrevet

Ser ut som du lykkes fint med å ikke skrive i dagboken i alle fall! Ikke glem å komme innom iblant for å oppdatere oss andre, da! :klem:

Skrevet

Ramla ut :)

Ja, du har ikke gått glipp av så mye, for å si det slik! :)

Men fint du henger med likevel!

Ser ut som du lykkes fint med å ikke skrive i dagboken i alle fall! Ikke glem å komme innom iblant for å oppdatere oss andre, da! :klem:

Endelig et forsett jeg klarer! :) og :klem: tilbake!

Jeg vet jammen ikke - det er mye jeg kunne skrevet om, men føler meg helt utmattet bare ved tanken.

Jeg kunne skrevet om gleder og sorger mht å være tenåringsmamma (her er det nok å ta av), om trening (blitt skikkelig flink!), om slanking (*host* ikke fullt så flink), om jobben (sukk), om økonomi (OMG), om fraværende kjærlighetsforhold (bortsett fra han unge jyplingen, men det er jo på ingen måte noe forhold), om hvor godt jeg har det (jeg er verdens heldigste!), om hvor vanskelig jeg kan ha det (noen gannger føles det som om det blåser nordavind fra alle kanter), om ansvar for eget liv (mantra - glem aldri dette), om gleden over å være frisk (begravelse i går for broren til en venn av meg, like gammel som meg... :(), om gleden ved å tilbringe tid med ungene (en stille stund over kveldsmaten i går, f.eks., ingen PC/mobil/TV, bare oss og hyggelig småprat og mye latter - og en lillebror som omtrent malte som en katt fordi han koste seg slik med storebroren). Jeg kunne dessuten skrevet om familien min og vennene mine (som er gull verdt), jeg kunne fortelle jeg har begynt å røyke igjen (etter to år uten, usj, det er leit), søvnproblemer (bedre enn før, men jeg blir snart gal av det!) og ja.... kommer ikke på noe mer. :nigo:

Skrevet

:klemmer:

Fantastisk innlegg over her. Livet, rett og slett. :)

  • 2 uker senere...
Gjest Miss O'Hara
Skrevet

:vinke:

Jeg liker realismen din, og måten du forholder deg til din egen virkelighet på. Og så høres det ut som du har to fine gutter :hjerte:

Jeg prøver å være flinkere til å tenke på at livet er langt og at det går i faser, at det aldri vil være slik at noe blir perfekt og så blir stående stille i Perfekt resten av livet - men at tilværelsen er en ting i ujevn flyt, i stadig forandring, hvor noen elementer i livet blir lettere og andre blir vanskeligere, opp og ned, og at det er lurt å se livet i fugleperspektiv noen ganger - titte på tilværelsen ovenfra, liksom. Da er det lettere å se at man har det relativt godt til enhver tid, og at klisjeer blir sanne, slike som at ting som regel alltid løser seg og sånn.

Du er flinkere enn meg til å klare dette i praksis, derfor er det inspirerende å lese hos deg.

En eller annen skrev på FB her forleden "Ikke se deg så mye tilbake - du skal jo ikke i den retningen likevel." Well put :) Jeg prøver å adoptere folks gullkorn, og er kanskje en sucker for klisjeer - men er det ikke et sikkert tegn på stigende alder, uhm nei, erfaring, at klisjeer blir mer og mer sanne? :)

Ønsker deg en fin uke :klem:

Skrevet

Tusen takk, det var koselig. :)

Og ja, jeg har fine gutter. Minsten er det egentlig ikke noe å utsette på, eldstemann har alltid vært mye armer og ben, men det er en styrke det også på sitt vis. Vi har det veldig fint sammen i alle fall, denne lille familien.

Veldig enig i det du skriver ellers. Bortsett fra at jeg jo ikke kan si om jeg er flinkere til det ene eller det andre i praksis enn det du er. Men jeg tror kanskje ikke jeg er så analyserende (i mangel på et bedre ord) som det du er, dessuten har vi jo en forkjellig oppvekst og voksentilværelse, og det gjør vel noe med ens måte å takle hverdagen/leve på. Uten at den ene måten er noe bedre enn den andre, vi er jo produkter av vårt liv og løser ting etter beste evne i så måte - på godt og vondt.

Men om jeg skal si det selv :sjenert: er noe av det jeg er litt stolt av er at jeg har blitt ganske flink til å ta ansvar for eget liv. I den forstand at jeg skjønner at det er jeg som eier mine problemer eller "problemer", og derfor også (ikke minst) mine gleder. Livet er en gave, spesielt når man er født i Norge, er frisk og har mange ressurser i og rundt seg. Livet er så kort, jeg orker ikke å slutte å leve i dag fordi morgendagen virker mer forlokkende. Når det er sagt er jeg kanskje ikke - sett utenifra - spesielt flink til å leve i nuet. Jeg lever veldig A4. Men jeg tror det bare er den jeg er nå. Barna er de som blir prioritert øverst, økonomien er skral og energien er stort sett ganske mye nede i kjelleren, så da blir det som det blir. :)

FB-sitatet var forresten genialt. :jepp:

Ha en fin dag! :)

Skrevet

Må skynde meg å tilføye at jeg ikke mener jeg har funnet noen fasit eller surfer gjennom livet, altså. Synes det kan være mye som er vanskelig. Men jeg tror jeg er blitt ganske flink til bla-bla-bla *begynner bare å gjenta meg selv* bla-bla-bla.

Men poenget er vel at Livet Er For Kort.

Skrevet (endret)

Må skynde meg å tilføye at jeg ikke mener jeg har funnet noen fasit eller surfer gjennom livet, altså. Synes det kan være mye som er vanskelig. Men jeg tror jeg er blitt ganske flink til bla-bla-bla *begynner bare å gjenta meg selv* bla-bla-bla.

Men poenget er vel at Livet Er For Kort.

Nemlig. Jeg tenker forøvrig overhodet ikke at du fremnstår som bedrevitende eller som hun som har funnet Den Universelle Sannheten. Men det er fint å være på et sted i livet hvor man synes at det er OK å være. :)

Endret av pøbelsara
Skrevet

Ja, her er det helt OK å være. For meg. Helt riktig det du sier.

Jeg har nok ikke funnet noen Universiell Sannhet, nei. Men kanskje jeg en dag finner den Universelle Slankekuren!? :fnise:

Begynner å bli desperat - jeg trener uhorvelig mye for tiden (til meg å være), jeg skjelver i bena og er helt utkjørt når jeg er ferdig. 1,5 timer med en del balstning på elipse-maskin, for eksempel. Eller 1 time beinhard sirkeltrening med en mann som står å roper til oss. Eller skiturer på 1 - 1,5 mil. Nå kan sikkert mange gå fra meg i skiløypa, men det er ingen pusleturer likevel. Slik trener jeg fra 3 - 5 ganger i uka. Jeg er mer bevisst på mat og inntak, og skeier lite ut. Likevel står vekta bom stille. Halllloooo, det er snart vår og lettere klær, og deretter er det sol og strand....!! :grine: Mååå skjerpe meg ytterligere. Skal ikke bli modelltynn, men må definitivt gå ned noen kilo for trivsel og helse.

Det er vel bare å jobba på! Ønske meg lykke til! ;)

- Og det skal sies: Selv om jeg ikke registrerer noen vektnedgang eller løsere klær, synes jeg treningen har stor effekt likevel. Det er klart det er bra og forebyggende for skjelett, ledd, muskler og andre kroppslige dingser og funksjoner. Dessuten gjør det meg mer fornøyd med meg selv! Vi har vel for eksempel alle hørt om "lykkepiller" kontra trening.

Hmmm, dette ble et innlegg jeg på ingen måte planla. Kan det være et forsøk på å utsette arbeidsoppgaver, mon tro??? :lur:

Skrevet

Endelig har du pustet støvet av dagboka di igjen! Det var da på tide!

Veldig enig i det miss O'Hara sier over her, sånn tenker jeg og. Sjefen min spurte meg hvordan jeg har det her om dagen, tror hun prøvde å trenge litt gjennom overflaten(?) og da svarte jeg noe ala det Miss sier over her. Jeg tenker at livet er som en graf, som går litt opp og ned i store bevegelser. Men at streken virrer opp-ned-opp-ned i et bittelite sikksakk-mønster mens den er på vei opp eller ned. Ble det forståelig?? Altså at man for eksempel kan ha perioder som strengt tatt ikke er helt optimalte. Økonomien kan være skral, samlivet kan være elendig, man kan være syk, man kan være arbeidsledig, man kan oppleve tap. Da er grafen ganske langt nede. Men likevel, selv om man befinner seg på minus tolv, så kan hver eneste dag bestå av sine gleder og sorger. Man kan le høyt av en vits, bli øm i hjertet av dyret sitt eller av barna sine, eller av at yndlingssangen spilles på radio. Og man kan bli rasende over en velfortjent parkeringsbot, timen etter. Jeg tror for min del at det er viktig å holde fast i disse ørsmå sikk-sakkene av lykke og irritasjon, leve gjennom disse bittesmå variasjonene i hverdagen. Så får de store svigningene bare leve sitt eget liv, noe de gjør uansett.

:goodbye:

Og du: vekta kommer (eller ikke kommer - den går!) Og uansett så har kroppen din det så utrolig mye bedre nå. Kanskje den må venne seg til den nye livsstilen, kanskje den ikke tør å håpe på at det er sant at den skal få det så mye bedre. Så den holder igjen litt, ser an. Men bare ikke gi opp du, det kommer!!!! Og jeg er dypt og inderlig imponert!

Skrevet (endret)

For the record: Jeg skriver her nå i full visshet om at jeg burde ha gjort noe annet. Jeg er utrolig flink til å utsette. :blink:

Jeg er virkelig imponert over treningen din. Jeg MÅ begynne selv. Det er ingen tvil om det. Jeg blir så sliten av å være i så dårlig form som jeg er nå, og jeg vet at jeg ikke kan hvile meg fra den slitenheten. Jeg gjøre mer av noe annet enn å sitte foran PC og skrive og lese og tenke hele dagen. Jeg er helt kjørt og har vondt over alt når det eneste jeg har gjort en hel dag, er å sitte. Dessuten er jeg så gammel nå at jeg ikke kan tillate meg å være i dårlig form. :blink:

Men altså; kudos til deg. Du er flink. Og de kiloene tror jeg kommer til å forsvinne av hvis du fortsetter slik.

Og Kosemose er forresten veldig klok. :)

Endret av pøbelsara
Skrevet

Ja, denne dagboka har ligget brakk lenge.

Men jeg vet ikke om det blir så mye skriblerier her fremover heller. Det går litt i rykk og napp. :)

Livets nyanser. Det er vel det det er. Og jeg er helt enig, man kan faktisk ha det fint på mikronivå selv om man har det fælt på makronivå. Og ikke minst omvendt. Slik er livet. Det driver oss fremover og gir livserfaring.

Fint du er imponert! :nigo:

Skrevet

Kosemose er kjempeklok! :)

- Og du er jammen ikke verst du heller.

Vi er vel i en alder nå at vi virkelig burde tenke på belastningsskader, livsstilssykdommer og annet tjafs. Men det er jammen ikke alltid lett å komme i gang eller prioritere.

Neeeei, skal jeg jobbe litt da...? :sjenert:

Skrevet

Haha! Mikro- og makronivå! :ler: Jeg driver og fjaser om sikk-sakkmønster på den store grafen, også sier du rett og slett: "man kan ha det fint på mikronivå selv om man har det dårlig på makronivå"! Javisst kan man vel det! :-)

Ha en god dag, på mikronivå, Ellevill. Så får disse makrogreiene passe seg selv :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...