Tankespinn II

[Ellevill]

Ja, dere kunne vært sammen på rommet hans under OL-sendingene, mens jeg regjerer i stua.

Han er så tørrvittg. Jeg skjønner ikke folk som ikke ler av (egne) barns humor, mine unger får meg til å le hele tiden.

[Gjest Tulippa]

Jeg har et par, jeg også. Selvfølgelig er de morsomt når de ikke vet det selv, de er såpass små enda, men duverden for noen kommentarer som bevisst presteres, også.

[Ellevill]

Ja, det er fantastisk så raskt de lærer seg begrepet humor.

[Gjest Tulippa]

Og når de lærer seg ironi...kostelig.

[Ellevill]

Jeg har en tendens til å bruke litt mye ironi.

Ja, han var jo veldig hyggelig...

Senest i dag sa jeg det, og da spurte minsten meg om den omtalte virkelig var hyggelig eller ikke, fordi jeg brukte det så forskjellig. Og denne var hyggelig altså, men da slo det meg at jeg kanskje er litt utydelig i så måte.

[Gjest Tulippa]

Hehe, ulv, ulv, liksom.

Min eldste bruker ironi på en måte jeg blir litt irritert av. Hun sier "Ja, det har jeg veldig lyst til" og så himler hun med øynene. Når jeg ber henne om å rydde, f.eks. Eller gå ut en tur. Og så sier hun "Ja, unnskyld, da!" når jeg påpeker noe. Grr.

"Jeg har 600 gram i hver pupp, men jeg kunne godt tenkt meg mer. Mye vil ha mer, sånn er det alltid."

Herrejemini, hvor blåst kan man greie å framstå!

[Ellevill]

er dette en sånn Paradise Hotel-dame?

Jeg må beskjemmet innrømme at jeg ble helt hektet forrige sesong, men unnskylder meg med at jeg anså det som et antropologisk studium. At det går an å samle så mange teite og navlebeskuende mennesker er ganske utrolig i seg selv. At vinneren Petter Pilgård (grøss) får en slik kjendisstatus som han har gjort, er bare enda merkeligere og nesten provoserende.

[Ellevill]

F O R K J Ø L E T!

Tror jeg skal ikke skal jobbe den planlagte overtiden i dag.

Og jeg skal innom IKEA på vei hjem fra jobb. Fant endelig en kommode som ikke er så dyp som vanlige kommoder (kun 30 cm), kanskje får jeg endelig orden i gangen . Kjøper to, maler dem mørkegrå og setter på nye knotter.

Ellers har jeg superraskt skummet finn.no etter jobb i dag. Ganske lei av over 6 mil kjøring hver dag, selv om jeg vet at mange har det verre, så jeg lette bare i nabokommunene. Fant ingenting! Jeg vet ikke helt hva jeg vil ha eller hva jeg vil.

Nå tar jeg eksamen i mai/juni, og deretter tenker jeg at jeg begynner et nytt deltidsstudie på en høyskole som ligger i nabokommunen. Og denne gangen med noe helt annet enn det jeg har deltidsstudert i de siste par årene - og som jeg jobber med. Kanskje åpner nye muligheter seg? Eller sannsynligvis ikke. Men jeg tror jeg må over på noe mer praktisk.

[Ellevill]

Hører på nyhetene på radioen. Ett av oppslagene er at John Arne Riese skal gifte seg til sommeren. Er det noen utover nærmeste krets som synes det er viktig eller interessant?

Da er jeg mer spent hvem som skal jomfruhoppe i Holmekollen.

[Ellevill]

Anette Sagen!

Både forutsigbart og overaskende på en gang. Jeg trodde vel kanskje det skulle være Romøren.

[Gjest Tulippa]

er dette en sånn Paradise Hotel-dame?

Jeg må beskjemmet innrømme at jeg ble helt hektet forrige sesong, men unnskylder meg med at jeg anså det som et antropologisk studium. At det går an å samle så mange teite og navlebeskuende mennesker er ganske utrolig i seg selv. At vinneren Petter Pilgård (grøss) får en slik kjendisstatus som han har gjort, er bare enda merkeligere og nesten provoserende.

Ja, tror det er sånn paradis-dame, ja. Og gutta i reklamen sier at "ræva er det deiligste med en dame". Noe sånt.

6 mil kjøring hver dag er nesten umenneskelig. Man skal være sabla glad i jobben sin for å ta med sånt på kjøpet... Jeg kunne gjort det for drømmejobben, kanskje (dog ikke mens jeg var fulltidsalene med 6 og 8 år, det ville ikke vært mulig), men ikke ellers. Men man har jo ikke alltid et valg... Håper det byr seg noe. En dreining i en annen retning kan jo hjelpe på, kanskje? Flere muligheter, i hvertfall?

[Ellevill]

Ja, tror det er sånn paradis-dame, ja. Og gutta i reklamen sier at "ræva er det deiligste med en dame". Noe sånt.

Sjarmerende!

6 mil kjøring hver dag er nesten umenneskelig. Man skal være sabla glad i jobben sin for å ta med sånt på kjøpet... Jeg kunne gjort det for drømmejobben, kanskje (dog ikke mens jeg var fulltidsalene med 6 og 8 år, det ville ikke vært mulig), men ikke ellers. Men man har jo ikke alltid et valg... Håper det byr seg noe. En dreining i en annen retning kan jo hjelpe på, kanskje? Flere muligheter, i hvertfall?

Jeg har nesten alltid hatt lang vei på jobb, men å godta det betinger gode parkeringsmuligheter og mulighet for hjemmekontor en gang i blant. Nå føler jeg at begge disse tingene vil forsvinne, og når heller ikke jobben er noen drømmejobb, så blir mye av motivasjonen borte...

[Ellevill]

Og siden jeg bare utsetter og utsetter arbeidsoppgaver i dag: Har dere sett den nye reklamen på TV Norges 4-stjerners middag? Den er bare såååå stygg og irriterende. Jeg skjønner ikke hvorfor, men jeg blir oppriktig sur hver gang jeg ser den.

[Gjest Tulippa]

Ikke sett, tror jeg. Eller kanskje bare ikke registrert. Hvordan er den?

Jeg synes den reklamen for Grandiosa Pizzasnurrer er så fin... Rundt og rundt, rundt og rundt...

[Gjest Miss O'Hara]

Noe av det deiligste med større barn er nettopp humoren, synes jeg det er så herlig å kunne si noe vittig til poden og så tar han det med én gang, og enda herligere når han fullstendig tar en situasjon på kornet og tørt kommenterer noe det er skikkelig gode øyeblikk.

Heia Anette Sagen! Det synes jeg var helt på sin plass.

Vurderer å ta med poden dit, men det forutsetter at jeg har puls etter klokken 16.45 og det vet jeg aldri lenger

6 mil reisevei er umenneskelig Jeg hadde fem mil en gang, på dårlige og svingete veier, og jeg orket 5 måneder før jeg nesten hoppet frivillig inn i en hvit trøye.

All mulig ære til deg, som har stor bolig å vedlikeholde, to grepa gutter og mental helse i behold. Jeg skjønner ikke hvordan du greier det.

[Kosemose]

Hun har vel 6 mil tilsammen - tur/retur? Jeg syns ikke 3 mil er spesielt lang reisevei hver vei, men hvis man f.eks i tillegg må stå i kø eller være usikker på parkering, eller jobben ikke er spesielt ok - da skjønner jeg at det blir ille.

Vi så også 50 km i går, men med litt annet fokus; vi begynte å fundere på om løperne har undertøy og om det i såfall er fastsydd i drakten, osv osv. Men jeg hadde høy puls i innspurten. Fikk med meg 30 km også, og syntes det og var kjempespennende. Selv om jeg egentlig ikke liker å se på at andre sporter...

[Gjest Tulippa]

begynte å fundere på om løperne har undertøy og om det i såfall er fastsydd i drakten, osv osv. jeg hadde høy puls i innspurten.

Det hadde du nok, ja, grisejenta!

[Gjest Tulippa]

Må jeg forresten få kommentere; tre mil én vei er langt. Synes jeg. Kanskje ikke de ukene man har kun seg selv å ta vare på, kanskje ikke dersom man er to voksne i huset, men dersom man er alene med unger, eller i de ukene man faktisk er alene med unger... Da gnager det. Klart, tre mil på motorvei i nitti uten kø tar tyve minutter (øh...jeg er litt dårlig i matte, men jeg tipper noe sånt), men så enkelt er det jo aldri.

[Ellevill]

All mulig ære til deg, som har

1) stor bolig å vedlikeholde,

2) to grepa gutter og

3) mental helse i behold.

1) Nuvel, den er på 148 brutto og 124 netto, eller no sånt. Soverommene er så store, eldstemann sitt soverom er på ca 20m2! Men ellers er det ikke akkurat schwære forhold her.

2)

3) Ja, jeg vet ikke hvor mye jeg skal skryte av den, for tiden... Jeg er ikke helt i vater, tror jeg. Sånn på innsiden.

Men ellers: Takk!

Jeg har - som Kosemose sier - litt over tre mil hver vei, altså ikke seks mil hver vei. For da hadde jeg tørnet!

Og jeg har alltid kjørt omtrent tilsvarende for å komme på jobb, sånn 2 - 3 mil hver vei. Dette har jeg gjort i sikkert 15 år og det er vel en vane.

Men selv om mange har lengre vei eller like lang, eller ser på det som normalt, finner jeg det fryktelig frustrerende for tiden. Jeg bruker omtrent 35 timer i bilen t/r jobb hver måned og for meg er dette waste of time.

Det stjeler av min fritid, og det stjeler av min tid med barna.

Slik det er i dag skal alt av lekser, spising/matlaging, kosing, snakking og kjøring/heiing på aktiviteter foregå i løpet av tre ettermiddags-/kveldstimer. Siden jeg bare klarer å være et sted av gangen, må jeg prioritere og da er det som oftest eldstemann som blir nedprioritert. Ikke OK for meg. Sikkert ikke særlig OK for dem heller.

[Ellevill]

Må jeg forresten få kommentere; tre mil én vei er langt. Synes jeg. Kanskje ikke de ukene man har kun seg selv å ta vare på, kanskje ikke dersom man er to voksne i huset, men dersom man er alene med unger, eller i de ukene man faktisk er alene med unger... Da gnager det. Klart, tre mil på motorvei i nitti uten kø tar tyve minutter (øh...jeg er litt dårlig i matte, men jeg tipper noe sånt), men så enkelt er det jo aldri.

Ja, jeg står ofte bom fast i kø. Noen ganger bruker jeg 1,5 timer på turen.

Jeg kjenner en evig dårlig samvittighet overfor ungene. Når jeg kommer slengende hjem kl 18.00 pga travel jobbdag og deretter laaaange køer hjem, kjenner jeg at det ikke hadde vært så dumt å jobbe på den lokale matbutikken. Jeg kunne gått til jobb, og når jeg var feridg med arbeidsdagen, var jeg ferdig. Ingenting som gjorde meg søvløs mht rapporter eller oppgaver som måtte ferdigstilles. Jeg hadde sikkert blitt lei det også, men akkurat nå kjennes det forlokkende.