Tankespinn II

[Ellevill]

Hvor gammel er minste igjen? Han er jo ikke sååå mye eldre enn min eldste? Hun hater nemlig brillene sine... Vil alltid ta dem av, synes selv at hun er så mye finere uten. Det skjærer meg i hjerte å se at hun skynder seg å ta dem av i spesielle situasjoner. F.eks. om det kommer besøk (ikke venninner, da, men om det f.eks. er voksne hun ikke kjenner) eller om hun skal i bursdag. Har tenkt at hun er altfor ung til å få linser på maaaange år enda, men allerede nå, altså?

De er nesten like gamle. Min minste er 9 1/2.

Vi har vært gjennom noen runder med eldstemann og briller som har vært så hjerteskjærende at både mannen og jeg til slutt har fortrengt hele brillegreiene. Vi brukte begge briller på barneskolen og husker vel godt hvor lite morsomt det er. Så jeg gruet meg skikkelig til ungene skulle få briller. Jada, sikkert teit, man skal være glade de ikke er lamme, liksom.... Men uansett...

Når eks ringte og sa de begge hadde fått linser ble jeg både glad og bekymret. Men utviklingen har sannsynligvis rast avsted mht kvalitet på linsene og han tok de jo med til godkjent optiker. Det var ikke akkurat sånn at han bestilte linser over nett helt av seg selv...

Jeg husker du har sagt det med jentungen. Hør med optikeren før du sier noe til henne, da vel? Det er jo dyrere, men jeg synes det er verdt det. Mine er så aktive i all slags vær at jeg ville selv synes at briller ble en begrensning. De skal ha briller i reserve.

Han ene har kun veldig skjeve hornhinner.

Han andre er ganske mye nærsynt.

[Gjest Alhelí]

Min er...eh... Lamegnåse. Langsynt? Man er vel langsynt, med pluss? Nei. Nærsynt. Øh. Hjelp. + 3 og + 4, mener jeg. Hun har skjult skjeling og noe sideforskjell.

Vi har time til ortoptist i neste uke, kan jo spørre henne. Men ellers er det vel helst øyenlegen som kan si noe om saken.

[Ellevill]

Da er hun langsynt.

Min leser fint, men ser ikke på avstand.

Ergo nærsynt.

Ergo minus.

Ellers vet jeg ikke noe om det, men jeg krysser fingre!!!

[Ellevill]

Vi har vært gjennom noen runder med eldstemann og briller som har vært så hjerteskjærende at både mannen og jeg til slutt har fortrengt hele brillegreiene.

Se hva jeg kalte ham....

Ja, ja - han er vel det på et vis.

Altså ikke "mann på et vis" da, herregud, jeg mener ikke å frata ham det. Men i denne sammenhengen så ble det liksom en slik "mannen min og jeg"-greie.

Jada, jada - jeg er overtrøtt!

[pøbelsara]

Se hva jeg kalte ham....

Ja, ja - han er vel det på et vis.

Altså ikke "mann på et vis" da, herregud, jeg mener ikke å frata ham det. Men i denne sammenhengen så ble det liksom en slik "mannen min og jeg"-greie.

Jada, jada - jeg er overtrøtt!

Noen kaller slikt Freudianske glipper.

Jeg er trøtt, jeg også.

[Gjest Alhelí]

Da er hun langsynt.

Min leser fint, men ser ikke på avstand.

Ergo nærsynt.

Ergo minus.

Ellers vet jeg ikke noe om det, men jeg krysser fingre!!!

Min leser uproblematisk uten briller både på nært hold og på langt hold, men det handler kanskje om at hun anstrenger øynene. Eller at øynene anstrenger seg, bruker muskler for å få det til. Ikkje vet eg. Hun påstår i hvertfall selv at hun ser minst like bra uten briller, som med.

Se hva jeg kalte ham....

Ja, ja - han er vel det på et vis.

Altså ikke "mann på et vis" da, herregud, jeg mener ikke å frata ham det. Men i denne sammenhengen så ble det liksom en slik "mannen min og jeg"-greie.

Jada, jada - jeg er overtrøtt!

"Mann på et vis"! Fnis!

[Gjest Fjodor D.]

PÅ ET VIS!!!

[Ellevill]

Klok av skade, siden jeg ventet for lenge med filletannproblem som derfor utviklet seg til megatannproblem (ikke megatann, men megaproblem...), skal jeg i dag bestille time til legen. Jeg går sjelden til legen, med unntak av at jeg har vært masse hos leger/på sykehus de siste par årene pga betennelsen jeg fikk i blodårene.

Altså, nå har jeg gått mange uker med vondt under armen, vond "stråling" mot brystet og andre uhumskheter.... Føler meg nesten teit og hysterisk for timebestillingen, og det kommer sikkert ikke noe utav det. Men, men...

Kjenner at jeg år for år bekymrer meg mer og mer for egen og andres helse. Mine foreldre er nå over 70, og mine søsken og venner er jo nå over sin første ungdom.... Jeg har vært forskånet fra alvorlig sykdom i nær familie/omgangskrets - og venter liksom bare på at det skal skje noe. Statistisk sett gjør det jo det.

[ashera]

Høres ut som en hoven kjertel. Men det er alltid en helsegevinst i å sjekke ut slikt, for når man får avkreftet at det er noe gærent slipper man å bekymre seg. Hilsen har vært der.

[Gjest Alhelí]

Alltid greit med en helsesjekk, enig i asheras poeng. Er det ingenting å bekymre seg for, slutter man med det. Er det noe som bør gjøres noe med og som ikke forsvinner av seg selv; bedre før enn siden. Vinn-vinn-situasjon.

[Alive]

Jeg har helt glemt: I forrige uke fikk jeg verdens koseligste setninger i en PM og for noen dager siden en veldig hyggelig hilsen i posten! Tusen hjertelig takk! Du vet selv hvem du er, hvis du vil gi deg til kjenne som den som gledet meg!

Så fikk jeg/vi verdens fineste, smarteste gave i posten også da. Utrolig koselig at KG kan skape sånne fine relasjoner :kosemoseklemoverload:

[Ellevill]

Alive:

Husk å puste litt inne i mellom også! Og ellers: Heia, heia!!

[Ellevill]

Huff a' meg!

Må alle blogge???

http://www.trinegrung.no/

Endret 25. august 2009 av Ellevill

[pøbelsara]

Huff a' meg!

Må alle blogge???

http://www.trinegrung.no/

[Klips]

Iik, du ramlet ut av listen. Altså har jeg ikke skrevet noe her på to måneder. Men jeg er jo innom. Jeg er bare ikke så snakkesalig.

Hola!

Hoppla!

(MÅ være en lingvistisk forbindelse der)

Sliten, ja

[Ellevill]

Hei Klips, bra du henger med!!!

Store ting skjer vel denne høsten? Eller?

[Ellevill]

Når jeg tenker tilbake til dagboka mi for 2 - 3 år siden var det litt sånn:

"Ble vekket av mobilen, visste ikke helt hvor jeg var med en gang, raste av gårde til skolearrangement til ungene, fyllesyk og med pulesveis, gomlende på Fisherman's Friend og et litt for overbevisende glis"

"Middag i dag: Øl og røyk"

"Å herregud, å herregud - jeg er så deppa"

"Ha ha, jeg skal møte han 24-åringen igjen... Ho ho, vi skal "se film"."

"Jeg sover ikke, jeg spiser ikke, jeg går i morgenkåpe hele dagen. Ungene sliter, jeg sliter, life sucks"

Endret 31. august 2009 av Ellevill

[Ellevill]

Så ble jeg syk. Ganske alvorlig syk også. Innleggelse, biopsier og en sykehusturné som tokk helt piffen ut av meg.

Så møtte jeg Litt Komplisert Mann på nettet (eller, det var vel ikke han som var komplisert, det var livet hans), og hang med ham en stund til jeg ble dumpet som en kald potet, noe som - merkelig nok - bare gjorde meg lettet.

Og glad.

Ja, glad.... Hallo??

Da jeg skjønte at vi var blitt meg igjen, var det veldig OK. Jeg hadde dratt både vogna og hesten, jeg trengte ikke det i livet mitt. Jeg var så sliten av det.

Til tross for færre skyer på Ellevills indre himmel og et gladere sinn, startet nå en jobbhverdag fra helvete i ny jobb. Jeg jobbet sinnsykt mye, uten mulighet for hverken avspasering eller overtidsbetaling. Jeg hadde ansvar for to hovedområder innen bedriften jeg jobbet med og hadde et enormt ansvar. I tillegg tok jeg et deltidsstudie. I seks måneder gjorde jeg ikke annet - og dette er ikke tull - enn å jobbe, studere og ta meg av ungene mine. Traff ei venninne i ny og ne, men isolerte meg ellers fullstendig!

Så kom sommeren, jeg hadde fått søvnproblemer, konstant hodepine og fikk på toppen av dette en beskjed som fikk meg til å gå til sengs en fredag ettermiddag og der lå jeg i to døgn uten mat og knapt drikke, til et par venninner kom og slepte meg ut og opp.

Deretter kræsj på jobben. Sjefen min ofret meg på Redde Sitt Eget Skinn-alteret sitt, jeg fikk rett og slett beskjed om at jeg godt kunne se meg om etter en annen jobb. Jeg er enda stolt over kampen jeg tok med ham, og som ble løftet opp på et høyt nivå og som han tapte på ALLE punkter. Jeg gikk ut derfra med en god slump penger og en livserfaring rikere.

[Ellevill]

Og hvordan er livet mitt i dag?

Joda, her skjer det spennende saker.

I går tilbrakte jeg to timer med å skrubbe terassegulv for slimete grønske som hadde samlet seg de siste tre årene og spadde opp et svært blomsterbed. Ellers har jeg vasket vinduer og gulv, hengt opp nye gardiner og bevegd med nedover i skittetøyskurven. Et venninnebesøk og et søsterbesøk frisket opp helgen.

Ikke så mye pulesveiser å snakke om for tiden, altså. Heller ingen artige byturer, venninneturer til København eller merkelige blinddater. Ikke røyk til frokost og øl til middag lenger.

Men jeg har jammen ikke hatt det så bra på det jeg kan huske!!

Jeg tror jeg må være en ganske kjedelig person. Men, WTF, jeg bryr meg ikke.

[Gjest Alhelí]

Jeg har også lest i gammel dagbok.

Jeg skulle ønske jeg kunne skru tiden to år fram, og lese i den nåværende... Mon tro hva jeg hadde tenkt, i retrospekt.

Og hvordan er det nå, da? En oppsummering a la dagboken fra 2-3 år tilbake? Fem utsagn som beskriver?